Utviklet agentiske kontrakter

NEK, som forvalter alle el og ekom-standarder i Norge, har i takt med at det produseres flere standarder også et stadig økende behov for å gjøre standarder mer tilgjenge for markedet samtidig som opphavsretten ivaretas. Hunit på sin side har utviklet såkalt agentiske kontrakter, som er en tjeneste som automatiserer kontrakter samtidig som arbeidsflyten er transparent og utstyrt med sporbarheten som trengs for å gjøre prosessen dokumenterbar.  

Med dette utgangspunktet kom forretningsutvikler i NEK, Håkon Nergård og medeier og grunder i Hunit, Jan Christian Berger raskt på bølgelengde i vinter, når de kom i kontakt på slutten av 2025.  

– I NEK har jeg med min rolle og bakgrunn mange baller i luften samtidig og da må man prioritere ting som er av potensiell langsiktig strategisk betydning, noe jeg ser at samarbeidet med Hunit kan være, sier forretningsutvikler i NEK, Håkon Nergård. 

– Det med å tilgjengeliggjøre standarder utover i en verdikjede og knytte pris på copyright beskyttet innhold til faktisk bruk, har lenge vært en nøtt å knekke for standardiseringsorganisasjoner, men også noe som er ønskelig å adressere i fremtidige forretningsmodeller, også fra IEC, fortsetter Nergård.  

Tester standardene i reelle driftsforhold

Samarbeidet har startet med å studere usercases med NEK 405-standardene, som er standarder for elkontroll, og hvordan innholdet kan gjøres tilgjengelig for flere enn bare selskapet som utfører selve elkontrollen. Det inkluderer ikke bare gårdeier, men potensielt også forsikringsselskaper og andre viktige interessenter. I juni 2026 gikk samarbeidet over i en pilotfase hvor løsningen kunne testes ut i markedet, og brukes av elektrovirksomheter under reelle driftsforhold. 

Målet er å gjøre gjennomføringen av NEK 405-kontroller enklere og mer effektiv for elkontrolløren og måten den blir utført på mer og påvirkbar og dokumenter for sluttkunden. For NEK sin del så ønsker vi å teste konseptet ut for å sikre økt tilgjengeliggjøring og prissetting av opphavsretts beskyttet innhold etter faktisk bruk.  

Tjenesten er juridisk sikker

Hunit på sin side, har gjennom pilotavtalen med NEK lisens til å reprodusere standarden i sin platform, slik at både Hunit og Hunits brukere kan være trygge på at tjenesten er juridisk sikker med tanke bruk av opphavsbeskyttet innhold til kommersielt bruk.  

Med Hunit gjennomføres hele kontrollen digitalt – fra opprettelse av kontroll og kontrollpunkter til dokumentasjon, bilder, avvik og ferdig rapport. Hvert bygg dokumenteres med egen rapport. 

Løsningen inkluderer også kontekstuell KI-veiledning under selve kontrollen. Veiledningen er knyttet til kontrollpunktet kontrolløren arbeider med, og skal være et hjelpemiddel i arbeidsflyten. Den erstatter ikke kontrollørens faglige vurdering. 

Pilotperioden brukes til å hente erfaringer fra elektrovirksomheter som benytter løsningen i praksis, og til å videreutvikle hvordan konseptet kan skaleres videre.  

Flere NEK 405-kontroller

Hunit støtter NEK 405-2 Bolig og NEK 405-3 Næring, og tilbudet utvides nå med NEK 405-3 Landbruk. NEK 405-2-3 Avhending kommer også. 

Løsningen er utviklet slik at virksomheten kan komme raskt i gang. Det er ingen brukerlisens, årsavgift eller binding – virksomheten betaler for kontrollene den gjennomfører. 

– Målet vårt har vært å gjøre det enklere å gjennomføre en NEK 405-kontroll uten å endre det faglige innholdet. Kontrolløren skal kunne bruke tiden på selve kontrollen, mens systemet hjelper med struktur, dokumentasjon og rapportering, sier medgründer i Hunit, Jan Christian Berger. 

Pilotperioden fortsetter ut 2026, og erfaringene fra markedet vil inngå i det videre arbeidet mellom NEK og Hunit. 

Les mer om løsningen og tilgjengelige NEK 405-kontroller hos Hunit.no  

Når systemene låser virksomheten

En industribedrift kan gjennom levetiden til et anlegg benytte en rekke forskjellige systemer for blant annet engineering, produksjon, vedlikehold, automasjon, dokumentasjon og virksomhetsstyring. Systemene kommer fra forskjellige leverandører, er utviklet for forskjellige formål og organiserer informasjon på forskjellige måter. Utfordringen er når de ikke kan forstås og brukes på samme måte av andre systemer. Virksomheten har i slike tilfeller blitt avhengig av én leverandør eller ett system fordi kostnaden, kompleksiteten eller risikoen ved å bytte til andre løsninger blir for høy.

Det gjør leverandørlås til et strategisk spørsmål om virksomhetens fremtidige handlingsrom og kontroll over egen data, og ikke bare et IT-problem.

Skreddersydde løsninger blir et samfunnsøkonomisk problem

En rapport utarbeidet av Oslo Economics og Capto på oppdrag fra KS viser hvordan leverandørlåsing allerede skaper utfordringer i offentlig sektor, og på forskjellige måter.

I tilfeller når man skal utvikle en spesifikk tjeneste, opplever man et marked med et fåtall tilbydere, og disse konkurrerer heller ikke i det samme segmentet. Det gir en reell lav konkurranse i markedet med middelmådige systemer med lav funksjonalitet som er dyre å kjøpe inn og dyre å bytte ut som resultat.

For markedet på domene-nivå, som velferdstjenester, er det derimot mange tilbydere og høy grad av innovasjon. Men på grunn av at innkjøper har behov for en total-løsning så retter han seg mot totalentreprenører. Og da er det igjen få tilbydere, og samme problem: Under halvparten av kommunene er tilfredse med det de har fått levert og viser blant annet til utfordringer knyttet til implementering, integrasjoner og manglende kompetanse til å ta i bruk teknologien. I tillegg er de låst til samme leverandør fordi byttekostnaden er for stor.

– Jeg synes rapporten fra Oslo Economics og Capto er interessant fordi den synliggjør hvilke markedskrefter som er i sving, og hvordan de alle trekker i leverandørenes favør, sier forretningsutvikler i NEK, Håkon Nergård. I begge markedssegmentene er det i praksis veldig få tilbydere, ingen substitutter og med skreddersydde og proprietære løsninger så skapes det inngangsbarrierer som hindrer nye aktører fra å entre dette markedet. Det betyr også mindre rivalisering blant eksisterende aktører på leverandørsiden, ettersom leverandørene vil slite med å entre hverandres kundebaser. Summen er en markedstilstand hvor kunden har en veldig svak forhandlingsposisjon, mens de etablerte leverandører har betydelig makt, både når det gjelder i forhold til pris og i utvikling av kravspesifikasjoner til funksjonalitet og support i avtaler, fortsetter Nergård.

Interoperabilitet til å motvirke leverandørlås

Med all digitalisering som gjøres både i offentlig og privat sektor så er vi helt nødt til å adressere problemet, av samfunnsøkonomiske årsaker. Og her kan Norsk Elektroteknisk Komite komme til å spille en nøkkelrolle som Norges medlem av den europeiske og globale standardiseringsorganisasjonen CENELEC og IEC, og som forvalter av alle standarder innen el og ekom i Norge. Det inkluderer standarden IEC 63278-1:2023 Asset Administration Shell for industrial applications.

IEC 63278 (AAS) kan dempe leverandørlås ved å gjøre informasjonen mindre avhengig av den enkelte leverandørens system. Standarden etablerer en felles struktur for digitale representasjoner av industrielle objekter, slik at ulike systemer og applikasjoner kan utveksle og bruke informasjon på en standardisert måte. Det gjør det enklere å koble sammen, kombinere og bytte løsninger fra ulike leverandører.

Et viktig poeng er at AAS er utviklet for å kunne følge et industrielt objekt gjennom hele livsløpet – fra idé og konsept, via design, engineering, produksjon og installasjon, til drift, vedlikehold, oppgraderinger og til slutt avvikling eller resirkulering. Informasjonen kan dermed struktureres etter et felles rammeverk selv om systemene, aktørene og leverandørene endres gjennom livsløpet.

Dette er også relevant for EUs digitale produktpass. EU krever at informasjonen i digitale produktpass skal baseres på åpne standarder, være strukturert og maskinlesbar og kunne overføres gjennom et interoperabelt datautvekslingsnettverk uten leverandørlåsing. AAS er ikke et krav for å oppfylle dette, men representerer et standardisert rammeverk som kan understøtte flere av de samme prinsippene.

NEK ønsker fremover å rette økt oppmerksomhet mot leverandøruavhengighet og standardenes rolle i industriell digitalisering og vi søker derfor en tettere dialog med interessenter.

Har du interesse for temaet, arbeider med tilsvarende problemstillinger kan du ta kontakt med forretningsutvikler Håkon Nergård eller fagansvarlig for industri og automatisering, Trond Salater.

Har kartlagt markedsbehovene

Utviklingen av NK 303 – Bygningsintegrerte energisystemer startet allerede i vinter ved at Forretningsutvikler i NEK Håkon Nergård begynte å kartlegge markedsbehovene sammen med Stian Tollisen i Rejlers. Aktører fra store deler av verdikjeden ble samlet i workshops for å identifisere utfordringer og standardiseringsbehov knyttet til solcelle- og batterisystemer i bygg. Funnene ble deretter systematisert og sentrale interessenter involvert for å etablere beslutningsgrunnlaget for den nye komiteen. DSB og forsikringsbransjen, representert gjennom Finans Norge Forsikring, har vært viktige støttespillere i utredningen.  

Første komitemøte 1.oktober

Innmeldingen til komiteen er allerede åpnet og første komitemøte vil avholdes i Finans Norge sine lokaler den 1. oktober. Der vil bakgrunn for komiteen og hvordan den vil koordinere med andre relevante komiteene i NEK og Standard Norge utgjøre første halvdel, mens andre halvdel vil bestå av workshop og diskusjon om standardens ambisjon og en avgrensning av dens omfang. Komiteens første medlemmer skal med andre ord være med på å legge premissene for en standard som sannsynligvis vil få stor betydning i det norske marked for energisystemer som integreres i bygg.  

 Har du eller ditt selskap interesse i å påvirke standarden som skal utvikles av NK 303 – Bygningsintegrerte energisystemer? Les mer om komiteen her og vurder innmelding. https://www.nek.no/komiteer/nk303/ 

Kontakt Håkon Nergård dersom du har spørsmål eller ønsker å vite mer, på telefon 920 88 480 eller e-post hakon.nergard@nek.no.

NEK 630 er en standardsamling som skal bidra til å møte nettopp disse utfordringene. Standarden setter struktur på hvordan virksomheter kan arbeide systematisk med pålitelighet, vedlikehold og støtte gjennom hele livssyklusen til tekniske systemer.

Fra reaktivt vedlikehold til livsløpsstyring

I mange organisasjoner håndteres vedlikehold fortsatt reaktivt. Feil oppdages først når utstyr stopper, produksjonen påvirkes eller kritiske tjenester blir utilgjengelige. Dette kan føre til høye kostnader, ineffektiv ressursbruk og økt risiko.

NEK 630 bygger på prinsippet om at driftssikkerhet må planlegges tidlig – allerede når systemer spesifiseres, utvikles og anskaffes. Vedlikehold blir dermed ikke bare en driftsoppgave, men en integrert del av hele livsløpet til systemet.

-Noen bedrifter velger å ta kostnaden når noe ryker. Dette er en farlig og potensielt dyr strategi, og kan gi uforutsett og lang produksjonsstopp. NEK 630 beskriver metoder for å unngå hendelser som kan utvikle seg til å bli dramatiske for både bedrift og ansatte, forteller Per Lyder Pedersen, faglig ansvarlig i NEK.

Erfaringer fra de beste

NEK 630 er basert på internasjonale og europeiske standarder i IEC EN 60300-serien, og representerer beste praksis fra globale erfaringer. I arbeidet med standardserien har det vært representanter fra de største industrilandene som Tyskland, USA, Kina og Storbritannia, men ikke bare de store. Både Norge, Sverige, Danmark og Finland har vært delaktig i arbeidet.

Resultat er en standard som beskriver prosesser og metoder for:

• kravspesifikasjon og verifikasjon
• analyse og vurdering av pålitelighet
• vedlikeholdsplanlegging
• støtte- og støttebarhetsanalyser
• håndtering av teknisk informasjon og data

Gjennom bruk av standarden er målet å sikre at tekniske systemer fungerer stabilt, effektivt og forutsigbart gjennom hele systemets levetid.

Viktig for virksomheter med kritiske systemer

NEK 630 er særlig relevant for virksomheter som er avhengige av høy tilgjengelighet og stabil drift. Dette gjelder blant annet kraftforsyning og energileverandører, industri, produksjon, samferdsel samt offshore og maritim sektor.

I produksjonsindustrien kan én enkelt driftsstans få store økonomiske konsekvenser. For kraft- og infrastrukturselskaper kan utilgjengelige systemer påvirke både sikkerhet og samfunnskritiske tjenester. Standarden gir et rammeverk for å redusere slike risikoer gjennom mer strukturert vedlikehold og bedre støtteprosesser.

Samtidig er standarden ikke bare for de største aktørene. Også små og mellomstore virksomheter kan ha stor nytte av metodikken.

-I det norske næringslivet er det mange eksempler på driftsstans som følge av manglende kontroll på viktige deler i produksjonsprosessen. Fravær av vitale reservedeler, dårlig kvalitet på råvarer, svikt i leverandørkjeden, og ikke minst lite kontroll på IT-systemene har ført til mange uheldige episoder. I media hører vi gjerne om de store bedriftenes utfordringer, men faktum er at dette skjer i alle bedrifter, liten eller stor, fortsetter Per Lyder.

Økende aktualitet

Etter hvert som virksomheter blir mer digitaliserte og automatiserte, øker også behovet for stabile og forutsigbare tekniske systemer. Nedetid får raskere store økonomiske og operative konsekvenser enn tidligere.
Internkontrollforskriften, nye krav til forebyggende sikkerhet, og økt fokus på cybersikkerhet krever at foretak også har planer for vedlikehold og driftssikkerhet.

NEK 630 kan derfor bli et viktig verktøy for virksomheter som ønsker å gå fra kortsiktig feilretting til langsiktig og strategisk livsløpsstyring. Standarden gir et felles rammeverk for hvordan tekniske systemer kan planlegges, driftes og vedlikeholdes med fokus på tilgjengelighet, kostnadskontroll og pålitelig drift over tid.

-Vi kan ikke eliminere alt uansett hvor dyktige vi er, men vi kan redusere konsekvensene. Ved å planlegge for driftssikkerhet kan man unngå det verste, og ha løsninger som sikrer fortsatt drift avslutter Per Lyder Pedersen.