Blogg

Tilbake

Gratis veiledere fra NEK!

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Det er strenge krav for å sikre konsensus om en standard og det kan derfor ta relativt lang tid å utvikle den. Når behovet er stort for en rask løsning kan NEK utvikle en veileder. En veileder kan utvikles raskere enn en standard og kan for eksempel brukes fram til det foreligger en gjennomarbeidet standard. Mange av NEKs veiledere er gratis for nedlastning, og er nyttig lesning for alle som ønsker å være oppdatert.

Det tar tid å lage en god standard

Standarder er et viktig hjelpemiddel for å ivareta elsikkerhet og utføre arbeid som tilfredsstiller myndighetenes regelverk. Imidlertid tar standardisering tid. Det er mange interesser som skal ivaretas og høres før man oppnår konsensus om et krav. Noen ganger har man imidlertid behov for en løsning raskere enn det er mulig å få fram en standard. Dette har fra NEKs side blitt løst ved å lage veiledere.

Veileder sparer tid

En veileder er et dokument som blant annet kan brukes fram til det foreligger en standard for problemstillingen. I sakens natur ligger at man har behov for å gjøre dette så raskt som mulig. Selv om en veileder utvikles av fagfolk fra hele verdikjeder og bransjer er det ikke samme krav til forankring som for en standard. For eksempel er det ikke samme krav til lange offentlige høringsrunder. Allikevel kan det ligge bred kompetanse bak kravene i en veileder, og det er fortsatt basert på konsensusprinsippet på samme måte som en standard.

Mange av NEKs veiledere er gratis

Mange veiledere lages på oppdrag fra myndigheter eller andre instanser. Disse veilederne blir i stor grad gjort tilgjengelig gratis. Om man ønsker å ligge i forkant av utviklingen og holde seg faglig oppdatert er disse veilederne kilden til mye informasjon.

Landstrømsforum

Landstrømsforum består av medlemmer som er involvert i norsk skipsfart. Forumet er driftet av NEK og finansiert av NEK og Enova. I Landstrømsforum har man utviklet flere veiledere som tar for seg en del spesifikke fartøy. De internasjonale standardene er ikke alltid detaljerte nok, og selv om det ofte er en ny utgave av en internasjonal standard på gang, er det stor usikkerhet knyttet til når de blir tilgjengelige. Veilederne kan i slike tilfeller fungere som et viktig verktøy for å utfylle de internasjonale standardene. Det er også slik at de internasjonale standardiseringsmiljøet hele tiden er på jakt etter informasjon og gode løsninger. Slik sett kan veiledere også bidra til å påvirke internasjonale standarder.

Disse veilederne fra Landsstrømsforum er gratis:

NEK VL 80-1:2024 – Om standarder

NEK VL 80-2:2021 – Nærskipsfart

NEK VL 80-3:2023 – Landstrøm for havbruksnæringen

NEK VL 80-4:2023 – Landstrøm for fiskerinæringen

NEK VL 80-5:2025 – Hurtigbåter og andre lettbygdefartøy

Last ned NEK VL 80 serien gratis!

Eksplosjonsfarlige områder – Ikke elektriske tennkilder

På oppdrag fra DSB, HAVTIL og Arbeidstilsynet har NEK, sammen med Standard Norge, utviklet en veileder for ikke elektriske tennkilder i eksplosjonsfarlige områder. Arbeidet har foregått i samarbeid med sentrale bransjeaktører og foreligger nå som veilederen NEK SN VL 420E:2024 – Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr.

Last ned NEK SN VL 420E – Ikke-elektriske tennkilder gratis

Gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier

I tiden framover vil det bli ti-tusenvis av elbiler som årlig ikke lenger skal brukes. Dette betyr imidlertid ikke at batteriet er utslitt. Tvert imot vil det i mange tilfeller kunne brukes i andre sammenhenger. Eksempelvis kan elbilbatterier brukes til energilagring i hus og hytter eller kanskje på en byggeplass. Dette krever imidlertid at man tilfredsstiller bestemmelsene i EUs batteridirektiv. Foreløpig finnes det ingen standard som tar seg av behandlingen av brukte elbilbatterier. NEK har derfor fått i oppdrag fra DSB og Miljødirektoratet å utvikle en veileder. NEK VL 21 – Veileder for gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier har skjedd i nært samarbeid med Romerike batterinettverk.

Last ned NEK VL 21:2025 – Veileder for gjenbruk og gjenvinning av brukte elbilbatterier

Driftssikkerhet

Driftssikkerhet er viktig for alle bransjer og sektorer. Det finnes en rekke standarder som er et viktig hjelpemiddel for å lage gode prosesser i et livssyklusperspektiv. På den måten kan man redusere nedetid, sikre drift og ta økonomiske hensyns. Veilederen NEK VL 56:2023 – Driftssikkerhet er utviklet for å gi en oversikt en introduksjon til driftssikkerhet og standarder for fagfeltet.

Last ned NEK VL 56:2023 – Driftssikkerhet gratis

Brenselceller

Brenselceller omdanner hydrogen til elektrisk energi, og kan brukes i mange sammenhenger. Eksempler er framdrift av skip og lastebiler, og strømforsyning. Den store fordelen med bruk av hydrogen er at utslippen ikke påvirker hverken miljø eller klima. NEK har utviklet veilederen NEK VL 105:2024 – Brenselceller. Veilederen gir en nyttig introduksjon til brenselceller og gir samtidig en god oversikt over aktuelle standarder. Alle som er involvert i produksjon, prosjektering eller anskaffelse av brenselceller vil ha glede av NEK VL 105. Den vil også være nyttig for alle som har lyst til å få bedre kjennskap om brenselceller som teknologi.

Last  NEK VL 105:2024 – Brenselceller gratis

 

 

 

 

Tilbake

Hold av datoene – dette skjer høsten 2025!

Nå er det snart sommer og det gleder vi oss til! Likevel ønsker vi å dele noen viktige datoer for høsten 2025. Spennende arrangementer vil komme på løpende bånd og vi vil også invitere til flere gratis webinar. Her er noen av høstens høydepunkt.

Erfaringskonferansen maskin 2025 – 17. september

Årets Erfaringskonferanse går av stapelen på Oslo Kongressenter 17. september og vil ta for seg sentrale temaer som:

  • Maskinforordningen – Hvordan den nye maskinforordningen påvirker regelverk og sikkerhetskrav for maskiner.
  • Praktiske erfaringer ved bygging og ombygging av maskiner
  • Cybersikkerhet – Økende krav til cybersikkerhet i industrielle systemer og hvordan beskytte maskinstyring mot digitale trusler.
  • EN 60204-1 – Oppdateringer i standarden for sikkerhet i elektriske maskinsystemer og beste praksis for implementering.

Her kan du lese mer og melde deg på!

 

Elsikkerhetskonferansen 2025 – 21-22. oktober

Vår tradisjonsrike Elsikkerhetskonferanse avholdes 21-22. oktober på Clarion Hotel Oslo i Bjørvika. Dette blir to spennende og innholdsrike dager i tillegg til en middag på Vaaghals.

I år vil konferansen dekke følgende sentrale temaer:

  • Sikkerhet og motstandsdyktighet i en krevende tid
  • Endringer i Norges energilandskap
  • Innovasjon, fleksibilitet og smarte løsninger
  • Teknologisk kraft og grønn transformasjon

Her kan du lese mer og melde deg på

 

Digital kraftsystemer – 12. november og gratis webinarer

Vi jobber med programmet for seminaret Digitale Kraftsystemer som vil være på Oslo Kongressenter 12. november.

Høsten vil også inneholde mange gratis webinarer – så hold øynene åpne for disse og du vil etter hvert kunne lese mer om dette på nek.no

Se alle våre arrangementer her!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Dato
19.06.2026
Les mer

Unge fagpersoner samlet til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo

Dato
09.06.2026
Les mer

NEK 400 er lansert!

Dato
05.06.2026
Les mer

Tilbake

Lynbeskyttelse – ny utgave av NEK 320

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Noen bygninger trenger beskyttelse mot direkte lynnedslag. Uten slik beskyttelse står både bygg, mennesker og husdyr i fare for skade. Gjennom risikovurdering utført etter NEK 320 vil man vurdere om det er behov for å etablere et system for lynbeskyttelse. Et riktig dimensjonert system tar faren ned til et definert akseptabelt nivå. Standardsamlingen NEK 320:2025 gir metoden for risikostyring og etablering av et system for beskyttelse mot følgene av lynnedslag.

Det finnes ingen egnede metoder for å forhindre lynnedslag, men konsekvensene av slike nedslag kan reduseres. Et lynnedslag kan utgjøre en fare for menneskeliv, bygninger, innholdet i bygning og ledninger koblet til bygninger. Derfor er det avgjørende å iverksette tiltak for beskyttelse mot konsekvensene av et lynnedslag i eller i nærheten av bygninger. Samtidig må man også beskytte mot følgene av et lynnedslag i eller i nærheten av ledningsnettet. Det gjøres gjennom installasjon av overspenningsvern, jf. kravene i NEK 400.

NEK 320 gir metoder for lynbeskyttelse

NEK 400 er standarden som setter kravene til elektriske lavspenningsanlegg i Norge. Standarden dekker alle generelle sider ved et elanlegg, men henviser til andre spesialiserte standarder for spesielle situasjoner. For beskyttelse mot lynnedslag er det standardsamlingen NEK 320 man henviser til.

NEK 320 ble gitt ut for første gang i 2018, og bygger på den internasjonale standardserien NEK EN IEC 62305 – Protection against lightning. Standardserien har nylig vært igjennom en lang revisjonsprosess. Nå foreligger en oppdatert utgave basert på beste praksis fra globale erfaringer med lynbeskyttelse. NEK 320 består av 4 deler, som tar for seg både risikostyring og tiltak for beskyttelse. De ulike delene i standarden danner en metode for faglig vurdering av behovet for lynbeskyttelse og samsvarende tiltak.

Hvilke farer kan lynnedslag medføre?

I NEK 320 konsentrer man seg om faren for:

  • Elektrisk støt til mennesker som følge av resistiv og induktiv kobling
  • Elektrisk støt til mennesker som følge av direkte lynnedslag i personen
  • Farlig dannelse av kortvarige lysbuer inne i strukturen
  • Overspenninger fra alle typer skader som forårsaker feil i interne systemer

Det er basert på sannsynligheten for disse skadene man bygger beslutningene om omfanget av lynbeskyttelse.

Risikostyring

I alle byggprosjekter er det viktig å foreta en risikovurdering for å kartlegge faren for lynnedslag. Behovet for beskyttelse, de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak og valg av egnede tiltak bør fastsettes gjennom risikostyring. Ikke alle bygninger må ha beskyttelse mot lynnedslag, men risiko bør kartlegges for å foreta en kvalifisert beslutning.

Gjennom metoden for risikovurdering i NEK 320 kartlegges behovet for beskyttelse og de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak. I arbeidet med risikovurdering etableres det en øvre akseptabel grense for konsekvensene ved lynnedslag. Valg av egnede tiltak for lynbeskyttelse blir tatt for å holde seg på eller under dette akseptansenivået.

System for lynbeskyttelse

Dersom man ser at det er behov for beskyttelse mot lynnedslag må man etablere et system for lynbeskyttelse. Et slikt system kan bestå av både ekstern og intern beskyttelse.

Ekstern lynbeskyttelse

Hensikten med ekstern beskyttelse er:

  1. a) Fange opp et lynnedslag mot bygningen (ved hjelp av et luftavledersystem)
  2. b) Lede lynstrømmen trygt ned mot bakken (ved hjelp av et nedledernett)
  3. c) Spre lynstrømmen ut i bakken (ved hjelp av et jordingssystem)

Dimensjoneringen av et slikt system må ses i sammenheng med resultat i risikostyringsfasen. Målet med den eksterne delen av systemet for lynbeskyttelse er å redusere risiko slik at den holder seg på eller under akseptansenivået for skader på bygget.

Intern lynbeskyttelse

Ved intern beskyttelse mot lynnedslag vil det primært være å sikre at det ikke oppstår farlige potensialforskjeller, for eksempel ved egnede utjevningsforbindelser. I det interne systemet for lynbeskyttelse er det hensynet til mennesker og husdyr i bygget man konsentrer seg om. Selv om bygningsstrukturen er beskyttet kan det være nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere faren for mennesker og husdyr.

Ved å bruke metoden i NEK 320 får man en helhetlig tilnærming til lynbeskyttelse.

Les mer og kjøp NEK 320!
Tilbake

Morten Andersen tildelt sjelden internasjonal utmerkelse fra IECEE

Tekst: Annett Rønning-Moe, kommunikasjonsrådgiver. 

Morten Andersen fra Nemko er tildelt en utmerkelse fra IECEE-sekretariatet – en anerkjennelse som gis til svært få. Utmerkelsen er et tydelig bevis på den respekten han har opparbeidet seg gjennom mangeårig innsats innen både internasjonal standardisering og sertifisering.

Morten Andersen (t.v) mottar prisen fra NEKs styreleder Håkon Rem (t.h).

Morten har vært en sentral bidragsyter i IEC-systemet over lang tid, med spesielt aktiv innsats i NK 108 – Elektroniske bruksapparaters sikkerhet, NK 215 – Sammenkobling av IT-utstyr, samt en rekke arbeidsgrupper i IECEE og IEC TC 108. Han har tidligere blitt tildelt den prestisjetunge IEC 1906 Award, både i 2011 og i 2023. Nå har han altså også mottatt en spesiell utmerkelse fra IECEE-sekretariatet. Det gjør ham til en av de svært få som er anerkjent innen begge hovedområdene i IEC-systemet.

Administrerende direktør i NEK, Leif T. Aanensen, sier:

«Systemet vi representerer er basert på innsats fra næringsliv og forvaltning. Noen av disse legger ned eksepsjonell innsats og blir lagt merke til. Det at Morten har mottatt hele tre priser gjennom karrieren er unikt og høyst uvanlig. Selv om vi i NEK er godt kjent med hans innsats, er det altså det internasjonale miljøet som nok en gang anerkjenner hans sentrale rolle i standardiserings- og sertifiseringsarbeidet».

Utmerkelsen fra IECEE gis bare i helt spesielle tilfeller. At Morten får denne, viser hvordan norsk kompetanse og langsiktig arbeid kan sette spor i det globale fagmiljøet. Det vitner om stor faglig tyngde og et sterkt personlig engasjement.

Vi gratulerer Morten varmt – og takker for den betydelige innsatsen han har lagt ned på vegne av både Norge og det internasjonale standardiseringsfellesskapet.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Dato
19.06.2026
Les mer

Unge fagpersoner samlet til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo

Dato
09.06.2026
Les mer

NEK 400 er lansert!

Dato
05.06.2026
Les mer
Tilbake

Veileder for gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef og Lars Ihler, faglig ansvarlig batterier

Elbilbatterier skal ifølge EUs batteriforordning enten resirkuleres eller gjenbrukes. Forordningen sier imidlertid ikke mye om prosessen fram til et brukt batteri får nytt liv eller det blir resirkulert. NEK har derfor utviklet en veileder i samarbeid med myndighetene og Romerike Batterinettverk. Veilederen gir en metode for å gjennomføre risikovurdering og testing av elsikkerhet og funksjonell sikkerhet.

I tiden fremover vil tusenvis av elbiler bli vraket, i likhet med andre eldre biler. Håndteringen av elbilene representerer imidlertid en mer kompleks prosess for bilopphuggere og avfallshåndterere. Årsaken ligger i batteriet. Elbilbatteriene bruker litium-ion teknologi, som krever spesiell behandling for å ivareta elsikkerhet.

Litium-ionbatteriet kan gi termisk runway

Et litium-ionbatteri har høy energitetthet og består gjerne av mange celler som er koblet sammen. På den måten får man en høy total spenning som gir rask effekt til akselerasjon og lang rekkevidde. Imidlertid er den høye effekten også forbundet med fare. Den kjemiske sammensetningen og strukturen i cellene i et litium-ion gir en fare for såkalt termisk runaway. Sannsynligheten for at denne tilstanden skal oppstå er svært små, men konsekvensene kan bli store. Termisk runaway er en selvforsterkende brann i en eller flere celler i et batteri, og gir en brann med intens varme (over 1000 grader celsius). Det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å stoppe en termisk runaway og normalt lar man brannen bare brenne ut i et vannbad eller under et overrislingsanlegg hvis det er tilgjengelig.

Hvordan hindre termisk runway

For å hindre termisk runaway og andre uheldige hendelser har produsentene bygd inn mange sikkerhetsforanstaltninger. Noen er mekaniske som forsterket batterikasse, gunstig plassering i bilen og beskyttelse mot støt. Andre er tekniske som bruk av sensorer, batteriets styringssystem (battery management system – BMS), aktiv kjøling og brannsikre materialer. Termisk runaway er derfor høyst usannsynlig under normale omstendigheter.

Batteriforordningen gir bestemmelsene for gjenbruk

EUs batteriforordning som gradvis trer i kraft fra 2025 setter strenge krav til gjenbruk og gjenvinning av batterier. Samtidig setter man også krav til bruk av resirkulert materiale i nye batterier. Imidlertid er gjenbruk og gjenvinning ikke umiddelbart enkelt å utføre. Normalt er som sagt et elbilbatteri tilnærmet 100% trygt. Når det ikke lengre kan brukes i en elbil oppstår en situasjon som ikke lengre er normal. Bilen kan eksempelvis ha vært i en kollisjon og man kan ikke visuelt bedømme om batteriet har fått en skade. Batteriets BMS blir koblet vekk og med det mister man sikkerhetstiltak som er kontrollert av batteristyringssystemet. For sikker håndtering av batteriene kreves det derfor andre tiltak enn for å sikre mot fare.

Batteriveileder gir metodene for gjenbruk

Batteriforordningen gir bare bestemmelser om hvilke resultater man skal nå, og forteller ingenting om hvordan disse skal oppnås. Bilopphugger, avfallshåndterere og andre som skal behandle de brukte batteriene trenger derfor en veiledning i hvordan man skal behandle batteriene. En slik veileder – NEK VL 21:2025 – har NEK utviklet i samarbeid med Romerike Batterinettverk, Miljødirektoratet og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Ved bruk av veilederen kan man gå ut fra at man handler i samsvar med bestemmelsene i batteriforordningen.

I veiledningen legger man vekt på å sette krav til:

Risikovurdering ved gjenbruk

En foreslått sikkerhetsvurdering for innkommende batterisystem består av en grundig visuell inspeksjon, etterfulgt av en sekvens med temperaturmåling og elektriske tester. Det anbefales også at man går igjennom BMS for å lokalisere eventuelle feil. I de tilfellene BMS ikke er tilgjengelig vil en profesjonell avfallsaktør allerede kunne ha egne verktøy og metoder på plass for å gi nødvendig assistanse til den aktøren som først mottar batteriet. Veilederen gir god veiledning til etablering av disse metodene.

Testing

For å stadfeste tilstanden til det aktuelle batteriet må det gjennomføres tester. Testene har til hensikt å kartlegge batteriets egnethet og for å avdekke feil eller mangler man av sikkerhetsmessige hensyn må ta i betraktning.

Elsikkerhet

For å sikre at batteriet samsvarer med det aktuelle lovverket skal det skrives en samsvarserklæring i forbindelse med vurdering av elsikkerheten i den nye anvendelsen av batteriet. Det skal kunne etableres beskyttelse mot farer som kan oppstå ved direkte eller indirekte kontakt med batteriet. NEK 400 kan legges til grunn for en slik samsvarserklæring.

Kabling og isolasjon er en sentral del av batterisystemet som også skal vurderes. Videre avhenger sikkerhetsvurderingen av demonteringsnivået til primærsystemet, og man opererer gjerne med 3 nivåer:

  • Demontering til cellenivå
  • Demontering til modulnivå
  • Gjenbruk av hele systemet

Veilederen gir krav til sikkerhet for de ulike nivåene, og gjør det enklere å bestemme hvordan man skal behandle batteriet videre.

Batteriveilederen gir metodisk gjennomgang

Ved å følge kravene i veilederen vil man få en metodisk gjennomgang av batteriet slik at man kan vurdere videre bruk eller gjenvinning.

Få veilederen om gjenbruk og gjennvinning gratis!
Tilbake

Den nye ekomloven skjerper kravene: Hva betyr det for prosjekterende og eiere av ekomanlegg? 

Tekst: Sigmund Eng, fagsjef ekom

Fra og med januar 2025 gjelder en ny ekomlov og ekomforskrift i Norge. En av de mest sentrale endringene finnes i den nye ekomlovens § 2-7, som stiller strengere krav til virksomheter som prosjekterer, installerer, vedlikeholder og sammenkobler elektroniske kommunikasjonsnett. Denne paragrafen stiller også tydelige krav til eiere av ekomnett. Men hva innebærer dette i praksis – og hvem blir berørt? 

Den gamle ekomlovens § 2-14 regulerte først og fremst installatører, og fokuserte på tillatelse og kvalifikasjoner for selve utføringen. Den nye lovens § 2-7 introduserer et vesentlig utvidet ansvarsperspektiv.  

På samme måte som den gamle loven, så stiller den nye loven krav om at utførende virksomhet må være kvalifisert, og ha tillatelse fra myndighetene. I praksis så er forvaltningen av denne ordningen delegert til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 

Den nye loven krever at eier av et ekomanlegg benytter godkjente virksomheter – og dokumenterer at nettet er bygget på en faglig forsvarlig måte, og med tilfredsstillende kvalitet. 

Ekomloven gir prosjekterende et skjerpet ansvar 

Et nytt momenti ekomloven er at prosjektering nå eksplisitt omfattes av autorisasjonsplikten. Det betyr at rådgivende ingeniører, konsulenter og prosjekterende virksomheter må være forberedt på nye krav til både tillatelse, kompetanse og dokumentasjonsrutiner. 

For mange rådgivere kan dette innebære behov for: 

  • Tilpasning av kvalitetssystemer og kontrollrutiner. 
  • Ny eller oppdatert opplæring innen relevante standarder (f.eks. NEK 700-serien, NEK EN 50174, EN 50600). 
  • Formell søknad om tillatelse dersom virksomheten faller inn under virkeområdet. 

Dette betyr også at samspill med utførende entreprenører og byggherre vil kreve tydeligere rolleforståelse, og at prosjekterende virksomhet i økende grad må kunne dokumentere at prosjektene er utformet i tråd med krav til kvalitet og faglig forsvarlighet. 

Hva med eiere og oppdragsgivere? 

Eiere og byggherrer får et mer aktivt ansvar. Det er ett eksplitt krav om å benytte virksomheter som har gyldig tillatelse – og kunne dokumentere at kravene i § 2-7 er ivaretatt. 

I praksis betyr dette at: 

  • Anskaffelser og kontrakter må tilpasses de nye kravene. 
  • Det må etableres systemer for kontroll og etterprøving av leverandørens tillatelser og dokumentasjon. 
  • Risikoen ved å bruke ikke-godkjente aktører øker, både juridisk og driftsmessig. 

For eiendomsselskaper, kommuner og større byggherrer vil dette kunne kreve justering av interne rutiner, og kanskje ett behov for veiledning i hvordan man skal oppfylle dokumentasjonsplikten. 

Ekomloven går mot et mer helhetlig systemansvar 

Endringen i lovverket reflekterer en tydelig trend: Myndighetene ønsker å sikre høyere kvalitet, bedre sikkerhet og mer sporbarhet i ekom-infrastruktur – som i stadig større grad utgjør en kritisk del av nasjonal infrastruktur. 

Ved å la ekomloven inkludere prosjektering og legge større ansvar på både virksomheter og eiere, etablerer loven et helhetlig systemansvar for ekomnett – fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold. 

Hva skjer videre? 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har fått fullmakt til å gi forskrifter som konkretiserer kravene i lovteksten.   

Den nye ekomforskriften kom samtidig med den nye loven, og konkretiserer en del forhold. Blant annet § 1.1 som stiller kvalitetsmessige krav til bygging og dokumentasjon av ekomnett, med henvisning til at kravene er oppfylt dersom relevante standarder eller tilsvarende benyttes.   

Teksten i ekomforskriftens § 1-1 nevner ikke eksplitt standardsamlingen NEK 700, men Nkom henviser til NEK 700 på sine nettsider og i informasjonsblad, som en etablert måte man kan tilfredsstille myndighetenes kvalitetskrav til ekomnett.  

I skrivende stund (mai 2025) er ikke den nye autorisasjonsforskriften klar.  Det er derfor ikke mulig å uttale seg sikkert om innholdet i denne, og hvordan kvalifikasjonskravene utformes.   

I vårt gratis webinar den 6.juni, vil Nkom fortelle om myndighetskravene til prosjekterende – og veien videre for autorisasjonsforskriften.   

 

 

Les mer og meld deg på gratis webinar!
Tilbake

Elbilbatterier får nytt liv

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Elbilsalget i Norge er unikt i global sammenheng. De siste 15 årene har det tatt av for alvor. Resultatet er at det årlig vil være titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i en elbil. I henhold til EUs batteriforordning skal disse gjenbrukes eller gjenvinnes. NEK har derfor utviklet en veileder. Veilederen tar for seg risikovurderinger og gir sikkerhetskrav til behandling av brukte elbilbatterier.

Salget av elbiler har i løpet av de siste 20 årene hatt en formidabel utvikling. Fra å representere en fraksjon av registrerte privatbiler i 2005 er nå elektrisitet for framdrift den dominerende teknologien. I 2024 stod elbilsalget for nærmere 90 % av det totale antallet biler. Totalt er det i april 2025 registrert nesten 870.000 elbiler i Norge.

Levetid

Tidligere regnet man med at et elbilbatteri ville ha en estimert levetid på rundt 10 år. Som en tommelfingerregel regner man med at et elbilbatteri forringes med 2 – 3 % hvert år. Dette er imidlertid et regnestykke som er avhengig av en rekke faktorer som:

  • Antall ladesykluser (fullstendig opp- og utladninger)
  • Hurtiglading (kan øke slitasjen om dekke brukes hyppig)
  • Temperatur (ekstrem varme og kan forkorte levetiden)
  • Dybde av utlading (unngå full utlading og unngå å lagre til 100%)

Det viser seg imidlertid at moderne teknologi med aktiv kjøling og moderne batteri styringssystemer (BMS) kan forlenge det tidligere estimat for batterienes levetid vesentlig.

Hva gjør man med batteriene

Med en antatt levetid på 10 – 15 år vil det i løpet av de neste årene bli titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i bil. Det betyr imidlertid ikke at de ikke egner seg for bruk i andre sammenhenger. Ved «end of life» i bilsammenheng er det gjerne opp mot 80% kapasitet igjen i batteriet.

EUs batteriforordning setter strenge krav til behandling av brukte batterier. I forordningen legges det opp til sterk grad av gjenvinning og ombruk av batterier. Det er lagt opp til en gradvis tilstramming av bestemmelsene, men allerede i 2031 skal 70% av batteriene gjenvinnes.

For et elbilbatteri som fortsatt har 70 – 80% av opprinnelig kapasitet virker det unødvendig å ty til gjenvinning. Gjenbruk er da mer hensiktsmessig. Enten for oppgradering til fortsatt bruk i elbil eller bruk i andre sammenhenger.

Hvem kan gjenbruke et batteri?

Gjenbruk i andre sammenhenger enn bil blir stadig mer aktuelt. Både som lagring av elektrisitet fra solcelleanlegg og reservekraft. Spesielt næringsbygg med store solcelleanlegg kan ha stor nytte av å lagre. Produksjonsprisen i et større solcelleanlegg vil i under flere forhold kunne være konkurransedyktig med strøm levert av nettselskapene. Vi har også sett konsekvensene ved bortfall av elektrisitet i Spania, og det samme kan skje i Norge. Bruk av batterier i beredskapssammenheng er derfor aktuelt både for det offentlige, næring og private husholdninger. Et annet moment er at mer energilagring i tilknytning til solcelleanlegg vil kunne bidra til å stabilisere nettet.

Elbilbatterier krever varsomhet

Elbilbatterier er laget ved bruk av litium-ion teknologi. Dette er en løsning med høy energitetthet og stor kapasitet. Imidlertid er litium-ion også forbundet med utfordringer som gjør at batteriene må behandles med varsomhet. Eksempelvis er det en stor utfordring å slukke en brann i et slikt batteri. Batteriene har imidlertid sikkerhetsanordninger som gjør at sannsynligheten for dette er minimal gitt at de blir behandlet korrekt. Gjenbruk av elbilbatterier har imidlertid vært lite regulert, og det er mangelfullt regelverk på området.

-Et viktig prinsipp for gjenbruk av elektriske produkter i nye anvendelser er at den opprinnelige sertifiseringen ikke gjelder lengre. Dette omfatter også elbilbatterier, som kanskje skal ha en helt annen funksjon enn de opprinnelig var tiltenkt. Følgen er at de må testes og sertifiseres på nytt. I så måte må jeg anbefale at dette skjer gjennom 3. part. Da får man objektiv og god dokumentasjon på produktet, forteller Lars Ihler, faglig ansvarlig for batterier i NEK.

Ny veiledning for gjenbruk av elbilbatterier

Som et ledd i å innføre EU-forordningen i Norge er det også en ny, norsk batteriforskrift på trappene. Disse to regelverkene vil danne fundamentet for behandling av batterier i Norge. NEK har i samarbeid med Miljøverndirektoratet, Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) og Romerike Batterinettverk utviklet en veileder som tar for seg av brukte elbilbatterier spesielt. Veilederen har til hensikt å veilede produsenter, tilvirkere og importører om hvordan de kan gjenbruke batterier fra bil i stasjonære løsninger.

-Den nye veilederen spesifiserer grunnleggende risikovurderinger og sikkerhetskrav på veien til å gi elbilbatterier nytt liv. Det er i ferd med å etablere seg en verdikjede fra resirkulering til ferdige løsninger for energilagring. Behovet for en slik veileder er absolutt til stede allerede nå. For installasjon og drift av de ferdige løsningene så vises det til NEK 400 og NEK 487 for batteriinstallasjoner, samt NEK 488 for energilagrinssystemer avslutter Lars Ihler.

Batteriveilederen vil presenteres i et gratis webinar 23. mai.

Meld deg på gratis webinar 23. mai om gjenbruk og gjenvinning av batterier.
Tilbake

Thea Martine Samer er NEKs nye medarbeider

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

NEKs enhet for forretningsutvikling har ansatt Thea Martine Samer som ny rådgiver. Thea begynte i sin nye stilling 22. april. I NEK vil hun arbeide med å utvikle nye løsninger med basis i elektrotekniske standarder.

Thea Martine Samer er ansatt i NEKs avdeling for forretningsutvikling. I sin nye stilling vil Thea arbeide mot å finne løsninger for av hennes viktigste oppgaver være å lytte til bransjen og møte brukerne av standarder.

-Jeg ser frem til å møte aktørene som drar nytte av standarder. Når nye løsninger utvikles i Norge, er standardiseringer avgjørende for å sikre markedstilgang, og dermed essensielt for norsk næringsliv. Standarder er et fundamentalt verktøy, både for næringslivet og for utviklingen av byene i Norge. Med min erfaring ser jeg potensialet i å utforske nye måter vi kan bidra til standardiseringsarbeid, spesielt innen smarte byer, forteller Thea.

Økonomi, UX-design og forretningsutvikling

Av utdannelse har hun en bachelor innenfor økonomi og administrasjon. I tillegg har hun også tilleggsutdannelse innenfor UX design. Med bakgrunn fra selskaper hvor teknologi er en viktig faktor

-Jeg har tidligere arbeidet innenfor mobilitet i EasyPark og bildelingstjenesten Getaround. I disse stillingene har jeg arbeidet mye med selskapenes samarbeidspartnere. Dette har både vært for å utvikle nye løsninger og lede lanseringen av nye produkter. Jeg har også min utdanning i UX-design som kommer godt med for å sikre brukervennlige løsningene, fortsetter Thea.

Teknologi interessert

-Stillingen i NEK synes jeg er interessant ut fra flere perspektiv. Jeg har i tidligere stillinger sett viktigheten av standardiserte løsninger. Ikke minst i digitaliseringsprosesser hvor standardisering mellom systemer er avgjørende for en god og effektiv implementering. Samtidig er jeg også opptatt av å utvikle løsninger som er basert på innsikt. Dette er fundamentet for NEKs forretningsutvikling. Med dette som bakteppe ser jeg fram til å kombinere alle standardene i NEKs base med behovet til brukerne for å finne nye løsninger.

Jeg har også en personlig intereresse for teknologi, og med NEKs unike kompetansenettverk har jeg kommet til rett sted. Det finnes utrolig mye kunnskap både internt i NEK og i alle standardiseringskomiteene. Jeg tror ikke det skal bli så vanskelig å oppfylle det ønsket.

Toppidrettsutøver

Jeg er tidligere trener og utøver innenfor cheerleading. Med laget mitt, Viqueens Cheerleading, deltok jeg i konkurranser over hele verden. Det resulterte i flere medaljer i NM, EM og til og med VM. Idrettskarrieren ga meg også muligheten til å reise, noe jeg satte stor pris på. Jeg er fortsatt glad i å reise, men nå er jeg først og fremst opptatt av å oppdage Norge. Ikke minst er jeg glad i fjellet og liker å gå på tur, avslutter Thea.

Tilbake

Elektroteknisk standardisering da og nå

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Elektrisitet har bare blitt brukt til produkter har bare eksistert i drøye 100 år. Allikevel er dette den nest største kategorien i internasjonal handel med over 20% av den totale verdien. Denne utbredelsen hadde ikke vært mulig uten internasjonal standardisering. De internasjonale standardene sikrer at samme produkt tilfredsstiller kravene over hele verden.

Elektrisitet er en ung vitenskap i historisk sammenheng, og det var først på 1800-tallet at utviklingen begynte for alvor. Selv en så universell oppdagelse som Ohms lov ble ikke publisert før 1827, og da med stor skepsis.

Norge tidlig ute med elektrisitet

På begynnelsen av 1800-tallet ble batteriet oppfunnet og de neste 70-80 årene var det batterier som var kilden til elektriske innretninger. Først i 1882 ble verdens første kraftverk åpnet i Pearl Street i New York og produsert 110V likestrøm til belysning. Det hadde riktignok vært noen tidligere forsøk, men dette var det første kommersielle kraftverket. I Norge var man tidlig på ballen og allerede i 1877 produserte et kraftverk på Notodden elektrisitet til belysningen av fabrikken Tinfos 1. I starten av den norske elektrifiseringen gikk diskusjonene om man skulle satse på vann eller damp. Som vi alle vet ble vinneren vann. Det første vannkraftverket, Laugstol Bruk i Skien, åpnet i 1885 og produserte cirka 9 kW likestrøm for belysning av Skien.

Likestrøm eller vekselstrøm?

Thomas Alva Edison

I de første årene var elektrisitet dyrt, og noe som var forbeholdt de rikeste i samfunnet. Med utviklingen av vekselstrøm endret dette seg og gjorde det mulig å produsere og overføre elektrisitet med lavere kostnader. På den måten ble elektrisitet tilgjengelig for massene. Nå er det ikke slik at overlegen teknologi umiddelbart blir omfavnet, og pionerer som Thomas Edison kjempet hardt for likestrøm. Resultatet var at disse teknologiene måtte eksistere side ved side i flere år. I USA ser vi fortsatt spor etter Edisons første kraftverk, hvor man har fortsatt med 110 volt i motsetning til 230 volt som de fleste andre land har valgt.

Elektrisk standardiserings fødsel

I 1904 var det verdensutstilling i St Louis i USA. Dette var et utstillingsvindu for hele verden og produsentene av elektriske produkter grep anledningen til å vise elektrisitetens fullkommenhet. Når man kom inn i lokalene var de opplyst av tusenvis av lyspærer, du kunne kjøre rundt på området i elektriske trikk og den ene nyvinningene etter den andre stod utstilt. Folk stod rett og slett og gispet. Det var bare en liten hake. Virvaret var komplett med likestrøm, vekselstrøm, 110V, 230 V og forskjellige frekvenser. Standardiseringen var rett og slett utelatt, og man kunne ikke bruke produktene sammen. Dette viste virkelig behovet for elektroteknisk standardisering.

Slik ble IEC til

Lord, Kelvin IECs første president

Den første internasjonale elektrisitetskonferansen ble arrangert i 1900 i Paris. En av deltakerne under denne konferansen var bautaen i britisk vitenskap, Lord Kelvin, som var en av forkjemperne for elektroteknisk standardiseringen. Denne konferansen ga spiren til opprettelsen av IEC, og i 1906 ble IEC stiftet med Lord Kelvin som organisasjonens første president.

Man innså tidlig at terminologi, symboler og definisjoner måtte standardiseres først slik at man fikk samme forståelse.  Det som er morsomt er at standardiseringskomiteene fra IECs spede barndom er fortsatt i full vigør. Teknologisk utvikling krever fortsatt standardiserte betegnelser slik at man fortsatt har et felles begrepsapparat og ståsted.

Globalt arbeid

Norge ble raskt medlem i IEC og kunne begynne arbeidet med standardiseringen i 1912. Medlemskapet i IEC har hatt enorm betydning, ikke bare for NEK, men Norge. Gjennom standardiseringen har man etablert krav både til personell, installasjoner, kraftproduksjon og industri. I de aller fleste tilfellene er norske elektrotekniske standarder basert på internasjonale eller europeiske. Dette er et bevisst valg da det elektrotekniske markedet er globalt. Andre land har valgt samme strategi slik at elektrotekniske produkter og tjenester i stor grad er bygd over samme lest.

Elektroteknisk handel

Elektroteknisk produkter er den nest største kategorien av varer på verdensbasis, bare overgått av petroleums produkter som råolje og diesel. Dette er bare mulig på grunn av de internasjonale standardene som gir de samme kravene til et produkt fra Sør-Korea som et fra Frankrike. En asiatisk TV-produsent kan derfor tilby det samme produktet over hele verden i stedet for å lage et spesielt for hvert land. Slik holder man kostnadene nede, og sikrer samtidig transparens overfor forbruker.

Watt skjer? - NEKs podkast - episoden om standardens historie