Eltransport 
Havvind 
Landstrøm 
Komitemedlem i NK 80 | Marianne Hagaseth
Marianne Hagaseth har vært medlem av NK 80 – Navigasjonsinstrumenter siden 2019. Som seniorforsker ved SINTEF Ocean ser hun komitearbeidet som en viktig bro mellom forskning og industri – spesielt innen navigasjonsinstrumenter.
Marianne Hagaseth ble oppfordret av en kollega til å søke medlemskap i NK 80, fordi komiteen arbeidet med en konkret standard tett knyttet til hennes fagområde.
– For oss i forskningen er komitearbeid en viktig måte å formidle resultater på. Gjennom standardisering kan vi samarbeide med industripartnere og samtidig knytte oss til internasjonale prosesser, forteller hun.
Relevans for fagområdet
NK 80 arbeider med standardisering innen navigasjonsinstrumenter. Hun peker på at sjøfartsbransjen er internasjonal, med skip som beveger seg på tvers av kontinenter og mange systemer som må kommunisere. Standardisering blir derfor avgjørende for å sikre felles løsninger.
I komiteen deltar Hagaseth i en gruppe som arbeider med S-100-rammeverket. Disse danner grunnlaget for nye kartmaskiner og blir obligatoriske fra 2029.
– Det mest spennende er å få være med i det internasjonale samarbeidet. De siste årene har vi sett en utvikling der organisasjoner som IMO (International Maritime Organization) og flere standardiseringsorganisasjoner samarbeider tettere. Det gjør standardene bedre og mer forankret i bransjen, sier hun.
Viktig for SINTEF
For SINTEF Ocean er deltakelsen i NK 80 en sentral kanal for å dele forskningsresultater med industrien og identifisere behov for nye standarder.
– Det er en toveis prosess. Industrien får nytte av forskningen, og vi får viktige innspill tilbake. På den måten blir resultatene enda mer relevante, understreker hun. Horizon Europe-prosjekter som for eksempel Dynaport, gir oss mulighet til å bidra til standardisering innen maritim digitalisering.
Kvinner i komiteen
Av 33 medlemmer i NK 80 er kun to kvinner.
– Det viktigste for komiteen er at medlemmene har ulik bakgrunn, og en felles interesse for å utvikle standardene. Som komitemedlem får man et sterkt nettverk og mulighet til å bidra til et arbeid som hele bransjen er tjent med, avslutter Hagaseth.
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Marianne
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 16. okt. 2025
Siste oppdatert: kl.07:27 16. okt. 2025
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Ny og smart AI-søkemotor – finn raskt frem til riktig standard
Tekst: Håkon Nergaård, rådgiver forretningsutvikling
NEK har i samarbeid med Kantega utviklet en ny søkemotor for standarder. Søkemotoren baserer seg på avansert AI-teknologi og finner raskt frem til riktig standard. Løsningen fungerer både for internasjonale IEC standarder, europeiske Cenelec og NEK standarder.
Vi har utviklet en ny og smarte søkemotor for å navigere seg raskt frem til riktige standarder
NEK har utviklet en ny søkemotor for elektrotekniske standarde. Søkemotoren møter behovet for å gjøre standardene mer tilgjengelige på en effektiv og skalerbar måte. Når man har flere titalls tusen standarder innenfor mange ulike sektorer og bruksområder å forholde seg til, er det åpenbart at tradisjonelle løsninger ikke strekker til. For en liten organisasjon som NEK betyr det at vi må være både kreative og løsningsorienterte – og hele tiden finne smarte måter å gjøre det enklere å navigere i et komplekst landskap. Dette var også utgangspunktet da vi startet arbeidet med det som skulle bli den nye søkemotoren, helt fra idefasen. Samtidig var det avgjørende å finne en utviklingspartner med teknisk kompetanse, erfaring og – ikke minst – med høy grad av samarbeidsevne. Alt dette fant vi heldigvis hos Kantega.
En ny generasjon søk
Sammen med Kantega har vi nå utviklet en ny type søkemotor som kombinerer velkjente metoder for søk og filtrering, med kraften i en AI-motor. Der man i vanlige søkemotorer må gjøre direkte søk, kan NEKs søkemotor også finne frem til produkter basert på en problemstilling. Vår nye søkemotor er ikke bare unik, men den har uten tvil en kapasitet og svarkvalitet som er absolutt helt i front. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Hvordan den er bygget
En stor andel av de ansatte i NEK, på tvers av ulike enheter og ansvarsområder, har fra starten vært med å lage kravspesifikasjonen og definere funksjonaliteten til søkemotoren. Dataene som benyttes er hentet fra våre databaser internt i NEK, samt fra våre samt eksternt fra IEC og CENELEC. Deretter er dataene lagret og strukturert, slik at man kan finne frem til riktig innhold på en enkel måte. Til slutt har vi installert en AI-motor som analyserer alt innhold og gir svar – basert på brukerens problemstilling. Resultatet er at vi har tatt på oss den jobben som tidligere kostet brukerne mye tid og krevde høy grad av forkunnskap, og gjort prosessen til en enkel og effektiv opplevelse – for brukeren.
Hva betyr dette for brukerne?
Med den nye søkemotoren blir det enklere å finne frem til riktige standarder, mye raskere og mer presist enn før. Brukerne slipper å lete gjennom lange lister eller kjenne til detaljer som nummer og nøyaktige titler. I stedet kan de beskrive en problemstilling, og søkemotoren hjelper til med å identifisere standardene som i størst grad oppnår formålet. For mange vil dette åpne døren til å oppdage standarder de ikke visste fantes, men som kan være avgjørende for deres virksomhet.
Veien videre
Søkemotoren er nå ferdigstilt i sin første versjon, men dette er bare starten. Vi har allerede planer om å videreutvikle løsningen med nye funksjoner, bedre brukeropplevelser og enda mer treffsikre resultater. Målet er å gi brukerne et stadig mer kraftfullt og intuitivt verktøy som gjør standardene enda enklere å finne, forstå og ta i bruk.
Vi inviterer alle våre brukere, komitemedlemmer, studenter, samarbeidspartnere, næringsliv og alle som på en eller annen måte kan dra nytte av standarder til å teste søkemotoren og gi oss tilbakemeldinger – slik at vi sammen kan gjøre den enda bedre.
AI produkt søk-knappen er lett tilgjengelig i nederste høyre hjørne på alle våre nettsider. Vi minner videre på at man aldri må sender inn sensitiv, eller personlig data til et AI-søk.
Lykke til med testingen!
NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet
Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) er med som partner i forsknings- og innovasjonsprosjektet ViDSa (Virtualization in Digital Substations). Prosjektet, ledet av Statnett, samler aktører som SINTEF Energi, Glitre Nett, BKK, Elvia, GE Vernova og ABB for å utforske hvordan virtualiserte vern kan endre måten vi bygger og drifter fremtidens kraftsystem.
Søknaden til Forskningsrådet er nå sendt inn og har en planlagt oppstart i 2026.
Digitalisering av kraftsystemet
Kraftbransjen står i et teknologisk skifte. Overgangen til digitale og virtualiserte stasjoner gjør det mulig å flytte vern- og kontrollfunksjoner fra fysisk maskinvare til programvare som kjører på virtuelle maskiner. Det gir økt fleksibilitet, lavere kostnader og raskere oppgraderinger – samtidig som sikkerheten og forsyningssikkerheten styrkes.
ViDSa skal teste og demonstrere hvordan denne teknologien kan tas i bruk i norske forhold gjennom laboratorieforsøk i SINTEFs Smart Grid-lab og feltforsøk hos Statnett, Glitre Nett og BKK. Prosjektet skal utvikle kunnskap, verktøy og prosesser som gjør det enklere for nettselskaper å ta i bruk løsninger med virtualiserte vern.
Hvorfor NEK deltar
For NEK handler deltakelsen om å bygge bro mellom forskning og næringsliv med bruk av standarder og standardisering. – Standarder er det som gjør ny teknologi trygg, effektiv og skalerbar, og er et virkemiddel for å implementere en endring i markedet. Gjennom ViDSa ønsker vi å vise hvordan standardisering kan være en motor i innovasjon og bidra til at forskningsresultater blir tatt i bruk i praksis, sier forretningsutvikler Håkon Nergård i NEK.
NEK ønsker å sikre at erfaringene fra prosjektet påvirker arbeidet med internasjonale standarder i IEC og CENELEC, der et nytt arbeid om virtualiserte vern i digitale stasjoner allerede er i gang.
– Dette prosjektet kan sette norske fotspor i den globale utviklingen av standarder for digitaliserte kraftsystemer. Det er viktig for å ivareta norske interesser og styrke vår posisjon som ledende nasjon i dette området, sier Nergård.
NEKs bidrag
I prosjektet skal NEK legge til rette for koordinering mellom forskningsmiljøer, leverandører og standardiseringskomiteer, bistå i kartlegging av relevante standarder, som blant annet i IEC 61850 serien og kanalisere resultater fra ViDSa prosjektet til norske og internasjonale komiteer.
I tillegg skal NEK arrangere kurs med en ledende ekspert innenfor området og skape møteplasser som øker kompetansen om virtualiserte vern i kraftsystemet.
Mot et smartere kraftsystem
Virtualiserte vern i digitale stasjoner kan redusere både kostnader, plassbehov og miljøfotavtrykk – samtidig som det legger grunnlaget for et mer fleksibelt og robust kraftsystem. Det gjør prosjektet særlig relevant og interessant for NEK.
Med deltakelsen i ViDSa tar NEK et tydelig steg for å koble forskning og standardisering tettere sammen – og bidra til at Norge ligger i front i utviklingen av fremtidens digitale og bærekraftige energiinfrastruktur.
https://www.nek.no/event/digitale-kraftsystemer-2025/
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 14. okt. 2025
Siste oppdatert: kl.15:10 13. okt. 2025
Del artikkelen på:
Gratis komitemedlemskap ut året – prøv deg som komitemedlem i NEK!
Har du lyst til å bidra til utviklingen av elektrotekniske standarder – og samtidig bygge kompetanse og nettverk? Nå kan du bli med i en av NEKs komiteer helt gratis ut året.
Bli komitemedlem
NEK har nærmere 100 komiteer som dekker alt fra lavspenningsinstallasjoner og terminologi til ultralyd og vindkraftverk. Her møtes fagfolk fra ulike deler av bransjen for å diskutere løsninger som påvirker hele samfunnet – og som legger grunnlaget for sikkerhet, kvalitet og innovasjon i elektrotekniske produkter og systemer.
– I komiteen møter jeg dyktige bransjekollegaer og erfarne folk innen standardisering. Vi diskuterer mye, alle blir hørt, og man får virkelig en kompetanseheving, sier Bente Borsholm, medlem av NK 219.
Et faglig nettverk på tvers av bransjer
Komitearbeidet gir muligheter til å utveksle erfaringer og bygge kontakter med fageksperter i andre organisasjoner. Mange deltakere opplever at arbeidet gir både faglig utvikling og nye samarbeidsmuligheter.
Alle som ønsker, uavhengig av alder og bakgrunn, kan delta i standardiseringsarbeidet – så lenge man har relevant faglig kompetanse. De fleste representerer virksomheter som ser verdien av å bidra til internasjonale standarder innen sitt fagfelt.
Delta i internasjonalt arbeid
De fleste NEK-komiteene speiler tilsvarende europeiske og internasjonale komiteer, og arbeidet her hjemme bidrar også til utviklingen av internasjonalt anerkjente standarder og tekniske spesifikasjoner. Norge har i dag aktiv deltakelse i rundt 140 internasjonale komiteer, med eksperter fra næringsliv, myndigheter og forvaltning.
Prøv gratis medlemskap nå
Akkurat nå kan du melde deg inn som komitémedlem helt gratis ut 2025. Dette er en unik mulighet til å prøve hvordan komitearbeid fungerer i praksis – og oppdage verdien av å være med på å forme fremtidens standarder.
– Gå for det – se om det er noe for deg! Det er en sjanse til å påvirke standarder og forstå dem i dybden. Har du muligheten, så er det bare å kjøre på!
sier Anne-Kristin Brigtsen, komitemedlem av NK 62.
👉 Se oversikten over våre komiteer her.
Bli komitemedlem i NEK!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 13. okt. 2025
Siste oppdatert: kl.14:26 13. okt. 2025
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Driving Safe and Sustainable Offshore Operations - NEK Advances Standardisation of High Voltage Offshore Connection (HVOC) Systems
- Dato
- 07.10.2025
Komitemedlem i NK 219 | Bente Borsholm
Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder kommunikasjon
Bente Borsholm er medlem av NK 219 – Kompetanse til inspeksjonsorgan, komiteen som har ansvaret for standardisering innen elkontroll. Som fagperson i bransjen har hun alltid hatt lyst til å delta i komitearbeid, men først da hun startet sitt eget selskap, Eltakst Vest AS, tok hun steget.
Standardiseringsarbeid er stedet å være
Bente hadde i utgangspunktet sett for seg at det å bli med i komiteen ville være en krevende prosess med intervjuer og mye dokumentasjon, men oppdaget raskt at innmeldingen var både enkel og uformell. Da hun startet for seg selv, meldte hun seg derfor inn umiddelbart – noe hun i dag skulle ønske hun hadde gjort tidligere.
– Standardiseringsarbeid er stedet å være om man vil henge med i svingene, sier hun.
Faglig påfyll og verdifullt nettverk
For Borsholm handler komitearbeidet både om å dele kunnskap og hente inspirasjon tilbake til egen virksomhet.
– I komiteen møter jeg dyktige bransjekollegaer og erfarne innen standardisering. Vi diskuterer mye, alle blir hørt, og man får virkelig en kompetanseheving.
Hun understreker at deltakelsen i komiteen også gir selskapet et løft. Bevisstheten på å jobbe i tråd med forskrifter og standarder har økt, og hun har fått bedre rutiner og et internkontrollsystem. Hun trekker også fram nettverket som en stor fordel.
– Jeg har fått mange dyktige og flinke bransjekollegaer, og det er mye enklere å vite hvem man kan ringe til og spørre om råd.
Viktigheten av mangfold
Selv om opplevelsen hennes i komiteen har vært positiv, peker Borsholm på at kvinner fortsatt er underrepresentert i standardiseringsarbeid.
– Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre komitearbeidet, sier hun.
Bente mener vi trenger mer mangfold i komiteen– både når det gjelder kjønn og faglige perspektiver. Det gjør vil komitearbeidet enda bedre. Hun mener nøkkelen er å ufarliggjøre standardisering og invitere flere inn i komitearbeidet.
– Man trenger ikke være født på talerstolen for å delta i komitearbeid. Det er plass til alle, og alle meninger teller.
Meld deg inn og se!
Til andre som vurderer å engasjere seg i standardiseringsarbeid, har Borsholm en klar oppfordring:
– Det kan føles litt uvant i starten fordi man mangler historikken, men det går fort over. Til syvende og sist er det du selv som tar deg inn i varmen – og det er virkelig verdt det. Jeg tror man taper på å ikke prøve.
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Bente
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 8. okt. 2025
Siste oppdatert: kl.07:19 16. okt. 2025
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Driving Safe and Sustainable Offshore Operations – NEK Advances Standardisation of High Voltage Offshore Connection (HVOC) Systems
Norwegian Electrotechnical Committee, together with the Ocean Charger consortium, Stillstrom A/S and Kongsberg Maritime, are leading the development of new guidelines for maritime High Voltage Offshore Connection (HVOC) systems.
The maritime and offshore industries are on the brink of a transformational shift towards fully electric and hybrid solutions. To enable this transition, the Norwegian Electrotechnical Committee (NEK), together with its project partners Ocean Charger consortium (led by Maritime CleanTech), Stillstrom A/S, and Kongsberg Maritime AS, are leading the development of new guidelines for Maritime utility connections – High Voltage Offshore Connection (HVOC) systems. Participation from Ocean Charger consortium partners Vard Electro AS and SEAONICS AS further strengthens the process.
These standardisation efforts will play a crucial role in ensuring that vessels and offshore installations can connect safely, efficiently, and reliably – paving the way for sustainable offshore operations.
Supporting the Offshore Energy Transition
The increased electrification of offshore vessels, such as Service Operation Vessels (SOVs) and Commissioning Service Operation Vessels (CSOVs), is a key enabler for reducing carbon emissions in line with the offshore energy sector’s climate ambitions. By setting clear requirements and guidelines for high-voltage offshore power and charging solutions, NEK and its partners ensure that:
- Ships can connect seamlessly to offshore grid-to-ship installations
- Electrical supply capacity is sufficient for propulsion, auxiliary systems, and battery charging
- Power connections support extended operation with minimal adaptations across different offshore locations
Standardised HVOC systems will not only improve interoperability but also support expansion of the offshore grid infrastructure and accelerate the shift towards zero-emission offshore operations.
Ensuring Safety, Efficiency, and Interoperability
One of the core goals of the new HVOC document is to ensure compatibility across vessels, shore-power installations, and power installations offshore. This interoperability is essential to guarantee fast, robust, safe, and cost-effective grid-to-ship connections.
The benefits of this approach include:
- Increased safety through harmonized operational and safety requirements and detailed compatibility assessments
- Operational efficiency, with straightforward connections that reduce downtime and complexity
- Future-proof solutions, aligned with international standards and adaptable to evolving technologies
- Environmental gains, supporting the offshore industry’s move towards sustainable operation by enabling access to clean energy sources at sea and at green anchorage zones
Meeting the Need for Standards in a Fast-Moving Market
As the offshore wind and maritime sectors develop more rapidly than traditional standardisation cycles, unique challenges emerge. To meet immediate needs where new technology provides new market opportunities, guidance documents and national specifications can be applied in the transition phase.
However, the long-term goal is to establish HVOC systems as an internationally recognized standard from the International Electrotechnical Commission (IEC), ensuring consistent safety and performance across different regions — in addition to the Norwegian continental shelf, continental European waters, and UK waters. Standardisation of utility connections for electrical power offshore is a necessity to ensure interoperability between vessels and charging infrastructure, which is fundamental for this emerging market.
NEK and its partners acknowledge the importance of expanding this work to a wider vessel segment. Standards for low-voltage AC and DC solutions aimed at smaller vessels, such as Crew Transfer Vessels (CTVs), may follow as the industry adapts to stricter emission regulations. Additionally, standards for maritime utility connections at green anchor zones may be considered in the future.
Standardisation as a Catalyst for Offshore Market Development
The standardisation process has been a key tool in both achieving the core goals—safety, interoperability, and sustainability—and in establishing a structured market for offshore power connections. By guiding this innovative technology through a coordinated process, NEK and its partners have created a framework of reliable, harmonized practices that encourage investment and facilitate market growth.
Standards are continuously revised to match evolving technology and industry needs, adding precision, clarity, and practical relevance. Beyond their technical role, these standards serve as a mechanism for fostering innovation, strengthening competitiveness, and supporting the sustainable transformation of offshore energy operations.
Expected release of the upcoming HVOC document is within 2025. Stakeholders who have comments to the document or its market segment are encouraged to reach out to NEK. For inquiries, please contact Jan Sølve Stømer.
Accessibility and Involvement
The upcoming HVOC document will be free of charge for use and available for re-publication by other national standardisation organizations. This open-access approach promotes widespread adoption, harmonization across borders and acceleration of the technology and market.
Furthermore, the new document will be formally presented at NEK’s Maritime Conference on February 3, 2026, where industry experts will discuss its implications for the future of maritime and offshore electrification.
Conclusion
By leading the development of standardised HVOC systems, NEK and its partners are enabling the offshore energy sector to unlock new possibilities for electrification. The work ensures that vessels can safely and efficiently connect to offshore high-voltage power, setting the foundation for lower emissions, greater efficiency, and a greener future for one of the world’s most vital industries.
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 7. okt. 2025
Siste oppdatert: kl.13:36 15. okt. 2025
Del artikkelen på:
Jan Sølve Stømer
Prosjektleder maritime elinstallasjoner, bølge-, tidevann-, og havinstallasjoner
+47 948 72 699Send e-post
Hvordan få 8 TWh solkraft?
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har nylig lansert en rapportserie som belyser solkraftens rolle og potensial i det norske energisystemet. Rapportserien består av tre deler og gir en analyse av solkraftens betydning, utfordringer og muligheter i Norge.
Ny rapportserie fra NEK tar opp solkraft i Norge
Norges offisielle mål for produksjon av elektrisitet fra sola er 8 TWh innen 2030. I den nye rapportserien om solkraften i Norge tar man opp de essensielle problemstillingene for at solkraft skal få en sterkere rolle i norske energiproduksjon.
«Vi ønsker å stimulere til dialog og samarbeid blant beslutningstakere, energiprodusenter og samfunnet for øvrig,» sier Leif T. Aanensen, en av forfatterne bak rapportene.
Økt behov for energi og solkraftens potensial
Det grønne skiftet er en villet politikk som har som mål å erstatte fossil energi med fornybar energi. Elektrifisering av samfunnet er en sentral del av denne overgangen, og politiske beslutninger på både nasjonalt og internasjonalt nivå spiller en avgjørende rolle.
I en tid hvor behovet for bærekraftig energiproduksjon øker, fremhever rapportserien at solenergi kan være en viktig bidragsyter. Selv om vannkraft fortsatt vil dominere Norges energiproduksjon, har solkraft et betydelig potensial for å supplere og diversifisere energimiksen.
Teknologiske og økonomiske utfordringer
Rapportserien tar for seg de teknologiske kravene til solenergi, samt de økonomiske og regulatoriske utfordringene som må håndteres. Solkraftproduksjonen varierer betydelig gjennom året, med lav produksjon om vinteren og høyere produksjon om sommeren. Det kreves løsninger for å håndtere sesongvariasjoner og tilpasse produksjonen til etterspørselen.
Integrering med vannkraft
En av de unike mulighetene Norge har, er å integrere solkraft med vannkraft. Ved å spare vann i magasinene når solkraftproduksjonen er høy, og øke vannkraftproduksjonen når solinnstrålingen er lav, kan Norge balansere kraftsystemet og sikre en stabil energiforsyning.
Prognoser og fremtidige scenarier
Rapportene inneholder også prognoser for solkraftens utvikling frem mot 2050. Disse prognosene gir et kvalifisert anslag på forventet utvikling i energibruk, produksjon og priser, og viser ulike nivåer av usikkerhet.
Fleksibilitet og energibærere
For å håndtere økt solkraftproduksjon, kreves det mer fleksibilitet i nettet. Energilagring kan bidra til å lagre overskuddsenergi og sikre bedre utnyttelse av kraft fra solcelleanlegg. Videre må digitale og fleksible løsninger utvikles for å håndtere en mer distribuert kraftproduksjon og økt variasjon i strømflyten.
De 3 ulike rapportene
Del 1: Solkraftens rolle i det norske kraftsystemet
Den første rapporten, «Solkraftens rolle i det norske kraftsystemet», gir en overordnet oversikt over solkraftens plass i Norges energimiks.
Rapporten fremhever at selv om vannkraft fortsatt dominerer, har solkraftproduksjon potensial til å bli et viktig supplement.
Rapporten peker på at solenergi kan bidra til økt forsyningssikkerhet og fleksibilitet, spesielt i perioder med lav magasinfylling.
Videre diskuteres teknologiske fremskritt, økonomiske insentiver og regulatoriske utfordringer.
Her kan du se en film om den første rapporten: Solkraftens rolle i det norske samfunnet
Del 2: Småskala solkraftprodusenter
Den andre rapporten, «Småskala solkraftprodusenter», fokuserer på mindre aktører som eier eller forvalter næringsbygg, boligbygg i sameier, offentlige bygg og driftsbygninger i landbruket.
Rapporten fremhever at småskala solkraftanlegg har en unik fleksibilitet og kan etableres nær sagt hvor som helst. Den peker også på viktigheten av energilagring og smart styring for å optimalisere utnyttelsen av solkraft .
Videre anbefales det å stimulere til utbygging av solkraftanlegg på bygg og grå arealer, samt å kombinere solkraft med energilagring og smart styring for best mulig samfunnsnytte.
Her kan du se en film om den andre rapporten: Småskala solkraftsprodusenter
Del 3: Solkraft i husholdninger
Den tredje og siste rapporten, «Solkraft, energilagring og smarte systemer i husholdninger», tar for seg bruk av solenergi i husholdninger og private hjem. Rapporten viser at solkraft kan bidra til lavere strømregninger, økt kontroll over eget energiforbruk og styrket energisikkerhet .
Den fremhever også viktigheten av smarte styringssystemer og energilagring for å maksimere nytten av solkraft.
Videre diskuteres økonomiske og tekniske utfordringer, samt behovet for bedre beslutningsstøtte for boligeiere som vurderer å investere i solanlegg.
NEK håper at rapportserien vil bidra til økt innsikt og forståelse for solkraftens potensial i Norge.
Les rapportene om solkraftens rolle i Norge.
Mer informasjon om NEKs rapporter og innsiktPublisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 30. sep. 2025
Siste oppdatert: kl.08:13 6. okt. 2025
Del artikkelen på:
Forfatterne av Solkraftens rolle
Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover
Elsikkerheten i Norge kan komme under press i årene som kommer. Nye løsninger krever andre tilnærminger til trygge installasjoner. Tilbudet av smarte løsninger stiger kraftig, både nasjonalt og gjennom internasjonale nettbutikker. Energilagring vil ta en større plass i fremtidens elanlegg. Utfordringene kan bli mange og tiltak blir nødvendig for høy grad av elsikkerhet.
Det skjer en stor utvikling innenfor elektroteknisk bransje. De elektriske anleggene blir mer avanserte, og vi ser et behov for stadig mer effekt. Mye av dette skyldes en generell elektrifisering av det norske samfunnet drevet fram av klimaendringene. Samtidig gjør stabil energiforsyning og gunstig klima Norge til et attraktivt land for internasjonale aktører som ønsker å etablere datasentre. Vil dette gi utfordringer for elsikkerhet i Norge?
Trygg drift av elanlegg
Anleggsdrift vil bli et område som blir viktig i årene som kommer. Anleggene blir flere og mer komplekse. Noen kommer til å være ambulerende, som utslippsfrie byggeplasser. Andre kommer til å ha store effektbehov. Et eksempel på dette kan være ladestasjoner for tungtransport. Anleggene representerer ulike bruksområder og utfordringer, men har de samme kravene til drift for å ivareta god elsikkerhet. En viktig oppgave for DSB vil være å få fram informasjon som gjør det lettere å følge regelverket og oppfylle bestemmelsene i forskriftene.
Smarte løsninger kan presse elsikkerhet
De norske husstandene blir dag for dag mer smarte. Tilbudet av løsninger er stort, ikke minst fra store internasjonale aktører. Ulempen er at man ikke har kontroll på kvalitet og sikkerhet. Mange av disse løsningene kommer også som «plug and play» hvor man kobler seg på elanlegget med støpsel. Såkalte balkongpaneler er et av produktene som utfordrer lovverket. I prinsippet er selve koblingen enkel og krever ingen fagkunnskap. Utfordringen er at tilkobling ikke er i samsvar med lovverket, som er tydelige på at man ikke kan levere elektrisitet til en kurs som er beregnet på forbruk.
Energilagring for alle
Energilagring er spådd å skulle bli en naturlig del av et elanlegg, både som lager for egen produksjon, beredskap og smart energistyring. Dette vil bli ytterligere aktualisert når tusenvis av elbiler blir kondemnert i årene som kommer, men fortsatt har et batteri med god kapasitet. Mange av disse batteriene kan få et nytt liv som energilagring i private husholdninger og næringsvirksomhet. Batteriene har høy tetthet av energi og kan ved brann i en eller flere celler forårsake dramatiske skader på eiendom, utstyr og liv. Dette gjelder ikke bare større installasjoner, men er også i aller høyeste grad til stede for el-sparkesykler og el-sykler. Mange lader disse innendørs. Dette er absolutt ikke å anbefale grunnet fare for brann. I tillegg oppstår det skader på batteriet på grunn av ublidt møte med fortauskanter og velt, som forsterker mulighetene for brann.
God elsikkerhet avhengig av kompetanse
I Norge foregår det storstilt utbygging av samferdsel, datasentre og andre konstruksjoner med store elanlegg. Dette kan betinge bruk av underleverandører og underleverandørs underleverandør. Gjerne med opprinnelse utenfor Norge. Dette kan bety udokumentert kompetanse, bruk av metoder som ikke er i samsvar med forskrift eller manglende kjennskap til norsk regelverk.
Vår elektriske fremtid
DSB og NEK har i samarbeid utgitt rapporten Vår elektriske fremtid. I rapporten tar man opp trender mot 2030 og hvilken utvikling vi kan forvente oss. En viktig del av dette fremtidens elsikkerhet. Vår elektriske fremtid kan lastes ned gratis.
Problemstillinger knyttet til nye løsninger og elsikkerhet vil bli behandlet gjennom flere foredrag på Elsikkerhetskonferansen 2025.
Les mer om Elsikkerhetskonferansen 2025 og meld deg på!
AI hjelper deg fram til riktig standard!
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
NEK har fått en ny knapp for AI søk på nettsiden. Du finner den nede til høyre på nek.no. Knappen lenker til en nyutviklet søkemotor basert på AI for elektrotekniske standarder. AI søkemotoren gjør det enkelt å finne fram til riktig standard i myldret av elektrotekniske standarder.
NEK forvalter ca 20.000 internasjonale, europeiske og nasjonale standarder. At det kan være vanskelig å finne riktig standard til en problemstilling sier seg selv. Dette har NEK nå tatt tak i og utviklet en egen AI søkemotor. Med denne søkemotoren kan man søke med fritekst for å finne fram. Samtidig kan man også filtrere for å snevre inn søket:
Slik kan du oppfylle bestemmelsene i EUs maskindirektiv.
-Vi har lenge sett at det har vært vanskelig for bransjen å finne en match mellom problemstilling og standard. Med den nye søkemotoren vil dette bli mye enklere. Jeg vil være så ubeskjeden å si at dette er en revolusjon for å standardbrukere, forteller Håkon Nergård, forretningsutvikler i NEK.
AI gir detaljert informasjon
Søkemotoren baserer seg på data fra både internasjonal standardisering (IEC), europeisk standardisering (CENELEC) og norske publikasjoner fra NEK. NEKs søkemotor gir derfor informasjon langt utover det man kan få fra andre AI-søk.
-Kantega, som har utviklet løsningen, har hentet ut informasjon som andre søkemotorer ikke vil ha tilgang til. I mange av søkene vil du derfor få tilgang til detaljerte beskrivelser og vil kunne se deler av standarden, avslutter Håkon Nergård.
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 26. sep. 2025
Siste oppdatert: kl.14:00 29. sep. 2025
Del artikkelen på:
Prosjektleder for AI-søkemotor
Komitemedlem i NK 62 | Anne-Kristin Brigtsen
Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder kommunikasjon
Anne-Kristin Brigtsen er medlem av NK 62 – Elektrisk utstyr for medisinsk bruk. Allerede som student ble hun inspirert til å engasjere seg i standardiseringsarbeid. I dag deltar hun i komiteen for å bidra til utviklingen av fremtidens standarder innen medisin.
Ble inspirert av foreleser på universitetet
Anne-Kristin er utdannet medisinsk teknisk ingeniør fra Universitetet i Stavanger og har jobbet i Lærdal Medical siden 2005. Der arbeider hun med prosesser knyttet til medisinsk utstyr og kundeopplevelser.
Interessen for komitearbeid startet på universitetet, der en foreleser proklamerte betydningen av NEK og standardisering.
– Det virket som en utopi, noe som noen andre kan være med i, sier hun.
Først flere år senere, da hun oppdaget at en kollega deltok i NK 62, bestemte hun seg for å bli med selv.
Påvirker utviklingen av internasjonale standarder
Det mest spennende med komitearbeidet, mener hun, er å være med i utviklingen av den internasjonale standarden NEK EN 60601-1. Spesielt å få tilbakemeldinger på standarden fra hele verden, og muligheten til å påvirke produktutviklingen.
– Det er kult å være en del av endringene i standarder og produkter som skal vare i 10-15 år.
Et spesielt høydepunkt for henne var da hun fikk gjennomslag for sitt eget forslag i en internasjonal komite – etter lange diskusjoner.
– Jeg føler jeg gjør avtrykk. Det er absolutt rom for å komme med egne meninger i komiteen, alle blir sett og hørt.
Faglig har hun utviklet seg masse, og hun understreker hvor flott det er med et utvidet kontaktnett. Ved å delta i komitearbeid får man mulighet til å få hjelp med ulike problemstillinger – men også få ulike perspektiver på dem. Deltakelsen i komiteen har gitt henne muligheter, kompetanseheving og ikke minst et nytt nettverk.
Vil inspirere flere til å bli med
Anne-Kristin tror mange ikke vet at det er mulig å engasjere seg i komitearbeid – og peker spesielt på at kvinner er underrepresentert i bransjen.
– Jeg var ikke klar over muligheten selv, sier hun.
Hun vil anbefale alle om å være med, for å få et større mangfold innad i komiteene.
– Gå for det – se om det er noe for deg! Det er en sjanse til å påvirke standarder og forstå dem i dybden. Har du muligheten så er det bare å kjøre på!
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Anne-Kristin
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 25. sep. 2025
Siste oppdatert: kl.07:19 16. okt. 2025
Del artikkelen på:
