Blogg

Tilbake

Vil du bli vår nye fagsjef innenfor lavspenning eller fornybar energi?

NEK ser etter en eller flere fagansvarlige innenfor el- og ekom eksempelvis lavspenningsinstallasjoner og fornybar energi. Stillingen inkluderer komiteansvar for flere tekniske komiteer med varierende teknologi, som gir variasjon i arbeidet.

NEK vokser og vi må ha flere fagansvarlige

Vi ser etter flere fagansvarlige innenfor el- og ekom, eksempelvis for lavspenningsinstallasjoner og fornybar energi.

Stillingen inkluderer:

    • Komiteansvar for flere tekniske komiteer med varierende teknologi, som gir variasjon i arbeidet. Stillingen medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner samt internasjonale aktører innen ditt fagområde. Avhengig av din profil, vil du kunne være aktuell på ulike fagfelt.

 

    • Samarbeid med NEKs nettverk, forvaltning av standardiseringskomiteer, publikasjonsutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og forretningsutvikling. Våre komiteansvarlige jobber kontinuerlig for å belyse aktuelle problemstillinger, og skape gode faglige diskusjoner som er relevante for næringslivet.

 

    • Stillingen er en del av NEKs standardiseringsenhet, som har ansvaret for å optimalisere organiseringen av standardiseringsarbeidet. I NEK samarbeider alle, og du vil bli involvert i prosjekter innenfor forretningsutvikling og kommunikasjon. Dette kan inkludere utvikling av nye tjenester eller utvikling av faglige arrangementer.

 

 

Vi ser for oss at du har:

    • Utdannelse på bachelor- eller masternivå.

 

    • Erfaring fra ett eller flere områder innenfor elektrifisering. Kandidater med fagbrev, relevant erfaring eller teknisk fagskole kan også være aktuelle.

 

    • Du må kunne kommunisere godt på norsk og engelsk – både skriftlig og muntlig.

 

  • Vi ønsker kandidater som er forretningsorientert, trives med nettverksbygging og teamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Søk her og les mer!
Tilbake

Ledig stilling i NEK – Rådgiver forretningsutvikling

Vi ser etter en kollega som kan fylle rollen som rådgiver overfor næringsliv og myndigheter i vår enhet for forretningsutvikling. Stillingen innebærer utadrettet og tett kontakt med bedrifter og organisasjoner som representerer brukere av elektrotekniske standarder. 

NEK har som mål å veilede næringslivet til bruk av standarder der det kan være et ledd i deres egen forretningsutvikling. Likeledes er det mål å veilede relevante myndigheter til å henvise til standarder der de kan oppfylle myndighetskrav. Mange av aktørene er for tiden i gang med digitaliseringsprosesser, og vi ser på utvikling av nye digitale tjenester i tilknytning til våre standardsamlinger som en økt verdi for brukerne.

Stillingen medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner og internasjonale aktører, hovedsakelig innen fagfeltene elektro og ekom.

Om søkeren

Vi søker etter en person med teft for gode faglige diskusjoner og som trives med å være i kontakt med våre partnere og brukere. Du drives av å finne gode løsninger samtidig som du også ønsker å ha et meningsfullt arbeid på et dypere plan.

Standardisering utgjør en avgjørende samfunnsfunksjon med tanke på sikkerhet, fri flyt av varer og tjenester, samt det grønne skiftet der elektrifisering ikke kan skje uten standardisering. Du trives med utadrettet kontakt og har gjerne erfaring fra tilsvarende arbeid.

Vi ser for oss kandidater med:

  • Teknisk og/eller økonomisk-administrativ utdannelse på master- eller bachelornivå, samt noen års relevant erfaring. Dersom du har vært involvert i arbeid med digitalisering så er det et pluss. God og relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning.

  • Gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk – skriftlig og muntlig.

  • Er forretningsorientert og trives med nettverksbygging og teamarbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes, i hovedsak nasjonalt, men også internasjonalt.

Ta kontakt med enhetsleder Lars Ihler for en samtale. Alle søknader og henvendelser behandles konfidensielt. Aktuelle kandidater kan bli intervjuet fortløpende.

Søk her!
Tilbake

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagansvarlig

NEK inviterer til Erfaringskonferansen el-kontroll 12. og 13. mars på The Hub i Oslo. På konferansen vil vi rette fokus mot praktisk anvendelse og erfaringer med NEK 405, presentert av ledende eksperter på området. Foredragene vil belyse konkrete og relevante utfordringer som deltakerne kan dra nytte av i sitt eget arbeid.

Elkontroll

NEK lytter til bransjen 

Tilbakemeldingene er tydelig på at Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll er en sentral arena for faglig oppdatering på dette området. Det er også ansett som en viktig møteplass hvor kontrollører, foretak, sertifiseringsorganer og anleggseiere kan knytte kontakt og diskutere utfordringer de møter i hverdagen. El-kontroll er et fagområde i stadig utvikling. Metoder og verktøy forbedres, samtidig som insentiver for gjennomføring av el-kontroll og kundegrunnlag utvides. Alt dette gjør det åpenbart at NEK må gjennomføre konferansen for tredje gang. 

Ny utgave av NEK 405 

NEK 405 er under revisjon, og fornyes i både struktur og innhold. På konferansen vil deltakerne få presentert et innblikk i den nye standarden, prosessen og hva som skjer framover. Revisjonsprosessen er heller ikke på dette området uten meningsmotsetninger, men det er faktisk å anse som et sunnhetstegn. Gjennom gode faglige diskusjoner oppnås forbedringer, som både gagner kunder og leverandører av tjenester. Hva mener du? Bør betingelser for uavhengighet knyttes til kontrollforetak eller oppdraget? Skal det være opp til kontrolløren hva som skal kontrolleres eller trengs det normative detaljerte lister med kontrollpunkter? Deltakelse på konferansen vil sette deg bedre i stand til å gi innspill under høringen. 

Tid er penger…. og el-sikkerhet? 

Elektriske anlegg må kontrolleres grundig for å avdekke feil og svakheter som kan føre til skade på mennesker, dyr og tap av materielle verdier. Gjennomføring av el-kontroll har stor kost-nytte verdi, men vi må likevel ha forståelse for den økonomiske situasjonen som påvirker privatpersoner, gårdbrukere, næringsvirksomheter og vegeiere. Er det mulig å gjennomføre el-kontroller med høy kvalitet på en mer effektiv måte? Effektiv gjennomføring kan bidra til at flere anlegg blir kontrollert og oftere, for en økt grad av el-sikkerhet i samfunnet. På konferansen vil erfarne kontrollører dele sine betraktninger om hvordan du kan bli mer effektiv. 

Se programmet og meld deg på her! 

Tilbake

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver forretningsutvikling

Det kan være forvirrende å vite forskjellen mellom IEC og CENELEC-standarder og når man skal følge hva. I denne artikkelen besvares noen ofte stilte spørsmål som forhåpentligvis kan være til hjelp med å finne og velge riktig standard.   

IEC retter seg mot det globale marked – CENELEC mot det europeiske 

International Electrotechnical Commision (IEC) utvikler elektrotekniske standarder for det internasjonale markedet. IEC-standarder har global anvendelse og retter seg mot alle nasjoner som er med i IEC-samarbeidet, som omfatter over 170 land fra alle verdens regioner. I Norge adopteres IEC standarder og publiseres som «Norsk elektroteknisk publikasjon». Disse får da benevnelsen NEK IEC.

Målgruppen inkluderer blant annet internasjonale aktører som opererer på tvers av landegrenser, og som trenger standarder for å sikre markedsadgang ved kompatibilitet, kvalitet og etterlevelse av tekniske krav på tvers av ulike markeder.  Samtidig åpner det seg også nasjonale markeder ved at anbudsinnbydelser baserer seg på at arbeidet skal utføres etter IEC eller NEK IEC-standarder.

CENELEC (Comité Européen de Normalisation Électrotechnique) er den europeiske standardiseringsorganisasjonen for elektrotekniske produkter og systemer. CENELEC-standarder er spesifikke for EU- og EFTA-land. De er ofte basert på tilsvarende IEC standarder, og benevnes med IEC EN. Faktisk er så mange som 80 % av de elektrotekniske EN-standardene basert på en IEC-standard.

Myndigheter og reguleringsorganer bruker standardene som støtte for at gjennomføringen skjer i henhold til nasjonalt og EU-regelverk. Ved å legge en EN-standard til grunn for sitt arbeid sørger bedrifter og aktører for at de opererer innenfor det europeiske økonomiske området (EEA).

Når skal jeg bruke en CENELEC-standard i stedet for en IEC-standard? 

CENELEC-standarder bør brukes som dokumentasjon når du jobber med systemer eller tjenester som må oppfylle kravene i EU-reguleringer, samt produkter som har krav om CE-merking. CENELEC og EU-kommisjonen samarbeider tett, og CENELEC utvikler standarder som støtter gjennomføringen av EU-lovgivning og politikk. Dette sikrer harmonisering og samsvar med EUs direktiver, og særlig innen helse, sikkerhet, miljø og fri vareflyt. EU-kommisjonen gir også CENELEC mandat til å utvikle standarder som skal støtte spesifikke regelverk.

Legger man en EN-standard til grunn for sitt arbeid vil man normalt ha tilfredsstilt bestemmelsene i EU-regelverket for dette feltet.

Hvor finner jeg ut hvilke standarder som er harmoniserte under EU-direktivene? 

Det kan være utfordrende å finne riktig standard. Et godt sted å starte er IEC’s Webstore, som har en brukervennlig søkefunksjon og gode filtreringsmuligheter.

Når du har riktig IEC-standard, kan du søke etter den tilsvarende versjonen i CENELEC sin tjeneste ved å legge inn standard nummeret i feltet «Standard Reference«. Det er viktig å fjerne «IEC» og årstallet og kun søke på referansenummeret. Når du klikker på treffet (CENELEC-versjonen av IEC-standarden), får du blant annet se hvilke direktiver den er knyttet til.

Alternativt kan man også finne informasjon om harmoniserte standarder på EU sine hjemmesider.

Hvorfor har samme standard to navn (EN og IEC)? 

En standard har et navn som består av en prefiks, et nummer og et årstall for når standarden ble utgitt (gjelder IEC og NEK). Prefiksen angir for hvilke territorier en standard gjelder, henholdsvis NEK (Norge), EN (Europa) og IEC (internasjonalt). Nummeret er spesifikt for standarden.

Basert på en avtale adopterer CENELEC kontinuerlig IEC-standarder og publiserer dem som europeiske standarder. Flere av disse sørger CENELEC for at blir harmonisert med europeisk direktiv eller forordninger.

Når en standard har likt IEC-nummer og EN-nummer, skyldes det at EN-standarden er basert på en IEC-standard. Ofte er de teknisk identiske, men CENELEC har også mulighet til å gjøre tekniske tilpassinger til Europa. Uansett, den samme standarden er tilpasset og publisert i to ulike kontekster:

IEC er for global bruk

EN er for Europa

NEK er for Norge

En CENELEC standard som er basert på en IEC standard og adoptert som norsk elektroteknisk standard vil da få prefiks NEK EN IEC. Tilsvarende vil en standard som er utviklet av CENELEC få prefiksen NEK EN.

Nummerene angir også hvilken organisasjon som er opphavet til en standard:

50000 – 59999 er standarder utviklet av CENELEC

60000 – 69999 er CENELEC utgaver av IEC standarder

80000 – 89999 er CENELEC utgaver av standarder med teknisk innhold fra  IEC og ISO i samarbeid

Kan jeg bruke en IEC-standard i stedet for en CENELEC-standard i EU/EØS?

Standarder er i utgangspunktet frivillige å bruke, men de gir en enkel måte å dokumentere at man følger myndighetskrav.

På det europeiske markedet kan man bruke en IEC-standard, men hvis det finnes en europeisk versjon (EN-standard), bør denne brukes. Det sikrer at arbeidet er i tråd med europeiske regler.

Hvis en standard er tilgjengelig som en CENELEC-standard (EN) og er harmonisert med EU-regelverk, betyr det at den er godkjent av EU. Dette er den tryggeste måten å dokumentere samsvar med regelverket.

Selv om en IEC-standard kan være teknisk identisk med en EN-standard, vil den ikke være oppført i listen over harmoniserte standarder. Derfor er det viktig å bruke EN-versjonen for å sikre at produktet eller systemet oppfyller EU-kravene.

Hva gjør jeg hvis en relevant CENELEC-standard ikke eksisterer, men det finnes en IEC-standard? 

Hvis det ikke finnes en CENELEC-standard, kan du bruke IEC-standarden. Imidlertid kan CENELEC ha pågående arbeid for standarden som tar hensyn til et EU-direktiv, og det er også større sannsynlighet for at det foreligger nasjonalt regelverk og standarder når det ikke foreligger en EN-standard.

NEK har utviklet flere samlinger og veiledere hvor hver utgivelse kan være basert på opptil flere IEC og CENELEC-standarder.  På den måten kan man få enkel tilgang til standarder som hører sammen. I mange tilfeller er samlingene oversatt til norsk og det kan forekomme tilpassninger til særnorske forhold. En standardsamling fra NEK vil normalt ha en svært fordelaktig pris sammenlignet med å kjøpe standardene hver for seg.

En oversikt over alle NEK-produkter finner du her.

Vil du lære mer om forskjellen mellom EN, IEC og NEK? Se denne filmen!
Tilbake

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder kommunikasjon

Ønsker du å bli komitemedlem i NEK? Det er enklere enn du tror! Medlemskap i en standardisering gir unike muligheter til faglig utvikling, Norges største elektrotekniske fagmiljø, og er en flott mulighet for deg som ønsker å bidra til utviklingen av norsk elektroteknisk standardisering.

Kvalifikasjonskrav

Det viktigste kriteriet for å bli medlem i en av NEKs komiteer, er at du er opptatt av å bruke din kompetanse til å finne gode tekniske løsninger. Samtidig er det viktig å tenke helhetlig sammen med andre eksperter. En standarideringskomite representerer hele verdikjeden og løsningene må fungere for alle deler.

Det er viktig å presisere at du ikke må ha lang erfaring for å bli komitemedlem. NEK ønsker å inkludere nye stemmer og perspektiver i standardiseringsarbeidet, og alle med relevant faglig interesse oppfordres til å søke – uavhengig av kjønn, alder og erfaring.

Du som potensiell medlemmer bør ha evnen til å utvikle tekniske løsninger, sette disse i en bredere sammenheng og samarbeide effektivt med andre eksperter. Dette innebærer en helhetlig tenkning og vilje til å dele kunnskap for å oppnå konsensusbaserte standarder. Samtidig vil du kunne tilegne deg høyere kompetanse og faglig forståelse tilført deg av de andre komitemedlemmene.

–NEKs komiteer er til for alle som ønsker å påvirke eller skaffe seg dypere innsikt i standardene som er så viktig for alle i elektro-bransjen. Det unike er at myndigheter, bransjeforeninger, produsenter, prosjekterende, systemeiere og brukerinteresser alle sitter rundt samme bord. Kort sagt hele verdikjeden. Noen har vært i bransjen i en årrekke, mens andre har liten fartstid. Det har til og med vært studenter som har deltatt i standardiseringsarbeidet. Alle finner sin plass i komiteen og drar veksler på komitearbeids kjerne. Kompetansebygging, nettverk og standardiseringsarbeid, forteller Leif T. Aanensen, adm.dir. i NEK.

 Hvordan blir jeg komitemedlem?

For å søke om medlemskap, må du først finne en komite som samsvarer med din kompetanse og interesse. Her finner du en oversikt over alle komiteene i NEK. Etter å ha valgt riktig komite, fyller du ut søknadsskjema. Søknaden vil deretter bli behandlet i standardiseringenheten i NEK, og komitelederen vil bli informert. Søknaden vil normalt få en positiv behandling om man har en faglig bakgrunn som harmonerer med komiteen. Når søknaden er godkjent, blir du registrert som medlem og få tilgang til relevante ressurser. Medlemskapet koster 3.000 kroner per komite per år.

 

NEK Intro programmet

NEK legger til rette for at nye medlemmer kan integreres effektivt i standardiseringsarbeidet. For nye medlemmer tilbyr NEK et mentorprogram kalt «NEK Intro«. Dette programmet lar et eksisterende komitemedlem ta med en kollega inn i arbeidet kostnadsfritt de to første årene. Hensikten er å sikre kontinuitet i standardiseringsarbeidet og legge til rette for kompetanseoverføring mellom erfarne og nye medlemmer.

Dette engasjementet gir ikke bare muligheten til å påvirke nasjonale standarder, men også til å delta i det internasjonale standardiseringsmiljøet.

-La meg understreke viktigheten av at også de med få års erfaring har en plass i komiteene våre. Disse vil kanskje legge størst vekt på egen kompetanseutvikling og det å bygge nettverk, men det er helt greit. Vi i NEK vet at om man først kommer inn i dette miljøet, er det få som ønsker seg ut. Etter hvert som man samler erfaring i komitearbeid, øker også den enkeltes innflytelse, avslutter Leif T. Aanensen.

Bli komitemedlem!
Tilbake

Fremtiden for batterier i Norge

Tekst: Arild Kjærnli, informasjonssjef

Den synkende prisen på batterier kan bidra til at batterier gir lønnsomhet for flere løsninger en tidligere. Vi kan se for oss batterier i kraftproduksjon for å balansere produksjon og etterspørsel. I distribusjonsleddet kan batterier brukes for å unngå store investeringer i nettet. Batterier kan brukes for å minimalisere strømkostnadene ved varierende spotpriser. Ikke minst kan batteriene få betydning i tilfeller  hvor nettkapasitet ikke er tilstrekkelig eller det ikke er infrastruktur.

Batterier er en raskt voksende industri, ikke minst drevet fram av et økende antall transportmidler med elektrisk drivlinje. I Norge må man forvente at antall batterier brukt i andre sammenhenger også vil stige i tiden framover.

Batteriteknologi

Per i dag er Li-Ion den ledende teknologien og har tatt helt over for de tradisjonelle bly-syre batteriene. Det er lite trolig at Li-Ion vil bli erstattet av annen teknologi i nær fremtid. Imidlertid er dette et utsagn som bør tas med forbehold. Det forskes i dag også på andre batteriteknologier, som for eksempel Natrium-ion. Den store fordelen med denne teknologien er tilgangen på råmateriale. Mens tilgangen til litium er begrenset til noen få produserende land er natrium lett tilgjengelig over store deler av jorden.

Ulempen med natrium er at energitettheten er lavere enn ved bruk av litium. Med andre ord krever natrium et større volum for samme energimengde. Foreløpig er derfor natrium-ion best egnet til stasjonære batterier hvor volum har mindre betydning enn for eksempel i en elbil. Når verdikjedene er på plass kan man forvente at prisene på Natrium-ion batteriet vil falle og kan konkurrere på pris. Utviklingen av teknologi vil også fortsette og i fremtiden kan det være at Na-ion batterier er kongen på haugen også i elbiler.

Batteripris

Det har gjennom mange år vært fallende priser på batterier. Bare gjennom 2024 har prisen falt med 20 %, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. En medvirkende årsak er at prisen på litium har nådd rekordlave priser. Samtidig er det flere nye land som vurderer eller er i ferd med å starte storstilt utvinning av litium. Spesielt store forekomster finner man i Sør-Amerika, som kan rokke ved kontrollen Kina har på dagens verdikjede.

-Prisene på litium er en viktig årsak til fallende priser på batterier. Imidlertid ser man også at det kan være en viss overproduksjon i markedet. Ikke minst drevet fram av Kina, som sitter på store forekomster av litium fra både egne og importerte kilder. Allikevel er det lite trolig at prisene skal opp igjen når tilbud og etterspørsel harmoneres, forteller Sigmund Sørensen Kielland i Multiconsult.

Bruk av batterier

Etterspørselen etter fornybar energi i Europa vil bare stige i tiden framover, både som en konsekvens av offentlige reguleringer og forbrukernes krav om grønne energikilder. Dette gir utfordringer da det ligger i fornybar energis natur at man er avhengig av at naturkreftene spiller på lag. Er det sterk vind og solskinn produserer både vindturbiner og solceller opp mot kapasitetsgrensene, som godt kan overstige etterspørselen. Regner det og er vindstille går kraftproduksjonen kraftig ned og man klarer ikke dekke etterspørselen. Disse svingningene er dyre for både produsent, næring og forbruker. For at produksjon og forbruk skal harmonere bruker nå mange land batterier for å lagre ubrukt energi.

-Batterier tas nå i bruk i kraftsystemene i stadig flere land for å stabilisere nettet. Vi ser eksempelvis at Sveriges største batteri er 13 ganger større enn Norges største, som vi finner på Svalbard, fortsetter Sigmund Kielland Sørensen.

Hva med batterier i Norge?

Norge er en storforbruker av batterier i form av elbiler hvor vi har verdens største park av elektriske kjøretøy per capita. Dette er først og fremst importerte løsninger, og den nasjonale produksjonen av elbilbatteriløsninger er minimal.

Batterier i kraftproduksjon

Norges kraftproduksjon er imidlertid på mange måter i en særstilling.  90% av den offentlige produksjonen foregår gjennom bruk av vannmagasiner. Magasinene fungerer derfor som store lagre av energi, og brukes til å balansere tilbud og etterspørsel. Ikke minst for å jevne ut toppene og bunnene i vindkraftproduksjonen. Insentivet for å bruke batterier i elektrisitetsproduksjonen er derfor i mindre grad til stede enn i mange andre land.

Batterier i bygg

Vi kan allikevel tenke oss at med fallende priser vil batterier bli en viktig del av et solcelleanlegg. Mange næringsbygg, offentlige bygg og private hus har fått solcellepaneler. For å utnytte kraftproduksjonen optimalt kan lagring i batterier være en fornuftig løsning. Batterier kan også brukes til å utnytte svingningene i strømprisene gjennom døgnet. Lagre når spotprisen er lav og forbruke fra batteriene når prisen er høy. Regjerningens siste forslag om fastprisavtaler kan endre dette bildet noe for de private husstandene. På den annen side kan vi også se for oss store svingninger på spotpris når den økonomiske motivasjonen for å spare strøm kan minskes. Dette kan gi store utslag for private og bedrifter som har valgt å betale for spotpris.

Kraftnettet kan balanseres med batterier

Det norske kraftnettet har strekninger hvor kapasiteten på enkelte tider av døgnet ikke er tilstrekkelig. Dette kan selvfølgelig utbedres ved å bygge nett med større kapasitet. En rimeligere løsning kan være å installere batterier som vil ta seg av toppene i produksjonen, såkalt «peak shaving». Ulempen er at dagens reguleringer fra NVE ikke tillater at nettselskapene lagrer energi for dette formålet. Dette kan imidlertid endre seg med EUs fjerde energipakke hvor det legges opp til at energilagring skal vurderes som et alternativ til nettutbygging.

Batterier på byggeplass

Stadig flere byggeplasser vil bli grønne hvor anleggsmaskinene er elektriske. Dette kan skape utfordringer for byggeplasser hvor elektrisk infrastruktur ikke er til stede eller har en lav kapasitet. For slike byggeplasser er batterier en mulighet for å få tilgang til tilstrekkelig elektrisitet.

Med fallende priser kan batterier bli en stadig viktigere del av en elektrisk installasjon. Imidlertid vil det være avhengig av offentlig reguleringer og regelverk, både for forbruk og distribusjon.

Meld deg på batteriseminar 12. februar.
Tilbake

Viktige standarder harmonisert i EU

Tekst: Trond Salater, fagsjef industri og automatisering

Harmoniserte standarder er laget for å tilfredstille bestemmelsene i EUs lovverk. De europeiske standardene EN 18031-1, EN 18031-2 og EN 18031-3, som omhandler cybersikkerhetskrav for radioutstyr, er nå publisert som harmoniserte standarder under EUs «Official Journal» OJEU. Disse standardene er ment å støtte oppfyllelsen av de essensielle kravene i Radioutstyrsdirektivet (RED) artikkel 3.3 (d), (e) og (f), som trer i kraft 1. august 2025.

Router with 5 G

Harmoniserte standarder

Lovgivningen i EU støtter seg i vesentlig grad på standarder når det skal gjennomføres forordninger og direktiver. Her er det spesielt harmoniserte standarder det siktes til. En harmonisert standard går gjennom en lang prosess for å  sikre at kravene gir samsvar med EU-lovverket. Følger man en harmonisert standard, «presumtion of conformity», har man tilfredsstilt de respektive krav i forordning/direktiv. En harmonisert standard er en trygg vei for  at produkter og tjenester innehar de nødvendige egenskaper som gir markedsadgang i EU.

Oversikt over standardene

  • EN 18031-1:2024: vektlegger at radioutstyr ikke skal skade nettverket eller dets funksjon eller misbruke nettverksressurser. Dette skal hindre en uakseptabel forringelse av tjenesten, i samsvar med RED artikkel 3.3 (d).
  • EN 18031-2:2024: Fastsetter at radioutstyr skal inneholde sikkerhetstiltak slik at personopplysningene og personvern beskyttes. Dette kravet er i henhold til RED artikkel 3.3 (e).
  • EN 18031-3:2024: Fastsetter at radioutstyr skal støtte visse funksjoner som sikrer beskyttelse mot svindel, i tråd med RED artikkel 3.3 (f).

Trer i kraft fra 1. august 2025

Det er viktig å merke seg at fra 1. august 2025 må alt relevant radioutstyr overholde de nye cybersikkerhetskravene i RED.

Standarder er frivillig å benytte, men er en enkel og forutsigbar oppskrift på hvordan man overholder krav i relevante direktiver, i dette tilfelle radioutstyrsdirektivet (RED).

Utstyrsprodusenter bør, om de ikke allerede har forberedt seg for dette, begynne å implementere kravene i NEK EN 18031-serien. Ved å tilfredsstille kravene sikrer man kontinuerlig salg og distribusjon produktene i det europeiske markedet.

Her kan du kjøpe NEK EN 18031 standardene
Tilbake

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner  

Tekst: Martin Samset, prosjektleder elektriske lavspenningsanlegg

Den nye standarden NEK 350:2025 forenkler og sikrer ombygging av lavspennings distribusjonsnett og installasjoner. Med fokus på trygghet og prosjektering tilrettelegger standarden en smidig overgang fra IT- og TT-nett til 230/400 V TN-nett, og markerer et viktig skritt for fremtidens elektriske infrastruktur.

NEK 350 – En etterlengtet standard 

Utviklet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sikrer NEK 350 trygg og kostnadseffektiv ombygging av eldre elektriske anlegg. Standarden tillater noe lavere sikkerhetsnivå enn siste utgave av NEK 400 ved ombygging, så lenge sikkerheten ikke blir dårligere enn da anlegget ble bygget. Dette betyr blant annet at boliger i noen tilfeller kan slippe å bytte ut ujordede stikkontakter, så lenge øvrige krav til sikkerhet og funksjonalitet er oppfylt. Standarden gir et helhetlig rammeverk med klare krav til prosjektering, utførelse og verifikasjon.

Fordeler ved NEK 350:  

For å holde følge med resten av verden innen elektrifisering og smarte hjem, bør overgangen til 230/400 V TN-systemer skje raskt. Overgangen til 230/400 V TN-systemer, som NEK 350 tilrettelegger for, byr på flere fordeler: 

  • Bedre kontroll på jordpotensial, spenningskvalitet og kortslutningstrømmer. 
  • Unngå EMC (elektromagnetisk kompatibilitet) konflikt med utsyr utformet for TN-nett. 
  • Lavere energitap i ledninger, takket være høyere spenning fra nettstasjon til fordeling. 

En regning som bare blir dyrere  

Kun 18 % av anleggene i Norge er på 230/400V TN-nett. Utsettelse av oppgraderinger blir stadig dyrere, særlig med dagens fokus på elektrifisering. Utbygging av IT- og TT-installasjoner med elbilladere, omformere til solcelleanlegg, heiser og annet 3-faseutstyr kan ikke bare gjøre anleggene dyrere, men også føre til kostbare tilpasninger eller utskiftninger ved fremtidige ombygginger  

Veien videre med NEK 350

For å sikre at NEK 350 tas i bruk riktig og er forstått, planlegger NEK et oppfølgingsseminar som gir aktører i bransjen mulighet til å lære mer om standardens krav. Dette inkluderer praktisk veiledning og konkrete eksempler på hvordan NEK 350 kan tas i bruk. 

Her går komiteleder Hans Brandtun (REN) og administrerende direktør Leif Aanensen (NEK) igjennom standarden.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard Navigator –gjør det enkelt å finne riktig standard

Dato
30.04.2026
Les mer
IEC-Training Workshop

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Dato
29.04.2026
Les mer

NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

Dato
27.04.2026
Les mer
Tilbake

Elbilbatterier kan få nytt liv

Tekst: Arild Kjærnli, informasjonssjef

Elbilbatterier kan få nytt liv ved å gjenbrukes i energilagringssystemer. Dette er imidlertid ikke uten utfordringer da batteriprodusentene beskytter egen teknologi og krav til resertifisering er strenge. Imidlertid finnes det produsenter som finner løsninger og kan konkurrere med importerte produkter.

Elbiler utgjør nå 90% av nybilsalget. Dette er resultatet av en langsiktig strategi som startet allerede i 1990 hvor det ble fritak for engangsavgiften for registrering av elbiler i Norge. Totalt har det blitt solgt mer enn 750.000 elbiler i Norge de siste 10 årene.

Elbilbatterier mister kapasitet over tid

En følge av de høye salgstallene er at i tiden framover vil det bli et voksende antall el-bil batterier, som ikke lenger har kapasitet til trygg bruk i elbilen. Hvor lenge et batteri kan beholde tilstrekkelig kvalitet er avhengig av en rekke faktorer som for eksempel bruksmønster, teknologi, kjøreforhold og vedlikehold. Uansett årsak vil alle elbilbatterier på ett eller annet tidspunkt ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelige formål.

Grensen for trygg bruk av et elbilbatteri går når et batteri har tapt 40% av kapasiteten (gjelder alle batterier). I en elbil kan dette medføre overbelastning hvor det er en reell fare for brann. Brann i et elbilbatteri kan gi 1000 grader celsius i flammefronten og 1.300 grader i kjernen. En utfordring er at brann i en battericelle kan brenne ut, men samtidig spre seg til neste batterimodul Dette gjør at batteribranner er veldig ukontrollerbare og kan avgi veldig mye varmeenergi

Second life for elbilbatterier

Selv om et batteri ikke egner seg som energilagring i en elbil kan det fortsatt anvendes i andre sammenhenger og få et «second life». Gjerne i et Battery Energy Storage System (BESS), som kan brukes i både industri, næring og privatbruk. Imidlertid opplever mange at det er vanskelig å kunne gjenbruke elbilbatteriene, både som følge av reguleringer og sertifiseringer, samt batteriprodusentenes beskyttelse av egen teknologi. Det finnes flere ulike måter å integrere brukte bilbatterier i BESS anlegg:

Bruke elbilbatteriet som det er
Krever at batteriprodusentene gir tilgang til Battery Management System (BMS) og den programvaren som er utviklet. Batteriet beholder da alle innebygde sikkerhetsløsninger og batterier kan brukes som de er. Utfordringen er at BMS er en proprietære softwareløsninger for hver enkelt produsent, som produsentene nødig gir tilgang til.

Fjerne de proprietære løsningene
En løsning kan være å fjerne alle de innbygde sikkerhetslagene og software, og bruke elbilbatteriet som det er.. Dette er en typisk «Petter Smart» løsning som ikke overholder grunnleggende krav til sikkerhet, og kan ikke på noen som helst måte anbefales.

Installere ny BMS
Man kan installere egen BMS for å overholde krav til sikkerhet. Dette inkluderer både elektriske komponenter og programvare. Dette innebærer at man må sertifisere batteriet på nytt. Her ligger det en utfordring siden sertifisering av industribatterier, i henhold til IEC 62619 standarden, krever at batteriet ikke kan være eldre enn 6 måneder. Det er svært få som klarer å få til en økonomisk bærekraftig løsning basert på resertifisering av batterier.

Norske batteriløsninger er konkurransedyktige

Med disse begrensningene skulle man tro at «second life» for batteriene er en utopi. Imidlertid finnes det produsenter som klarer å lage egne løsninger på tross av utfordringene. En av disse er Nordic Booster.

-Vi har designet en komplett BESS løsning for å kunne gi batterier et «second life» på tross av alle utfordringene. Vår løsning innebærer at vi har fått til et samarbeid med en batteriprodusent der vi får tilgang til BMS. Vi bygger så inn batteriet i egen struktur i en container. Containeren plasseres som regel utenfor bygg av sikkerhetshensyn. I BESS anlegget inkluderer vi ulike løsninger for sikkerhet slik som gassdeteksjon, brannisolasjon og brannslokning hvis mulig. Dette kombineres med vår egne energistyringsplattform, slik at vi får en løsning som kan konkurrere med importerte løsninger både i drift og innkjøp, forteller Jannik Stanger, teknisk direktør i Nordic Booster.

Hør mer om batteriløsninger

Under NEKs Batteri og energilagrings-seminar 12. februar vil «second life» for elbilbatterier være et av temaene. Her vil du også kunne høre mer om Nordic Boosters løsning for å gi brukte elbilbatterier nytt liv.

Tilbake

Tilknytning og grensesnitt for elanlegg over 1 kV 

Tekst: Lars Jakob Paulsen, fagsjef elektriske forsyningsanlegg 

NEK 499 er en ny standard som utvikles av standardiseringskomiteen NK 302. Standarden vil ta for seg tilknytning og grensesnittet mellom netteier og elanlegg for høyspenningsinstallasjoner. Denne standarden vil da komplettere tilsvarende standard for lavspenningsinstallasjoner, NEK 399. Standardiseringskomiteen tar sikte på å ferdigstille NEK 499 sommeren 2026.  

NEK har et tett samarbeid med netteiere og jobber for å standardisere grensesnitt og tilknytninger i hele strømnettet. I 2014 kom første versjon av NEK 399 ut der grensesnitt mellom bygningseier og netteier ble standardisert. Nå frem mot 2026 jobber en ny komite mot å lage tilsvarende standard, NEK 499, for strømnettet fra 1 kV og opp til og med 420 kV. Den nye standardiseringskomiteen heter NK 302 – Tilknytning og grensesnitt for elanlegg og ekomnett over 1kV. 

NK 302 – Tilknytning og grensesnitt for elanlegg og ekomnett over 1 kV 

I standardiseringskomiteen NK 302 har NEK samlet eksperter fra netteiere, myndigheter og kraftprodusenter for å utvikle en standard og danne et rammeverk som aktører i høyspenningsnettet kan bygge videre på for å få grensesnitt og tilknytninger til å bli mer standardisert. Dette vil gi store gevinster for alle aktører på sikt, som erfaringen fra NEK 399 har vist. Strømnettets oppbygging 

Det norske strømnettet 

Tradisjonelt består strømnettet av kraftprodusenter i en ende og kraftforbrukere i den andre enden. Netteiere forvalter strømnettet som frakter strømmen fra der den produseres til der den forbrukes. Strømnettet er typisk delt opp i ulike spenningsnivåer som forvaltes av ulike netteiere: transmisjonsnett fra 132 kV – 420kV som forvaltes av Statnett, Regionalt distribusjonsnett 33 kV – 132 KV forvaltes av større regionale netteiere og distribusjonsnettet 0,23kV – 24kV som forvaltes av lokale netteiere. Norge har over 120 netteiere i følge ElHub 2024 som eier enten kun distribusjonsnett eller både distribusjonsnett og regionalt distribusjonsnett. Det er også et stort antall kraftprodusenter og kraftforbrukere, noe som gjør at det er stor variasjon av metoder grensesnitt og tilknytninger utføres. 

Regelverk 

Strømnettet er kritisk infrastruktur og det er besluttet at det mest samfunnsøkonomisk er å drifte strømnettet som et monopol. Dette monopolet er imidlertid strengt regulert av myndighetene.  Strøm er i tillegg forbundet med fare, spesielt på høyere spenningsnivåer. Derfor må aktører i strømnettet forholde seg til regelverk fra flere ulike myndigheter: NVE, RME, DSB og NKOM for å nevne noen. DSB sørger for regelverk innen sikkerhet, NVE innen konsesjon og beredskap og RME sørger for at forvaltere av forsyningsanlegg bygger og drifter infrastrukturen på en samfunnsøkonomisk måte. Det er mange forskrifter å forholde seg til og det er et stort mulighetsrom å boltre seg på for netteiere som igjen fører til behov for mer standardisering. I tillegg har Statnett som myndighet for systemansvar en sentral rolle når det gjelder tilkoblinger og grensesnitt i høyspenningsnettet. NK 302 har god dialog med relevante myndigheter. 

Tilknytning og grensesnitt 

NEK 499 har som mål å skape et rammeverk som alle aktører kan ta utgangspunkt i når de bygger fremtidens nett. Vi ser hovedsakelig på det fysiske grensesnittet mellom aktører: Forbruker-netteier, kraftprodusent-netteier og mellom netteiere. Hver aktør har sine tradisjoner og ønsker, og NK 302 har i løpet av komitearbeidet kartlagt de ulike aktørenes behov og jobber nå videre med å definere sentrale begrep, som for eksempel:  

Hva er definisjonen på «sentralnett»?  

Hva er egentlig driftsmessig forsvarlig?  

Hva betyr en «gaffelkobling» i koblingsanlegget for de ulike aktørene?  

Hvilken beredskapsklasse får anlegg som grenser mot transmisjonsnett?  

Andre sentrale temaer som må avklares når aktører møtes i høyspenningsnettet er krav til EKOM og energimåling. 

Fremdrift 

Å utvikle en standard er et nøye og tidkrevende arbeid. I et komitearbeid hvor alle medlemmene kan yte sitt syn, og man vil komme fram til løsninger basert på konsensus. Normalt tar det 3 år å komme fram til en ny standard. I NEK 302 har man siden oppstart av arbeidet hatt jevnlig møter, og har kommet langt med den nye standarden. Komiteen arbeider nå mot å ferdigstille den nye standarden sommeren 2026, samtidig som nyeste versjon av NEK 399 publiseres.