Komitemedlem i NK 65 | Shenae Lee
Shenae Lee (34) kommer fra Sør-Korea og arbeider som research scientist i SINTEF. Hun har master- og doktorgrad fra NTNU innen pålitelighet og sikkerhet. Hun har de siste årene vært aktiv i forskning som kobler teoretisk kunnskap til praktiske løsninger i industrien. I 2023 ble hun medlem av NK 65, et engasjement som oppstod etter inspirasjon fra en foreleser ved NTNU.
Betydningen av komitearbeidet
I NK 65 representerer Shenae SINTEF i arbeidet med standarden IEC 61511 – en sentral internasjonal standard for sikkerhetsrelaterte instrumenterte systemer i prosessindustrien. For henne handler komitearbeidet både om faglig utvikling og om å bidra til å forme fremtidens praksis.
— Det er viktig for både SINTEF og meg personlig å delta i standardiseringsarbeid. Det gir en mulighet til å koble forskning og kunnskap til praktisk anvendelse i virkeligheten, forteller hun.
Gjennom deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper får hun samarbeide med eksperter fra hele verden, utveksle erfaringer og bidra til utviklingen av et fagfelt i kontinuerlig endring. Samtidig er dette en arena der hun kan synliggjøre SINTEFs kompetanse og styrke instituttets posisjon internasjonalt.
Å være kvinne i standardiseringsarbeid
Shenae beskriver opplevelsen som svært positiv. Arbeidet med IEC 61511 har gitt henne anledning til å bygge et solid nettverk med ledende fagpersoner. Hun håper at hennes deltakelse kan inspirere flere kvinner til å engasjere seg i standardiseringsarbeid.
— Jeg er glad for å kunne være et positivt eksempel for andre kvinner som ønsker å bidra i dette arbeidet, sier hun.
Komitearbeidet som arena for vekst og utvikling
SINTEF har vært involvert i utviklingen av IEC 61511 i rundt 20 år. At Shenae nå er komitemedlem, gir organisasjonen en direkte stemme i videreutviklingen av standarden, både nasjonalt og internasjonalt. Dette styrker SINTEFs rolle som en ledende aktør innen sikkerhets- og pålitelighetsforskning, samtidig som det gir verdifull innsikt tilbake til forskningsmiljøet.
Shenae opplever at hennes perspektiver blir mottatt med respekt, og at hennes kompetanse verdsettes høyt i diskusjonene. For henne har komitearbeidet blitt en viktig arena både for faglig vekst og personlig utvikling.

IEC 61511 committee meeting in June 2025
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Shenae
Nå tennes tusen julelys
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
For mange skapes julestemningen av de mange tradisjoner man har opparbeidet seg. Lukten av julemat, knekking av nøtter, sju slag kaker, pakking av gaver og alt annet man gjør bare de siste ukene i desember. Allikevel er det vel ingenting som minner mer om jul enn alle lysene som tennes rundt om i de mange hjem og i det offentlige rom.
Julelys
Da treet begynte å bli en del av julefeiringen på 1800-tallet var det i liten grad lys involvert. Noen festet riktignok lys i varm voks til treet, men da var ikke veien lang fra du grønne glitrende til du sorte rykende. Litt bedre ble det da Edward H. Johnson, som var en av Thomas Edisons medarbeidere, pyntet sitt tre med 80 røde, hvite og blå lyspærer i 1882. Dette regnes som de første elektriske julelysene. Imidlertid var dette ikke billig og var ikke for den vanlige mannen i gata. Stort sett var det bare forretninger som hadde råd til slik dekorasjon. Det var først i etterkrigstiden at den vanlige mann hadde midler til å kjøpe elektriske juletrelys og godt opplyste trær ble raskt allemannseie.
LED-teknologien ble utviklet tidlig på 1900-tallet, men skulle først revolusjonere julepyntingen rundt millenniumskiftet. Da begynte LED-lenkene å dukke opp og snart blinket det i rødt, hvitt og blått fra ethvert hus og balkong med respekt for seg selv. Når grantrær og tuja er opplyst etter alle kunstens regler i hager og parker over hele landet skulle man tro at tradisjonen med julegrantenning var på vikende grunn. Ikke noe mer kan være feil. Fortsatt jubles det når lysene tennes, enten det er på universitetsplassen, Trafalgar Square, Rockefeller Center eller i et av de mange borettslag som har dette på juleprogrammet. En ting er sikkert, jul uten lys er ikke jul.
Trygg bruk av julelys
I dag er julelys blitt tryggere, mer energieffektive og langt mer tilgjengelige enn tidligere. Det skyldes både utviklingen av LED og det omfattende arbeidet med internasjonale elektrotekniske standarder som stiller krav til elektrisk sikkerhet, materialer, merking og bruk. Samtidig er det viktig å bruke produktene riktig for å sikre en trygg julefeiring.
Forbrukere bør være oppmerksomme på følgende:
• Sjekk at produktet er CE-merket og kjøpt fra en seriøs forhandler.
• Bruk kun utendørsprodukter utendørs.
• Kontroller at ledninger, plugger og koblinger er hele før bruk.
• Unngå å koble sammen flere lenker enn produsenten anbefaler.
• Slå av belysningen når du drar hjemmefra eller legger deg, med mindre den er beregnet for kontinuerlig drift.
Med riktig bruk av produkter som følger gjeldende standarder kan julelys bidra til både trygghet og trivsel i mørketiden. Da kan julegleden få lyse fritt, uten bekymringer.
Standarder som gjør julen tryggere
Julelys uten internasjonale elektrotekniske standarder hadde nesten vært umulig. Vi i NEK tar derfor en bitte liten del av æren for at Norge stråler gjennom julen. Standardiseringen sørger for at de samme regler gjelder på tvers av landegrensene og produkter til en lav pris blir tilgjengelig i Norge. Du kan derfor trygt kjøpe en lysslynge eller andre lysende produkter og vite at støpselet virker og sikkerheten er ivaretatt. Mange har bidratt til at du kan tenke på julestemning og ikke helse, miljø og sikkerhet. Det har noen allerede gjort for deg.
NEK ønsker deg en riktig god jul!
NEK VL 340 – Snart kommer en ny veileder for å håndtere statisk elektrisitet i verksteder og produksjonsmiljøer
Tekst: Sigmund Eng
Statisk elektrisitet har fascinert mennesker i årtusener. Allerede i antikkens Hellas beskrev Thales fra Milet (født ca. 624 f.kr) hvordan rav, gnidd mot pels, kunne tiltrekke seg små gjenstander. Det skulle gå mange hundre år før vi forstod at dette handlet om elektriske ladninger – og enda lengre før industrien erfarte hvilken betydning statisk elektrisitet kan ha for moderne elektronikk.
En «fun fact» i denne sammenhengen er at rav heter elektron på gresk.
I dag er elektrostatiske utladninger, også kjent som Electrostatic Discharge (ESD) på engelsk, en av de mest kostbare feilkildene i produksjon av elektronisk utstyr, som også kan være svært vanskelig å oppdage.
En utladning som er så liten at et menneske ikke kan merke den, kan være nok til å degradere eller ødelegge følsomme komponenter. Resultatet kan bli alt fra umiddelbar feil til latente skader som først viser seg etter måneder i drift. For en bransje med stadig mer miniatyriserte og komplekse komponenter, er det helt nødvendig å ha kontroll på statiske ladninger.
Behovet for en norsk veileder
I Norge er det mange virksomheter som håndterer ESD-følsomt utstyr: produksjon, reparasjon, testing, FoU-miljøer, datasenter, serviceverksteder og deler av kraft- og telekomsektoren.
Det finnes etablerte internasjonale standarder, som beskriver hvordan virksomheter kan beskytte seg mot ESD skader. Likevel er det store variasjoner i ESD-kontrollprogrammene blant norske virksomheter, når det kommer til modenhet, struktur og omfang.
Det er et tydelig behov for en felles, norsk veileder som kan hjelpe de ulike virksomhetene, ved å gi en oversikt over relevante standarder, og en veiledning i hvordan disse standardene kan tas i bruk.
Med bakgrunn i dette har standardiseringskomiteen NEK NK 101 – Statisk elektrisitet, startet arbeidet med å lage en veileder, som vil hete NEL VL 340.
NEK IEC 61340 – det internasjonale rammeverket
NEK IEC 61340-serien, er et internasjonalt rammeverk, bestående av en rekke standarder som tar for seg ulike aspekter ved elektrostatikk.
Standardene beskriver prinsippene for elektrostatiske fenomener, og målemetoder. Videre så beskrives metoder for å etablere elektrostatisk kontroll i ulike miljøer, og ikke minst, beskyttelse av elektronikk mot elektrostatiske utladninger.
NEK VL 340 vil vektlegge NEK IEC 61340-5-1:2024 – Electrostatics – Part 5-1: Protection of electronic devices from electrostatic phenomena – General requirements, og tilhørende teknisk rapport NEK IEC TR 61340-5-2:2018 – Electrostatics – Part 5-2: Protection of electronic devices from electrostatic phenomena – User guide.
Veilederen skal ikke erstatte standardene, hensikten er gjøre det enklere å ta standardene i bruk.
Hva er egentlig problemet med statisk elektrisitet?
Statisk elektrisitet oppstår når ladninger separeres – noe som skjer hele tiden når mennesker går på gulv, håndterer materialer eller gnir overflater mot hverandre. I tørre norske vintermåneder kan problemet være ekstra stort.
For ESD-følsom elektronikk kan en utilsiktet utladning føre til:
- Katastrofal skade – komponenten blir umiddelbart ødelagt
- Latent skade – mikroskopiske skader som senere fører til driftsproblemer
- Feil som kommer og går – midlertidige feil som kan være vanskelige å spore
I moderne halvlederteknologi med nanometerskala strukturer, er toleransen for slike hendelser svært lav. ESD-kontroll er derfor både et kvalitetstiltak og en økonomisk nødvendighet.
Hvorfor er dette viktig for Norge?
Norsk industri blir stadig mer digital og komponenttung – alt fra kommunikasjon til energisystemer, transportsektoren, medisin, automasjon, forsvar og maritim sektor. Feil forårsaket av ESD kan gi store kostnader, redusert driftssikkerhet og svekket leveransekvalitet.
NEK VL 340 vil bidra til å gjøre det enklere for virksomheter å etablere gode ESD-rutiner.
Arbeidet i NK 101 bygger på et solid fagmiljø med representanter fra industri, leverandører, og offentlig sektor.
Veilederen forventes å være klar for publisering i løpet av Q1 2026 og vil være et viktig bidrag til økt kvalitet, sikkerhet og robusthet i norske produksjons- og serviceindustrier.
Flere med på laget
Ta gjerne kontakt med oss i NEK, dersom du ønsker du å bidra i arbeidet eller har erfaringer fra ESD-kontroll i egen virksomhet. Vi ønsker flere fagpersoner med på laget!
Styrket norsk innflytelse i internasjonal standardisering
Administrerende direktør i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), Leif T. Aanensen, er valgt inn i to sentrale internasjonale styrende grupper innen standardisering. I september ble han valgt inn i IEC Business Advisory Committee (IEC BAC), og i november fulgte valget til CENELEC Board.
Disse posisjonene gir Norge en tydelig stemme og økt påvirkningskraft i arbeidet med å forme fremtidens elektrotekniske standarder – både globalt og europeisk.
Viktig posisjon internasjonalt
IEC Business Advisory Committee forbereder saker innen strategi, økonomi og IT for IEC Board. Komiteen spiller en nøkkelrolle i å legge grunnlaget for beslutninger som påvirker hele den globale standardiseringsorganisasjonen.
– Et sete i denne gruppen er et viktig ledd i Norges påvirkning i IEC, sier Aanensen.
Aanensen er utdannet sivilingeniør ved NTNU og har i tillegg en MBA innen administrasjon og ledelse fra Handelshøyskolen i Bergen. Han startet karrieren innen konsulentbransjen, men har siden opparbeidet lang erfaring fra forvaltningen. Han har over 25 års erfaring innen ledelse, hvor teknologi alltid har vært i sentrum. Han har jobbet i NEK siden 2012, og har selv ledet den digitale transformasjonen som har vært nødvendig i NEKs arbeid.
NEKs styreleder Håkon Rem sitter allerede i IEC Board, og samspillet mellom setet i IEC BAC og styreposisjonen i IEC Board gir nå Norge en sterk og samordnet tilstedeværelse på høyt nivå i IEC.
Ny rolle også på europeisk nivå
I tillegg til vervet i IEC har Aanensen blitt valgt inn som medlem av CENELEC Board – styret i den europeiske standardiseringsorganisasjonen for elektroteknikk.
CENELEC er én av de tre organisasjonene EU-kommisjonen forholder seg til når det gjelder utvikling av standarder som understøtter fri flyt av varer og tjenester i EØS-området.
– Norsk innflytelse på europeisk nivå er avgjørende for å sikre interessene til norsk næringsliv og for å bidra til standarder som legger til rette for innovasjon og konkurransekraft i det norske markedet, understreker Aanensen.
Samspill mellom Europa og verden
Med representasjon i både IEC og CENELEC er NEK og Norge nå posisjonert for å bidra aktivt til utviklingen av standarder som binder det europeiske og globale markedet tettere sammen.
– Dette gir oss en unik mulighet til å påvirke i begge retninger – både å løfte norske behov internasjonalt og å bringe global utvikling tilbake til norsk industri og samfunn, sier Aanensen.
Solkraftens potensial og utfordringer
Det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet gjør behovet for bærekraftig energiproduksjon stadig viktigere. Selv om vannkraft fortsatt dominerer, har solkraft et betydelig potensial for å supplere og diversifisere produksjonen.
Solkraftproduksjonen varierer gjennom året, med lav produksjon om vinteren og høyere om sommeren. Dette krever løsninger for å håndtere sesongvariasjoner og tilpasse produksjonen til etterspørselen.
En unik mulighet for Norge er å integrere solkraft med vannkraft, slik at vann kan spares i magasinene når solkraftproduksjonen er høy, og brukes når solinnstrålingen er lav.
Fleksibilitet, lagring og smarte systemer – veien videre
For å håndtere økt solkraftproduksjon kreves mer fleksibilitet i nettet. Energilagring kan lagre overskuddsenergi og sikre bedre utnyttelse av solkraften. Digitale og fleksible løsninger må utvikles for å håndtere en mer distribuert kraftproduksjon og økt variasjon i strømflyten.
Til tross for et krevende år, gir teknologiske fremskritt og nye markedsmuligheter grunn til optimisme. Solkraft, energilagring og smarte systemer kan spille en langt større rolle i det norske kraftsystemet fremover, enn hva tilfellet har vært frem til nå.
Flere aktører i næringslivet ser nå på solenergi, lagring og smarte systemer som attraktive forretningsmuligheter, spesielt når de kobles mot fleksibilitetsmarkedet. Med tilgang til store takarealer og økt fokus på bærekraft, kan solkraft bli en viktig del av energistrategien for både bedrifter og offentlige aktører.
Dialog og samarbeid
NEK håper at en ny rapportserie om solkraft og Solwebinaret 4. desember kan bidra til økt innsikt og forståelse for solkraftens potensial i Norge.
Foredragsholderne vil gi deltakerne kunnskap om sikre og trygge installasjoner, bransjens fremtid, teknologiutvikling og forretningsmuligheter, og diskutere hvordan solenergi, energilagring og smarte styringssystemer kan bidra til et mer fleksibelt og bærekraftig energisystem.
NEK ønsker dialog og samarbeid blant beslutningstakere, energiprodusenter og samfunnet for øvrig.
«Derfor har vi utarbeidet rapporter, snakket med en rekke eksperter og inviterer til Solwebinar med økt fokus på solkraftens rolle og muligheter i Norge», sier Tor Kristian, rådgiver i NEK og en av forfatterne bak rapportene.
For mer informasjon og tilgang til rapportene: Utredning og analyse – NEK
Meld deg på NEKs Solwebinar her!
Digitale kraftsystemer gir nye muligheter
Den 3. desember arrangerer NEK seminaret Digitale kraftsystemer 2025 på Oslo Kongressenter, en viktig møteplass for alle som er involvert i fremtidens strømnett.
Hvorfor det er viktig?
Digitale kraftsystemer står sentralt i det grønne skiftet og i utviklingen av et mer robust, fleksibelt og intelligent strømnett. Dette seminaret vil gi deltakerne innsikt i hvordan digitalisering — gjennom blant annet virtualisering, KI, standarder som IEC 61850 og kontrollsysteminnovasjon — kan styrke både driftssikkerheten og effektiviteten i kraftsystemet.
Seminaret samler aktører fra nettselskaper, kraftprodusenter, forskningsinstitutter, og myndigheter – for å diskutere teknologiske nyvinninger, utfordringer og standardiseringsarbeid.
Foredrag fra spennende aktører
På seminaret vil du blant annet få høre innlegg fra aktuelle organisasjoner som hscale, Statnett, Sintef, Cigre, Glitrenett, Pixii og Siemens.
– Pelle Gangeskar gir et perspektiv på hvordan kunstig intelligens tar plass i norske kraftsystemer. Han ser på mulighetene og fallgruvene ved å la KI overta stadig mer av digitaliseringsjobben.
– Boye Annfelt Høverstad gir en oppdatering på digitaliseringsstatusen i kraftsystemet og hvilke krav nettselskaper må forholde seg til.
– Rannveig Løken vil fortelle oss mer om hvordan moderne kontrollanlegg kan standardiseres og effektiviseres samt standarden IEC 61850.
– Ruben Hodnebrug deler erfaringer fra sin vei mot virtualisering av vern og kontrollanlegg.
– Johanna Wendesten og Hans Kristian Aamodt Muggerud gir oss en innføring innen kontrollsystemer – fra industri til app-inspirerte løsninger.
Utover dette vil NEK arrangere en livepod for våre gjester med vår podkastvert Trond Salater fra WATT SKJER? sammen med konferansier Lars Ihler. Temaer som batterier i nett, viritualisering av vern og kontroll i digitale stasjoner og samsvarsvurderinger i programvareløsninger vil også presenteres.
I tillegg vil NEK vise frem vår nye søkemotor Standard Navigator og White Label App.
Velkommen!
Meld deg på Digitale kraftsystemer!
Komitemedlem i NK 10 | Annie Heieren
Annie Heieren jobber i Statnett og lang erfaring fra kraftbransjen. Hun er utdannet ved teknisk fagskole og ingeniørskolen. I dag jobber hun som energimontør i en avdeling som arbeider med krafttransformatorer, Petersen–spoler og shuntreaktor. Hun har vært medlem i NK 10 – Væsker og gasser for elektrotekniske anvendelser, siden 2021.
Veien inn i komiteen
Annie ble medlem i komiteen litt ved en tilfeldighet. En kollega som allerede satt i komiteen ønsket å gi plassen videre, og Annie ble foreslått som etterfølger. Hun tok utfordringen – og fant raskt ut at komitearbeidet var både lærerikt og spennende
For Annie har deltakelsen gitt både faglig påfyll og kontaktnett.
– Som komitemedlem får man informasjon som ellers kan være vanskelig å få tak i. Når standarder oppdateres, er det ikke alltid lett å følge med dersom man står utenfor komitearbeidet. I tillegg blir man kjent med mange dyktige folk, og det gjør det enklere å be om hjelp ved tekniske utfordringer.
Arbeidet i NK 10
Arbeidet i NK 10 handler i stor grad om å knytte norsk fagkompetanse opp mot internasjonale prosesser. Komiteen diskuterer forslag til nye standarder og oppdateringer, og avgjør hvordan Norge skal stemme i internasjonale avstemninger.
– Vi jobber med oppdateringer av standarder, diskuterer forslag og stemmer over hva Norge ønsker å støtte. På den måten bidrar vi til at norske interesser blir hørt i det internasjonale standardiseringsarbeidet.
Av medlemmene i NK 10 finnes også representanter fra de tre største kompetansesentrene for isolervæsker i Norge – både fra forskningsmiljøene og oljelaboratoriene. Annies bidrag kommer fra den praktiske siden – og hvordan arbeidet foregår ute på anlegg, hvordan prøvene tas, og hvilket utstyr som faktisk brukes.
Hun beskriver komiteen som en åpen arena for faglige diskusjoner.
– Det finnes mange sterke meninger i komiteen – men det er absolutt rom for alle. Alle blir hørt, og alt blir diskutert.
Kvinner i elektrobransjen
Når det gjelder kjønnsbalansen i bransjen, mener Annie at mange kvinner kanskje overvurderer hvor «tøff» bransjen egentlig er.
– Jeg tror mange kvinner velger seg mot den fornybare og miljørettede delen av bransjen, men kraftbransjen er faktisk en trygg og fremtidsrettet vei å gå. De som produserer strømmen, vil det alltid være behov for.
Selv har Annie aldri følt seg begrenset av å være kvinne i et tradisjonelt mannsdominert fag. I hennes komite er omtrent halvparten kvinner, og også i CIGRÉ-komiteene der hun også deltar, er det kvinnelige medlemmer.
– Jeg har vært så lenge i bransjen at jeg ikke tenker over at jeg er kvinne før noen nevner det, sier hun.
Et klart råd til kvinner – og til alle andre
På spørsmål om hun vil anbefale andre å delta i komitearbeid, svarer Annie:
– Selvfølgelig! Det er kompetansehevende og gir god kunnskap.
Til de som er nysgjerrige på komitearbeid, har hun et godt råd:
– Det betyr det du legger i det. Du kan bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt, og skape deg en kompetanse som få andre har. Det er ikke farlig, og det er ikke skummelt. Det er ingen grunn til å ikke delta.
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Annie
Komitemedlem i NK 64 | Wiktoria Marek
Wiktoria Marek er utdannet elektriker, fagskoleingeniør innen elkraft og hun har vært prøvenemnd i elektrikerfaget. Hun arbeider til daglig som vedlikeholdsingeniør i Oslobygg KF, i seksjon for oppvekst skole. Siden 2023 har hun vært medlem i NK 64, komiteen som arbeider med NEK 400 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner.
Engasjert i NEK 400
Wiktorias motivasjon for å være med i NK 64, kom fra et ønske om å påvirke bransjen.
– Jeg er veldig glad i NEK 400. Det er en standard som påvirker hele elektrobransjen, og jeg hadde lyst å være med på å gjøre den enda mer presis og detaljert. Samtidig får jeg faglig utbytte og muligheten til å påvirke, sier hun.
NK 64 jobber på nasjonalt nivå med NEK 400, men deltar også i internasjonalt arbeid gjennom IEC og CENELEC. På komitemøtene deltar også representanter fra myndighetene, som DSB og NKOM.
– Vi går gjennom status, referater og saker fra arbeidsgrupper – alt fra forslag til endringer til nye tillegg i standarden. Det blir mange gode diskusjoner før vi kommer fram til en felles enighet, forklarer hun.
Ønsket å påvirke bransjen
Interessen for komitearbeid ble trigget av ønsket om å bidra til utviklingen i bransjen.
– Jeg ville påvirke og gjøre bransjen bedre. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med NEK og standardarbeid, og da jeg oppdaget at man kan bidra direkte gjennom komitearbeidet, var det midt i blinken for meg, forteller hun.
Hun opplever NK 64 som et inkluderende og faglig miljø.
– Det er et åpent rom der alle får si hva de mener. Diskusjonene er konstruktive, og vi kommer alltid fram til enighet. Komiteen er flink til å følge klare retningslinjer, og det skaper trygghet for å dele egne synspunkter, sier hun.
Faglig utvikling og kompetanseheving
Gjennom komitearbeidet holder Wiktoria seg faglig oppdatert.
– Det er uten tvil kompetansehevende. Vi går gjennom mange saker og innspill, og da må du sette deg godt inn i stoffet. Det er et flott forum for å holde seg faglig oppdatert, sier hun.
Hun peker også på verdien av å jobbe tverrfaglig:
– Jeg har fremdeles elektrobaserte prosjekter, men også rådgiveroppgaver. Komitearbeidet hjelper meg å holde meg oppdatert i faget, og jeg får bruk for kunnskapen både i prosjekter og i vedlikeholdsarbeidet.
Positiv effekt på jobben
Arbeidsgiveren hennes ser også verdien av engasjementet.
– Det påvirker arbeidet mitt positivt, uten tvil. Oslobygg KF er glade for å ha representanter som bidrar i komitearbeid. Det jeg lærer der, får jeg direkte bruk for i hverdagen, forteller hun.
Flere kvinner i faget
Når det gjelder kjønnsbalanse i bransjen, mener Wiktoria at bevisstgjøringen må starte tidlig.
– Vi må promotere faget bedre for unge jenter. Det er mange muligheter, og elektro er ikke kjønnsbasert. Vi må snakke mer åpent om det og vise oss frem, sier hun.
Selv har hun aldri opplevd forskjellsbehandling i komiteen.
– Alle er veldig profesjonelle, og dette er et fagforum. Her handler det om kompetanse og fag, avslutter hun.
Til de som har lyst å bli med sier hun:
– Så lenge du har interesse for faget og vil utvikle bransjen – kjør på! Det finnes også en ordning som heter NEK Intro der man kan prøve seg som komitemedlem, en fin ordning jeg anbefaler dersom man har en kollega som er komitemedlem.
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Wiktoria
Trygg elektrifisering til havs
NEK fremmer standardisering av høyspente ladesystemer til havs. For å bremse klimaendringene trengs et samlet løft fra hele samfunnet – særlig innen maritim næring og offshoreindustri. Her står vi foran et stort teknologisk skifte mot helelektriske og hybride løsninger som kan redusere store mengder utslipp og legge til rette for grønn omstilling til havs.
High Voltage Offshore Connection (HVOC)-systemer
Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) leder arbeidet med å utvikle standardiserte løsninger for overføring av elektrisk kraft til fartøy til havs – såkalte High Voltage Offshore Connection (HVOC)-systemer. Målet er sikker, pålitelig og effektiv elektrifisering av maritim næring og offshoreindustri.
Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med Ocean Charger-konsortiet, ledet av Maritime CleanTech, Stillstrom A/S og Kongsberg Maritime AS, med støtte fra VARD Electro AS og SEAONICS AS.
– For å utvikle løsninger som får bred aksept i maritim sektor må vi samarbeide med tunge bransjeaktører. Det har vi gjort hele veien, og arbeidet nærmer seg nå sluttfasen, sier prosjektleder Jan Sølve Stømer i NEK.
De nye retningslinjene skal gjøre det mulig for fartøy å kobles trygt og effektivt til ladesystemer til havs – og dermed bidra til økt elektrifisering av maritime operasjoner.
Støtter energiomstillingen offshore
Elektrifisering av fartøy i segmentet for Service Operation Vessels (SOV) og Commissioning Service Operation Vessels (CSOV) vil redusere utslipp i tråd med energisektorens klimamål. NEK og samarbeidspartnerne sørger for at:
- Fartøy kan kobles sømløst til strømforsyning til havs
- Strømkapasiteten dekker fremdrift, hjelpesystemer og batterilading
- Løsningene gir utvidet drift mellom ulike offshorelokasjoner
Standardiserte HVOC-systemer vil forbedre interoperabilitet, støtte utbyggingen av offshore strømnett og fremskynde overgangen til nullutslippsdrift.
Sikkerhet og effektivitet i fokus
Standardisering av HVOC-systemer skal sikre kompatibilitet mellom fartøy, landstrømanlegg og offshoreinstallasjoner – en forutsetning for raske, sikre og kostnadseffektive tilkoblinger.
Fordelene inkluderer:
- Økt sikkerhet gjennom felles krav og kompatibilitetsvurderinger
- Lavere nedetid og enklere drift med mer effektive tilkoblinger
- Fremtidsrettede løsninger tilpasset internasjonale standarder
- Miljøgevinster gjennom bruk av ren energi og grønne akringsplasser
Standardisering i et marked i rask utvikling
Retningslinjene publiseres først nasjonalt for å dekke de umiddelbare behovene på norsk sokkel og i europeiske farvann. På sikt skal de danne grunnlaget for en internasjonal HVOC-standard gjennom International Electrotechnical Commission (IEC).
– Prosjektet viser to sentrale aspekter ved innovasjon: Tidlig standardisering bidrar til raskere markedsetablering, og nasjonal standardisering kan utvikles rask for dekke behovene mens man venter på internasjonale standarder, forklarer Jan Sølve Stømer.
NEK vurderer også å utvide arbeidet til lavspente løsninger for mindre fartøy, som Crew Transfer Vessels (CTV), samt tilkoblinger ved grønne ankringsplasser.
Standardisering som drivkraft
Standarder setter rammer for alle markeder som bruker elektriske løsninger. Standardiseringsprosessen har vært et sentralt verktøy for å oppnå sikkerhet, interoperabilitet og bærekraft, samtidig som den legger grunnlaget for et strukturert marked for offshore strømtilkobling.
Gjennom koordinert samarbeid har NEK og partnerne utviklet et rammeverk som fremmer investeringer, markedsvekst og innovasjon. Standardene oppdateres kontinuerlig for å følge teknologisk utvikling og bransjens behov.
Disse retningslinjene viser hvordan standardisering kan drive bærekraft og konkurransekraft i energiomstillingen til havs.
HVOC-dokumentet blir gratis tilgjengelig
Det kommende HVOC-dokumentet utgis på engelsk, blir gratis tilgjengelig og kan viderepubliseres av andre nasjonale standardiseringsorganisasjoner. Denne åpne tilgangen legger til rette for bred anvendelse, internasjonal harmonisering og raskere utvikling av teknologi og markeder.
Dokumentet presenteres under NEKs maritime konferanse 3. februar 2026, der fageksperter samles for å oppdatere seg på siste nytt i regelverket for elektriske anlegg og utstyr innen maritime og offshore sektor.
Konklusjon
Ved å lede utviklingen av HVOC-standardene legger NEK og samarbeidspartnerne grunnlaget for trygg, effektiv og utslippsfri elektrifisering til havs. Dette arbeidet styrker sikkerheten, øker effektiviteten og bringer den maritime næringen nærmere en grønnere fremtid.
Meld deg på Maritim konferanse!
Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster
Tekst: Sigmund Eng, fagsjef ekom
Strukturert kabling er ikke lenger bare for tele og data. Den er selve nervesystemet i moderne bygg og nøkkelen til å lykkes med digitalisering, driftssikkerhet og cybersikkerhet. Med NEK 700-serien får byggeiere og installatører et verktøy som reduserer kostnader, gir fleksibilitet og gjør byggene klare for fremtiden.
Stadig mer teknologi i bygg
Digitalisering av bygg og infrastruktur endrer byggebransjen i rekordfart. Der tekniske installasjoner tidligere opererte i separate siloer – tele, data, sikkerhet og automasjon – blir de nå integrerte tjenester som kommuniserer over IP og er ofte tett koblet mot IT-infrastruktur.
IoT, intelligente sensorer, adgangskontroll, energistyring og andre smarthusløsninger blir stadig vanligere – både i næringsbygg og boliger.
Parallelt skjerpes krav til cybersikkerhet gjennom regelverk som EU sin Cyber Resilience Act (CRA), og forventningene til driftssikkerhet og fleksibilitet øker.
Byggenes tekniske ryggrad er kablingsinfrastrukturen – og den må bygges smart. Derfor spiller strukturert kabling etter NEK 700-serien en stadig viktigere rolle – både for funksjonalitet, sikkerhet og bærekraftig drift.
Strukturert kabling – mer enn “tele og data”
NEK 700-serien, som bygger på de europeiske NEK EN 50173 – og NEK EN 50174 – standardseriene, blir ofte oppfattet som en standard kun for tradisjonelle tele- og datainstallasjoner.
I realiteten er den fundamentet for all moderne bygningsinfrastruktur. Den beskriver et fleksibelt, modulært og tjenestenøytralt kablingssystem som muliggjør effektiv prosjektering, skalerbarhet og gjenbruk av infrastrukturen over byggets levetid.
NEK 700 definerer logiske og gjenbrukbare standardiserte strukturer for kablingssystemer. Denne referansekonfigurasjonen sikrer en forutsigbar og dokumenterbar kablingsstruktur gjennom hele bygget.
Det gir infrastrukturen fleksibilitet i forhold til tjenester som fjernmating (PoE) og IP-baserte styringer.
Med en strukturert tilnærming unngår man at hvert system får hver sin kabling i parallell. I stedet etableres et felles kablingsfundament for hele bygget.
Smarte bygninger krever smartere infrastruktur
Når bygg blir digitale, stilles det nye krav til infrastrukturen. Tilstedeværelsessensorer, lys- og ventilasjonsstyring, heisovervåkning og energieffektivisering bidrar til smarte løsninger, og skal kommunisere på tvers av systemer.
De tekniske systemene som tidligere opererte innenfor sine respektive områder skal nå samhandle i stadig større grad. Tradisjonell, ustrukturert kabling blir da en flaskehals – både teknisk og økonomisk.
Et viktig stikkord er skalerbarhet. Ved å legge en strukturert basisinfrastruktur én gang, kan bygget vokse og tilpasse seg nye behov uten nye kablingsprosjekter for hver enkelt funksjon. Et annet moment er bruk av standardiserte komponenter. I sum kan dette kan redusere installasjonskostnadene drastisk, og legge grunnlaget for en sikrere installasjon med høyere kvalitet, og lavere drift- og vedlikeholdskostnader.
Standarden NEK EN 50173-6 Felles kablingssystemer – Distribuerte bygningstjenester, er spesielt utviklet for denne typen installasjoner. Denne standarden inngår i standardsamlingen NEK 701.
Cybersikkerhet er ikke valgfritt
Med innføringen av EU’s Cyber Resilience Act (CRA) skjerpes kravene til sikkerhet i teknisk utstyr. Dette påvirker byggenæringen direkte – spesielt innen sikkerhetsinstallasjoner som adgangskontroll, kameraovervåkning og alarmsystemer.
Installasjoner som for eksempel er basert på RS-485 og ustrukturert kabling, kan ha begrenset støtte for kryptering og overvåking av kommunikasjon.
En eventuell kryptering av RS-485 må vanligvis implementeres på toppen av fysisk lag-standarden. Dette er ofte mindre standardisert og mindre skalerbart. I tillegg kan det være mer sårbart for såkalte «man-in-the-middle» (MITM) angrep.
Dette medfører at disse løsningene ofte er uforenlig med moderne sikkerhetskrav.
Konklusjonen er at for å få tilstrekkelig sikkerhet, så bør den ikke legges på toppen av gammel infrastruktur – den må bygges inn i infrastrukturen.
Strukturert kabling – oppsummert
Strukturert kabling er ikke en kostnad – det er en investering i byggkvalitet, sikkerhet og fleksibilitet. NEK 700-serien gir bransjen en felles, standardisert og effektiv metode for å bygge en skalerbar teknisk infrastruktur som er klar for digitalisering, energioptimalisering og cybersikkerhet.
Gratis webinar om NEK 700 - meld deg på



