Blogg

Tilbake

Vår elektriske fremtid – Samfunn og struktur

Vår elektriske fremtid er en rapport utviklet av NEK, som tar for seg utviklingstrekk som vil ha betydning for bruk av elektrisitet i fremtiden. Analysene fra denne rapporten er nå ytterligere bearbeidet og har blitt delt inn i 4 temarapporter, som kan lese hver for seg. Inndelingen gjør at man kan fokusere på sine hovedinteresser enten det er innenfor en eller flere av temarapportene.

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) lanserte høsten 2024 rapporten Vår elektriske fremtid – Perspektiv 2030. Denne rapporten ble utviklet i nært samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etter arbeidet med- og publiseringen av rapporten har NEK nå valgt å dele inn hovedrapporten i fire temarapporter.

      • Samfunn og struktur
      • Politikk og policy
      • Teknologi og trender
      • Natur og klima

Hensikten med oppdelingen er å gjøre innholdet mer tilgjengelig og lettere forståelig for et bredere publikum – også utenfor NEKs tradisjonelle målgrupper.

-Vi håper inndelingen gir leserne mulighet til å fordype seg i hvert enkelt tema. Samtidig som de gir økt forståelse av kompleksiteten rundt utfordringer og muligheter vi antar vil prege overgangen til en mer elektrifisert fremtid, forteller Tor Kristian Sørensen, rådgiver – utredning og analyse.

Økt elektrifisering i samfunnet

Den første temarapporten, «Samfunn og struktur» belyser hvordan økt elektrifisering påvirker samfunnet og de infrastrukturene vi er avhengige av. Økt bruk av elektrisitet innen sektorer som transport, industri og husholdninger gjør oss stadig mer avhengige av en sikker og stabil strømforsyning (forsyningssikkerhet).

Samtidig ser vi at digital transformasjon og det grønne skifte er makrotrender som påvirker alle sektorer. Dette understreker behovet for en robust infrastruktur, som består av linjer både for energi og kommunikasjon.

Norges fornybare energiressurser, spesielt vannkraft, gir oss en unik mulighet til å imøtekomme den økende etterspørselen etter fornybar energi. Samtidig viser rapporten at digitalisering og økt elektrifisering gjør samfunnet vårt stadig mer sårbart:

-Bortfall av strøm eller elektronisk kommunikasjon (ekom) vil kunne lamme kritiske tjenester som AMK-sentraler, brann, redning og helsehjelp.

Infrastrukturenes gjensidige avhengighet

«Samfunn og struktur» rapporten fremhever den gjensidige avhengigheten mellom elektrisitet og ekom. Elektrisiteten understøtter samfunnskritiske infrastrukturer som vannforsyning, transport og nødkommunikasjon. Samtidig er digital teknologi avgjørende for å optimalisere og sikre driften av strømnettet.

En rekke offentlige utredninger har vurdert hvilke infrastrukturer som kan betraktes som samfunnskritiske. Vann- og avløpssystemer, kraftforsyning, transport, havner og ekomnettverk, er noen av de. Det legges vekt på at disse infrastrukturer krever nær full oppetid, og svikt i et av systemene kan få alvorlige konsekvenser for samfunnets funksjon og sikkerhet.

Fremtidens elektriske samfunn

Samtidig som rapporten «Samfunn og struktur» viser at det er store utfordringer knyttet til elsikkerhet, trekker den også frem muligheter. Smarte energinett og digitalisering av strømforsyningen kan bidra til mer effektiv utnyttelse av energien og gjøre det mulig å håndtere økende elektrisitetsforbruk.

Integrasjon av teknologi i helsevesenet og økt bruk av elektromedisinsk utstyr er eksempler på hvordan elektrifisering vil prege samfunnet framover.

Økt elektrifiseringen stiller også krav til kompetanse og teknologisk utvikling. Regelverket for elektriske anlegg må tilpasses denne utviklingen for å sikre at samfunnet kan opprettholde en stabil og trygg strømforsyning.

En helhetlig tilnærming

Det kreves, nå mer enn noen gang, at samfunnet tenker helhetlig og sørger for at alle sektorer spiller sammen på en trygg og effektiv måte. Ved å dele de fire temarapportene, ønsker NEK å gjøre det lettere for både bransjen og samfunnet for øvrig å forstå de komplekse utfordringene, men også mulighetene som ligger foran oss.

-De fire driverne utgjør grunnlaget for analysene, og har gitt oss verdifull innsikt. Vi håper leserne av våre temarapporter finner de nyttige. Samtidig håper vi de kan bidra til å ta trygge og fremtidsrettede (elsikkerhets) valg, avslutter Tor Kristian Sørensen

Temarapportene finner du her – klikk på bildet

Teknologi og trender

Samfunn og struktur

Natur og klima

Politikk og policy

Les mer om utredninger og rapporter fra NEK
Tilbake

Er utstyret klart til «Vaffeldagen»?

25. mars er etter hvert blitt kjent som “Vaffeldagen”, og mange tar sine kjære vaffeljern frem fra skap og skuffer. NEK skal ikke ødelegge opplevelsen med noen skrekkhistorier, men vi synes dagen fortjener å bli markert i hyggelige rammer og uten problemer og farer.

En god regel er alltid å ta en visuell sjekk av det elektriske utstyret før man setter pluggen inn i stikkontakten. Ser pluggen ok ut – og er ledningen uten skader? Ser i det hele tatt apparatet ut til å være i orden? Er det lenge siden man har brukt apparatet, kan det være en god ide å lese gjennom bruksanvisningen og spesielt merke seg det som gjelder sikkerhet.

Standarder

For elektriske husholdningsapparater er de aller fleste standardene i utgangspunktet utarbeidet av IEC.  Det er de tekniske komiteene IEC TC 61 og  Cenelec TC 61 som utarbeider henholdsvis de internasjonale og europeiske standardene. I Norge er det standardiseringskomite NK 61 som deltar nasjonalt og internasjonalt for å ivareta de norske interessene  innenfor disse to standardiseringsorganisasjonene.

Standarden som omhandler generell sikkerhet for husholdningsapparater er EN 60335-1. For mer spesifikke apparater som eksempelvis vaffeljern er det i tillegg en egen standarden som heter EN 60335-2-9.

CE-merking og elsikkerhet

Selv om produsenter og importører av elektrisk utstyr ikke er pålagt å benytte standarder, vil så og si alle benytte seg av dette “verktøyet” under design, produksjon  og dokumentasjon av slike apparater.

Elektrisk utstyr som omsettes på det europeiske markedet skal CE-merkes. Ønsker du å vite mer om CE-merking og regelverket kan du lese her.
Når det gjelder generell sikkerhet i hjemmet kan vi anbefale nettsiden www.sikkerhverdag.no . Når det gjelder elektrisk sikkerhet, se deres temaside om Elsikkerhet.

Vi ønsker alle som tar vaffeljernet i bruk på “Vaffeldagen” en trygg og fin opplevelse!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Den nye «nekken» er snart klar!

Dato
16.04.2026
Les mer

Kan solcelleanlegget hackes?

Dato
14.04.2026
Les mer

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Dato
30.09.2025
Les mer
Tilbake

Hurtigbåter får egen veiledning for framtidens landstrømsløsninger

Tekst: Jan Sølve Stømer, rådgiver forretningsutvikling

Verdens første hybride hurtigbåt ble satt i drift mellom Haugesund og Røvær i 2019 og «MS Medstraum» ble i 2022 verdens første helelektriske hurtigbåt i rutetrafikk. Regjeringen har ambisjoner om å styrke satsingen på utslippsreduserende tiltak i bransjen og elektrifisering vil være viktig for å oppnå ambisjonene. Den nye veilederen «NEK VL 80-5 Hurtigbåter og andre lettbygde fartøy» tar opp dagens utfordringer med beregning av ladekapasitet i lys av elektrisk fremdrift, batteridrift og driftsmønster. Veilederen skal presenteres i et gratis webinar 2. april.

Marius Knutsen/Maritime Cleantech

Veileder for hurtigbåter

NEKs Landstrømsforum har siden 2017 arbeidet med å finne standardiserte løsninger for å elektrifisere den kystnære skipsflåten. Nå har tiden kommet til hurtigbåter og andre lettbygde fartøy som ser økt behov for på ladeinfrastruktur. For a støtte etableringen er utgivelsen av en egen veileder, VL 80-5 som er utviklet for å gi veiledning om landstrømsforsyning til fartøytypen.

Unike utfordringer for hurtigbåter

NEK VL 80-5 tar for seg de unike utfordringene knyttet til energi- og effektbehov ved lading av denne fartøytypen, med hensyn til elektrisk drift, batterilading og varierende driftsmønstre. Veilederen balanserer disse faktorene mot fartøyenes behov for raske, enkle, robuste og kostnadseffektive systemer, med vekt på internasjonalt standardiserte løsninger.

For hurtigbåter har det vært viktig å prioritere utstyr ombord med tanke på lav vekt og volum, herunder plassere mest mulig utstyr på land.

Veilederen dekker primært lavspent likestrømløsninger forsynt fra land for direkte lading av batterier ombord i lettbygde fartøyer. Omfanget inkluderer prinsippielt både autonome og bemannede ladbare, lettbygde fartøy for kommersiell drift med effektbehov opp til 4000 kW under drift, beregnet for typisk 30 – 450 pax (passasjerer) eller for gods.

Hvem VL 80-5 beregnet på?

Veilederen er av interesse for alle som er involvert i maritim sektor. Den er spesielt rettet mot rederier, verft, havn, konsulenter og utstyrsleverandører. I tillegg vil veilederen gi nyttig informasjon til offentlig forvaltning og andre som arbeider mot et grønt skifte for skipsfarten.

Velkommen til gratis webinar

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) inviterer til et gratis webinar for å lansere den nye veilederen NEK VL 80-5 fra Landstrømsforum. Denne banebrytende veilederen fokuserer på landstrømsforbindelser for hurtigbåter og andre lettbygde fartøy, og er et viktig skritt mot en grønnere maritim sektor.

Webinaret byr på en enestående mulighet til å få innsikt i, og til å stille spørsmål til:

  • beregning, utforming og plasseringav landstrømsløsningen,
  • hvordan elektrisk drift og batterilading påvirker energibehovet fra land
  • implementering av internasjonalt standardiserte løsninger

Ikke gå glipp av denne sjansen til å høre fra ledende eksperter i bransjen:

  • Arild Røed – Sekretær i IEC TC18 og seksjonsleder for standardisering i NEK
  • Thomas Høven – Engineering Manager i Siemens Energy, administrator for Landstrømsforum og convenor i IEC TC18 Joint Working group 28 for landstrøm
  • Bjarne Ryg – Leder for Hurtigbåtforbundet
  • Erland Heum – Forretningsutvikler i Plug

Dette webinaret er essensielt for alle som er involvert i maritim sektor, inkludert rederier, verft, konsulenter, netteiere, havn, leverandører og andre interesserte i fremtidens grønne skipsfart. Webinaret avholdes onsdag 2. mars kl 10 – 11. Meld deg på nå og vær med på å forme morgendagens maritime elektrifisering!

Meld deg på gratis webinar!

Tilbake

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Livssyklusbasert systemutvikling er en nødvendighet i bransjer hvor systemene aldri må svikte. Dette innbefatter blant annet infrastruktur, industri og forsvar. Systemenes levetid må derfor planlegges og bygges for optimal oppetid. 

 

maskin, robot

I bransjer hvor systemene aldri må svikte – som forsvar, energi, transport og industri – er livssyklusbasert systemutvikling en nødvendighet.  

Når systemene er komplekse, sikkerhetskritiske og skal fungere over mange år, må det bygges for levetid. Kommunikasjonsløsninger, sensorer, automasjon og styringssystemer utvikles ofte i høyteknologiske miljøer med høye krav til oppetid, sikkerhet og pålitelighet. Nedetid kan føre til operasjonelle tap, sikkerhetsrisiko og store økonomiske konsekvenser. Derfor må hele utviklingsløpet planlegges med tanke på robusthet og kontinuerlig drift. Livssyklusbasert systemutvikling sikrer at kritiske faktorer som tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og risikohåndtering ivaretas allerede fra konseptfasen – og helt ut til avvikling. 

Et system slutter ikke å være et utviklingsprosjekt når det lanseres  

Behovsanalyse, design, integrasjon, drift, vedlikehold og til slutt avvikling eller utskifting er faser alle komplekse systemer må igjennom. Hver fase påvirker de neste – og feil tidlig i prosessen kan bli kostbare senere. Livssyklusbasert systemutvikling handler derfor om mer enn bare å få systemet til å fungere i dag. Det handler om å designe for fleksibilitet, fremtidige krav og langsiktighet. 

Komplekse systemer utvikles sjelden av ett team alene. De består av moduler, komponenter og funksjoner laget av ulike aktører, ofte på tvers av organisasjoner og fagområder. Uten en felles struktur og prosess for samhandling er risikoen stor for misforståelser, flaskehalser og teknisk gjeld. Ved å følge prinsippene for livssyklusbasert systemutvikling skapes det et felles språk og et felles rammeverk som sikrer at alle involverte jobber mot samme mål – gjennom hele systemets levetid. 

Fallgruve uten livssyklusbasert systemutvikling

En fallgruve i prosjekter er å overlate driftssikkerhet og vedlikehold til etter driftsettelse. Da er det ofte for sent eller svært kostbart å gjøre grunnleggende forbedringer. Med livssyklustenkning bygges driftssikkerhet inn i systemet fra starten av, gjennom gode designvalg og robuste arkitekturer. Dette inkluderer blant annet redundans, feiltoleranse, skalerbarhet og evne til å håndtere avvik – uten å påvirke tilgjengeligheten. 

Organisasjoner som jobber systematisk med livssyklusbasert systemutvikling, opplever lavere risiko og færre feil. Og høyere kundetillit og bedre konkurransekraft. Å kunne dokumentere at systemer er utviklet, testet, driftet og endret i tråd med helhetlige prosesser gir forutsigbarhet, både internt og overfor samarbeidspartnere. 

Driftssikre systemer fra start til slutt – dette får du med NEK 288 

NEK 288 – Livssyklusprosesser for systemer gir virksomheter som utvikler, drifter eller integrerer tekniske systemer et strukturert rammeverk for livssyklusbasert systemutvikling som sikrer oppetid, driftssikkerhet og beredskap – fra design til avvikling. For alt fra forsvar, energi, transport, industri og matproduksjon, der nedetid kan bety tapte inntekter, svekket sikkerhet eller alvorlige operasjonelle konsekvenser, tilbyr NEK 288 en helhetlig tilnærming til robust systemforvaltning.

Standardens krav og prosesser legger til rette for å forebygge og håndtere feil på en systematisk måte, samtidig som dokumentasjonen styrkes og sporbarheten forbedres. Dette gir økt tillit både internt i organisasjonen og overfor kunder og myndigheter. Ved å innføre en strukturert tilnærming til teknisk beredskap, kan virksomheten redusere både risiko og driftskostnader, og samtidig etablere et felles språk for samarbeid mellom utviklere, leverandører og systemeiere. 

NEK 288 gjør det mulig å gå fra reaktiv feilretting til proaktiv robusthet – og gir virksomheten et reelt fortrinn i anbud, sertifisering og kvalitetsledelse. Les mer om hvordan NEK 288 hjelper deg med å utvikle robuste, sikre og pålitelige systemer på produkter/nek-288/ 

Tilbake

Beskyttelse mot lynnedslag

Tekst: Lars Jakob Paulsen, faglig ansvarlig lynvern

Klimaendringene vil gi mer ekstremvær. I Norge kan dette gi en økt forekomst av lynnedslag. Samtidig kan endringene føre til at man får hyppigere lynnedslag på steder hvor dette ikke har vært vanlig. For å avklare det potensielle skadeomfanget bør man gjøre en risikovurdering for å kartlegge faren for lynnedslag. Basert på resultatene av risikovurderingen, bør man vurdere om det er nødvendig med tiltak i form av lynvernanlegg.

30 – 40.000 lynnedslag i løpet av et døgn

Klimaendringene gjør at vi i Norge kan forvente mer ekstremvær. Med ekstremvær følger også en økt forekomst av lynnedslag. Noen av følgene kunne vi se allerede i august 2024 hvor Østlandet ble truffet av et sted mellom 30 – 40.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Tradisjonelt er det Østlandet og Sørlandet som har hatt flest lynnedslag, men kan forekomme over hele landet. Også på vinteren selv om de største forekomstene er i juli og august. Imidlertid finner vi de kraftigste lynnedslagene på vinteren, og gjerne nær kysten hvor det kan være store temperaturforskjeller mellom hav og luft.

Konsekvensene av lynnedslag

Hvert år utbetaler forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner i erstatning for skader forårsaket av lynnedslag. En stor del av disse utbetalingene er relatert til skader på elektriske apparater. Typisk er elektronikk som er ømfintlig for overspenning.

Imidlertid er de største utbetalingene knyttet til brann. I et gjennomsnittsår oppstår det cirka 3.000 branner som følge av lynnedslag.

Lynnedslag kan også føre til store skader i strømnettet hvor både transformatorer og linjer er sårbare. Dette kan medføre strømbrudd med følgeskader for både næring og husholdninger.

Heldigvis er tap av menneskeliv eller permanente skader som direkte utfall av et lynnedslag sjelden. Imidlertid er dette noe som forekommer og følgene er naturlig nok dramatiske for pårørende.

Imidlertid kan de indirekte kostandene ved et lynnedslag være de mest dramatiske. Når interne systemer svikter på grunn av feil på utstyr vil veien til driftsstans være kort. Konsekvensen kan være direkte økonomiske tap, tap av anseelse og kunder.

Det finnes ingen metode for å begrense naturfenomener som lyn og torden, men vi må ty til tiltak for å begrense skadeomfanget et lynnedslag kan gi.

Risikovurdering er første tiltak

Ved prosjektering av elanlegg bør det også gjennomføres en risikovurdering av faren for lynnedslag, herunder vurdering av dets skadepotensiale. En slik risikovurdering bør basere seg på følgende parametre:

    • Tap av liv eller permanente skader
    • Bortfall av offentlige tjenester
    • Ødeleggelser eller tap av kulturarv
    • Økonomisk tap ved ødeleggelser

I vurderingen må man ta hensyn til geografi, topografi, miljø og bygningens beskaffenhet. En ferdig evaluering vil avdekke behovet for å innføre tiltak for å beskytte seg mot disse risikoene.

Hvordan kan man sikre seg mot farer ved lynnedslag?

Basert på risikovurderingen kan man innføre adekvate tiltak. I noen tilfeller kan konklusjonen være at risikoen forbundet med lynnedslag er liten og tiltak ikke er nødvendig. I andre tilfeller kan konklusjonen være at risikoen for tap er større og man må innføre tiltak i form av et lynvernanlegg som redusere eller fjerner risikoen. Et lynvernanlegg består av enkle systemkomponenter:

    • Oppfangere
    • Maskenett
    • Nedledere
    • Jordelektroder

Hvordan disse komponentene settes sammen avgjør anleggets effektivitet. I noen tilfeller må det bestå av mange komponenter, mens det i andre tilfeller er det bare behov for et begrenset antall komponenter.  For å finne riktig tiltak blir lynvernanlegg klassifisert i ulike klasser.

Forskjellige klasser av lynvernanlegg

Lynvernanlegg klassifiseres i 4 kategorier basert på behovet for beskyttelse:

Klasse I – Høyeste beskyttelsesnivå

Brukes for kritiske bygninger som sykehus, kjemiske fabrikker og eksplosjonsfarlige områder. Sikrer mot kraftige lynnedslag med en strømstyrke på opptil 200 kA. Et lynvernanlegg i klasse I har et tettmasket nett av lynavledere, nedledere og jording for å sikre maksimal avledning av lynstrømmen. Et slikt anlegg er designet for å tåle de mest ekstreme lynhendelsene.

Klasse II – Høy beskyttelse

Brukes for spesielt viktige bygninger som flyplasser, datasentre og industrielle anlegg.Et slikt anlegg er dimensjonert for lynstrømmer opp til 150 kA. Har et mer omfattende nettverk av lynavledere og jordingsanlegg enn lavere klasser. Beskytter elektronisk utstyr og strømforsyning i større grad enn Klasse III og IV.

Klasse III – Middels beskyttelse

Brukes for vanlige næringsbygg, skoler og boligblokker. Designet for lynstrømmer opp til 100 kA. Krever et grunnleggende lynvern med lynavleder (f.eks. Franklin-stang), nedledere og jording. Gir beskyttelse mot strukturelle skader, men kan ikke garantere fullstendig beskyttelse av sensitiv elektronikk.

Klasse IV – Laveste beskyttelsesnivå

Brukes for mindre bygninger som eneboliger, låver og fritidsboliger. Et anlegg i klasse IV er dimensjonert for lynstrømmer opp til 75 kA. Består ofte av enkle lynavledere og grunnleggende jordingssystemer. Gir begrenset beskyttelse, spesielt mot indirekte lynskader på elektronikk.

Valg av klasse for lynvernanlegg

Hvilken klasse som bør brukes, avhenger av bygningens størrelse, beliggenhet, funksjon og risiko for skade. Høyere klasser gir bedre beskyttelse, men er også dyrere og mer omfattende å installere. Lynstrømmen i et vanlig lynnedslag varierer mellom 10kA – 50kA, og et anlegg i klasse IV er derfor tilstrekkelig i de aller fleste tilfellene. Imidlertid kan det forekomme lynnedslag med lynstrømmer over 200 kA, som kan gi ekstreme konsekvenser for kritiske bygninger og kraftigere tiltak må gjennomføres.

Standard for lynvernanlegg

Standardsamlingen NEK 320 – Lynvernanlegg er basert på den europeiske standardserien NEK EN 62305, som er den europeiske versjonen av IEC 62305. NEK 320 består av fire deler som til sammen gir et verktøy for å foreta risikovurdering, planlegge tiltak og installere lynvernanlegg. Standardserien er utviklet i et internasjonalt miljø og er anerkjent som «beste praksis» i et globalt perspektiv. NEK 320 er et praktisk verktøy i form av eksempler, illustrasjoner og hjelpemidler som gir kravene til et lynvernanlegg,

Lær mer om lynvern på NEKs seminar!
Tilbake

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439B er lansert!

Tekst: Annett Rønning-Moe, kommunikasjonsrådgiver

Den nye utgaven av NEK 439B er nå lansert. Standarden omhandler fordelinger og tavler i spesielle anlegg som byggeplasser, allmenne forsyningsnett, marinaer, campingplasser og ladestasjoner for elektriske kjøretøy. Denne utgaven inneholder del 4,5 og 7. Når IEC er ferdig med revideringen av del 6 og 8 vil det bli gitt ut en revidert utgave.

Standardserien NEK 439 gir kravene til fordelinger og tavler i lavspenningsinstallasjoner. Standardserien består av 3 ulike utgaver hvor NEK 439B nå er ut i en ny utgave. NEK 439B angir krav til fordelinger og tavler for spesielle formål. Denne delstandarden, som resten av NEK 439 serien, er en meningstro oversettelse av NEK EN 61439-serien. Denne standardserien fastsetter internasjonale krav til lavspenningstavler og kanalskinnesystemer.

Hva dekker NEK 439B?

NEK 439B fokuserer spesifikt på tavler og fordelinger for spesielle bruksområder og omfatter følgende:

  • NEK EN 61439 del 4: Tavler for byggeplasser.
  • NEK EN 61439 del 5: Tavler og kabelskap for allmenne forsyningsnett.
  • NEK EN 61439 del 7: Tavler for marinaer, campingplasser, markedsplasser, ladestasjoner for elektriske kjøretøy og lignende.

Kravene i del 4 kommer også til anvendelse i andre temporære installasjoner som festivaler og idrettsarrangement.

Viktige spesifikasjoner

NEK 439B gjelder for tavler og fordelinger med merkespenninger som ikke overstiger 1000 V AC eller 1500 V DC. Standarden gjelder ikke for individuelt utstyr og selvstendige komponenter. Dette innebærer for eksempel, vern, motorstartere, sikringsbrytere og elektronisk utstyr og lignende. Disse skal tilfredsstille kravene i sine respektive produktstandarder. Det gjøres oppmerksom på at del B ikke kan benyttes uten tilgang til del A.

Hvorfor er NEK 439B så viktig?

NEK 439B gir klare retningslinjer for bygging av elektriske lavspenningstavler for spesifikke formål. Dette gjør det enklere å etablere temporære elektriske anlegg, og er avgjørende for aktører innen denne delen av elektrobransjen. I kombinasjon med NEK 439A, som dekker generelle krav til lavspenningstavler, danner NEK 439B et solid grunnlag for konstruksjon og installasjon av tavler i ulike miljøer. Dette sikrer trygg og stabil elektrisk installasjon for brukere og installatører.

NEK EN 61439 del 6 som omhandler kanalskinnesystemer, og del 8 som vil omhandle tavler for PV-installasjoner er ikke ferdig bearbeidet av IEC og er derfor ikke inkludert i samlingen.

-Vi gir i denne omgang ut NEK 439B uten del 6 og del 8. Det kan ta noe tid før disse er klare hos IEC. Vi har derfor valgt å gi ut standardsamlingen med de delstandardene som er ferdig. På denne måten er de mest benyttede delene oppdatert. Når vi mottar del 6 og 8 fra IEC vil vi gi ut en revidert utgave, forteller Gunnar Gjesdal, fagansvarlig i NEK.

Klar for bestilling

NEK 439B er nå tilgjengelig for bestilling. Vi anbefaler alle elektroinstallatører, ingeniører og aktører innen elektrobransjen å sette seg godt inn i den nye standarden for å sikre at deres installasjoner er i samsvar med gjeldende regelverk. I tillegg er anvendelsen av NEK 439-serien et krav i NEK 400.

Tilbake

Fundamentet for global handel og sikkerhet 

Tekst: Leif T. Aanensen, administrerende direktør i NEK

I en verden hvor tollbarrierer stadig dukker opp, er det lett å glemme hva som virkelig driver internasjonal handel: samarbeid og felles spilleregler. Selv om tollbarrierer kan svekke handelen på kort sikt, er effekten ofte forbigående. Fordelene ved internasjonal handel er så store at de fleste land til slutt innser at samarbeid, ikke isolasjon, er veien fremover. Og i hjertet av dette samarbeidet finner vi standardene.

Global handel

Norsk påvirkning på den globale arenaen 

Norsk næringsliv og forvaltning spiller en aktiv rolle i utformingen av internasjonale standarder. Gjennom deltakelse i over 600 internasjonale verv, bidrar norske eksperter til å forme rammebetingelsene som påvirker både nasjonale og globale markeder. Hele 86 % av disse engasjementene er knyttet til IEC International Electrotechnical Commission, som er den ledende organisasjonen for elektroteknisk standardisering. 

Hvorfor er dette viktig? Fordi standardene er avgjørende for at globale markeder skal fungere. De sikrer at krav til helse, miljø og sikkerhet oppfylles, og at produkter kan bevege seg fritt over landegrenser. For norske aktører er deltakelse i dette arbeidet den beste måten å påvirke egne rammebetingelser på – og samtidig sikre at norske interesser blir hørt. 

Standarder som krav og beste praksis 

Når standarder utformes, blir de ikke bare retningslinjer – de blir ofte krav. Regelverk kan referere til standarder som foretrukne metoder, eller de kan være eksplisitte krav i kontrakter. I andre tilfeller velges standardene fordi de representerer den beste løsningen på en gitt problemstilling. Dette gjør standardene til et uunnværlig verktøy for både produsenter og myndigheter. 

Sikkert elektrisk utstyr – en global nødvendighet 

For produsenter av elektrisk utstyr, som opererer i et globalt marked, er standardene en nødvendighet. De må oppfylle kravene til helse, miljø og sikkerhet både i det europeiske markedet og utenfor EØS. Heldigvis er kravene innen elektroteknisk område ofte harmonisert på tvers av internasjonalt, europeisk og nasjonalt nivå. Dette skyldes den sterke vertikale integrasjonen av standarder, hvor IEC spiller en nøkkelrolle. 

Når norske representanter deltar i IECs arbeid, bidrar de til å utforme standarder som aksepteres globalt. Dette sikrer at produkter som oppfyller kravene, blir anerkjent av myndigheter over hele verden. Resultatet? Tryggere produkter og enklere handel. 

Systemer – mer enn summen av delene 

Standarder handler ikke bare om enkeltprodukter, men også om hvordan disse kan settes sammen til systemer. For eksempel beskriver standardene i NEK 400 hvordan elektrisk utstyr kan bygges inn i installasjoner på en trygg måte. Her stilles det krav til at sikkerheten som er innebygd i produktene, ikke forringes når de blir en del av en større helhet. 

For aktører som bygger systemer, er det avgjørende å følge de samme spillereglene som produsentene av enkeltprodukter. Kunden som overtar systemet, skal kunne føle seg like trygg som om de kjøpte et frittstående produkt. Dette prinsippet er også grunnlaget for samsvarserklæringer, som dokumenterer at kravene er oppfylt. 

Sikkerhet for arbeidstakere 

Standarder handler ikke bare om produkter og systemer – de handler også om mennesker. Arbeid med elektrisk utstyr, anlegg eller maskiner kan innebære risiko for arbeidstakere. Derfor er det utviklet standarder som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for denne gruppen. Disse standardene støtter opp om regelverk og bidrar til tryggere arbeidsplasser. 

Digitalisering og kommunikasjon 

I en stadig mer digitalisert verden er elektrisk utstyr ofte også en kommunikasjonsenhet. For at slike enheter skal fungere sømløst sammen, må de følge standarder for elektronisk kommunikasjon og digitalisering. Dette sikrer interoperabilitet – at ulike enheter kan kommunisere og fungere sammen i en større helhet. Uten disse standardene ville den digitale verden raskt blitt fragmentert. 

Et globalt fellesskap 

Standarder utvikles ikke i et vakuum. De er resultatet av et internasjonalt samarbeid, hvor konsensus er målet. Dette krever gode prosesser, hvor alle synspunkter blir hørt og vurdert. Standardiseringsorganisasjonene fasiliterer disse prosessene, men det er næringslivet og forvaltningen som avgjør om man lykkes. Og heldigvis viser erfaringen at fellesskapet gang på gang klarer å oppnå global enighet – ikke bare om én problemstilling, men om tusenvis. 

NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) forvalter rundt 8.000 standarder som stammer fra internasjonalt, europeisk og nasjonalt nivå. Disse standardene er tilgjengelige for alle, og alle kan være med på å påvirke innholdet. Vi er sikre på at vi har en komité som passer for ditt interesseområde. Vil du være med og forme fremtidens standarder? Les mer på www.nek.no. 

Tilbake

Vil du bli vår nye fagsjef innenfor lavspenning eller fornybar energi?

NEK ser etter en eller flere fagansvarlige innenfor el- og ekom eksempelvis lavspenningsinstallasjoner og fornybar energi. Stillingen inkluderer komiteansvar for flere tekniske komiteer med varierende teknologi, som gir variasjon i arbeidet.

NEK vokser og vi må ha flere fagansvarlige

Vi ser etter flere fagansvarlige innenfor el- og ekom, eksempelvis for lavspenningsinstallasjoner og fornybar energi.

Stillingen inkluderer:

    • Komiteansvar for flere tekniske komiteer med varierende teknologi, som gir variasjon i arbeidet. Stillingen medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner samt internasjonale aktører innen ditt fagområde. Avhengig av din profil, vil du kunne være aktuell på ulike fagfelt.

 

    • Samarbeid med NEKs nettverk, forvaltning av standardiseringskomiteer, publikasjonsutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og forretningsutvikling. Våre komiteansvarlige jobber kontinuerlig for å belyse aktuelle problemstillinger, og skape gode faglige diskusjoner som er relevante for næringslivet.

 

    • Stillingen er en del av NEKs standardiseringsenhet, som har ansvaret for å optimalisere organiseringen av standardiseringsarbeidet. I NEK samarbeider alle, og du vil bli involvert i prosjekter innenfor forretningsutvikling og kommunikasjon. Dette kan inkludere utvikling av nye tjenester eller utvikling av faglige arrangementer.

 

 

Vi ser for oss at du har:

    • Utdannelse på bachelor- eller masternivå.

 

    • Erfaring fra ett eller flere områder innenfor elektrifisering. Kandidater med fagbrev, relevant erfaring eller teknisk fagskole kan også være aktuelle.

 

    • Du må kunne kommunisere godt på norsk og engelsk – både skriftlig og muntlig.

 

  • Vi ønsker kandidater som er forretningsorientert, trives med nettverksbygging og teamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Søk her og les mer!
Tilbake

Ledig stilling i NEK – Rådgiver forretningsutvikling

Vi ser etter en kollega som kan fylle rollen som rådgiver overfor næringsliv og myndigheter i vår enhet for forretningsutvikling. Stillingen innebærer utadrettet og tett kontakt med bedrifter og organisasjoner som representerer brukere av elektrotekniske standarder. 

NEK har som mål å veilede næringslivet til bruk av standarder der det kan være et ledd i deres egen forretningsutvikling. Likeledes er det mål å veilede relevante myndigheter til å henvise til standarder der de kan oppfylle myndighetskrav. Mange av aktørene er for tiden i gang med digitaliseringsprosesser, og vi ser på utvikling av nye digitale tjenester i tilknytning til våre standardsamlinger som en økt verdi for brukerne.

Stillingen medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner og internasjonale aktører, hovedsakelig innen fagfeltene elektro og ekom.

Om søkeren

Vi søker etter en person med teft for gode faglige diskusjoner og som trives med å være i kontakt med våre partnere og brukere. Du drives av å finne gode løsninger samtidig som du også ønsker å ha et meningsfullt arbeid på et dypere plan.

Standardisering utgjør en avgjørende samfunnsfunksjon med tanke på sikkerhet, fri flyt av varer og tjenester, samt det grønne skiftet der elektrifisering ikke kan skje uten standardisering. Du trives med utadrettet kontakt og har gjerne erfaring fra tilsvarende arbeid.

Vi ser for oss kandidater med:

  • Teknisk og/eller økonomisk-administrativ utdannelse på master- eller bachelornivå, samt noen års relevant erfaring. Dersom du har vært involvert i arbeid med digitalisering så er det et pluss. God og relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning.

  • Gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk – skriftlig og muntlig.

  • Er forretningsorientert og trives med nettverksbygging og teamarbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes, i hovedsak nasjonalt, men også internasjonalt.

Ta kontakt med enhetsleder Lars Ihler for en samtale. Alle søknader og henvendelser behandles konfidensielt. Aktuelle kandidater kan bli intervjuet fortløpende.

Søk her!
Tilbake

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagansvarlig

NEK inviterer til Erfaringskonferansen el-kontroll 12. og 13. mars på The Hub i Oslo. På konferansen vil vi rette fokus mot praktisk anvendelse og erfaringer med NEK 405, presentert av ledende eksperter på området. Foredragene vil belyse konkrete og relevante utfordringer som deltakerne kan dra nytte av i sitt eget arbeid.

Elkontroll

NEK lytter til bransjen 

Tilbakemeldingene er tydelig på at Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll er en sentral arena for faglig oppdatering på dette området. Det er også ansett som en viktig møteplass hvor kontrollører, foretak, sertifiseringsorganer og anleggseiere kan knytte kontakt og diskutere utfordringer de møter i hverdagen. El-kontroll er et fagområde i stadig utvikling. Metoder og verktøy forbedres, samtidig som insentiver for gjennomføring av el-kontroll og kundegrunnlag utvides. Alt dette gjør det åpenbart at NEK må gjennomføre konferansen for tredje gang. 

Ny utgave av NEK 405 

NEK 405 er under revisjon, og fornyes i både struktur og innhold. På konferansen vil deltakerne få presentert et innblikk i den nye standarden, prosessen og hva som skjer framover. Revisjonsprosessen er heller ikke på dette området uten meningsmotsetninger, men det er faktisk å anse som et sunnhetstegn. Gjennom gode faglige diskusjoner oppnås forbedringer, som både gagner kunder og leverandører av tjenester. Hva mener du? Bør betingelser for uavhengighet knyttes til kontrollforetak eller oppdraget? Skal det være opp til kontrolløren hva som skal kontrolleres eller trengs det normative detaljerte lister med kontrollpunkter? Deltakelse på konferansen vil sette deg bedre i stand til å gi innspill under høringen. 

Tid er penger…. og el-sikkerhet? 

Elektriske anlegg må kontrolleres grundig for å avdekke feil og svakheter som kan føre til skade på mennesker, dyr og tap av materielle verdier. Gjennomføring av el-kontroll har stor kost-nytte verdi, men vi må likevel ha forståelse for den økonomiske situasjonen som påvirker privatpersoner, gårdbrukere, næringsvirksomheter og vegeiere. Er det mulig å gjennomføre el-kontroller med høy kvalitet på en mer effektiv måte? Effektiv gjennomføring kan bidra til at flere anlegg blir kontrollert og oftere, for en økt grad av el-sikkerhet i samfunnet. På konferansen vil erfarne kontrollører dele sine betraktninger om hvordan du kan bli mer effektiv. 

Se programmet og meld deg på her!