Det er lett å tenke seg at de smarte løsningene og styring av elektriske anlegg er en ganske ny oppfinnelse. Imidlertid begynte de smarte løsningene å se dagens lys allerede på 50-tallet. Dette var enkle mekaniske løsninger med tidsstyring og termostater for å regulere varme. Full fart ble det imidlertid ikke før samfunnet begynte å digitaliseres og vi fikk smart styring av elektriske funksjoner.

AMS – en vei til lavere nettleie

En av de viktigste endringene som har skjedd er innføringen av AMS-målerne. Ikke bare er dette en verdifull informasjonskilde for nettselskapene, men det gir mange muligheter også for forbruker. Gjennom å koble utstyr til AMS-HAN porten får man muligheten til å følge strømforbruket i sanntid og styre laster. For den menige huseier betyr dette at man kan optimalisere effekten man bruker til enhver tid for å kunne holde nettleien nede. Nettleien har som kjent ett kapasitetsledd, som beregnes ut fra de timene med høyest effektbruk per måned. Dette kapasitetsleddet har man store muligheter til styre ved å bruke smarte løsninger.

Smart nødvendig for elektrifisering

Elektrifiseringen av samfunnet er vanskelig å tenke seg uten et innslag av smarthet. Smarte elbilladere sørger ikke bare for at elsikkerhet er ivaretatt, men har også avansert software som utnytter. Etter hvert vil flere boliger, næring og offentlig bygg få et større innslag av egenproduksjon av elektrisitet. Denne produksjonen vil med fordel kunne integreres med energilagring, elbil, toveis lading og flere andre funksjoner. En slik løsning vil det ikke være mulig å gjennomføre uten smart styring, som veksler mellom forbruk, lagring og tilbakeføring til nettet.

Smartere velferd

Innenfor velferdsteknologi har vi sett en stor utvikling når og flere av det offentliges tjenester blir smarte. Sensorer, kameraer og automatikk har tatt over mange av de oppgavene helsepersonell må utføre i dag. I mange tilfeller gjør dette pasienter mer selvstendige og man kan slippe å bli avhengig av hjelp til enhver tid. Ikke minst gir smart teknologi en bedre hverdag for mennesker som ønsker å fortsette å bo hjemme enn på en institusjon. Velferdsteknologien har kommet langt i å være smart, men her er det et potensiale til å bli enda smartere.

Det smarte utstyret

Det smarte elektriske utstyret vil også gjøre hverdagen enklere og vil frigi tid vi har brukt på de banale gjøremålene. Robotstøvsugere og robotgressklippere var oppsiktsvekkende da de kom, men er i dag noe svært mange har. Slike små revolusjoner vil stadig innta flere av våre daglige arbeidsoppgaver. Vaskemaskiner med flere tromler for å kunne vaske både hvit og farget vask samtidig er på trappene. Kamera og sensorer i kjøleskapet for å sjekke innholdet når du er i butikken kan være både smart og praktisk. Nå blir det også en liten revolusjon på robotstøvsugere for nå kommer det versjoner som kan bevege seg opp trapper.

Hvor smart er det smart å være?

Så langt er alt fryd og gammen, men er smart alltid så smart? Når sant skal sies finnes det også noen ulemper forbundet med smarte løsninger. En av de er kostnad. Jo mer avansert en løsning er jo dyrere blir det gjerne for både produkt og installasjon. Samtidig lever ikke elektronikk evig. Både software og hardware må oppgraderes, i motsetning til tradisjonelle løsninger som har et lengre liv.  Det er kanskje heller ikke så enkelt å lokale feil. Ligger den i strømtilførsel, software, nett, router, app, sensor eller hva dette måtte være?

Ikke alltid standardisert

Mange produsenter bruker også egne løsninger og baserer seg ikke på standarder. Det gjør at man kan bli låst til en produsent fordi produktene ikke snakker med andre leverandører. Dette er ikke bare en ulempe når man skal oppgradere, men i en konkurssituasjon kan man sitte igjen med en løsning som ikke har support eller får oppgraderinger.

Cybersikkerhet

Internett går hånd i hånd med smarte løsninger. Dette gjør at man må ta forholdsregler for å beskytte seg mot cyberkriminalitet. I de til fellene mange av husets funksjoner, som for eksempel dørlås, er koblet sammen kan dette bli en gavepakke til kriminelle om man ikke har tilstrekkelig cyberbeskyttelse. Cybersikkerhet er ikke bare smart i en digital løsning, det er nødvendig.

Må det være smart?

Noen av løsningene man ser innenfor smart er kanskje ikke alltid nødvendig. En god gammeldags bryter gjør ofte samme nytte som en avansert digital løsning. I større offentlige- og næringsbygg er det ofte viktigere å sikre seg at utstyr virker enn at det har avanserte muligheter.

Man skal heller ikke stikke under en stol at jo mer avansert et produkt er, jo dyrere er det gjerne. En smart løsning er avansert og kombinerer gjerne flere teknologier. Dette krever høyere kompetanse og lengre tid.  Dermed vil en smart løsning koste mer enn en mekanisk løsning både i innkjøp, installasjon og feilretting.

Under Elsikkerhetskonferansen 2025, som arrangeres 21 og 22. oktober vil smarte løsninger være en del av temaene.

For 113 år siden, i 1912, ble Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) etablert. Norge var da i ferd med å bygge ut elektrisitet i byer og bygder, og behovet for felles regler og sikkerhet var stort. Allerede da så man at standardisering var en nøkkel til å sikre både trygghet, pålitelighet og effektiv utvikling av det nye energisamfunnet. Ikke minst ved at løsningene kunne brukes på tvers av landegrenser og produsenter. Denne omfavnelsen av standarder har da også gjort at elektrotekniske produkter står for mer enn 20% av verdenshandelen.

Standarden har en sentral rolle

Gjennom mer enn et århundre har NEK stått midt i de viktigste utviklingene innen elektroteknikk. Noen av utviklingstrekkene NEK har hatt en avgjørende rolle:

• elektrifisering av samfunnet, fra de første kraftverkene til dagens smarte strømnett.
• innføring av sikkerhetsstandarder som beskytter liv og verdier.
• standardisering innen telekommunikasjon, elektronikk og senere IKT.
• det grønne skiftet med fokus på bærekraft, energieffektivitet og fornybare løsninger.

Forskjellen fra 1912 til 2025 er enorm. Der standardene tidligere handlet mest om grunnleggende elsikkerhet og fysiske installasjoner, favner de i dag alt fra installasjon av elanlegg og og kunstig intelligens.

Fremtiden til NEK

NEK har lenge levert både fysiske og digitale standarddokumenter til brukerne. Nå står vi foran et skifte: standarder vil i økende grad distribueres i databaseformat, tilpasset ikke bare mennesker, men også maskiner. Bruken av ny teknologi som kunstig intelligens vil gjøre veien til riktig krav enklere, og det åpner for et samspill som gjør bruken og utviklingen av standarder mer effektiv og brukervennlig. Resultatet blir bedre oversikt, enklere tilgang og økt kunnskap om hva standardisering er og hvordan standardene kan brukes riktig.

Administrerende direktør Leif Aanensen ser positivt på denne utviklingen:
– Vi står på terskelen til en ny tidsalder for standardisering. Arbeidet i våre komiteer er viktigere enn noen gang, kravene er høyere og utviklingen går raskere. Brukerne vil endre seg, og det vil kreve mer av oss å tilpasse oss. Samtidig skal vi sikre at standardisering beholder sin sentrale rolle i samfunnet for å bidra til sikkerhet, skalerbarhet, effektivisering og Norsk konkurransekraft i det internasjonale markedet.

Et stort apparat

Standardene blir ikke, som mange tror, laget av NEK. Det er faktisk brukerne av standarder som gjør dette selv ved å delta i standardiseringskomiteer. Medlemmene i standardiseringskomiteene baserer sine beslutninger på konsensus prinsippet. I praksis betyr dette at man diskuterer seg fram til en løsning som alle kan akseptere. Kravene i en standard aksepteres dermed, og følges hele veien fra myndighet til montør. At dette er et arbeid som bransjene anser som viktig bevises av den formidable veksten av komitemedlemmer man ser. I dag teller komitenettverket 1.000 medlemmer og mange engasjerer seg også i det internasjonale arbeidet.

–En stor takk rettes til alle som har bidratt til NEKs arbeid gjennom årene. Særlig våre komitemedlemmer og eksperter, som med sin kunnskap og innsats har satt tydelige spor i den elektrotekniske utviklingen i Norge. Deres engasjement og faglige tyngde har vært – og vil fortsatt være – selve fundamentet for at vi kan drive frem sikker, bærekraftig og fremtidsrettet standardisering, avslutter Leif Aanensen.

Sommertid er reisetid. Om reisen går til utlandet er ikke alt som hjemme. Det er vel ikke mye som er mer frustrerende på utenlands reise enn å bruke elektrisk utstyr. Om man ikke har husket adapter kan det være en utfordring å få koblet til hårføner, PC eller lade telefon. Hvorfor er det så vanskelig når det burde være så lett?

Hvorfor er ikke støpselene like?

Sannheten er todelt. Den første og viktigste er rett og slett at det ikke fantes internasjonal standardisering når man startet utbygging av elektrisitet. Da var det opp til hvert enkelt land å finne sin løsning.

Årsak to er ønsket om å beskytte innenlands industri. På en tid hvor internasjonal handel var mindre betydningsfull enn i dag valgte man å lage fysiske hindre for import. Ikke som barrikader, men rett og slett sørge for at produktene ikke kunne brukes uten fordyrende modifiseringer.

Det er standardisert

Nå skal det sies at det ikke mangler på standardisering i en stikkontakt og i et støpsel. Rent teknisk opererer de på akkurat samme måte på tvers av landegrensene. MEN, grensesnittet eller sammenkoblingen ser forskjellig ut. Vi kunne jo tenkt oss at man ble enige om èn løsning, men kostnadene for å bytte vil bli hinsides høy. Så høy at kostnadene vil trumfe nytteverdi.

Støpsel på reise

Resultatet av er at vi må finne oss i at det også i fremtiden vil være 15 ulike stikkontakt typer. Skal du bruke utstyr med støpsel på reise er derfor vårt tips å sjekke på forhånd. Og du kan for eksempel sjekke med NEKs støpselsguide.