Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

I begynnelsen av juni 2026 samles unge ingeniører og fagpersoner fra hele Norden til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo, et viktig faglig og sosialt møtepunkt for unge i bransjen som vil påvirke morgendagens teknologi og standarder.

En workshop med mening

Nordic Young Professionals er et initiativ startet av de nordiske elektrotekniske standardiseringsorganene gjennom NOREK (Nordisk elektroteknisk standardiseringssamarbeid), med mål om å engasjere flere unge fagpersoner i standardiseringsarbeid. Programmet har vokst i omfang og relevans de siste årene, og har blitt en sentral arena for nettverksbygging, faglig utvikling og tverrkulturelt samarbeid blant deltagere under 35 år.

For 2026 har Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) gleden av å være vertskap for workshopen, som så langt har tiltrukket stor interesse i bransjen. Arrangementet finner sted i Oslo 3.–4. juni, og totalt 25 deltakere fra de nordiske landene vil bli plukket ut til å delta. Deltagerne velges med tanke på motivasjon og interesse for standardisering, produktutvikling, sikkerhet og innovasjon – og fem deltakere kommer fra hvert nordisk land.

Hvem kan delta?

For å være kvalifisert til Nordic Young Professionals må man være:

en ung ingeniør eller fagperson ansatt i en nordisk bedrift (under 35 år),
eller en doktorgradsstudent med prosjekt tilknyttet en nordisk bedrift,
med interesse for standardisering og fagområder som sikkerhet, pålitelighet og innovasjon.

Interessen for standardisering blant unge har vært stigende de siste årene, og mange har erfart at det å bidra til utforming av standarder gir en unik innsikt i både teknologiske trender og internasjonalt samarbeid. Tidligere workshops har gitt deltakerne både faglig påfyll og verdifulle nettverksmuligheter, samtidig som det har åpnet dører inn i et felt mange ellers ikke ville oppsøkt tidlig i karrieren.

Programmet – læring og samarbeid

NYP 2026 byr på et tett og variert program, med både faglige sesjoner og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter med en middag 3. juni, hvor deltakerne kan bli kjent med hverandre i en avslappet setting i Oslo sentrum før selve workshopen begynner.

4. juni tar workshopen for alvor fart med:

Offisiell åpning av NEK
Presentasjon om hvilken rolle standarder spiller i global handel og verdiskaping,
Vi introduserer deltakerne for NEKs Standardiseringsspill
gruppearbeid der deltakerne jobber med konkrete utfordringer
et faglig innblikk i hvordan standarder kan være strategiske verktøy for innovasjon.

Programmet kombinerer teori og praksis på en måte som oppmuntrer til refleksjon, dialog og problemløsning. Spesielt gruppearbeidet bidrar til å skape fellesskap på tvers av landegrenser – en av kjerneidéene bak initiativet.

Mer enn bare fag

Nordic Young Professionals handler ikke bare om læring – det handler om relasjoner. Gjennom sosiale aktiviteter, diskusjoner og felles måltider får deltakerne chansen til å bygge et nordisk nettverk som kan vare langt utover selve arrangementet. For mange er dette et springbrett inn i både internasjonalt samarbeid og videre engasjement i faglige fora.

Deltakernes erfaringer fra tidligere år viser at workshopen gir både faglig inspirasjon og et bredere perspektiv på egen karrierevei. Ikke sjelden fører kontaktene man får her til nye samarbeid og jobbmuligheter – en verdifull bonus for unge talenter tidlig i karrieren.

Les mer om Nordic Young Professionals her!

Tilbake

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Tekst: Tor Kristian Hjort-Sørensen, rådgiver

NEK, gjennom Landstrømsforum, har startet et pilotprosjekt i samarbeid med Grønt Skipsfartsprogram (GSP). Formålet er å utvikle et nasjonalt veikart som vil støtte en helhetlig og standardisert utbygging av lade- og landstrømsinfrastruktur langs norskekysten. Arbeidet skal bidra til økt forutsigbarhet for næringen og styrke grunnlaget for videre elektrifisering av maritim sektor.

Utfordringer for elektrifisering

Elektrifisering av skipsfarten er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp. Samtidig står sektoren overfor flere utfordringer. Blant annet manglende standardisering av ladeutstyr, begrenset nettkapasitet og varierende drifts- og eierskapsmodeller i havnene.

Piloten har mål om å identifisere og systematisere utfordringer og peke på løsninger som legger til rette for sikre, funksjonelle og skalerbare systemer.

Kunnskapsbasert veikart

Landstrømsforum i NEK er piloteier og leder arbeidet i tett samarbeid med medlemmer i både Landstrømsforum og Grønt Skipsfartsprogram. Arbeidet er organisert i flere faglige arbeidspakker som dekker sentrale tema, som infrastruktur for ulike fartøysegmenter, vurdering av nettkapasitet, tekniske løsninger for AC- og DC lading, økonomiske rammebetingelser og behov for nasjonal og internasjonal standardisering.

Piloten skal levere et kunnskapsbasert veikart som beskriver dagens situasjon, utviklingstrekk, anbefalinger og milepæler frem mot 2050. Prosjektet startet i januar 2026, med ambisjon om at arbeidspakker skal ferdigstilles i løpet av første halvår, første veikartutkast i september og endelig publisering i november.

Arbeidspakker i pilot

Gjennom pilotprosjektet styrker NEK sin rolle som faglig tilrettelegger for sikker og effektiv elektrifisering i maritim sektor, og bidrar til å sikre at infrastrukturen bygges på robuste og harmoniserte løsninger.

For mer informasjon og spørsmål om deltakelse i piloten, kontakt:
Prosjekteier, Arild Røed, NEK: arild.roed@nek.no
Prosjektleder, Thomas Høven: thomas.hoven@siemens-energy.com

Landstrøm forklart – slik får skip strøm i havn:
YouTube: https://youtu.be/EnuJLqwDzdE?si=x0uMexDliS0e4MXd
Spotify: https://open.spotify.com/episode/1GAurFamdpfpgt8nOb8Kvf?si=d75ef781c1384dc8

Les mer om Landstrømsforum

Tilbake

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon

Simon Slethei Rustad flyttet fra Holmestrand til Ås for å studere miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU i 2020. Med en integrert mastergrad fullført i 2025, interesse for fysikk og engasjement for det grønne skiftet, er han nå klar for å sette sitt preg i vår standardiseringsenhet.

19. januar startet Simon som prosjektingeniør og er allerede involvert i revisjonen av NEK 410 A, engasjert i Nordic Young Professionals og jobber med hvordan NEK kan bli mer synlig i studentmiljøer.

Ambisjonen er klar: å bidra til at standardisering blir naturlig og synlig for studenter og en del av fremtidens utdanning.

– Jeg har lyst til å ha fokus på å synliggjøre NEK for studenter, og få inn NEKs standarder i utdanningsplaner. Det tror jeg er veldig viktig, sier Simon.

Bakgrunn og erfaring

Engasjementet for studenter er ikke nytt for Simon. Under studiene har Simon hatt en rekke verv. I fire år var han studentkontakt i Tekna, der han blant annet var arrangementsansvarlig og hadde ansvar for semesterplanlegging. Han deltok også i Ingeniører Uten Grenser i prosjektet «Master med Mening», hvor han hjalp masterstudenter med å skrive oppgaver med praktisk samfunnsnytte.

I tillegg har Simon vært hjelpelærer i laboratoriekurs i fysikk, jobbet som instruktør på studenttreningssenteret, samt vært frontfigur i sosiale medier og studentreporter.

Han brenner også for det grønne skiftet.

– For å komme dit trenger vi standarder. Det er viktig å ha standarder som følger med i tiden, slik at vi kan håndtere den elektriske og digitale utviklingen på en god måte, sier han.

Japan og VM i Bulgaria

Utenfor jobb er Simon like aktiv. Han konkurrerer i calisthenics, som er en treningsform hvor man bruker kroppsvekten i stedet for apparater og frie vekter. Her har Simon allerede markert seg sterkt med NM-gull første gang han deltok og 12. plass i VM i Bulgaria i 2025. I tillegg liker han å reise, gå på tur, lese bøker og game.

Simon har også en stor interesse for japansk språk og kultur. Han har gått på språkskole i Shibuya i Tokyo, reist alene i Japan og tar nettbaserte timer med japansk coach. I dag bor han i Ski sammen med samboeren og hunden Billie.

Velkommen til NEK, Simon!

Tilbake

RDS – det nye felles språket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Tekst: Kristoffer Gjertsen – Fagsjef forsvar og beredskap

Stadig flere norske virksomheter tar i bruk ISO/IEC 81346 – standardserien som gir et felles system for strukturering av tekniske anlegg, komponenter og informasjon. Fra kraftproduksjon og vegutbygging til bygg, industri og olje og gass ser vi nå et tydelig skifte: RDS (Reference Designation System) er i ferd med å bli den nye grunnmuren for datadrevet drift, bedre informasjonsflyt og tryggere beslutninger gjennom hele livsløpet til tekniske systemer.

Hvorfor RDS nå?

I løpet av de siste årene har norske aktører i både privat og offentlig sektor meldt tydelig tilbake: dagens praksis for systemstruktur og objektidentifikasjon begrenser digitalisering, automatisering og effektiv datadeling. ISO/IEC 81346 løser dette ved å gi:

Struktureringsprinsipper som gjør det mulig å bygge sammenhengende informasjonsmodeller – fundamentet for digital tvilling, vedlikeholdssystemer, BIM, automasjon, RCM, drift og dokumentasjon.

En standard, internasjonal metode som erstatter nasjonale eller selskapsinterne systemer som skaper siloer.

En entydig logikk for identifikasjon av objekter, uansett teknologi eller bransje.

Et felles språk for alle fag – elektro, mekanikk, prosess, bygg, infrastruktur m.m.

Et taktskifte i innføringen

Hvorfor vokser interessen i Norge akkurat nå?

Energisektoren har fått et kraftig løft — og driver utviklingen. Norsk kraftindustri, inkludert vannkraft og vindkraft, har lenge etterspurt bedre standardisering. ISO/IEC 81346‑10 beskriver regler for strukturering av systemer for kraftforsyning som gir en felles metodikk. ISO/TS 81346-101 er nylig utgitt og gir ytterligere veiledning i hvordan RDS anvendes i kraftsektoren.

Også innen havvind skjer det nå særlig mye. I RDS4X‑arenaen har DNV samlet ulike aktører som skal samarbeide for effektiv anvendelse av RDS i hele verdikjeden. Standardiserte digitale løsninger som er kompatible på tvers av selskaper vil medføre betydelig kostnadsreduksjon.

Innen samferdsel viser fagmiljøer hvordan RDS gir konkrete fordeler i modellering og digital forvaltning. Store virksomheter som Bane NOR og Nye Veier er langt framme i arbeidet med RDS.

Meld deg på seminar om RDS her!

Tilbake

Hvem setter egentlig standarden?

Tekst: Thea Samer – Rådgiver – forretningsutvikling

Standarder besluttes gjennom konsensus. Det betyr at alle synspunkter er like viktig for å danne et bredt grunnlag for enighet. Imidlertid er andelen kvinner lav i standardiseringsarbeidet. Dette ønsker NEK å gjøre noe med og inviterer til «Kvinner som setter standarden» 5. mars – En samling for faglig påfyll og nettverksbygging.

Elektro- og ekombransjen er ryggraden i det moderne samfunnet. Det er her vi legger føringene for sikkerhet, samhandling og fremtidige løsninger – gjennom teknologi, fagmiljøer og standardisering. Likevel er det en ting som fortsatt er i klar ubalanse: mangfoldet som faktisk er med og former disse rammene.

Til tross for høy kompetanse og økende oppmerksomhet rundt mangfold, er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i elektro og teknisk standardiseringsarbeid.

Tallene vi må forholde oss til

Kvinneandelen i IT- og teknologiyrker i Norge ligger på rundt 22 prosent, mens andelen i teknisk standardisering er enda lavere. I de norske standardiseringskomiteene er mindre enn 10 prosent av deltakerne kvinner, og det store flertallet av lederrollene i elektrotekniske komiteer besettes fortsatt av menn. Derfor ønsker NEK å rette søkelyset på temaet.

Dette betyr ikke at målet alltid er 50/50. Standardisering handler ikke om å treffe et tall, men om å unngå at viktige perspektiver systematisk mangler. Når representasjonen over tid blir svært skjev, er det et signal om at tersklene inn er for høye. Resultatet er at vi går glipp av viktig kompetanse og perspektiv.

Mangfold gir bedre løsninger

Standarder påvirker hvordan teknologi utvikles, brukes og reguleres. De former alt fra sikkerhet og brukeropplevelse til bærekraft og interoperabilitet. Når menneskene rundt bordet har like bakgrunner og erfaringer, øker risikoen for områder som ikke blir tilstrekkelig belyst. Bredere mangfold betyr ikke «riktige svar», men flere perspektiver. Det gir mer robuste standarder, bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer for flere i praksis, ikke bare i teorien.

Hvorfor deltar ikke flere kvinner?

Kvinner er godt representert i høyere utdanning og i tilgrensende fagmiljøer. Likevel ser vi et tydelig fall før standardiseringsarenaene. Ofte handler dette ikke om manglende interesse eller kompetanse, men om:

Høye terskler inn

Lite synlige rollemodeller

Manglende kjennskap til hva standardiseringsarbeid faktisk innebærer

Mange vet rett og slett ikke at deres faglige erfaring er både relevant og etterspurt.

Nettverk og synliggjøring senker terskelen

Derfor er nettverk og møteplasser avgjørende. Når kvinner møter andre kvinner i tekniske roller, når erfaringer deles åpent, og når standardisering presenteres som en tilgjengelig og faglig relevant arena, da blir veien inn kortere.

Standardiseringsarbeid gir:

Faglig fordypning og påvirkningskraft

Tidlig innsikt i teknologiutvikling

Sterke, tverrfaglige nettverk

Men først må man se seg selv som en naturlig del av rommet.

Kvinner som setter standarden

5.mars inviterer NEK til vår første kvinnesamling: Kvinner som setter standarden – for kvinner i elektro-, ekom- og standardiseringsmiljøet. Målet er ikke å definere et fasitsvar på kjønnsbalanse, men å bidra til bredere deltakelse enn i dag, flere stemmer rundt bordet og større bevissthet rundt hvem som faktisk former standardene vi alle bruker.

Hvis vi skal lykkes med digitalisering, elektrifisering og sikker teknologiutvikling, trenger vi belysning fra flere perspektiver. Ikke nødvendigvis like mange – men flere enn i dag.

👉 Les mer og meld deg på her: https://www.nek.no/event/kvinner-som-setter-standarden/

Meld deg på vår kvinnesamling!

Tilbake

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

28. januar 2026 lanserer Norsk Elektroteknisk Komite i samarbeid med Maritime CleanTech, Stillstrom A/S og Kongsberg Maritime – med støtte fra Ocean Charger-konsortiets partnere VARD Electro AS og Seaonics AS – et nytt whitepaper om High Voltage Offshore Connection (HVOC)-løsninger. Dokumentet markerer et viktig første steg mot å legge til rette for sikre og effektive høyspente krafttilkoblinger fra offshoreinstallasjoner til fartøy, og skal bidra til å drive den maritime næringen i retning av nullutslippsoperasjoner.

Whitepaperet beskriver hvordan standardiserte HVOC-løsninger kan muliggjøre sømløse nettilkoblinger mellom land- eller offshorebasert kraftinfrastruktur og fartøy som Service Operation Vessels (SOV) og Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Dette åpner for forsyning av strøm til fremdriftssystemer, hjelpeutstyr og batterilading direkte fra rene energikilder.

En sentral gevinst er økt interoperabilitet mellom ulike systemer og aktører, kombinert med høyere sikkerhet og effektivitet. Dette vil bidra til å redusere nedetid, forenkle operasjoner og legge grunnlaget for harmonisering mot internasjonale standarder.

Miljøeffektene er betydelige. Ved å gi fartøy tilgang til ren elektrisk kraft offshore, kan bruken av fossilt drivstoff reduseres kraftig, noe som igjen gir store kutt i CO₂-utslipp og andre klimagasser. Dette er særlig relevant i den raskt voksende havvindsektoren, der behovet for utslippsfrie støttefartøy er økende.

Whitepaperet er være gratis tilgjengelig for nedlasting her, og lanseres offisielt under NEKs maritime konferanse 3. februar 2026. Dokumentet retter seg mot aktører innen offshore vind, elektrifisering og maritim teknologi, og skal bidra til å stimulere innovasjon, samarbeid og investeringer på globalt nivå.

For mer informasjon, kontakt Jan Sølve Stømer i NEK. Detaljer finnes på www.nek.no.

Download Whitepaper HVOC from this page.

Tilbake

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Tekst: Sigmund Eng – fagansvarlig ekom

Optisk fiber er i dag et av fundamentene for det digitale samfunnet. Når det handler om bredbånd til hjem og bedrifter, mobilnett eller datasentre, så er fiberoptisk kommunikasjon en av forutsetningene for høy kapasitet, lav forsinkelse og stabil drift. Samtidig stilles det stadig strengere krav til robusthet, sikkerhet og kvalitet. Disse kravene kan vanskelig ivaretas uten bruk av standarder.

Fra fysikk til samfunnskritisk infrastruktur

Fiberoptisk kommunikasjon bygger på en relativt enkel fysisk ide. Signaloverføringen skjer ved hjelp av lys som forplanter seg i en glassfiber med svært lav demping. I praksis er teknologien langt mer kompleks. Valg mellom singlemodus og multimodus, kabeloppbygging, produksjonsprosesser, bøyesensitivitet og terminering har stor betydning for både ytelse og levetid.

Bruken av optisk fiber har beveget seg fra å være en spesialisert telekomløsning til å bli en samfunnskritisk infrastruktur. Digitale tjenester er i dag tett integrert i helsetjenester, transport, energi, finans og offentlig forvaltning. Feil eller svakheter i infrastrukturen kan få store konsekvenser.

Faktorer som kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon er avgjørende for at infrastrukturen skal fungere som tiltenkt.

Standardisering av fiberoptisk teknologi

Uten standarder er det vanskelig å sikre nødvendig kvalitet og pålitelighet.

NK 86 – Fiberoptikk er NEKs standardiseringskomite for fiberoptisk teknologi, og bidrar det internasjonale arbeidet i IEC TC 86 og det europeiske arbeidet i CENELEC TC 86. Komiteens ansvarsområde omfatter standarder for optiske fibre, kabler, komponenter, målemetoder og komplette systemer. Dette inkluderer både aktive og passive optiske komponenter.

Standardene som utvikles i IEC og CENELEC danner et felles teknisk rammeverk som sikrer interoperabilitet, kvalitet og pålitelighet på tvers av leverandører, teknologier og markeder. De legger til rette for at fiberoptiske installasjoner kan prosjekteres, bygges, testes og driftes på en ensartet og forutsigbar måte, samtidig som de gir et solid grunnlag for videre teknologisk utvikling.

I norsk sammenheng er også veiledningen NEK TR 750 sentral. Denne gir praktiske anbefalinger for etablering av FTTx-nett og dekker hele livsløpet – fra planlegging og prosjektering, via installasjon og testing, til dokumentasjon og drift.

Gjennom arbeidet i NK 86 sikres det at norske behov, erfaringer og rammebetingelser blir ivaretatt i både internasjonalt og europeisk standardiseringsarbeid, samtidig som relevante IEC- og CENELEC-standarder gjøres tilgjengelige og anvendelige for norske aktører.

Helhetlig infrastruktur

Fiberoptikk er sjelden en isolert løsning. Den inngår ofte i et større økosystem av informasjonsteknologi og kommunikasjonsinfrastruktur i bygg.

Standardiseringskomiteen NK 215 – Sammenkobling av IT-utstyr har en viktig rolle når det gjelder infrastruktur, blant annet gjennom forvaltningen av NEK 700-serien.

NEK 700 stiller krav til strukturert kabling, installasjon, dokumentasjon og testing, inkludert fiberoptisk kabling, enten det gjelder boliger, næringsbygg eller datasentre.

NK 86 og NK 215 utgjør til sammen et fagmiljø som dekker standardisering for hele verdikjeden, fra det fysiske transmisjonslaget, til infrastruktur som danner grunnlaget for leveranse av tjenester.

Webinar 12. februar 2026

NEK vil i tiden fremover sette et økt fokus på fiberoptiske kommunikasjonsnett, spesielt med tanke på at dette oftere og oftere sees på som en del av samfunnskritisk infrastruktur.

Vi starter initiativet med et gratis webinar 12.februar 2026, som blant annet vil gi en kort innføring i noe av den grunnleggende teorien. Webinaret vil også ta for seg nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

Tilbake

Nirun Vigneswaran er ny fagansvarlig for fornybar energi

Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon

I januar startet Nirun Vigneswaran som ny fagansvarlig i vår standardiseringsenhet. Med faglig bakgrunn og erfaring fra både organisasjonsliv og fornybarnæringen, skal han nå bidra til å styrke vårt arbeid innen fornybar energi.

Nirun har vokst opp i Drammen, hvor han også bor i dag. I 2022 fullførte han sin mastergrad i materialvitenskap for energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Studiene ga ham en teoretisk forankring innen energiteknologi, og masteroppgaven var spesielt rettet mot solcelleteknologi – et fagområde han i dag har spisskompetanse innen, både teoretisk og praktisk.

Etter endte studier startet Nirun i Tekna, hvor han jobbet som prosjektleder for kurs og konferanser. Der hadde han ansvar for porteføljen innen ledelse og fornybar energi, og fikk erfaring med fagutvikling, formidling og samarbeid med eksterne aktører.

De tre siste årene har Nirun jobbet som prosjektleder i Solcellespesialisten, der han hadde ansvar for industriprosjekter innen solenergi. I løpet av denne perioden var han involvert i rundt 20 industriprosjekter, både for private kunder, næringsliv og kommuner

– Jeg er veldig glad for å være her i NEK og for å få jobbe med standardisering sammen med kolleger og eksterne aktører. Gode standarder bidrar til økt kvalitet og sikkerhet, og gir tydelige rammer og roller som gjør at både teknisk utvikling og økonomiske gevinster kan realiseres mer smidig, sier Nirun.

Nirun vil jobbe i Standardiseringsavdelingen (ST), og samarbeide med Gunnar, Martin og Jan Sølve. Arbeidsområdet hans vil omfatte fornybar energi innen sol, hav og vind, der han vil bruke sin kompetanse innen solcelleteknologi til å bidra i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

– Jeg gleder meg til å jobbe som fagansvarlig og være en del av laget. Å få bidra til standarder som legger til rette for både nasjonale og internasjonale endringer er veldig motiverende, sier han.

Reiser og aktiviteter

På fritiden er Nirun aktiv og engasjert. Han trener på Sats, følger med på utviklingen innen kunstig intelligens og er interessert i boligmarkedet for både kjøp og utleie. Han bruker tid med familie og venner, og er glad i å reise – gjerne til steder som Dubai og Singapore – hvor han liker å utforske kultur og mat.

Velkommen til NEK, Nirun!

Tilbake

Komiteleder i NK 29 | Daniela Toledo Helboe

Tekst: Iselin Dahl – Prosjektleder kommunikasjon

Daniela Toledo Helboe kom til Norge fra Argentina med en utdanning som arkitekt og akustiker, og har siden utviklet karrieren sin innen måling av lyd og vibrasjoner. I dag jobber hun som laboratorieleder i Norsonic – en bedrift som utvikler avansert teknologi for akustikkmålinger – samtidig leder hun NK 29 – Elektroakustikk.

Veien inn i komitearbeid

Det var et komitemedlem som skulle gå av med pensjon som først spurte Daniela om hun ønsket å delta i NK 29. Hun ble nysgjerrig og ønsket å forstå mer av hva arbeidet gikk ut på. Det ble starten på et engasjement hun beskriver som både spennende og utviklende.

Som leder for NK 29 forklarer Daniela at det norske komitearbeidet i stor grad speiler prosessene som skjer internasjonalt. Den norske komiteens oppgaver handler blant annet om å behandle dokumenter som sendes ut på høring, gi innspill og sikre at norske fagmiljøer blir representert i internasjonal standardisering.

En av de viktigste delene av prosessen er å komme til konsensus i komiteen.

– Det er avgjørende at vi står samlet bak kommentarene før de sendes videre, sier hun. Dette sikrer kvalitet og faglig tyngde i innspillene.

Personlig og faglig utvikling

For Daniela har komitearbeidet hatt stor betydning:

– Det har hatt en stor effekt på min egen utvikling, forteller hun.

Arbeidet gir henne både nye perspektiver faglig og et nettverk, noe hun setter stor pris på. Komitearbeidet er også viktig for Norsonic. Mange av standardene som NK 29 arbeider med danner grunnlaget for produktene selskapet utvikler.

– Det er viktig for oss at standardene åpner for innovasjon og bruk av ny teknologi. På den måten blir det en toveis påvirkning mellom komitearbeidet og selskapet, forklarer Daniela.

Kvinner i tekniske fag – og i komiteer

Daniela er i dag den eneste kvinnen i NK 29, men opplever ikke dette som et hinder:

– Vi er alle fagpersoner. Vi er der for å snakke om fag, og samarbeidet fungerer veldig godt.

Likevel mener hun det er viktig å arbeide for bedre kjønnsbalanse.

– Kvinner er underrepresentert i tekniske fag, og vi må inspirere jenter tidlig – gjerne allerede i barnehagen – og vise hvor gøy dette kan være.

Hun ser også en nedgang i antall som søker seg mot tekniske disipliner og mener oppmuntring og synliggjøring av mulighetene er viktig. Daniela mener at arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle:

– Alle som sitter i komiteene, jobber i organisasjoner som støtter dette arbeidet. Jeg er veldig heldig, fordi min arbeidsgiver gir meg den støtten jeg trenger.

Hun tror også at mange av egenskapene som trengs i komitearbeid – som struktur, samarbeid og evne til å skape konsensus – er kvaliteter mange kvinner har.

Mangfold gir bedre resultater

På spørsmål om hvordan økt kjønnsbalanse vil påvirke komiteene, svarer hun:

– Jeg har aldri vært i en situasjon der det har vært 50/50, men det hadde vært veldig fint å se. Men, det er ingen tvil om at mangfold gir bedre resultater.

Daniela avslutter med en klar oppmuntring:

– Tro på deg selv. Dette går bra – det er gøy, og du kommer ikke til å angre!

Bli komitemedlem i NEK!

Her kan du se hele intervjuet med Daniela

Tilbake

Solcelleanlegg krever vedlikehold!

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Antallet installasjoner i 2025 var på et minimumsnivå og markedet er i en skikkelig motbakke. Imidlertid er det et stort antall anlegg som allerede er installert. Disse solcelleanleggene har behov for vedlikehold og oppgraderinger. NEK lanserer derfor NEK 446 – 2 Nettilkoblede systemer, Vedlikehold av solcellesystemer. Standarden kommer på norsk og gir en metode for systematisk kontroll og vedlikehold av nettilkoblede solcelleanlegg.

Muligheter for solcelleanlegg i et labert marked

I Norge finnes det i dag ca 32.000 solcelleanlegg knyttet til det offentlige nettet. Selvstendige solcelleanlegg, som gjerne er knyttet til eiendom uten tilgang til nett, kommer i tillegg til dette. I 2025 har det imidlertid vært lite installasjon av nye anlegg med dramatiske konsekvenser for enkelte leverandører. Selv om markedet for installering av nye anlegg er nede i en dyp bølgedal er det fortsatt et marked i de gamle anleggene. Disse krever kontroll, vedlikehold og oppgradering.

-Det er lett å se seg blind på den negative utviklingen installasjon av solcelleanlegg har hatt det siste året. Imidlertid har det blitt foretatt store investeringer opp gjennom årene og disse anleggene må bli tatt vare på, sier Gunnar Gjesdal, fagsjef i NEK.

Metode for vedlikehold av solcelleanlegg

Standarden NEK 446 – Krav til testing, dokumentasjon og vedlikehold av solcelleanlegg ble gitt i 2022 i engelsk språkdrakt. NEK 446 består av de tre viktigste delene for etablering av solcellesystemer.

Del 2 i denne standarden gir en metode for vedlikehold av solcellesystemer og systemkomponenter. I tillegg omhandler også standarden montørenes sikkerhet. Denne standarden, NEK 446-2 vil nå gis ut separat på norsk.

-Vi har sett til det store antallet solcelleanlegg, som i tiden vil framover vil ha behov for vedlikehold. NEK 446-2 stiller krav til slikt arbeid for å sikre riktig god elsikkerhet og personalsikkerhet. Vi har derfor sett det som en fordel at standarden eksisterer i egen utgave. Vi har også tatt hensyn til at mange ønsker standarden på norsk, fortsetter Gjesdal. De andre delene av tidligere publiserte NEK 446 vil bli oversatt og publisert når de er ferdig oppdatert av IEC og Cenelec.

Fordeler med å bruke NEK 446-2 ved vedlikehold av solcelleanlegg

Hensikten med NEK 446-2 er å gi en god framgangsmåte for vedlikehold av solcelleanlegg. Standarden vil god hjelp for å:

-Fastsette grunnleggende vedlikeholdskrav som kan variere med systemtype (bolig, næring, storskala), eierforhold og finansieringsmodell

-Identifisere supplerende vedlikeholdstiltak som anbefales eller kan velges etter behov

-Angi faktorer som benyttes for å fastsette hensiktsmessige vedlikeholdsintervaller

-Legge til rette for bruk av fjerndiagnostikk som metode for periodisk verifisering, feilidentifikasjon og tidlig feildeteksjon

-Sikre at alternative metoder for å oppfylle vedlikeholdskrav tillates, og samtidig åpne for innovasjon, produsentspesifikke løsninger og endrede kundekrav.

NEK 446-2 lanseres med gratis webinar

NEK 446- lanseres med et gratis webinar 22. januar. I løpet av webinaret vil man gå igjennom hva som kreves ved vedlikeholdsarbeid, hvordan inspisere anlegget og hva som vil bli vektlagt ved en kontroll. Alle som melder seg på, vil få tilgang til webinaret.

-Jeg anbefaler alle som arbeider med elektriske lavspenningsanlegg å melde seg på webinaret. Det er gratis, og alle får opptak slik at man også kan se det i ettertid om 22. januar ikke passer. Det er allerede mer enn 900 som har meldt seg på, og det vitner om at det fortsatt er stor interesse for solcelleanlegg, avslutter Gunnar Gjesdal.

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

En workshop med mening

Hvem kan delta?

Programmet – læring og samarbeid

Mer enn bare fag

Del artikkelen på:

Sigmund Eng

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

RDS – det nye felles språket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Utfordringer for elektrifisering

Kunnskapsbasert veikart

Arbeidspakker i pilot

Del artikkelen på:

Arild Røed

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

RDS – det nye felles språket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

Bakgrunn og erfaring

Japan og VM i Bulgaria

Del artikkelen på:

Iselin Dahl

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

RDS – det nye felles språket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

RDS – det nye felles språket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Hvorfor RDS nå?

Et taktskifte i innføringen

Del artikkelen på:

Kristoffer Gjertsen

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

Hvem setter egentlig standarden?

Tallene vi må forholde oss til

Mangfold gir bedre løsninger

Hvorfor deltar ikke flere kvinner?

Nettverk og synliggjøring senker terskelen

Kvinner som setter standarden

Del artikkelen på:

Thea Martine Samer

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

Del artikkelen på:

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Fra fysikk til samfunnskritisk infrastruktur

Standardisering av fiberoptisk teknologi

Helhetlig infrastruktur

Webinar 12. februar 2026

Del artikkelen på:

Nirun Vigneswaran er ny fagansvarlig for fornybar energi

Reiser og aktiviteter

Del artikkelen på:

Iselin Dahl

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

Komiteleder i NK 29 | Daniela Toledo Helboe

Veien inn i komitearbeid

Personlig og faglig utvikling

Kvinner i tekniske fag – og i komiteer

Mangfold gir bedre resultater

Her kan du se hele intervjuet med Daniela

Del artikkelen på:

Iselin Dahl

Hvem setter egentlig standarden?

Komitemedlem i NK 31 | Eva Kristin Tvedt

Komitemedlem i NK 65 | Shenae Lee

Solcelleanlegg krever vedlikehold!

Muligheter for solcelleanlegg i et labert marked

Metode for vedlikehold av solcelleanlegg

Fordeler med å bruke NEK 446-2 ved vedlikehold av solcelleanlegg

NEK 446-2 lanseres med gratis webinar

Les mer og meld deg på gratis webinaret!

Del artikkelen på:

Gunnar Gjesdal