Blogg

Tilbake

Standard Navigator –gjør det enkelt å finne riktig standard

I myldret av standarder kan det være vanskelig å finne riktig standard. Standard Navigator er en søkemotor som er basert på KI. Ved å beskrive utfordringen vil Standard Navigator finne forslag på standarder fra IEC, CENELEC og NEK som kan gi en god løsning. Standard Navigator er tilgjengelig på alle sidene av nek.no.

Standarder er avgjørende for produktutvikling, skalering og tilgang på markeder for å nevne noe. Samtidig har det alltid vært et velkjent og voksende problem å finne frem til hvilke standarder som faktisk er relevante for en gitt problemstilling.

Standard Navigator er utviklet for å løse nettopp dette. Det er en semantisk søkemotor som lar brukeren starte med en konkret problemstilling etterfulgt av et forslag til relevante standarder på tvers av IEC, CENELEC og NEK-publikasjoner.

I stedet for å måtte kjenne til standardnummer eller titler på forhånd, kan brukeren beskrive behovet sitt og få opp relevante forslag. Dette gjør det mulig å navigere i et komplekst standardlandskap på en langt mer intuitiv måte. I tillegg har søkemotoren de tradisjonelle funksjonalitetene for de som har god kontroll på hva de er ute etter, slik som filtrering.

Full dekning av standardlandskapet

Der tradisjonelle AI-løsninger er avhengige av hva som er publisert og omtalt på internett, er Standard Navigator bygget på en komplett og strukturert database over standarder. Det betyr at søket ikke begrenses til det som allerede er synlig, men også inkluderer standarder som i dag er lite kjente i markedet – selv om de kan være avgjørende for produktutvikling og markedsadgang.

– Dette gir oss en helt annen dekning enn det tradisjonelle AI-verktøy kan tilby. Vi kan identifisere standarder som ellers lett blir oversett, og avdekke krav og føringer som ennå ikke er implementert eller allment kjent, sier Håkon Nergård.

Fra komplekst søk til konkret svar

Tradisjonelt har det vært nødvendig å vite hva man leter etter for å finne riktig standard. Det har gjort at det alltid har vært krav til forkunnskap for å finne standarder.

Standard Navigator snur dette på hodet. Ved å ta utgangspunkt i en konkret problemstilling, gjør løsningen det mulig å identifisere relevante standarder uten forkunnskap om standardnummer eller struktur. Søkemotoren søker på tvers av alle standarder og identifiserer relevante sammenhenger basert på innhold, begreper og kontekst i brukerens problemstilling.

– Vi har senket terskelen for å bruke standarder betydelig. Brukeren trenger ikke lenger vite hva de leter etter – det holder å beskrive behovet, fortsetter Håkon Nergård.

Siden lanseringen høsten 2025 har bruken av Standard Navigator økt over tid. Tjenesten håndterer i dag flere hundre søk per uke, og har blitt benyttet til å besvare flere tusen problemstillinger.

En ressurs for virksomheter

For virksomheter kan riktige standarder være avgjørende for produkt og tjenesteutvikling av både interne og eksterne systemer. Standard Navigator fungerer som en inngang til dette landskapet. Ved å gjøre standarder mer tilgjengelige og forståelige, blir det enklere å identifisere relevante krav, sikre etterlevelse og effektivisere utviklingsprosesser. Samtidig reduseres tiden det tar å finne og vurdere hvilke standarder som er relevante i møte med komplekse problemstillinger.

Når tilgangen til riktig informasjon blir enklere, får virksomheter et bedre grunnlag for beslutninger. Dette kan bidra til mer effektive utviklingsløp og styrke evnen til innovasjon, både internt i virksomheten og på tvers av verdikjeder.

Les mer om hvordan din virksomhet kan implementere Standard Navigator på egne nettsider her:

https://www.nek.no/standard-navigator-partner/

Tilbake

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Tekst: Simon Slethei Rustad, prosjektingeniør

NEK har lyst til å gi et lite bilde av det som skjer innenfor elektroteknisk standardisering på et internasjonalt plan. Samtidig gir dette også en innsikt i den teknologiske utviklingen som skjer internasjonalt og som vi nordmenn er en del av. Framover vil vi med jevne mellomrom gi slike innblikk inn i standardiseringens verden.

IEC-Training Workshop

Standarder for mer bærekraftige datasentre

En ny internasjonal teknisk spesifikasjon, ISO/IEC TS 20125-1, skal hjelpe virksomheter med å redusere miljøavtrykket fra digitale tjenester. I en tid der blant annet kunstig intelligens øker energibruk og ressursforbruk betydelig er hensynet til miljø viktig. Spesifikasjonen gir et strukturert rammeverk for å integrere miljøhensyn gjennom hele livsløpet til en digital tjeneste. Alt fra kravspesifikasjon og design, til drift, vedlikehold og sluttfase. Målet er lavere energi- og materialforbruk, mindre unødvendig utskifting av maskinvare og mer ressurseffektiv drift. Artikkelen peker også på eksisterende ISO/IEC-standarder for bærekraftige datasentre, blant annet ISO/IEC 22237-2 for bygging og fysisk sikring, og ISO/IEC TS 22237-31 som definerer ytelsesindikatorer for robusthet, tilgjengelighet og energiforsyning.

Standards for more sustainable data centres | IEC e-tech

Bruk av AI roboter innen industriell automasjon

Kunstig intelligens driver en rask utvikling innen industriell robotikk og automatisering, med økt produktivitet, mer fleksibel produksjon og mindre nedetid som resultat. AI gjør roboter mer autonome og i stand til å utføre komplekse oppgaver gjennom teknologier som maskinlæring, dyp læring, naturlig språkbehandling og simuleringsbasert trening. Samtidig øker risikoen når AI-systemer får fysiske konsekvenser, noe som stiller nye krav til sikkerhet, datakvalitet og tillit. Artikkelen viser hvordan internasjonale standarder fra ISO og IEC – blant annet innen funksjonell sikkerhet, samarbeidsroboter, industrielle agenter, cybersikkerhet og AI-styring – spiller en avgjørende rolle i å sikre trygg, ansvarlig og effektiv bruk av AI-drevne roboter, særlig i miljøer der mennesker og maskiner samarbeider tett.

AI robots in industrial automation | IEC e-tech

Er autonom transport svaret for smarte byer?

Autonom offentlig transport trekkes frem som en mulig løsning på økende trafikk, utslipp og mangel på sjåfører i smarte byer. Førerløse tog har vært i drift i flere tiår, og nå tas også autonome trikker, busser og på sikt lufttransport i bruk takket være fremskritt innen sensorer, AI og databehandling. Samtidig finnes det store utfordringer knyttet til kostnader, infrastruktur, regulering, cybersikkerhet og offentlig aksept. Artikkelen viser hvordan internasjonale standarder fra IEC og ISO er avgjørende for å sikre sikkerhet, interoperabilitet og redusert risiko, og fremhever at spesielt autonome busser kan bli en fleksibel og kostnadseffektiv inngangsport. Selv om teknologien utvikler seg raskt, gjenstår fortsatt betydelig arbeid før fullt integrerte, autonome multimodale transportsystemer blir en realitet i byene.

Is autonomous transport the answer for smart cities? | IEC e-tech

«Å få myndigheter til å forstå marin teknologi er vår største utfordring»

IEC-ekspert Peter Scheijgrond forklarer hvordan marine energiteknologier, særlig tidevanns- og bølgekraft, nærmer seg kommersiell modenhet. Gjennom prosjektene Offshore For Sure og Offshore Proof bidrar han til å demonstrere og teste nye løsninger til havs. Samtidig brukes erfaringene direkte i videreutviklingen av IEC-standarder for marin energikonvertering (IEC TC 114). Tidevannskraft trekkes frem som spesielt lovende, med de første kommersielle tidevannsparkene forventet i drift fra 2028. Artikkelen understreker betydningen av internasjonale standarder og sertifiseringsordninger som IECRE for å gjøre teknologien trygg, holdbar og attraktiv for investorer. Samtidig ser man på behovet for mer kunnskap hos regulerende myndigheter for å få fart på utbyggingen av marin energi.

“Getting regulators to understand marine technology is our main challenge” | IEC e-tech

Tilbake

NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

Tekst: Thea Martine Samer, rådgiver forretningsutvikling

Digitaliseringen av kraftsystemet har ført til økt behov for standardiserte løsninger for cybersikkerhet. NEK utviklet NEK 850 som en samlet tilnærming til sikkerhet i kraftforsyningens kommunikasjons- og kontrollsystemer. Standarden bygger på den internasjonale serien IEC 62351.

Bakgrunn for NEK 850 – behovet for struktur og anvendbarhet

IEC 62351 er en omfattende serie med mange delstandarder. Disse dekker i hovedsak sikring av kommunikasjonsprotokoller i kraftsystemet, blant annet gjennom bruk av kryptering og autentisering. Samtidig kan serien oppleves som fragmentert og lite oversiktlig for aktører som skal implementere kravene i praksis.

For å gjøre dette mer anvendbart i norsk sammenheng, har NEK samlet og strukturert relevante deler i NEK 850. Dette gjør det enklere for virksomheter å forholde seg til en helhetlig standard fremfor en rekke enkeltstående dokumenter.

Utvidet fokus – fra kommunikasjon til helhetlig sikkerhet

Mens IEC 62351 primært fokuserer på sikring av kommunikasjon mellom systemer, utvider NEK 850 perspektivet til også å omfatte andre kritiske områder.

Et sentralt eksempel er rollebasert tilgangskontroll. Dette handler ikke bare om selve kommunikasjonsprotokollene, men om hvordan tilgang til systemer og utstyr administreres i praksis. I kraftanlegg finnes det ofte et stort antall PC-er og kontrollsystemer – i damanlegg, kraftstasjoner og koblingsanlegg – som er fysisk beskyttet, men likevel potensielt tilgjengelige.

Dette stiller krav til bevissthet rundt tilgangsstyring. Hver bruker må ha en individuell identitet, og det bør benyttes mekanismer som tofaktorautentisering og andre sikkerhetstiltak. Erfaring viser at slike forhold ikke alltid er tilstrekkelig ivaretatt i administrative prosesser, noe NEK 850 søker å adressere.

Konsekvenser for hele IT- og OT-miljøet

Implementering av NEK 850 påvirker ikke bare enkeltkomponenter, men hele IT- og OT-installasjonen i kraftsystemet. Standarden må sees i sammenheng med eksisterende teknologier og standarder, som IEC 61850, som brukes for kommunikasjon i kraftsystemer.

Videre er det en tydelig kobling til regulatoriske krav. Veilederen til Kraftberedskapsforskriften åpner for bruk av relevante standarder for å sikre informasjons- og kommunikasjonsprotokoller, og det vises til NEK 850 som et grunnlag.

NEK 850 er forankret i norsk standardisering

Arbeidet med NEK 850 er forankret i det norske fagmiljøet, blant annet gjennom komite NK 57, med bidrag fra bransjeaktører, myndigheter og NEKs administrasjon. NVE har også støttet arbeidet.

En viktig motivasjon har vært å gjøre det enklere for virksomheter å forholde seg til kravene: det er mer hensiktsmessig å vise til en samlet standard enn til en rekke ulike dokumenter.

Struktur -. krav og veiledning

NEK 850 er strukturert slik at den skiller mellom normative og informative deler. Grovt sett kan dette beskrives som:

  • Del A: Krav og mekanismer som brukes direkte i implementering av sikkerhetstiltak
  • Del B: Veiledninger, testmetoder og støtte for etterlevelse

Denne inndelingen gjør det tydelig hva som er obligatoriske krav, og hva som er støtte for implementering og verifikasjon.

Leverandørstøtte og praktisk implementering

For at NEK 850 skal fungere i praksis, er det avgjørende at leverandører av systemer og utstyr støtter de relevante standardene. De mest etablerte leverandørene i markedet har i økende grad implementert støtte for mekanismene som beskrives i IEC 62351 og relaterte standarder.

Dette gjør det mulig å ta i bruk standardene i nye og eksisterende anlegg, og bidrar til en mer ensartet og robust sikkerhetsarkitektur i kraftsystemet.

Les mer om NEK 850
Tilbake

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Tekst: Tuva Strandlie. Rådgiver – forretningsutvikling

Vi er så heldige å ha fire studenter fra Copenhagen Business School som skal være med oss frem til sommeren. Sammen skal vi undersøke og kartlegge ulike behov hos brukergruppene av NEK 400. Velkommen til Isak, Sara, Lorenzo og Smilla! 

Innholdet i NEK 400 revideres fremdeles av NK64, mens studentene vil fokusere på hvordan digitale løsninger kan optimalisere brukeropplevelsen av NEK 400.

Bruker du boken mest? Eller foretrekker du PDF? Uavhengig av plattform du benytter for å arbeide med NEK 400, vil vi gjerne høre fra deg!

Slik deltar du:

· Kontakt oss på innsikt@nek.no

· Skriv NEK 400 i emnefeltet

· Oppgi bedriften du jobber i og din rolle

· Så vil du høre fra oss

Vi gleder oss til samarbeidet med Isak, Sara, Lorenzo og Smilla!

Tilbake

Den nye «nekken» er snart klar!

NEK 400:2026 skal lanseres på Eliaden 27 – 29 mai. Standarden kom sist i 2022, og det har vært et kontinuerlig arbeid gjennom 4 år for å få en ny utgave klar. Den nye NEK 400 presenteres i et gratis webinar 1. juni.

Da er det snart klart for den 8. utgaven av NEK 400, eller «nekken» som den heter på folkemunne. Standarden er basert på internasjonale standarder fra IEC og europeiske fra CENELEC. Totalt er det mer enn 40 ulike standarder i NEK 400, som sammen dekker alle kjente sider ved en lavspenningsinstallasjon. Det er standardiseringskomiteen NK 64 som er ansvarlig for utviklingen av NEK 400. I dag er det mer enn 120 fagpersoner som deltar i arbeidet slik at alle sider av fagfeltet er representert.

NEK 400 er et kontinuerlig arbeid

De 40 delstandardene i NEK 400 oppdateres og revideres med ulike sykluser. Når arbeidet settes i gang internasjonalt, skal NK 64 vurdere og kommentere forslagene til endringer. Det er de 120 medlemmene i komiteen som har ansvaret for å påvirke innholdet i delstandardene til beste for de norske interessene.

-Arbeidet med NEK 400 foregår kontinuerlig. Når en ny utgave er lansert setter vi nesten umiddelbart i gang arbeidet med den neste utgaven. Det er et ganske formidabelt arbeid som ligger til grunn for hver ny utgave, forteller Erik Johannessen, fagansvarlig lavspenning i NEK.

Arbeidsgrupper tar tak

Arbeidet i NK 64 er delt mellom 17 arbeidsgrupper som tar tak i de ulike problemstillingene. I de 4 årene det har tatt å utvikle 2026 utgaven har det vært gjennomført mer enn 50 møter i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene har gjort et grunnleggende arbeid for videre diskusjon i komiteen. Målet for alle diskusjoner har vært å oppnå konsensus, som er et bærende prinsipp i all standardisering. Totalt kan man regne med at det har gått med mer enn 10.000 arbeidstimer for å sluttføre den nye utgaven.

-Nå er snart siste punktum satt i NEK 400:2026. Men først skal standarden gjennom en godkjennelsesprosess i NEKs styre. Dersom det ikke er noen innsigelser er manuset klart for trykking, fortsetter Erik.

Eliaden og gratis webinar

Den endelige lanseringen av NEK 400 vil skje under Eliaden. Der blir det mulig å få tatt en prat med NEKs faglige personale, og kanskje bla litt i den nye utgaven. For alle som ikke skal på Eliaden er det mulig å bli med på et gratis webinar. Her vil de sentrale personene i utviklingen av NEK 400:2026 presentere endringer og nye delstandarder.

Les om gratis NEK 400 lanseringswebinar 1. juni og meld deg på!

Tilbake

Kan solcelleanlegget hackes?

Tekst: Sigmund Eng

Solcelleanlegg har blitt en naturlig del av det moderne energisystemet. For mange er det et symbol på bærekraft, selvforsyning og fremtidens energiløsninger. Men panelene på taket er tilkoblet en komponent som kan være sårbar for digitale angrep: vekselretteren.

Nettopp vekselretteren kan være en av de mest sårbare enhetene i hele anlegget.

Fra strøm til digital kontroll

Vekselretterens hovedoppgave er å omforme likestrøm fra solcellene til vekselstrøm som kan brukes i bygget eller mates inn i strømnettet. Tradisjonelt var dette en ren elektroteknisk funksjon.

I dag er situasjonen en helt annen.

Moderne vekselrettere er tilkoblet internett via mobilnett eller Wi-Fi. De kommuniserer med skytjenester, apper og driftssystemer for overvåking, fjernstyring og optimalisering. Med andre ord så har vekselretteren blitt en IoT-enhet.

Det gir store fordeler, men kommer også med en ny type risiko.

Et attraktivt mål for angripere

Når energisystemer kobles til internett så skapes det en angrepsflate. Forskning har avdekket et betydelig antall sårbarheter i solcelleanlegg, spesielt knyttet til vekselrettere og tilhørende plattformer.

I juli 2024 publiserte amerikanske FBI en advarsel som peker på at fornybar energi er i faresonen for å bli utsatt for cyberangrep.  Det vises blant annet til en hendelse i 2019, der en privat aktør ble utsatt for et tjenestenektangrep (DoS), og mistet innsyn i produksjonen i store deler av sine sol- og vindparker.

I en studie fra 2025, utført av Forescout, et globalt cybersikkerhetsselskap, ble det identifisert over 40 nye sårbarheter som potensielt kan utnyttes til å ta kontroll over vekselrettere eller manipulere energiproduksjonen.

I praksis kan dette bety at en angriper kan slå av eller forstyrre produksjonen eller endre innstillinger i anlegget. Det kan også være mulig å manipulere måledata, og få tilgang til bruker- eller systemdata

I større skala kan slike angrep i verste fall påvirke stabiliteten i strømnettet.

Reelle hendelser

Dette er ikke et hypotetisk problem.

I 2024 stod den pro-russiske hackergruppen Just Evil bak et koordinert cyberangrep på solenergi-infrastruktur i Litauen. Angriperne tok seg inn i en plattform for overvåking av solcelleanlegg og fikk videre tilgang til systemer knyttet til blant annet sykehus og offentlige institusjoner. Det ble rapportert om datatyveri og forsøk på utpressing.

Andre hendelser viser lignende mønstre. Sårbarheter i energisystemer har blitt utnyttet til tjenestenekt-angrep og driftsforstyrrelser.

Udokumenterte kommunikasjonsmoduler har blitt avdekket i enkelte vekselrettere, noe som har reist bekymringer om mulig uautorisert fjernstyring.

Dette peker på den viktige erkjennelsen at solcelleanlegg er ikke bare energisystemer, de er også digitale systemer.

En del av kritisk infrastruktur

Utviklingen har ikke gått ubemerket hen. I et skriv fra desember 2025, som omhandler styrking av europeisk økonomisk sikkerhet, så peker EU-kommisjonen på vekselrettere som en potensiell høyrisikokomponent i energiinfrastrukturen, blant annet på grunn av cybersikkerhet og avhengighet av leverandørkjeder.

Samtidig øker utbredelsen av solenergi raskt, også i Norge. Det betyr at et stort antall distribuerte enheter, ofte i private boliger, blir en del av det samlede kraftsystemet.

Dette gir en ny type systemrisiko, der mange små enheter kan samlet få stor effekt.

Hva betyr dette i praksis?

For installatører, rådgivere og eiere av solcelleanlegg betyr dette at cybersikkerhet må bli en integrert del av planlegging, installasjon og drift.

Noen grunnleggende prinsipper peker seg ut:

  • Segmentering av nettverk – vekselrettere bør ikke være direkte eksponert mot åpne nettverk
  • Oppdatering og patching – firmware og programvare må holdes oppdatert
  • Tilgangskontroll – sterke passord og rollebasert tilgang er avgjørende
  • Bevissthet rundt leverandørvalg – både funksjonalitet og sikkerhet må vurderes

Dette er velkjente prinsipper fra IT-verdenen, men de er fortsatt relativt nye i mange elektrotekniske miljøer.

Standardiseringens rolle

Standarder har en nøkkelrolle i håndteringen av denne typen utfordringer.

Rammeverk som NEK 820 gir føringer for cybersikkerhet i industrielle systemer, og er direkte relevante også for energisystemer med solcelleanlegg. Samtidig så er det tydelig at det er et økende behov for å integrere slike krav tydeligere i installasjonsstandarder.

Den viktigste er å være klar over at et solcelleanlegg ikke lenger bare en installasjon.  Det er en del av et digitalt, sammenkoblet system, som er potensielt sårbart for påvirkning utenfra.

Det krever at vi handler deretter og bygger anlegg som er forankret i omforente standarder.

Tilbake

Standard for IP-grad skal revideres

Tekst: Arild Røed, leder av enhet for standardisering

IECs tekniske komite TC 70 har planer om å revidere standarden IEC 60529 – en internasjonal standard som definerer IP-grad (Ingress Protection). Det vil si hvor tett en kapsling er. I dag er det ingen norske deltakere i arbeidet, og norske interesser kan ikke ivaretas. NEK oppfordrer derfor norske aktørerer til å melde sin interesse.

IP-grad beskriver kapslingens tetthet

IP-grad (Ingress Protection) er en klassifisering som beskriver hvor godt kapslingen til et produkt beskytter mot inntrenging av faste fremmedlegemer og vann. Tetthetsgraden kan også si definere berøringsbeskyttelsen. Klassifiseringen er definert i den internasjonale standarden IEC 60529 og brukes i et bredt spekter av produkter. IEC 60529 gir et felles og entydig system som er avgjørende for at produsenter, prosjekterende, installatører og brukere skal ha en felles forståelse av hvilket beskyttelsesnivå et produkt faktisk har, og hvor det kan benyttes på en sikker måte.

Hva betyr tallene?

Kjært barn har mange navn, IP-kode, IP-grad eller kapslingsgrad består av bokstavene IP etterfulgt av to sifre, og noen ganger en tilleggsbokstav. Det første sifferet angir beskyttelse mot inntrenging av faste fremmedlegemer, mens det andre sifferet angir beskyttelse mot inntrengning av vann. For eksempel betyr IP 54 at kapslingen er støvbeskyttet, ikke støvtett, og beskyttet mot vannsprut fra alle retninger.

Ved støvtesting benyttes talkumpulver, og ved IP 5X aksepteres det at dette støvet trenger inn i kapslingen så lengde det ikke utgjør en fare for sikkerheten relatert til det elektriske produktet, inkludert at støvet ikke skal kunne bidra til krypestrømmer.

Er høyere IP-grad alltid bedre?

En vanlig misforståelse er at høy IP-grad alltid er bedre enn en lavere IP-grad. For eksempel kan en tett kapsling i omgivelser med store temperatursvingninger samle opp fuktig luft som kondenserer inne i kapslingen og ikke slipper ut. I et slikt tilfelle ville det muligens vært bedre med mindre tett kapsling som kunne drenert vekk kondensvann.

Et annet eksempel er at IP X7 ikke nødvendigvis er «tettere» enn IP X6. Siste tall 6 innebærer spyling med en kraftig vannstråle, mens siste tall 7 er nedsenkning i vann på 1m dybde. Trykket fra vannstrålen er vesentlig høyere enn trykket ved 1m vanndybde. Hvis pakningen ikke har mekanisk beskyttelse vil resultatet fort kunne være at testen for IP X7 bestås, men ikke IP X6. Flere produsenter merker derfor produktet med for eksempel IP 66/IP 67 i henhold til IEC 60529, for å vise at kapslingen har bestått test for både IP X6 og IPX7.

Viktig for prosjektering og installasjon

IP-grad brukes aktivt i både prosjektering og utførelse av installasjoner. Krav til kapslingsgrad kan følge av regelverk, standarder som NEK 400, eller av miljøforholdene der utstyret installeres, for eksempel fukt, støv, utendørs plassering eller andre ytre påvirkninger. Riktig valg og riktig bruk av kapslingsgrad er et viktig bidrag til sikkerhet, drift og levetid for elektriske installasjoner og produkter.

Det er viktig å være klar over at IP-grad ikke spesifiserer mekanisk styrke, korrosjonsbestandighet eller egnethet for eksplosjonsfarlige områder. Slike egenskaper dekkes av andre standarder og klassifiseringssystemer.

Standarden for IP-grad skal revideres

Den gjeldende utgaven av IEC 60529 er fra 1989. I 1999 kom et amendement med noen små justeringer, samt at det i 2013 kom enda ett amendement som inkluderte IP X9. Ellers har det ikke kommet en ny revidert utgave på nærmere 40 år. IECs tekniske komite TC 70 har ansvaret IP-standarden og planlegger nå en revisjon.

Ingen nordmenn deltar

Den tilsvarende norske komiteen, NK 70, har ingen medlemmer i dag. I og med at det har skjedd lite på denne fronten de siste tiårene, er dette kanskje ikke så rart. Imidlertid bør dette endre seg raskt.  Uten medlemmer vil ikke norske interesser bli ivaretatt. Kun medlemmer kan følge med på dette arbeidet, delta i voteringer og spille inn forslag til endringer. NEK oppfordrer derfor norske aktører til å ta del i arbeidet.

Ta kontakt med NEK om du vurderer å delta i NK 70.

Slik kan du bli med i NK 70!
Tilbake

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Tekst: Tor Kristian Hjort-Sørensen, rådgiver – utredning og analyse

Solkraft er ikke lenger et tillegg til energisystemet – det er i ferd med å bli en integrert del av det. På Soldagen 2026 samler NEK noen av landets fremste eksperter for å gi faglig forankret innsikt i teknologi, standarder og praktiske erfaringer med solkraft. 

Sol og solceller

Solmarkedet i Norge er i rask endring. Etter rekordvekst i 2022–2023, drevet av høye strømpriser og støtteordninger, har bransjen de siste årene møtt markedsjusteringer med mer stabile priser og høyere finansieringskostnader. Samtidig gir kombinasjonen av lokal energiproduksjon, energilagring og fleksibilitet nye muligheter for lønnsomme og robuste løsninger på næringsbygg.  

Økt etterspørsel om kunnskap 

Solkraft har fått en stadig tydeligere rolle i det norske og europeiske energisystemet. I NEK opplever vi også en økning i etterspørselen etter kunnskap, veiledning og standarder knyttet til solcelleanlegg, energilagring og samspillet med resten av kraftsystemet.  

Gjennom Soldagen 2026 ønsker NEK å gi deltakerne en helhetlig og faglig forankret oversikt over hvor solkraft står i dag – og hva som kreves for å lykkes med sikre, effektive og fremtidsrettede solcelleinstallasjoner.  

Konferansen favner hele verdikjeden, fra teknologiutvikling og forskning til prosjektering, reguleringer, installasjon, drift og systemintegrasjon. 

Strategiske og operative erfaringer 

Vi har samlet noen av de fremste ekspertene innen solkraft i Norge, med solid erfaring fra både forskningsmiljøer, rådgivende virksomheter og kommersielle aktører. Foredragsholderne representerer spisskompetanse innen blant annet PV-teknologi, store og komplekse solcelleanlegg, batterilagring og praktisk gjennomføring av installasjoner i ulike omgivelser. Kombinasjonen av strategiske perspektiver og operative erfaringer gir deltakerne et realistisk og nyttig beslutningsgrunnlag. 

Soldagen er også en viktig møteplass for fagmiljøet. For NEK er konferansen et uttrykk for vår rolle som nøytral kunnskapsformidler og brobygger mellom teknologi, marked og standarder, i en tid der solkraft får økt oppmerksomhet for både energisikkerhet og verdiskaping. 

Utvalgte temaer på konferansen: 

  • Sol og batteri – fra kostnad til verdiskaping: Hvordan kombinere sol og energilagring for økt lønnsomhet.  
  • Markedstrender og teknologiutvikling: Nye teknologier og nasjonale og internasjonale markedstrender.  
  • Regelverk og EU-prosesser: Hvordan europeiske rammebetingelser påvirker norske prosjekter.  
  • Lokal energi, lagring og fleksibilitet: Hvordan næringsbygg kan bidra til fremtidens energisystem.  
  • Utbygging i stor skala: Effektiv, sikker og kvalitetsmessig utbygging tilpasset nordiske forhold.  
  • Tekniske utfordringer og sikkerhet: Lynbeskyttelse, drift og tekniske løsninger.  
  • Forsikring: Brann og risikohåndtering. 

For de som ikke har anledning til å delta fysisk, er det mulig å følge Soldagen digitalt.  

 

Meld deg på Soldagen 6. mai 2026
Tilbake

Cybersikkerhet for kraftsystemet – NEK 850

Kritisk infrastruktur er et mål for hackere i moderne terrorisme og krig. Dette gjelder også strømnettet, som har blitt mer sårbart med økt digitalisering. Dette så vi ikke minst i angrepet ved dammen i Bremanger. NEK lanserer derfor standardsamlingen NEK 850, som gir kravene til et robust cyberforsvar.

Det norske samfunnet i er stor grad bygget på bruk av elektrisitet til basale behov som varme, mat og lys. For å dekke dette behovet er vi avhengig av enkel og robust tilgang til strømnettet. Stort sett fungerer det slik med unntak av tilfeldige og korte utfall forårsaket av naturkreftene og uhell.

Prorussiske hackere rammet norsk dam

Med digitalisering av nettet er dette i ferd med å endres. I dag kan man med bruk av cyberkriminalitet ramme store deler av nettet og skape stor skade og dramatiske situasjoner. Et eksempel på dette så vi ved Risevatnet i Bremanger i april 2025. Der tok hackere kontroll over dammens minstevannføring, åpnet ventilen 100 % og slapp ut 497 liter vann i sekundet i 4 timer. Senere kunne PST bekrefte at det var prorussiske hackere som stod bak. Heldigvis ga det ingen dramatiske konsekvenser denne gangen, men viser at behovet cybersikkerhet er større enn noensinne.

Lukke dører for hackere

I dag er det stor utveksling av informasjon mellom de ulike delene av nettet. Dette omfatter alt fra husstandenes AMS-målere til rapportering mot myndigheter på både nasjonalt og internasjonalt nivå. I tillegg blir store deler av feilsøking og retting i nettstasjonene foretatt fra fjernlokasjon. Gjerne gjennom innleide underleverandører. Med andre ord finnes det mange dører for hackerne inn i det digitale kraftsystemet, som må holdes lukket.

Driftssentralene og kontrollsystemene har derfor svært høye krav til cybersikkerhet. Innenfor den operasjonelle driften av strømnettet er det av høy viktighet at relevante, risikoreduserende tiltak blir implementert.

Sentrale standarder for cybersikkerhet

IEC har i mange år arbeidet med standarder spesielt utviklet for beskyttelse mot cyberkriminalitet i kraftnettet. Den sentrale standardserien heter NEK IEC 62351, og fastsetter krav og metoder for cybersikkerhet i kraftsystemkommunikasjon. For å gjøre det enklere for de norske aktørene å tilfredsstille kravene til god cybersikkerhet har NEK utviklet standardsamlingen NEK 850. I NEK 850 inneholder hoved standardene fra NEK IEC 62351. Ved å samle disse får man en helhetlig tilnærming til problemstillingene. Samtidig vil man også spare penger på å velge NEK 850 sammenlignet med å kjøpe standardene enkeltvis.

Hva inneholder NEK 850?

NEK 850 består av 2 deler.

  • NEK 850A tar for seg de grunnleggende kravene til god cybersikkerhet
  • NEK 850B gir mer utfyllende veiledninger for implementering og testing

Publikasjonene beskriver gjennom standarder og tekniske spesifikasjoner ulike internasjonalt anerkjente metoder fro sikkerhet. Disse inkluderer autentisering, kryptering, tilgangsstyring og overvåkning av kommunikasjonsnettverk brukt i kontroll- og automasjonssystemer for energi.

NEK 850 er spesielt relevant for SCADA-systemer, lokalkontroll- og relevern og kommunikasjonsprotokoller som benyttes i elektrisitetsnett og energiproduksjon. Standardserien vil bidra til å sikre pålitelig og trygg drift av moderne, digitaliserte energisystemer.

I et webinar 17. april vil NEK gjennomgå NEK 850. I løpet av webinaret vil både standardserien, kraftberedskapsforskriften og tips til å ta i bruk standarden bli gjennomgått.

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

NEK 499 – tilknytning av høyspenningsanlegg til kraftnettet

Det har fram til nå ikke vært en standard for tilkobling av spenningsnivåer over 1 kV. Dette har medført ulik praksis mellom de ulike nettselskapene. Med erfaring fra standarden NEK 399, som fra 2026 kun behandler tilkoblinger inntil 1 kV, utvikles en ny standard. Den nye standarden heter NEK 499 og vil dekke høyspenning.

Tilknytning av elanlegg og ekomnett

Det norske kraftsystemet er i rask utvikling. Vi ser en økende elektrifisering innenfor industri og transport, datasentre etableres, kraftproduksjon desentraliseres og vi får et økt behov for tilknytninger som overstiger 1 kV.

Manglet standardisering

Med NEK 399 har bransjen fått et godt verktøy for å definere grensesnitt og ansvarsområder i lavspenningsområdet. De mange nettselskapene har i mindre grad tatt i bruk standardiserte løsninger for høyspenning. Konsekvensen er at det i dag eksisterer forskjellige tekniske løsninger, dokumentkrav og definisjon av grensesnittene mellom aktørene.

Hvem har ansvaret?

I noen tilfeller har dette ført til uenigheter om eierskap til komponenter, plassering av målepunkt eller ansvar for vern og kontrollsystemer. NEK har derfor besluttet å utvikle en standard som definerer grensesnittene i høyspenningsnettet. Standarden, som heter NEK 499, er tuftet på filosofien bak NEK 399 som er tilsvarende standard for spenningsnivåer inntil 1 kV. Den første utgaven av NEK 399 kom i 2014, og har siden blitt utvidet til å dekke flere områder.

-Det er den norske nettbransjen som har tatt initiativ til NEK 499. Man har sett hvor bra NEK 399 har fungert for lavspenning, og ønsket noe tilsvarende for høyspenning. En komite, NK 302, med representanter fra hele bransjen ble derfor etablert for å utvikle den nye standarden, forteller Lars Jakob Paulsen, fagansvarlig for høyspenning.

Grensesnitt og ansvarsfordeling

Et sentralt tema i NEK 499 er å beskrive hvor grensen mellom partenes ansvar går. Når et nytt anlegg kobles til nettet, vil både nettselskapet og kunden ha ansvar for ulike deler av infrastrukturen. Standarden gir prinsipper for hvordan dette ansvaret kan fordeles, og tar blant annet opp spørsmål som:

  • Hvor tilknytningspunktet skal defineres
  • Hvem som eier og drifter koblingsanlegg i grensesnittet
  • Hvor elmålingen skal plasseres
  • Hvordan drift og vedlikehold skal organiseres

NEK 499 beskriver også tekniske prinsipper for hvordan selve tilkoblingen kan utformes. Dette gjelder blant annet:

  • Oppbygging av koblingsanlegg
  • Koordinering av vern og beskyttelsessystemer
  • Jordingssystemer
  • Kommunikasjon og signalutveksling mot driftssentral

-Ved å standardisere slike prinsipper kan både prosjektering og gjennomføring av nye tilknytninger bli mer effektivt og forutsigbart. Det er viktig at alle aktørene snakker samme språk. Imidlertid gir ikke NEK 499 kravene til høyspenningsinstallasjonene. Der er det NEK 440 som bør legges til grunn. Sammen vil disse standardene gi en forutsigbarhet for hvem som har ansvar og hvordan anlegget skal bygges, fortsetter Lars Jakob Paulsen.

Betydning for energibransjen

Innføringen av NEK 499 vil dekke et gap i den norske standardiseringen av høyspenningsanlegg. Når eiergrensesnittene mellom aktørene er avklart tidlig i prosessen må man forvente at effektiviteten i prosjekter vil øke. Samtidig vil man få et lavere konfliktnivå når ansvarsforholdene er klarlagt.

– NEK 499 kan legges til grunn for avtaler mellom aktørene i tilknytningsprosjekter. Da vil alle vite hvilket ansvar man har både under bygging, og i drift og vedlikeholdsfasene. Dette gir større forutsigbarhet og effektivisering, avslutter Lars Jakob Paulsen.

Under Høyspenningskonferansen 2026, som arrangeres 29. april, vil gi mer informasjon om NEK 499.

 

Les mer om Høyspenningskonferansen og meld deg på!