BIPV kan bli stort i Norge
Bygningsintegrerte solceller (BIPV) er en ung og umoden teknologi i Norge. Kristine Fuglestad er i ferd med å skrive ferdig masteroppgaven om teknologien, utfordringene i Norge, og hvordan BIPV kan bli mer utbredt. Det kalde klimaet vårt i nord er faktisk ypperlig for bruk av solceller.
BIPV, som er forkortelsen for det engelske begrepet ‘building integrated photovoltaics’ er en fornybar energikilde i vekst. I motsetning til vanlige solcellepaneler, integreres BIPV-panelene inn i bygningsmaterialet, som oftest i taket. Dette har flere fordeler, blant annet i forhold til det estetiske. Materialet kan designes slik at solcellefunksjonen knapt synes. Men det er også andre fordeler. I stedet for å sette av eget areal til solcellepaneler, kan man bruke overflaten på bygninger som verdifulle energikilder.
Tverrfaglig utfordring
– BIPV krever mye tverrfaglighet, sier Kristine Fuglestad, masterstudent i fornybare energisystemer ved Universitet i Oslo. Dette er fordi de integrerte systemene må utvikles, monteres og vedlikeholdes basert på kompetense innenfor flere domener. – Det er viktig med grundig og detaljert planleggingsprosess og samarbeid på mye mer detaljert nivå mellom de ulike partene, sier hun.
Kristine har bachelor i petroleum- og prosessteknologi, men byttet til fornybare energisystemer da hun skulle begynne på masterutdanningen. Hun skriver på oppgaven nå, basert på forskning etter kvalitativ metode i form av intervjuer med mange forskjellige aktører i bransjen, som leverandører, installatører, byggherrer, arkitekter og andre eksperter. Oppgaven tar for seg tema «Utfordringer og standarder for BIPV», og er et kartleggingsstudie for bygningsintegrerte solceller og standarder i Norge. Forskningsarbeidet er støttet av NEK.
I dag er BIPV som oftest en dyrere løsning, men etterhvert som prisene kommer ned på solcellepaneler generelt og standardisering effektiviserer produksjon og montering, vil vi kunne betale mindre for BIPV enn for separat bygningsbekledning og ettermonterte solceller. Når teknologien modnes, og nivået på kunnskap og kompetanse økes, vil BIPV bli en ettertraktet løsning.
– Men BIPV er ikke nødvendigvis så dyrt i dag heller, sier Kristine. Det kommer an på hvilket annet alternativ en vurderer. Om man, eksempelvis, vil ha skifer når en bytter tak , så er det ikke nødvendigvis så mye dyrere med BIPV.
Hvilke tekniske utfordringer har man med BIPV?
Det fins flere standarder rundt BIPV, som både skal fungere som et vanlig tak eller bekledning, og som solcellepaneler. NEK 400 dekker elektriske lavspenningsinstallasjoner. I tillegg har man en egen standard for BIPV, EN 50583, en standard som ser ut til å være lite brukt og lite snakket om i bransjen.
– Den viktigste utfordringen til BIPV-teknologien gjelder ansvar, siden BIPV er mellom to standarder. Det fins ikke klare retningslinjer på hva som må gjøres og hvem som har ansvar om det oppstår et problem mellom det elektriske og det bygningsmessige, sier Kristine. Spesifikke juridiske avtaler må lages, noe som tar veldig mye tid, siden det baseres på innsamling og beskrivelse av tekniske detaljer.
Gjennom intervjuene har brukerne uttrykt at de synes det er vanskelig å finne frem i svært mange publikasjoner på nettet. Det er vanskelig å sile ut hvilke standarder som er viktige og hvilke som er mindre relevante.
– Standardene er ikke tilgjengelig nok, de er vanskelig å ta i bruk og vanskelig å finne frem til, sier Kristine.
Hvordan kan vi gjøre det lettere for brukerne?
– Det hadde vært nyttig med en prioriteringsoversikt over de mest relevante standarder. Et kartleggingsverktøy, slik at man kan se hvordan de henger sammen, sier hun.
Norges klima bra for BIPV
Selv om Norge i dag er lengre frem enn mange andre land når det gjelder fornybar energi, er vi faktisk ikke så langt frem med BIPV. Dette på tross av at vårt kalde klima passer veldig bra for høsting av solenergi, da solcellene yter best i lave temperaturer. Solrike, kalde dager gir maksimum effekt. Land som Sverige og Tyskland, og til og med Estland, er lenger fremme enn oss, mye på grunn av fordelaktige støtteordninger fra myndighetene.
– Det burde bli mer standardiserte BIPV moduler på markedet, sier Kristine. Da vil det være lettere å ta i bruk moduler fra ulike produsenter, ettersom løsningene ikke er leverandørspesifikke. Det er altså ikke snakk om standardisering på mål, material eller utforming, men det at koblinger og teknisk oppbygging er noenlunde likt vil gjøre det mulig å bruke elementer på tvers av leverandører og tilbydere, noe som bedrer forsyningsikkerhet. Det vil gi alle produsenter en plass i et uoversiktelig marked.
– Standarder kommer definitivt til å ha en nøkkelrolle i utviklingen av disse nye teknologiene og sikre markedsadgang, sier hun.
Hvis du er interessert i masteroppgaven og forskningsarbeidet til Kristine Fuglestad, ta gjerne kontakt med henne på krisfugl@student.matnat.uio.no.