Skip som anløper norske havner kommer i alle formater, både i størrelse, funksjon og utforming. Dette gjenspeiles også i det elektriske anlegget om bord. Noen krever et grensesnitt med høyspenning, andre med lavspenning og alle har et varierende strømtrekk. Det kan sammenliknes med et puslespill, hvor bitene kommer fra alle verdens hjørner. Bitene passer i utgangspunktet ikke sammen, men denne utfordringen har IEC tatt fatt i og utviklet internasjonale standarder for landstrømstilkobling.

IEC TC 18 har samlet de største internasjonale standardiseringsorganisasjonene i verden, IEC, ISO og IEEE i en felles arbeidsgruppe (TC18 JWG28) for å utvikle standarder for landstrømstilkoblinger. Medlemmene av arbeidsgruppen kommer fra hele verden og representerer ulike regionale behov. Arbeidsgruppen har foreløpig konsentrert seg om elsikkerhet og om å beskrive de manuelle løsningene, men utgjør definitivt en aktuell arena for å videreutvikle standardene for automatiske løsninger.

– Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og god industripolitikk å benytte seg av internasjonale standarder. Samtidig erkjenner vi at standardisering tar utgangspunkt i innovasjon, og at nye løsninger ikke kan standardiseres før de eksisterer, sier Arild Røed som er fagsjef hos NEK.

IEC på ballen

IEC TC18 har jobbet jevnt og trutt i mange år med å få på plass internasjonale standarder som rederier og havnemyndigeter kan forholde seg til. Det er et krevende arbeid, hvor ulike interesser skal forenes. En god forankringsprosess er halve jobben konstaterer Røed.

– Håndverket vårt er å samle ulike interessenter og få dem til å arbeide mot et felles mål. I dette tilfellet har det vært å utvikle standarder som har global anerkjennelse og utbredelse. Får man ikke dette på plass, vil nærmest ethvert skip stille i havnen med sin spesielle tilkoblingsteknologi, med krav til spenning og frekvens. Det er en lite tilfredsstillende situasjon for havneeiere og gir dårlig samfunnsøkonomi, fortsetter Røed.

Har kommet langt

– Mange av bitene i puslespillet er heldigvis på plass, så her er det snakk om å fylle på etter behov. Det er ikke fremtid i at dieselmotorer skal produsere strøm for skip som ligger til kai, når vi kan forsyne skip og seilende turister med ren norsk vannkraft. Bedre å fyre opp lunsjbuffeten med rene elektroner enn med dieselolje, smiler Røed.

Land, sjø og miljø

Landstrøm handler ikke bare om skip og deres elektriske anlegg. Grensesnittet på landsiden er viktig og krevende. Utover avgjørende kriterier som spenning, frekvens og tilkobling, skal det også sikres tilstrekkelig kapasitet. Dette involverer lokal netteier og vurderinger av forskjellige energilagringssystemer.

Viktig med aktiv deltagelse

Norge er en ledende nasjon i maritim sektor. Våre tradisjoner holdes i hevd av innovative rederier som ønsker å ligge i front – innen teknologiutvikling og miljø. Norge har en kreativ turistindustri, havnevesen og et næringsliv som tiltrekker internasjonale skip til norske havner. Felles for alle er at de ønsker at anløpende skip skal belaste miljøet minst mulig. Strømforsyning fra land er et viktig bidrag i så måte.

NEK er i ferd med å kartlegge det norske markedets interesse for å utvikle en internasjonal standard for automatisert landstrømstilkobling. Slik interesse er en forutsetning for realisering og innebærer at organisasjoner og selskaper med kompetanse er villige til å stille opp. Samtidig er det en unik mulighet for det norske markedet å påvirke en fremtidig internasjonal standard.

– ENOVA er en viktig aktør for å få til puslespillet fra norsk side. Standarder kan brukes som et verktøy for å oppnå størst mulig samfunnsøkonomisk nytte. Samtidig utfordres standardene av markedet som er avhengig av løsninger som så langt ikke er standardisert. Dette viser imidlertid at f.eks. norske rederier ligger i front og ønsker høyere grad av automatisering enn hva dagens standarder så langt legger opp til. Det er en utfordring NEK ønsker å ta fatt i, sier Røed.

DSB er en annen viktig aktør som ser betydningen av å ivareta sikkerheten gjennom standarder. Et hav av ulike løsninger utgjør en sikkerhetsrisiko, selv om hver enkelt løsning isolert sett er god, avslutter Røed.