Blogg

Tilbake

Solceller krever flere fagfolk enn elektriker

Tekst: Stian Tollisen, leder av solcellekomiteen NK 82 – Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Solceller monteres oftest på tak. Dersom bygget ikke er nytt må man modifisere en eksisterende byggkonstruksjon. Dette krever at man behandler en solcelleinstallasjon som et tverrfaglig arbeid. Når arbeidet er tverrfaglig må man også forholde seg til flere lover, forskrifter, standarder og fagkompetanse.

Tverrfaglig

En solcelleinstallasjon skiller seg fra andre el-installasjoner. Først og fremst fordi det er en tverrfaglig installasjon. Dette innebærer at man må forholde seg til flere forskrifter og standarder enn normalt. Samtidig bør det også være flere fagfolk involvert.

Lovverk for installasjon av solceller

En solcelleinstallasjon er omfattende av en rekke forskrifter og standarder. I motsetning til en vanlig lavspenning el-installasjon, som forholder seg til FEL. FEL kommer til anvendelse også for en solcelleinstallasjon. I tillegg må man tilfredsstille reglene i FEK, TEK, Energiloven, Plan og bygningsloven, regler om IT-sikkerhet og selvfølgelig tilhørende standarder som NEK 400 og NEK 446.

Tak

Solceller monteres tradisjonelt på et tak. Det betyr at taktekkeren kommer inn i bildet slik at taket fortsatt er tett etter installasjon. En solcelleinstallasjon vil endre taket og det må tas hensyn til vind- og snølast, isolasjon og ikke minst brannhindrende tiltak.

Er taket gammelt er det ikke sikkert at det tåler vekten av solcellepanelene, samtidig kan panelene gi opphoping av snø som gjør at man skjevfordeling av vekt. Man må vurdere om taket bør forsterkes, og tømrer må engasjeres for å gjøre de nødvendige tilpasninger.

Fasade

Når man skal installere solcellepaneler kan dette innebære en fasade-endring enten det er bytte av vindu, isolasjon eller sørge for at bygget er tett med riktig isolasjon. En fasede-endring krever normalt en søknad til Plan og bygningsetatene i kommunen.

Elektro

Elektrodelen er også komplisert når man installerer solceller. Vi snakker tross alt om en installasjon som skal produsere strøm, noe som tidligere har vært forbeholdt kraftselskapene. Installasjonen innebærer også produksjon av likestrøm og forbruk av vekselstrøm som fordrer utstyr man ikke finner i et hus uten solceller. Kursing for å sikre riktig kompetanse bør være en selvfølge.

Brannvern

Om man må bryte brannskiller bør det innkalles en brannkonsulent, som kan vurdere om man har tatt tilstrekkelig hensyn til byggets konstruksjon med tanke på brann. Forsikringsselskapene melder om et økende antall branner i forbindelse med solcelleanlegg. En del av disse skyldes feil i gjennomføringen av installasjon.

For å verne om brannfolkene er det også viktig at de ulike delene av anlegget merkes korrekt. Det skal være enkelt å se at det er montert solceller. Samtidig er det viktig å merke hvilket utstyr og kabler som er DC, og på samme måte merke hva som er AC.

Installasjon av solceller krever prosjektstyring og planlegging

Disse ulike fagfeltene krever at det er fagfolk med riktig kompetanse som utfører de ulike delene. Det kan bli kaotisk når elektrikere, snekker og taktekker skal arbeide på samme tid. God prosjektstyring, planlegge for at andre skal arbeide i tilknytning til installasjonen og ta hensyn er nødvendig for en vellykket installasjon.

 

Les om hvilke feil som gjøres i en installasjon av solceller
Tilbake

Trenger vi egentlig standarder?

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Standarder har eksistert i mer enn 5.000 år. Allerede da ble standardene brukt for å definere begreper slik at man kunne unngå misforståelser og kunne fremme handel. Internasjonale standarder er også med å gi sikkerhetskrav, krav til funksjonalitet og krav til kvalitet som er preakseptert i et globalt marked. På den måten kan alle produsentene konkurrere på like vilkår.

Er egentlig standarder nødvendig? Det enkle svaret på dette er et høyt og tydelig JA. Uten standarder er det vanskelig å se for seg det samfunnet vi lever i dag.

Standarder i historisk perspektiv

Allerede 3.000 år før Kristi fødsel ble den første standarden for lengde utviklet i Egypt. Byggingen av de store pyramidene krevde stor grad av nøyaktighet for steinblokker og byggematerialer. Måleenheten ble kalt «cubiten», og var basert på lengden av faraoens underarm. For å sikre at byggematerialene tilfredsstilte måleenheten ble det laget målestaver av stein som ble oppbevart i templene. Disse var en forløper til vår tommestokk.

Andre eksempler på tidlig standardisering er babylonske vektsystemer og den «romerske milen», som var ca 1.480 meter og er for lengst glemt som standard.

 

Revolusjon for måleenheter

Standardisering var lenge en øvelse man gjorde innenfor landegrenser og imperier. Hvert enkelt geografisk område brukte sin egen standard for vekt og avstand. Dette var en ulempe når man skulle drive handel utenfor de geografiske grensene. Hvilke måleenheter skulle man bruke?  Selv i små geografiske områder som Skandinavia fantes det både ett dansk og ett svensk system for vekt.

En av de viktigste endringene i kjølvannet av den franske revolusjon var utviklingen av det metriske systemet. Før dette hadde Frankrike et komplekst og uoversiktlig system hvor det fantes hundrevis av lokale måleenheter. Dette ga store utfordringer for handel, administrasjon og vitenskap. Med det metriske systemet fikk man en enhetlig definisjon uten rom for tolkninger og diskusjon. Dette var kanskje den viktigste endringen man opplever i ettertid som konsekvens av den franske revolusjon.

Standardene og internasjonal handel

I dag flyter varer og tjenester på tvers av landegrenser. En viktig årsak er at man har enheter som er preakseptert over hele verden. Et tonn er ett tonn uansett om man er i Kina, Norge eller Colombia. Dette gjør det enkelt å selge råvarer. For andre, mer teknisk avansert produkter enn råvarer, er ikke vekt den viktigste standarden. Da er det andre standarder som må til, som eksempelvis gir krav til kompatibilitet, sikkerhet, funksjon og varighet.

For å skape trygghet for forbruker har man også merkeordninger. En av disse er CE-merkingen. CE står for «Conformité Europeéenne», som betyr i samsvar med EU-regelverk. Det er produsenten selv som står for merkingen, og er ansvarlig for at CE-merkede produkter oppfyller bestemmelsene i relevante EU-direktiver eller -forordninger.  Produsentene kan også velge å sertifisere produktet, som er en frivillig ordning for de aller fleste produkter. For elektriske produkter har IEC utviklet en sertifiseringsordning, IECEE, som er tatt i bruk i store deler av den industrialiserte verden. Når man har fått et slikt produktsertifikat skal produktet godkjennes i alle markeder hvor merkingen er akseptert. På denne måten kan en produsent tilby ett produkt for et globalt marked i stedet for ett per land, som hadde vært tilfelle uten standarder.

Standarder som handelshindringer

Lokale standarder kan brukes til å skape handelsbarrierer. Et eksempel er bilindustrien hvor Japan, Europa og USA har forskjellige krav til utslipp, lys og sikkerhet. Dette medfører at man må lage egne versjoner til de ulike markedene, som er kostnadsdrivende og medfører en høyere pris til forbruker. På denne måten gir man lokal industri en fordel sammenlignet med importerte produkter, men på forbrukers regning.

Standardene bryter ned handelsbarrierer

Selv om det er mulig å misbruke standarder for å lage handelshindringer forringer ikke dette standardenes unike rolle til å åpne grenser og fremme fri vareflyt til gode for forbruker.

Standardene vil også gi transparens i andre prosesser. Om man inviterer til å levere anbud på installasjon av ett lavspenning el-anlegg legges standarden NEK 400 til grunn for anleggets kvalitet. Alle som vil være med i prosessen vet hvilke krav som blir laget til grunn for el-anlegget, og mulighetene for tolkning er minimale. På den måten stiller alle på lik linje og det er opp til hver enkelt tilbyder å bestemme sin pris.

Slik er det også med en rekke andre produkter og tjenester. Dette effektiviserer innkjøpsprosesser, minimerer administrasjon og gir lavere priser for innkjøpere.

 

Tilbake

Standarder for lyd, bilde og multimedia – Kenny Ho leder arbeidet

Tekst: Sigmund Eng, fagansvarlig ekom i NEK

Standarder er ekstremt viktig for elektrotekniske produkter. Når et produkt er produsert i henhold til internasjonale standarder kan det brukes og selges på tvers av landegrenser. Dette gjør at produktene kan masseproduseres for et globalt marked, noe som senker produksjonskostnadene til gode for forbruker. Den norske standardiseringskomiteen 100/209 arbeider med lyd, bilde og multimedia systemer under ledelse av Kenny Ho. 

Grensesnitt og kabelsystemer for lyd, bilde og multimedia systemer, inngår i svært mange av de produktene vi omgir oss med hver eneste dag. Internasjonale standarder setter krav til slike produkter. Kravene gjør at produktene har de samme egenskapene på tvers av landegrenser. Dette gjør det både billigere og enklere å bruke produktene. Et eksempel er grensesnittet USB-C, som benyttes til lading og overføring på de fleste mobiltelefoner av nyere dato. Standardiseringskomiteen NK 100/209 jobber med tekniske standarder innenfor dette fagfeltet. 

Ny leder i NK 100/209 

NK 100/209 er en norsk nasjonal komite som speiler aktivitetene i den internasjonale komiteen IEC TC 100, og den europeiske komiteen CENELEC TC 209. Komiteen har vært uten medlemmer i en periode, men i 2024 gjenopptok den aktiviteten etter henvendelse fra NEMKO.  Ny leder av NK 100/209, og foreløpig eneste medlem, er Kenny Ho fra NEMKO.  

Kenny kommer opprinnelig fra Hong Kong, og jobber nå som Program Manager i NEMKO, der han har vært ansatt siden 2006. Etter en fartstid på 18 år hos NEMKO i Hong Kong, Kina, Taiwan og Norge, har Kenny lang erfaring og omfattende kompetanse innenfor produktsertifisering, testing og sikkerhet.  

Erfaring med komitearbeid 

Kenny er ikke ukjent med tekniske standarder og komitearbeidet som ligger bak. 

-Engasjementet mitt for standarder startet relativt tidlig i karrieren. Jeg har jobbet mye med produktsikkerhet og oppdaget tidlig hvor viktig det er å ha god innsikt og forståelse av tekniske standarder. Derfor begynte jeg å følge arbeidet i IEC/TC 108 – Safety of electronic equipment within the field of audio/video, information technology and communication technology. På det tidspunktet var jeg ikke komitemedlem, men jeg fikk informasjon via NEMKOs representant i TC 108.  

I 2020 flyttet jeg til Norge, og tok over ansvaret for å følge opp to komiteer fra min tidligere sjef, Jon Ivar Tidemann. Jeg ble da medlem av NK 59 – Funksjonsprøving av elektriske apparater for hjemmebruk, og NK 111 – Miljø. Etter hvert har jeg blitt engasjert i arbeid som involverer USB-C grensesnittet, og det utviklet seg et behov for å følge i utviklingen av standardene innen multimedia. Det har ledet meg til medlemskap i NK 100/209, forteller Kenny Ho.   

 Forventinger 

Som komiteleder har Kenny en viktig oppgave med å følge arbeidet som skjer internasjonalt. Norge har ingen egne standarder innenfor dette fagområdet, og standardene som gjelder i det norske markedet utvikles derfor i de internasjonale arbeidsgruppene.   

Kenny har klare forventninger til hvilke gevinster han ønsker å få ut av komitearbeidet. 

-Det kommer stadig nye standarder og nye versjoner av eksisterende standarder innenfor dette fagområdet. Ved å delta så får jeg en tidlig innsikt i hva som kommer av endringer, og en bedre forståelse av innholdet i standardene, fortsetter Ho.   

 Forberedt på fremtiden 

Multimedia er et fagområde der det kontinuerlig skjer en hurtig teknologisk utvikling. Dette stiller store krav til aktørene i markedet, det kan være utfordrende å henge med. 

– Den raske utviklingstakten medfører at implementasjonstiden for nye produkter er svært kort. I tillegg har de ulike aktørene ofte begrenset kunnskap om standardene og i hvilken retning disse utvikler seg.  Ved å være engasjert i internasjonale arbeidsgrupper kan jeg gi mine kunder bedre rådgivning. De vil være bedre forberedt på kommende endringer i standardene, og har bedre forutsetninger for å ligge foran konkurrenter i markedet, forklarer Kenny.  

 Ønsker flere medlemmer 

En viktig del av standardiseringsarbeidet er tilgangen til et unikt nettverk med sterk fagkunnskap. Kenny ønsker seg derfor flere medlemmer i NK 100/209 for å styrke det nasjonale nettverket.  

– Komiteen bør være aktuell for alle som jobber med utstyr, komponenter og kablingssystemer for lyd, bilde og multimedia.  Dette gjelder det meste av audio og video utstyr, som for eksempel utstyr for videokonferanser eller HiFi-lyd. Utstyr for trådløs ladning av for eksempel mobiltelefon hører også inn under denne komiteen. 

I tillegg til å kunne påvirke standardene så bygger du et nettverk som gir deg mulighet for sterk personlig faglig utvikling.  Jeg anbefaler derfor spesielt unge mennesker å bli med i standardiseringsarbeidet, avslutter Kenny Ho.   

Tilbake

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Tekst: Stian Tollisen, Skarpnes og leder av NK 82/Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK 

I løpet av de siste årene har det blitt installert en rekke solcelleanlegg i Norge. Forsikringsselskapene melder nå om økt forekomst av branner som skyldes solcelleanlegg. Et solcelleanlegg er en avansert installasjon som krever spesiell kompetanse for å unngå feil slik at man unngår DC-lysbue.

En stor risiko ved en solcelleinstallasjon oppstår når det blir generert en DC-lysbue. En DC-lysbue er typisk 3.000 grader celsius, men kan også fort bli opp til 4,500 grader. For å illustrere hvor ekstremt varmt dette er kan vi sammenligne med konvensjonell sveising, som gjerne ligger under 3.000 grader.

Forsikringsselskapene har over tid sett mange branner i solcelleinstallasjoner. Dette gjør at det må settes strenge krav til installasjon, oppgradering og oppfølging av solcelleanlegg. Ofte skyldes brannene feil ved installasjon, som kan ha sin årsak i manglende kompetanse.

De viktigste feilene ved et solcelleanlegg:

DC-kabler ligger over skarpe kanter​ i solcelleanlegg

I motsetning til de aller flest andre elektriske installasjoner foregår installasjon av solceller på et område hvor installasjonen er spesielt utsatt for vær og vind. Kablene må derfor ikke legges over skarpe kanter uten å bruke ekstra beskyttelse. Over tid vil en skarp kant slite på kapslingen og kablene kan ligge fritt. Da er veien kort til at det oppstår lysbuer og jordfeil.

DC-kontakter ligger i/nær vann​

Vann er en fare for alle solcelleinstallasjoner. Spesielt i pluggene. Pluggene skal minimum ha en fuktbeskyttelsesgrad på IP 54. Denne vil imidlertid svekkes over tid og det kan oppstå korrosjon i pluggen. Igjen vil lysbue bli resultatet med overhengende brannfare hvor eneste løsningen er avbrenning.

DC-kabler er ikke betryggende festet

​ En DC-kabel skal ikke ligge og subbe på taket, men være godt festet. Dersom DC-kablene ikke er festet godt nok kan det forårsake betydelig skade. Ved sterk vind, regn og snøsmelting kan kablene bevege på seg og isolasjonen slites av. Samtidig kan bevegelsen også gi løsere koblinger og slite på selve koblingen slik at den blir utsatt for ytre påvirkninger som fukt.

-Løse kabler er noe som typisk kommer fra montører som ikke har skikkelig kompetanse om solcelleinstallasjoner. Min mening er at alle som skal montere solcelleanlegg må ha gjennomgått et kurs. Da blir man bevist farene og hvordan man skal beskytte seg mot dem. En skade på DC-kabler kommer typisk etter 3 år. Det er da et paradoks at solcelleleverandørene gjerne gir 25 års garanti på utstyret. Installasjonen bør gjenspeile dette, forteller Stian Tollisen, som leder solcellekomiteen NK 82 i NEK.

Feil montering av DC-plugger

​ En gjentagende feil på solcelleanlegg er miksing av plugger fra forskjellige leverandører. NEK 400 slår fast at det skal brukes sammenkoblinger av samme type og fabrikat. Det er ekstremt viktig at HAN og HUN passer sammen. Om disse er av forskjellig fabrikat kan sammenkoblingen tilsynelatende se bra ut. Ulempen er at man ikke ser hvordan koblingen ser ut på innsiden. Der kan det være dårlig kontakt og pluggene kan være sammenføyet med makt slik at de blir deformert. I forskjellige plugger kan det også være forskjellig kvalitet på metall, som ikke er kompatible. Resultatet er varmgang i pluggen.

En annen utfordring med plugger er at man terminerer disse i fuktig vær og regn. Dette kan gi fukt i pluggen. Når pluggen er har en IP-grad som stenger for fuktighet vil denne bli låst inne i pluggen og forårsaker korrosjon.

-En annen utfordring kan være koblingen til inverter. Alle invertere leveres med plugg, som er godkjent av produsent, for tilkobling til DC-kablene. Dette er ikke alle montører klar over, og bruker en tilfeldig plugg. Ved feil kan det oppstå lysbuer, samtidig kan produsent fraskrive seg ansvar da montering ikke er gjort etter medfølgende anvisninger. Mitt råd når man er i tvil er å bytte plugg slik at du er sikker på at HUN og HAN passer sammen, fortsetter Stian Tollisen.

Solcelleanlegget er ikke tilstrekkelig merket​

Et solcelleanlegg krever etter NEK 400 omfattende merking for at anlegget skal tilfredsstille regelverket:

  • Sikkerhetsmerking som viser at det er installert solcelleanlegg i bygget
  • Merking av spenningsførende deler
  • Merking om frakobling
  • Merking av ledningssystemer slik at AC- og DC-kretser skiller seg tydelig fra hverandre

Anlegget mangler dokumentasjon, verifikasjon og testing (NEK EN 62446-1)​

I henhold til NEK 400 skal solcelleanlegget dokumenteres, verifiseres og testes i henhold til NEK 446 (NEK EN 62446-1). Mange anlegg har ikke tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke vise til verifikasjon og testing. Følgene er at samsvarserklæring ikke er korrekt utfylt.

DC bryter og inverter

DC-bryter og inverter er typiske deler av en installasjon som krever litt ekstra oppmerksomhet. Disse kan monteres ute. I et land som Norge kan det være stor forskjell på temperatur i løpet av døgnet. Dette medfører kondens inne i skapene til for eksempel DC-bryter og inverter. Det er helt avgjørende at det finnes et dreneringshull i bunn av skapet. Kondensen må ut dersom man ikke skal ha vann inne i skapet, og få fare for lysbue. Brann i DC-bryter er et kjent fenomen og må nå monteres på ikke-brennbart materiale.

Mekanisk beskyttelse

Vi bor i et land hvor elementene varierer kraftig med beliggenhet og årstid. Dette må installasjoner ta hensyn til og beskytte mot vær og vind. I en solcelleinstallasjon er det typisk viktig å passe på at DC kontakter skal være minimum IP 54, men det er forskjell på Oslo og Lista. I noen tilfeller må man ty til ekstra mekaniske beskyttelse for å ta hensyn til vind, fukt og salt fra sjø.

En solcelleinstallasjon krever kompetanse utover en vanlig lavspennings installasjon. Oppgradering av kompetanse gjennom kurs anbefales alle som skal installere solcelleanlegg.

 

Se film om dokumentasjon av solcelleanlegg.
Tilbake

Vår elektriske fremtid – Samfunn og struktur

Vår elektriske fremtid er en rapport utviklet av NEK, som tar for seg utviklingstrekk som vil ha betydning for bruk av elektrisitet i fremtiden. Analysene fra denne rapporten er nå ytterligere bearbeidet og har blitt delt inn i 4 temarapporter, som kan lese hver for seg. Inndelingen gjør at man kan fokusere på sine hovedinteresser enten det er innenfor en eller flere av temarapportene.

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) lanserte høsten 2024 rapporten Vår elektriske fremtid – Perspektiv 2030. Denne rapporten ble utviklet i nært samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etter arbeidet med- og publiseringen av rapporten har NEK nå valgt å dele inn hovedrapporten i fire temarapporter.

      • Samfunn og struktur
      • Politikk og policy
      • Teknologi og trender
      • Natur og klima

Hensikten med oppdelingen er å gjøre innholdet mer tilgjengelig og lettere forståelig for et bredere publikum – også utenfor NEKs tradisjonelle målgrupper.

-Vi håper inndelingen gir leserne mulighet til å fordype seg i hvert enkelt tema. Samtidig som de gir økt forståelse av kompleksiteten rundt utfordringer og muligheter vi antar vil prege overgangen til en mer elektrifisert fremtid, forteller Tor Kristian Sørensen, rådgiver – utredning og analyse.

Økt elektrifisering i samfunnet

Den første temarapporten, «Samfunn og struktur» belyser hvordan økt elektrifisering påvirker samfunnet og de infrastrukturene vi er avhengige av. Økt bruk av elektrisitet innen sektorer som transport, industri og husholdninger gjør oss stadig mer avhengige av en sikker og stabil strømforsyning (forsyningssikkerhet).

Samtidig ser vi at digital transformasjon og det grønne skifte er makrotrender som påvirker alle sektorer. Dette understreker behovet for en robust infrastruktur, som består av linjer både for energi og kommunikasjon.

Norges fornybare energiressurser, spesielt vannkraft, gir oss en unik mulighet til å imøtekomme den økende etterspørselen etter fornybar energi. Samtidig viser rapporten at digitalisering og økt elektrifisering gjør samfunnet vårt stadig mer sårbart:

-Bortfall av strøm eller elektronisk kommunikasjon (ekom) vil kunne lamme kritiske tjenester som AMK-sentraler, brann, redning og helsehjelp.

Infrastrukturenes gjensidige avhengighet

«Samfunn og struktur» rapporten fremhever den gjensidige avhengigheten mellom elektrisitet og ekom. Elektrisiteten understøtter samfunnskritiske infrastrukturer som vannforsyning, transport og nødkommunikasjon. Samtidig er digital teknologi avgjørende for å optimalisere og sikre driften av strømnettet.

En rekke offentlige utredninger har vurdert hvilke infrastrukturer som kan betraktes som samfunnskritiske. Vann- og avløpssystemer, kraftforsyning, transport, havner og ekomnettverk, er noen av de. Det legges vekt på at disse infrastrukturer krever nær full oppetid, og svikt i et av systemene kan få alvorlige konsekvenser for samfunnets funksjon og sikkerhet.

Fremtidens elektriske samfunn

Samtidig som rapporten «Samfunn og struktur» viser at det er store utfordringer knyttet til elsikkerhet, trekker den også frem muligheter. Smarte energinett og digitalisering av strømforsyningen kan bidra til mer effektiv utnyttelse av energien og gjøre det mulig å håndtere økende elektrisitetsforbruk.

Integrasjon av teknologi i helsevesenet og økt bruk av elektromedisinsk utstyr er eksempler på hvordan elektrifisering vil prege samfunnet framover.

Økt elektrifiseringen stiller også krav til kompetanse og teknologisk utvikling. Regelverket for elektriske anlegg må tilpasses denne utviklingen for å sikre at samfunnet kan opprettholde en stabil og trygg strømforsyning.

En helhetlig tilnærming

Det kreves, nå mer enn noen gang, at samfunnet tenker helhetlig og sørger for at alle sektorer spiller sammen på en trygg og effektiv måte. Ved å dele de fire temarapportene, ønsker NEK å gjøre det lettere for både bransjen og samfunnet for øvrig å forstå de komplekse utfordringene, men også mulighetene som ligger foran oss.

-De fire driverne utgjør grunnlaget for analysene, og har gitt oss verdifull innsikt. Vi håper leserne av våre temarapporter finner de nyttige. Samtidig håper vi de kan bidra til å ta trygge og fremtidsrettede (elsikkerhets) valg, avslutter Tor Kristian Sørensen

Temarapportene finner du her – klikk på bildet

Teknologi og trender

Samfunn og struktur

Natur og klima

Politikk og policy

Les mer om utredninger og rapporter fra NEK
Tilbake

Er utstyret klart til «Vaffeldagen»?

25. mars er etter hvert blitt kjent som “Vaffeldagen”, og mange tar sine kjære vaffeljern frem fra skap og skuffer. NEK skal ikke ødelegge opplevelsen med noen skrekkhistorier, men vi synes dagen fortjener å bli markert i hyggelige rammer og uten problemer og farer.

En god regel er alltid å ta en visuell sjekk av det elektriske utstyret før man setter pluggen inn i stikkontakten. Ser pluggen ok ut – og er ledningen uten skader? Ser i det hele tatt apparatet ut til å være i orden? Er det lenge siden man har brukt apparatet, kan det være en god ide å lese gjennom bruksanvisningen og spesielt merke seg det som gjelder sikkerhet.

Standarder

For elektriske husholdningsapparater er de aller fleste standardene i utgangspunktet utarbeidet av IEC.  Det er de tekniske komiteene IEC TC 61 og  Cenelec TC 61 som utarbeider henholdsvis de internasjonale og europeiske standardene. I Norge er det standardiseringskomite NK 61 som deltar nasjonalt og internasjonalt for å ivareta de norske interessene  innenfor disse to standardiseringsorganisasjonene.

Standarden som omhandler generell sikkerhet for husholdningsapparater er EN 60335-1. For mer spesifikke apparater som eksempelvis vaffeljern er det i tillegg en egen standarden som heter EN 60335-2-9.

CE-merking og elsikkerhet

Selv om produsenter og importører av elektrisk utstyr ikke er pålagt å benytte standarder, vil så og si alle benytte seg av dette “verktøyet” under design, produksjon  og dokumentasjon av slike apparater.

Elektrisk utstyr som omsettes på det europeiske markedet skal CE-merkes. Ønsker du å vite mer om CE-merking og regelverket kan du lese her.
Når det gjelder generell sikkerhet i hjemmet kan vi anbefale nettsiden www.sikkerhverdag.no . Når det gjelder elektrisk sikkerhet, se deres temaside om Elsikkerhet.

Vi ønsker alle som tar vaffeljernet i bruk på “Vaffeldagen” en trygg og fin opplevelse!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Dato
19.06.2026
Les mer

NEK 400 er lansert!

Dato
05.06.2026
Les mer

Støpsel på reise - hvorfor skal det være så vanskelig?

Dato
04.06.2026
Les mer
Tilbake

Hurtigbåter får egen veiledning for framtidens landstrømsløsninger

Tekst: Jan Sølve Stømer, rådgiver forretningsutvikling

Verdens første hybride hurtigbåt ble satt i drift mellom Haugesund og Røvær i 2019 og «MS Medstraum» ble i 2022 verdens første helelektriske hurtigbåt i rutetrafikk. Regjeringen har ambisjoner om å styrke satsingen på utslippsreduserende tiltak i bransjen og elektrifisering vil være viktig for å oppnå ambisjonene. Den nye veilederen «NEK VL 80-5 Hurtigbåter og andre lettbygde fartøy» tar opp dagens utfordringer med beregning av ladekapasitet i lys av elektrisk fremdrift, batteridrift og driftsmønster. Veilederen skal presenteres i et gratis webinar 2. april.

Marius Knutsen/Maritime Cleantech

Veileder for hurtigbåter

NEKs Landstrømsforum har siden 2017 arbeidet med å finne standardiserte løsninger for å elektrifisere den kystnære skipsflåten. Nå har tiden kommet til hurtigbåter og andre lettbygde fartøy som ser økt behov for på ladeinfrastruktur. For a støtte etableringen er utgivelsen av en egen veileder, VL 80-5 som er utviklet for å gi veiledning om landstrømsforsyning til fartøytypen.

Unike utfordringer for hurtigbåter

NEK VL 80-5 tar for seg de unike utfordringene knyttet til energi- og effektbehov ved lading av denne fartøytypen, med hensyn til elektrisk drift, batterilading og varierende driftsmønstre. Veilederen balanserer disse faktorene mot fartøyenes behov for raske, enkle, robuste og kostnadseffektive systemer, med vekt på internasjonalt standardiserte løsninger.

For hurtigbåter har det vært viktig å prioritere utstyr ombord med tanke på lav vekt og volum, herunder plassere mest mulig utstyr på land.

Veilederen dekker primært lavspent likestrømløsninger forsynt fra land for direkte lading av batterier ombord i lettbygde fartøyer. Omfanget inkluderer prinsippielt både autonome og bemannede ladbare, lettbygde fartøy for kommersiell drift med effektbehov opp til 4000 kW under drift, beregnet for typisk 30 – 450 pax (passasjerer) eller for gods.

Hvem VL 80-5 beregnet på?

Veilederen er av interesse for alle som er involvert i maritim sektor. Den er spesielt rettet mot rederier, verft, havn, konsulenter og utstyrsleverandører. I tillegg vil veilederen gi nyttig informasjon til offentlig forvaltning og andre som arbeider mot et grønt skifte for skipsfarten.

Velkommen til gratis webinar

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) inviterer til et gratis webinar for å lansere den nye veilederen NEK VL 80-5 fra Landstrømsforum. Denne banebrytende veilederen fokuserer på landstrømsforbindelser for hurtigbåter og andre lettbygde fartøy, og er et viktig skritt mot en grønnere maritim sektor.

Webinaret byr på en enestående mulighet til å få innsikt i, og til å stille spørsmål til:

  • beregning, utforming og plasseringav landstrømsløsningen,
  • hvordan elektrisk drift og batterilading påvirker energibehovet fra land
  • implementering av internasjonalt standardiserte løsninger

Ikke gå glipp av denne sjansen til å høre fra ledende eksperter i bransjen:

  • Arild Røed – Sekretær i IEC TC18 og seksjonsleder for standardisering i NEK
  • Thomas Høven – Engineering Manager i Siemens Energy, administrator for Landstrømsforum og convenor i IEC TC18 Joint Working group 28 for landstrøm
  • Bjarne Ryg – Leder for Hurtigbåtforbundet
  • Erland Heum – Forretningsutvikler i Plug

Dette webinaret er essensielt for alle som er involvert i maritim sektor, inkludert rederier, verft, konsulenter, netteiere, havn, leverandører og andre interesserte i fremtidens grønne skipsfart. Webinaret avholdes onsdag 2. mars kl 10 – 11. Meld deg på nå og vær med på å forme morgendagens maritime elektrifisering!

Meld deg på gratis webinar!

Tilbake

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Livssyklusbasert systemutvikling er en nødvendighet i bransjer hvor systemene aldri må svikte. Dette innbefatter blant annet infrastruktur, industri og forsvar. Systemenes levetid må derfor planlegges og bygges for optimal oppetid. 

 

maskin, robot

I bransjer hvor systemene aldri må svikte – som forsvar, energi, transport og industri – er livssyklusbasert systemutvikling en nødvendighet.  

Når systemene er komplekse, sikkerhetskritiske og skal fungere over mange år, må det bygges for levetid. Kommunikasjonsløsninger, sensorer, automasjon og styringssystemer utvikles ofte i høyteknologiske miljøer med høye krav til oppetid, sikkerhet og pålitelighet. Nedetid kan føre til operasjonelle tap, sikkerhetsrisiko og store økonomiske konsekvenser. Derfor må hele utviklingsløpet planlegges med tanke på robusthet og kontinuerlig drift. Livssyklusbasert systemutvikling sikrer at kritiske faktorer som tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og risikohåndtering ivaretas allerede fra konseptfasen – og helt ut til avvikling. 

Et system slutter ikke å være et utviklingsprosjekt når det lanseres  

Behovsanalyse, design, integrasjon, drift, vedlikehold og til slutt avvikling eller utskifting er faser alle komplekse systemer må igjennom. Hver fase påvirker de neste – og feil tidlig i prosessen kan bli kostbare senere. Livssyklusbasert systemutvikling handler derfor om mer enn bare å få systemet til å fungere i dag. Det handler om å designe for fleksibilitet, fremtidige krav og langsiktighet. 

Komplekse systemer utvikles sjelden av ett team alene. De består av moduler, komponenter og funksjoner laget av ulike aktører, ofte på tvers av organisasjoner og fagområder. Uten en felles struktur og prosess for samhandling er risikoen stor for misforståelser, flaskehalser og teknisk gjeld. Ved å følge prinsippene for livssyklusbasert systemutvikling skapes det et felles språk og et felles rammeverk som sikrer at alle involverte jobber mot samme mål – gjennom hele systemets levetid. 

Fallgruve uten livssyklusbasert systemutvikling

En fallgruve i prosjekter er å overlate driftssikkerhet og vedlikehold til etter driftsettelse. Da er det ofte for sent eller svært kostbart å gjøre grunnleggende forbedringer. Med livssyklustenkning bygges driftssikkerhet inn i systemet fra starten av, gjennom gode designvalg og robuste arkitekturer. Dette inkluderer blant annet redundans, feiltoleranse, skalerbarhet og evne til å håndtere avvik – uten å påvirke tilgjengeligheten. 

Organisasjoner som jobber systematisk med livssyklusbasert systemutvikling, opplever lavere risiko og færre feil. Og høyere kundetillit og bedre konkurransekraft. Å kunne dokumentere at systemer er utviklet, testet, driftet og endret i tråd med helhetlige prosesser gir forutsigbarhet, både internt og overfor samarbeidspartnere. 

Driftssikre systemer fra start til slutt – dette får du med NEK 288 

NEK 288 – Livssyklusprosesser for systemer gir virksomheter som utvikler, drifter eller integrerer tekniske systemer et strukturert rammeverk for livssyklusbasert systemutvikling som sikrer oppetid, driftssikkerhet og beredskap – fra design til avvikling. For alt fra forsvar, energi, transport, industri og matproduksjon, der nedetid kan bety tapte inntekter, svekket sikkerhet eller alvorlige operasjonelle konsekvenser, tilbyr NEK 288 en helhetlig tilnærming til robust systemforvaltning.

Standardens krav og prosesser legger til rette for å forebygge og håndtere feil på en systematisk måte, samtidig som dokumentasjonen styrkes og sporbarheten forbedres. Dette gir økt tillit både internt i organisasjonen og overfor kunder og myndigheter. Ved å innføre en strukturert tilnærming til teknisk beredskap, kan virksomheten redusere både risiko og driftskostnader, og samtidig etablere et felles språk for samarbeid mellom utviklere, leverandører og systemeiere. 

NEK 288 gjør det mulig å gå fra reaktiv feilretting til proaktiv robusthet – og gir virksomheten et reelt fortrinn i anbud, sertifisering og kvalitetsledelse. Les mer om hvordan NEK 288 hjelper deg med å utvikle robuste, sikre og pålitelige systemer på produkter/nek-288/ 

Tilbake

Beskyttelse mot lynnedslag

Tekst: Lars Jakob Paulsen, faglig ansvarlig lynvern

Klimaendringene vil gi mer ekstremvær. I Norge kan dette gi en økt forekomst av lynnedslag. Samtidig kan endringene føre til at man får hyppigere lynnedslag på steder hvor dette ikke har vært vanlig. For å avklare det potensielle skadeomfanget bør man gjøre en risikovurdering for å kartlegge faren for lynnedslag. Basert på resultatene av risikovurderingen, bør man vurdere om det er nødvendig med tiltak i form av lynvernanlegg.

30 – 40.000 lynnedslag i løpet av et døgn

Klimaendringene gjør at vi i Norge kan forvente mer ekstremvær. Med ekstremvær følger også en økt forekomst av lynnedslag. Noen av følgene kunne vi se allerede i august 2024 hvor Østlandet ble truffet av et sted mellom 30 – 40.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Tradisjonelt er det Østlandet og Sørlandet som har hatt flest lynnedslag, men kan forekomme over hele landet. Også på vinteren selv om de største forekomstene er i juli og august. Imidlertid finner vi de kraftigste lynnedslagene på vinteren, og gjerne nær kysten hvor det kan være store temperaturforskjeller mellom hav og luft.

Konsekvensene av lynnedslag

Hvert år utbetaler forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner i erstatning for skader forårsaket av lynnedslag. En stor del av disse utbetalingene er relatert til skader på elektriske apparater. Typisk er elektronikk som er ømfintlig for overspenning.

Imidlertid er de største utbetalingene knyttet til brann. I et gjennomsnittsår oppstår det cirka 3.000 branner som følge av lynnedslag.

Lynnedslag kan også føre til store skader i strømnettet hvor både transformatorer og linjer er sårbare. Dette kan medføre strømbrudd med følgeskader for både næring og husholdninger.

Heldigvis er tap av menneskeliv eller permanente skader som direkte utfall av et lynnedslag sjelden. Imidlertid er dette noe som forekommer og følgene er naturlig nok dramatiske for pårørende.

Imidlertid kan de indirekte kostandene ved et lynnedslag være de mest dramatiske. Når interne systemer svikter på grunn av feil på utstyr vil veien til driftsstans være kort. Konsekvensen kan være direkte økonomiske tap, tap av anseelse og kunder.

Det finnes ingen metode for å begrense naturfenomener som lyn og torden, men vi må ty til tiltak for å begrense skadeomfanget et lynnedslag kan gi.

Risikovurdering er første tiltak

Ved prosjektering av elanlegg bør det også gjennomføres en risikovurdering av faren for lynnedslag, herunder vurdering av dets skadepotensiale. En slik risikovurdering bør basere seg på følgende parametre:

    • Tap av liv eller permanente skader
    • Bortfall av offentlige tjenester
    • Ødeleggelser eller tap av kulturarv
    • Økonomisk tap ved ødeleggelser

I vurderingen må man ta hensyn til geografi, topografi, miljø og bygningens beskaffenhet. En ferdig evaluering vil avdekke behovet for å innføre tiltak for å beskytte seg mot disse risikoene.

Hvordan kan man sikre seg mot farer ved lynnedslag?

Basert på risikovurderingen kan man innføre adekvate tiltak. I noen tilfeller kan konklusjonen være at risikoen forbundet med lynnedslag er liten og tiltak ikke er nødvendig. I andre tilfeller kan konklusjonen være at risikoen for tap er større og man må innføre tiltak i form av et lynvernanlegg som redusere eller fjerner risikoen. Et lynvernanlegg består av enkle systemkomponenter:

    • Oppfangere
    • Maskenett
    • Nedledere
    • Jordelektroder

Hvordan disse komponentene settes sammen avgjør anleggets effektivitet. I noen tilfeller må det bestå av mange komponenter, mens det i andre tilfeller er det bare behov for et begrenset antall komponenter.  For å finne riktig tiltak blir lynvernanlegg klassifisert i ulike klasser.

Forskjellige klasser av lynvernanlegg

Lynvernanlegg klassifiseres i 4 kategorier basert på behovet for beskyttelse:

Klasse I – Høyeste beskyttelsesnivå

Brukes for kritiske bygninger som sykehus, kjemiske fabrikker og eksplosjonsfarlige områder. Sikrer mot kraftige lynnedslag med en strømstyrke på opptil 200 kA. Et lynvernanlegg i klasse I har et tettmasket nett av lynavledere, nedledere og jording for å sikre maksimal avledning av lynstrømmen. Et slikt anlegg er designet for å tåle de mest ekstreme lynhendelsene.

Klasse II – Høy beskyttelse

Brukes for spesielt viktige bygninger som flyplasser, datasentre og industrielle anlegg.Et slikt anlegg er dimensjonert for lynstrømmer opp til 150 kA. Har et mer omfattende nettverk av lynavledere og jordingsanlegg enn lavere klasser. Beskytter elektronisk utstyr og strømforsyning i større grad enn Klasse III og IV.

Klasse III – Middels beskyttelse

Brukes for vanlige næringsbygg, skoler og boligblokker. Designet for lynstrømmer opp til 100 kA. Krever et grunnleggende lynvern med lynavleder (f.eks. Franklin-stang), nedledere og jording. Gir beskyttelse mot strukturelle skader, men kan ikke garantere fullstendig beskyttelse av sensitiv elektronikk.

Klasse IV – Laveste beskyttelsesnivå

Brukes for mindre bygninger som eneboliger, låver og fritidsboliger. Et anlegg i klasse IV er dimensjonert for lynstrømmer opp til 75 kA. Består ofte av enkle lynavledere og grunnleggende jordingssystemer. Gir begrenset beskyttelse, spesielt mot indirekte lynskader på elektronikk.

Valg av klasse for lynvernanlegg

Hvilken klasse som bør brukes, avhenger av bygningens størrelse, beliggenhet, funksjon og risiko for skade. Høyere klasser gir bedre beskyttelse, men er også dyrere og mer omfattende å installere. Lynstrømmen i et vanlig lynnedslag varierer mellom 10kA – 50kA, og et anlegg i klasse IV er derfor tilstrekkelig i de aller fleste tilfellene. Imidlertid kan det forekomme lynnedslag med lynstrømmer over 200 kA, som kan gi ekstreme konsekvenser for kritiske bygninger og kraftigere tiltak må gjennomføres.

Standard for lynvernanlegg

Standardsamlingen NEK 320 – Lynvernanlegg er basert på den europeiske standardserien NEK EN 62305, som er den europeiske versjonen av IEC 62305. NEK 320 består av fire deler som til sammen gir et verktøy for å foreta risikovurdering, planlegge tiltak og installere lynvernanlegg. Standardserien er utviklet i et internasjonalt miljø og er anerkjent som «beste praksis» i et globalt perspektiv. NEK 320 er et praktisk verktøy i form av eksempler, illustrasjoner og hjelpemidler som gir kravene til et lynvernanlegg,

Lær mer om lynvern på NEKs seminar!
Tilbake

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439B er lansert!

Tekst: Annett Rønning-Moe, kommunikasjonsrådgiver

Den nye utgaven av NEK 439B er nå lansert. Standarden omhandler fordelinger og tavler i spesielle anlegg som byggeplasser, allmenne forsyningsnett, marinaer, campingplasser og ladestasjoner for elektriske kjøretøy. Denne utgaven inneholder del 4,5 og 7. Når IEC er ferdig med revideringen av del 6 og 8 vil det bli gitt ut en revidert utgave.

Standardserien NEK 439 gir kravene til fordelinger og tavler i lavspenningsinstallasjoner. Standardserien består av 3 ulike utgaver hvor NEK 439B nå er ut i en ny utgave. NEK 439B angir krav til fordelinger og tavler for spesielle formål. Denne delstandarden, som resten av NEK 439 serien, er en meningstro oversettelse av NEK EN 61439-serien. Denne standardserien fastsetter internasjonale krav til lavspenningstavler og kanalskinnesystemer.

Hva dekker NEK 439B?

NEK 439B fokuserer spesifikt på tavler og fordelinger for spesielle bruksområder og omfatter følgende:

  • NEK EN 61439 del 4: Tavler for byggeplasser.
  • NEK EN 61439 del 5: Tavler og kabelskap for allmenne forsyningsnett.
  • NEK EN 61439 del 7: Tavler for marinaer, campingplasser, markedsplasser, ladestasjoner for elektriske kjøretøy og lignende.

Kravene i del 4 kommer også til anvendelse i andre temporære installasjoner som festivaler og idrettsarrangement.

Viktige spesifikasjoner

NEK 439B gjelder for tavler og fordelinger med merkespenninger som ikke overstiger 1000 V AC eller 1500 V DC. Standarden gjelder ikke for individuelt utstyr og selvstendige komponenter. Dette innebærer for eksempel, vern, motorstartere, sikringsbrytere og elektronisk utstyr og lignende. Disse skal tilfredsstille kravene i sine respektive produktstandarder. Det gjøres oppmerksom på at del B ikke kan benyttes uten tilgang til del A.

Hvorfor er NEK 439B så viktig?

NEK 439B gir klare retningslinjer for bygging av elektriske lavspenningstavler for spesifikke formål. Dette gjør det enklere å etablere temporære elektriske anlegg, og er avgjørende for aktører innen denne delen av elektrobransjen. I kombinasjon med NEK 439A, som dekker generelle krav til lavspenningstavler, danner NEK 439B et solid grunnlag for konstruksjon og installasjon av tavler i ulike miljøer. Dette sikrer trygg og stabil elektrisk installasjon for brukere og installatører.

NEK EN 61439 del 6 som omhandler kanalskinnesystemer, og del 8 som vil omhandle tavler for PV-installasjoner er ikke ferdig bearbeidet av IEC og er derfor ikke inkludert i samlingen.

-Vi gir i denne omgang ut NEK 439B uten del 6 og del 8. Det kan ta noe tid før disse er klare hos IEC. Vi har derfor valgt å gi ut standardsamlingen med de delstandardene som er ferdig. På denne måten er de mest benyttede delene oppdatert. Når vi mottar del 6 og 8 fra IEC vil vi gi ut en revidert utgave, forteller Gunnar Gjesdal, fagansvarlig i NEK.

Klar for bestilling

NEK 439B er nå tilgjengelig for bestilling. Vi anbefaler alle elektroinstallatører, ingeniører og aktører innen elektrobransjen å sette seg godt inn i den nye standarden for å sikre at deres installasjoner er i samsvar med gjeldende regelverk. I tillegg er anvendelsen av NEK 439-serien et krav i NEK 400.