Blogg

Tilbake

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Tekst: Sigmund Eng, fagsjef ekom

Strukturert kabling er ikke lenger bare for tele og data. Den er selve nervesystemet i moderne bygg og nøkkelen til å lykkes med digitalisering, driftssikkerhet og cybersikkerhet. Med NEK 700-serien får byggeiere og installatører et verktøy som reduserer kostnader, gir fleksibilitet og gjør byggene klare for fremtiden. 

Stadig mer teknologi i bygg  

Digitalisering av bygg og infrastruktur endrer byggebransjen i rekordfart. Der tekniske installasjoner tidligere opererte i separate siloer – tele, data, sikkerhet og automasjon – blir de nå integrerte tjenester som kommuniserer over IP og er ofte tett koblet mot IT-infrastruktur. 

 IoT, intelligente sensorer, adgangskontroll, energistyring og andre smarthusløsninger blir stadig vanligere – både i næringsbygg og boliger.  

Parallelt skjerpes krav til cybersikkerhet gjennom regelverk som EU sin Cyber Resilience Act (CRA), og forventningene til driftssikkerhet og fleksibilitet øker.  

Byggenes tekniske ryggrad er kablingsinfrastrukturen – og den må bygges smart. Derfor spiller strukturert kabling etter NEK 700-serien en stadig viktigere rolle – både for funksjonalitet, sikkerhet og bærekraftig drift. 

Strukturert kabling – mer enn “tele og data” 

NEK 700-serien, som bygger på de europeiske NEK EN 50173 – og NEK EN 50174 – standardseriene, blir ofte oppfattet som en standard kun for tradisjonelle tele- og datainstallasjoner.  

I realiteten er den fundamentet for all moderne bygningsinfrastruktur. Den beskriver et fleksibelt, modulært og tjenestenøytralt kablingssystem som muliggjør effektiv prosjektering, skalerbarhet og gjenbruk av infrastrukturen over byggets levetid.  

NEK 700 definerer logiske og gjenbrukbare standardiserte strukturer for kablingssystemer.  Denne referansekonfigurasjonen sikrer en forutsigbar og dokumenterbar kablingsstruktur gjennom hele bygget.   

Det gir infrastrukturen fleksibilitet i forhold til tjenester som fjernmating (PoE) og IP-baserte styringer. 

Med en strukturert tilnærming unngår man at hvert system får hver sin kabling i parallell. I stedet etableres et felles kablingsfundament for hele bygget. 

Smarte bygninger krever smartere infrastruktur 

Når bygg blir digitale, stilles det nye krav til infrastrukturen. Tilstedeværelsessensorer, lys- og ventilasjonsstyring, heisovervåkning og energieffektivisering bidrar til smarte løsninger, og skal kommunisere på tvers av systemer.   

De tekniske systemene som tidligere opererte innenfor sine respektive områder skal nå samhandle i stadig større grad. Tradisjonell, ustrukturert kabling blir da en flaskehals – både teknisk og økonomisk. 

Et viktig stikkord er skalerbarhet. Ved å legge en strukturert basisinfrastruktur én gang, kan bygget vokse og tilpasse seg nye behov uten nye kablingsprosjekter for hver enkelt funksjon. Et annet moment er bruk av standardiserte komponenter. I sum kan dette kan redusere installasjonskostnadene drastisk, og legge grunnlaget for en sikrere installasjon med høyere kvalitet, og lavere drift- og vedlikeholdskostnader.  

Standarden NEK EN 50173-6 Felles kablingssystemer – Distribuerte bygningstjenester, er spesielt utviklet for denne typen installasjoner.  Denne standarden inngår i standardsamlingen NEK 701.  

Cybersikkerhet er ikke valgfritt 

Med innføringen av EU’s Cyber Resilience Act (CRA) skjerpes kravene til sikkerhet i teknisk utstyr. Dette påvirker byggenæringen direkte – spesielt innen sikkerhetsinstallasjoner som adgangskontroll, kameraovervåkning og alarmsystemer. 

Installasjoner som for eksempel er basert på RS-485 og ustrukturert kabling, kan ha begrenset støtte for kryptering og overvåking av kommunikasjon.  

En eventuell kryptering av RS-485 må vanligvis implementeres på toppen av fysisk lag-standarden. Dette er ofte mindre standardisert og mindre skalerbart. I tillegg kan det være mer sårbart for såkalte «man-in-the-middle» (MITM) angrep.   

Dette medfører at disse løsningene ofte er uforenlig med moderne sikkerhetskrav.   

Konklusjonen er at for å få tilstrekkelig sikkerhet, så bør den ikke legges på toppen av gammel infrastruktur – den må bygges inn i infrastrukturen. 

Strukturert kabling – oppsummert 

Strukturert kabling er ikke en kostnad – det er en investering i byggkvalitet, sikkerhet og fleksibilitet. NEK 700-serien gir bransjen en felles, standardisert og effektiv metode for å bygge en skalerbar teknisk infrastruktur som er klar for digitalisering, energioptimalisering og cybersikkerhet.   

Gratis webinar om NEK 700 - meld deg på
Tilbake

Ny utgave av vegstandarden NEK 600! 

NEK 600 – Elektrotekniske anlegg i vegtrafikksystem er den sentrale henvisningen for Vegdirektoratets vegnormal N601 – Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i og langs offentlig veg. Standarden beskriver metoder for å oppfylle myndighetens sikkerhetskrav. NEK 600 foreligger nå i en ny og oppdatert utgave der det er blitt utført store endringer. Videre er standarden utvidet til å omfatte flere fagfelt, og er blitt en mer helhetlig standard for elektrofagene i sektoren. 

Myndighetenes bestemmelser oppfylles av vegstandarden 

Da NEK 600 – El og Ekom i vegtrafikksystem ble lansert i 2021 markerte den et skille for regelverket innenfor el og ekom anlegg i sektoren. Fram til da hadde man funnet kravene til elanlegg i Vegdirektoratets vegnormal N601 – Elektriske anlegg, publisert i 2017 . Med lansering av NEK 600 overtok standarden de tekniske kravene i vegnormalen. Vegnormalen ble også endret og oppdatert slik at den inneholdt de funksjonelle sikkerhetskravene, med henvisning til NEK 600 for tekniske krav. Følger man NEK 600 ved bygging av el og ekomanlegg i vegtrafikksystemer vil man kunne erklære samsvar med de funksjonelle kravene i vegnormalen. 

-Med introduksjonen av NEK 600 fikk vi tydelige krav til prosjektering og installasjon. Følger man standarden vil dette gi el og ekom anlegg i vegtrafikk som samsvarer med myndighetenes sikkerhetskrav, forteller Gunnar Gjesdal, fagansvarlig for samferdsel i NEK. 

Standarder oppdateres jevnlig 

Standarder oppdateres med jevne mellomrom for å følge teknologisk utvikling, og nå er tiden inne for en ny utgave av vegstandarden. Denne gangen under navnet NEK 600 – Elektrotekniske anlegg i vegtrafikksystem. Standardiseringskomiteen NK 300 – El og ekom i samferdsel har arbeidet kontinuerlig i over 2 år med den nye utgaven og har endelig satt sluttstrek for arbeidet i denne omgang.  

-Det har vært en omfattende prosess å oppdatere standarden. Interessen fra bransjen er høy og standardiseringskomiteen NK 300 har hatt svært mange forslag å behandle. Godt at vi er mange dyktige fagfolk i komiteen vår, fortsetter Gjesdal.  

Hva er nytt i NEK 600:2025 

Hele standarden har vært gjennom en revisjon hvor alle eksisterende krav, nye krav og kommentarer fra høringsprosessen er vurdert av NK 300. Samtidig har det også blitt gjort en oppdatering av tegninger og bilder i standarden. 

 Nødstrøm 

I 2022 ble den tekniske spesifikasjonen NEK TS 600 utgitt som et supplement til NEK 600:2021. Denne tekniske spesifikasjonen erstatter Vegdirektoratets håndbok V630 Elektroveileder – Nødstrømsforsyning i vegtunneler. Håndboken var en foreløpig utgave, men metodekravene ble implementert som ferdige med NEK TS 600. NEK TS 600 er nå revidert og relevante deler er implementert i NEK 600. 

Fordelinger 

I 2024 kom det en ny utgave av NEK 439 Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer. Fordelingsskjemaene i NEK 600 har derfor blitt redigert og oppdatert i henhold til kravene i NEK 439:2024, slik at den følger internasjonal praksis for øvrig. 

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning 

Kravene i Vegdirektoratets håndbok V124 – Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning er nå implementert i NEK 600:2025. Innholdet i denne delen av NEK 600 er delt i 5 deler, 3 normative og 2 informative. De tre normative delene tar for seg krav til elektroteknikk, samt kravene for belysning langs veg og i tunnel. 

Den nye utgaven av NEK 600 vil bli et av mange emner under Samferdselskonferansen 2025.

 

Les mer om konferansen og meld deg på!
Tilbake

Komitemedlem i NK 80 | Marianne Hagaseth

Marianne Hagaseth har vært medlem av NK 80 – Navigasjonsinstrumenter siden 2019. Som seniorforsker ved SINTEF Ocean ser hun komitearbeidet som en viktig bro mellom forskning og industri – spesielt innen navigasjonsinstrumenter. 

Marianne Hagaseth ble oppfordret av en kollega til å søke medlemskap i NK 80, fordi komiteen arbeidet med en konkret standard tett knyttet til hennes fagområde.

– For oss i forskningen er komitearbeid en viktig måte å formidle resultater på. Gjennom standardisering kan vi samarbeide med industripartnere og samtidig knytte oss til internasjonale prosesser, forteller hun.

Relevans for fagområdet

NK 80 arbeider med standardisering innen navigasjonsinstrumenter. Hun peker på at sjøfartsbransjen er internasjonal, med skip som beveger seg på tvers av kontinenter og mange systemer som må kommunisere. Standardisering blir derfor avgjørende for å sikre felles løsninger.

I komiteen deltar Hagaseth i en gruppe som arbeider med S-100-rammeverket. Disse danner grunnlaget for nye kartmaskiner og blir obligatoriske fra 2029.

– Det mest spennende er å få være med i det internasjonale samarbeidet. De siste årene har vi sett en utvikling der organisasjoner som IMO (International Maritime Organization) og flere standardiseringsorganisasjoner samarbeider tettere. Det gjør standardene bedre og mer forankret i bransjen, sier hun.

Viktig for SINTEF

For SINTEF Ocean er deltakelsen i NK 80 en sentral kanal for å dele forskningsresultater med industrien og identifisere behov for nye standarder.

– Det er en toveis prosess. Industrien får nytte av forskningen, og vi får viktige innspill tilbake. På den måten blir resultatene enda mer relevante, understreker hun. Horizon Europe-prosjekter som for eksempel Dynaport, gir oss mulighet til å bidra til standardisering innen maritim digitalisering.

Kvinner i komiteen

Av 33 medlemmer i NK 80 er kun to kvinner.

– Det viktigste for komiteen er at medlemmene har ulik bakgrunn, og en felles interesse for å utvikle standardene. Som komitemedlem får man et sterkt nettverk og mulighet til å bidra til et arbeid som hele bransjen er tjent med, avslutter Hagaseth.

Bli komitemedlem i NEK!

Her kan du se hele intervjuet med Marianne

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Dato
03.11.2025
Les mer

Ny utgave av vegstandarden NEK 600! 

Dato
24.10.2025
Les mer

Ny og smart AI-søkemotor - finn raskt frem til riktig standard

Dato
15.10.2025
Les mer

Tilbake

Ny og smart AI-søkemotor – finn raskt frem til riktig standard

Tekst: Håkon Nergaård, rådgiver forretningsutvikling

NEK har i samarbeid med Kantega utviklet en ny søkemotor for standarder. Søkemotoren baserer seg på avansert AI-teknologi og finner raskt frem til riktig standard. Løsningen fungerer både for internasjonale IEC standarder, europeiske Cenelec og NEK standarder.

Vi har utviklet en ny og smarte søkemotor for å navigere seg raskt frem til riktige standarder

NEK har utviklet en ny søkemotor for elektrotekniske standarder. Søkemotoren møter behovet for å gjøre standardene mer tilgjengelige på en effektiv og skalerbar måte. Når man har flere titalls tusen standarder innenfor mange ulike sektorer og bruksområder å forholde seg til, er det åpenbart at tradisjonelle løsninger ikke strekker til. For en liten organisasjon som NEK betyr det at vi må være både kreative og løsningsorienterte – og hele tiden finne smarte måter å gjøre det enklere å navigere i et komplekst landskap. Dette var også utgangspunktet da vi startet arbeidet med det som skulle bli den nye søkemotoren, helt fra idefasen. Samtidig var det avgjørende å finne en utviklingspartner med teknisk kompetanse, erfaring og – ikke minst – med høy grad av samarbeidsevne. Alt dette fant vi heldigvis hos Kantega.

En ny generasjon søk

Sammen med Kantega har vi nå utviklet en ny type søkemotor som kombinerer velkjente metoder for søk og filtrering, med kraften i en AI-motor. Der man i vanlige søkemotorer må gjøre direkte søk, kan NEKs søkemotor også finne frem til produkter basert på en problemstilling. Vår nye søkemotor er ikke bare unik, men den har uten tvil en kapasitet og svarkvalitet som er absolutt helt i front. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Hvordan den er bygget

En stor andel av de ansatte i NEK, på tvers av ulike enheter og ansvarsområder, har fra starten vært med å lage kravspesifikasjonen og definere funksjonaliteten til søkemotoren. Dataene som benyttes er hentet fra våre databaser internt i NEK, samt eksternt fra IEC og CENELEC. Deretter er dataene lagret og strukturert, slik at man kan finne frem til riktig innhold på en enkel måte. Til slutt har vi installert en AI-motor som analyserer alt innhold og gir svar – basert på brukerens problemstilling. Resultatet er at vi har tatt på oss den jobben som tidligere kostet brukerne mye tid og krevde høy grad av forkunnskap, og gjort prosessen til en enkel og effektiv opplevelse – for brukeren.

Hva betyr dette for brukerne?

Med den nye søkemotoren blir det enklere å finne frem til riktige standarder, mye raskere og mer presist enn før. Brukerne slipper å lete gjennom lange lister eller kjenne til detaljer som nummer og nøyaktige titler. I stedet kan de beskrive en problemstilling, og søkemotoren hjelper til med å identifisere standardene som i størst grad oppnår formålet. For mange vil dette åpne døren til å oppdage standarder de ikke visste fantes, men som kan være avgjørende for deres virksomhet.

Veien videre

Søkemotoren er nå ferdigstilt i sin første versjon, men dette er bare starten. Vi har allerede planer om å videreutvikle løsningen med nye funksjoner, bedre brukeropplevelser og enda mer treffsikre resultater. Målet er å gi brukerne et stadig mer kraftfullt og intuitivt verktøy som gjør standardene enda enklere å finne, forstå og ta i bruk.

Vi inviterer alle våre brukere, komitemedlemmer, studenter, samarbeidspartnere, næringsliv og alle som på en eller annen måte kan dra nytte av standarder til å teste søkemotoren og gi oss tilbakemeldinger – slik at vi sammen kan gjøre den enda bedre.

AI produkt søk-knappen er lett tilgjengelig i nederste høyre hjørne på alle våre nettsider. Vi minner videre på at man aldri må sender inn sensitiv, eller personlig data til et AI-søk.

Lykke til med testingen!

Tilbake

NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) er med som partner i forsknings- og innovasjonsprosjektet ViDSa (Virtualization in Digital Substations). Prosjektet, ledet av Statnett, samler aktører som SINTEF Energi, Glitre Nett, BKK, Elvia, GE Vernova og ABB for å utforske hvordan virtualiserte vern kan endre måten vi bygger og drifter fremtidens kraftsystem.

Søknaden til Forskningsrådet er nå sendt inn og har en planlagt oppstart i 2026.

Digitalisering av kraftsystemet

Kraftbransjen står i et teknologisk skifte. Overgangen til digitale og virtualiserte stasjoner gjør det mulig å flytte vern- og kontrollfunksjoner fra fysisk maskinvare til programvare som kjører på virtuelle maskiner. Det gir økt fleksibilitet, lavere kostnader og raskere oppgraderinger – samtidig som sikkerheten og forsyningssikkerheten styrkes.

ViDSa skal teste og demonstrere hvordan denne teknologien kan tas i bruk i norske forhold gjennom laboratorieforsøk i SINTEFs Smart Grid-lab og feltforsøk hos Statnett, Glitre Nett og BKK. Prosjektet skal utvikle kunnskap, verktøy og prosesser som gjør det enklere for nettselskaper å ta i bruk løsninger med virtualiserte vern.

Hvorfor NEK deltar

For NEK handler deltakelsen om å bygge bro mellom forskning og næringsliv med bruk av standarder og standardisering. – Standarder er det som gjør ny teknologi trygg, effektiv og skalerbar, og er et virkemiddel for å implementere en endring i markedet. Gjennom ViDSa ønsker vi å vise hvordan standardisering kan være en motor i innovasjon og bidra til at forskningsresultater blir tatt i bruk i praksis, sier forretningsutvikler Håkon Nergård i NEK.

NEK ønsker å sikre at erfaringene fra prosjektet påvirker arbeidet med internasjonale standarder i IEC og CENELEC, der et nytt arbeid om virtualiserte vern i digitale stasjoner allerede er i gang.

– Dette prosjektet kan sette norske fotspor i den globale utviklingen av standarder for digitaliserte kraftsystemer. Det er viktig for å ivareta norske interesser og styrke vår posisjon som ledende nasjon i dette området, sier Nergård.

NEKs bidrag

I prosjektet skal NEK legge til rette for koordinering mellom forskningsmiljøer, leverandører og standardiseringskomiteer, bistå i kartlegging av relevante standarder, som blant annet i IEC 61850 serien og kanalisere resultater fra ViDSa prosjektet til norske og internasjonale komiteer.

I tillegg skal NEK arrangere kurs med en ledende ekspert innenfor området og skape møteplasser som øker kompetansen om virtualiserte vern i kraftsystemet.

Mot et smartere kraftsystem

Virtualiserte vern i digitale stasjoner kan redusere både kostnader, plassbehov og miljøfotavtrykk – samtidig som det legger grunnlaget for et mer fleksibelt og robust kraftsystem. Det gjør prosjektet særlig relevant og interessant for NEK.

Med deltakelsen i ViDSa tar NEK et tydelig steg for å koble forskning og standardisering tettere sammen – og bidra til at Norge ligger i front i utviklingen av fremtidens digitale og bærekraftige energiinfrastruktur.

 

https://www.nek.no/event/digitale-kraftsystemer-2025/
Tilbake

Gratis komitemedlemskap ut året – prøv deg som komitemedlem i NEK!

Har du lyst til å bidra til utviklingen av elektrotekniske standarder – og samtidig bygge kompetanse og nettverk? Nå kan du bli med i en av NEKs komiteer helt gratis ut året.

Bli komitemedlem

NEK har nærmere 100 komiteer som dekker alt fra lavspenningsinstallasjoner og terminologi til ultralyd og vindkraftverk. Her møtes fagfolk fra ulike deler av bransjen for å diskutere løsninger som påvirker hele samfunnet – og som legger grunnlaget for sikkerhet, kvalitet og innovasjon i elektrotekniske produkter og systemer.

– I komiteen møter jeg dyktige bransjekollegaer og erfarne folk innen standardisering. Vi diskuterer mye, alle blir hørt, og man får virkelig en kompetanseheving, sier Bente Borsholm, medlem av NK 219.

Et faglig nettverk på tvers av bransjer

Komitearbeidet gir muligheter til å utveksle erfaringer og bygge kontakter med fageksperter i andre organisasjoner. Mange deltakere opplever at arbeidet gir både faglig utvikling og nye samarbeidsmuligheter.

Alle som ønsker, uavhengig av alder og bakgrunn, kan delta i standardiseringsarbeidet – så lenge man har relevant faglig kompetanse. De fleste representerer virksomheter som ser verdien av å bidra til internasjonale standarder innen sitt fagfelt.

Delta i internasjonalt arbeid

De fleste NEK-komiteene speiler tilsvarende europeiske og internasjonale komiteer, og arbeidet her hjemme bidrar også til utviklingen av internasjonalt anerkjente standarder og tekniske spesifikasjoner. Norge har i dag aktiv deltakelse i rundt 140 internasjonale komiteer, med eksperter fra næringsliv, myndigheter og forvaltning.

Prøv gratis medlemskap nå

Akkurat nå kan du melde deg inn som komitémedlem helt gratis ut 2025. Dette er en unik mulighet til å prøve hvordan komitearbeid fungerer i praksis – og oppdage verdien av å være med på å forme fremtidens standarder.

– Gå for det – se om det er noe for deg! Det er en sjanse til å påvirke standarder og forstå dem i dybden. Har du muligheten, så er det bare å kjøre på!
sier Anne-Kristin Brigtsen, komitemedlem av NK 62.

👉 Se oversikten over våre komiteer her.

Bli komitemedlem i NEK!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Dato
03.11.2025
Les mer

Ny utgave av vegstandarden NEK 600! 

Dato
24.10.2025
Les mer

Ny og smart AI-søkemotor - finn raskt frem til riktig standard

Dato
15.10.2025
Les mer

Tilbake

Komitemedlem i NK 219 | Bente Borsholm

Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder kommunikasjon

Bente Borsholm er medlem av NK 219 – Kompetanse til inspeksjonsorgan, komiteen som har ansvaret for standardisering innen elkontroll. Som fagperson i bransjen har hun alltid hatt lyst til å delta i komitearbeid, men først da hun startet sitt eget selskap, Eltakst Vest AS, tok hun steget.

Standardiseringsarbeid er stedet å være

Bente hadde i utgangspunktet sett for seg at det å bli med i komiteen ville være en krevende prosess med intervjuer og mye dokumentasjon, men oppdaget raskt at innmeldingen var både enkel og uformell. Da hun startet for seg selv, meldte hun seg derfor inn umiddelbart – noe hun i dag skulle ønske hun hadde gjort tidligere.

– Standardiseringsarbeid er stedet å være om man vil henge med i svingene, sier hun.

Faglig påfyll og verdifullt nettverk

For Borsholm handler komitearbeidet både om å dele kunnskap og hente inspirasjon tilbake til egen virksomhet.

– I komiteen møter jeg dyktige bransjekollegaer og erfarne innen standardisering. Vi diskuterer mye, alle blir hørt, og man får virkelig en kompetanseheving.

Hun understreker at deltakelsen i komiteen også gir selskapet et løft. Bevisstheten på å jobbe i tråd med forskrifter og standarder har økt, og hun har fått bedre rutiner og et internkontrollsystem. Hun trekker også fram nettverket som en stor fordel.

– Jeg har fått mange dyktige og flinke bransjekollegaer, og det er mye enklere å vite hvem man kan ringe til og spørre om råd.

Viktigheten av mangfold

Selv om opplevelsen hennes i komiteen har vært positiv, peker Borsholm på at kvinner fortsatt er underrepresentert i standardiseringsarbeid.

– Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre komitearbeidet, sier hun.

Bente mener vi trenger mer mangfold i komiteen– både når det gjelder kjønn og faglige perspektiver. Det gjør vil komitearbeidet enda bedre. Hun mener nøkkelen er å ufarliggjøre standardisering og invitere flere inn i komitearbeidet.

– Man trenger ikke være født på talerstolen for å delta i komitearbeid. Det er plass til alle, og alle meninger teller.

Meld deg inn og se!

Til andre som vurderer å engasjere seg i standardiseringsarbeid, har Borsholm en klar oppfordring:

– Det kan føles litt uvant i starten fordi man mangler historikken, men det går fort over. Til syvende og sist er det du selv som tar deg inn i varmen – og det er virkelig verdt det. Jeg tror man taper på å ikke prøve.

Bli komitemedlem i NEK!

Her kan du se hele intervjuet med Bente

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Dato
03.11.2025
Les mer

Ny utgave av vegstandarden NEK 600! 

Dato
24.10.2025
Les mer

Ny og smart AI-søkemotor - finn raskt frem til riktig standard

Dato
15.10.2025
Les mer

Tilbake

Driving Safe and Sustainable Offshore Operations – NEK Advances Standardisation of High Voltage Offshore Connection (HVOC) Systems

Norwegian Electrotechnical Committee, together with the Maritime CleanTech and the Ocean Charger consortium, Stillstrom A/S and Kongsberg Maritime, are leading the development of new guidelines for maritime Kongsberg Maritime

The maritime and offshore industries are on the brink of a transformational shift towards fully electric and hybrid solutions. To enable this transition, the Norwegian Electrotechnical Committee (NEK), together with its project partners Ocean Charger consortium (led by Maritime CleanTech), Stillstrom A/S, and Kongsberg Maritime AS, are leading the development of new guidelines for Maritime utility connections – High Voltage Offshore Connection (HVOC) systems. Participation from Ocean Charger consortium partners Vard Electro AS and SEAONICS AS further strengthens the process.

These standardisation efforts will play a crucial role in ensuring that vessels and offshore installations can connect safely, efficiently, and reliably – paving the way for sustainable offshore operations.

Supporting the Offshore Energy Transition 

The increased electrification of offshore vessels, such as Service Operation Vessels (SOVs) and Commissioning Service Operation Vessels (CSOVs), is a key enabler for reducing carbon emissions in line with the offshore energy sector’s climate ambitions. By setting clear requirements and guidelines for high-voltage offshore power and charging solutions, NEK and its partners ensure that: 

  • Ships can connect seamlessly to offshore grid-to-ship installations 
  • Electrical supply capacity is sufficient for propulsion, auxiliary systems, and battery charging 
  • Power connections support extended operation with minimal adaptations across different offshore locations 

Standardised HVOC systems will not only improve interoperability but also support expansion of the offshore grid infrastructure and accelerate the shift towards zero-emission offshore operations. 

Ensuring Safety, Efficiency, and Interoperability 

One of the core goals of the new HVOC document is to ensure compatibility across vessels, shore-power installations, and power installations offshore. This interoperability is essential to guarantee fast, robust, safe, and cost-effective grid-to-ship connections. 

The benefits of this approach include: 

  • Increased safety through harmonized operational and safety requirements and detailed compatibility assessments 
  • Operational efficiency, with straightforward connections that reduce downtime and complexity 
  • Future-proof solutions, aligned with international standards and adaptable to evolving technologies 
  • Environmental gains, supporting the offshore industry’s move towards sustainable operation by enabling access to clean energy sources at sea and at green anchorage zones 

Meeting the Need for Standards in a Fast-Moving Market 

As the offshore wind and maritime sectors develop more rapidly than traditional standardisation cycles, unique challenges emerge. To meet immediate needs where new technology provides new market opportunities, guidance documents and national specifications can be applied in the transition phase. 

However, the long-term goal is to establish HVOC systems as an internationally recognized standard from the International Electrotechnical Commission (IEC), ensuring consistent safety and performance across different regions — in addition to the Norwegian continental shelf, continental European waters, and UK waters. Standardisation of utility connections for electrical power offshore is a necessity to ensure interoperability between vessels and charging infrastructure, which is fundamental for this emerging market. 

NEK and its partners acknowledge the importance of expanding this work to a wider vessel segment. Standards for low-voltage AC and DC solutions aimed at smaller vessels, such as Crew Transfer Vessels (CTVs), may follow as the industry adapts to stricter emission regulations. Additionally, standards for maritime utility connections at green anchor zones may be considered in the future. 

Standardisation as a Catalyst for Offshore Market Development 

The standardisation process has been a key tool in both achieving the core goals—safety, interoperability, and sustainability—and in establishing a structured market for offshore power connections. By guiding this innovative technology through a coordinated process, NEK and its partners have created a framework of reliable, harmonized practices that encourage investment and facilitate market growth.  

Standards are continuously revised to match evolving technology and industry needs, adding precision, clarity, and practical relevance. Beyond their technical role, these standards serve as a mechanism for fostering innovation, strengthening competitiveness, and supporting the sustainable transformation of offshore energy operations. 

Expected release of the upcoming HVOC document is within 2025. Stakeholders who have comments to the document or its market segment are encouraged to reach out to NEK. For inquiries, please contact Jan Sølve Stømer. 

Accessibility and Involvement 

The upcoming HVOC document will be free of charge for use and available for re-publication by other national standardisation organizations. This open-access approach promotes widespread adoption, harmonization across borders and acceleration of the technology and market. 

Furthermore, the new document will be formally presented at NEK’s Maritime Conference on February 3, 2026, where industry experts will discuss its implications for the future of maritime and offshore electrification. 

Conclusion 

By leading the development of standardised HVOC systems, NEK and its partners are enabling the offshore energy sector to unlock new possibilities for electrification. The work ensures that vessels can safely and efficiently connect to offshore high-voltage power, setting the foundation for lower emissions, greater efficiency, and a greener future for one of the world’s most vital industries. 

Tilbake

Hvordan få 8 TWh solkraft?

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har nylig lansert en rapportserie som belyser solkraftens rolle og potensial i det norske energisystemet. Rapportserien består av tre deler og gir en analyse av solkraftens betydning, utfordringer og muligheter i Norge. 

   

Ny rapportserie fra NEK tar opp solkraft i Norge

Norges offisielle mål for produksjon av elektrisitet fra sola er 8 TWh innen 2030. I den nye rapportserien om solkraften i Norge tar man opp de essensielle problemstillingene for at solkraft skal få en sterkere rolle i norske energiproduksjon.

 «Vi ønsker å stimulere til dialog og samarbeid blant beslutningstakere, energiprodusenter og samfunnet for øvrig,» sier Leif T. Aanensen, en av forfatterne bak rapportene.  

Økt behov for energi og solkraftens potensial 

Det grønne skiftet er en villet politikk som har som mål å erstatte fossil energi med fornybar energi. Elektrifisering av samfunnet er en sentral del av denne overgangen, og politiske beslutninger på både nasjonalt og internasjonalt nivå spiller en avgjørende rolle.  

I en tid hvor behovet for bærekraftig energiproduksjon øker, fremhever rapportserien at solenergi kan være en viktig bidragsyter. Selv om vannkraft fortsatt vil dominere Norges energiproduksjon, har solkraft et betydelig potensial for å supplere og diversifisere energimiksen. 

Teknologiske og økonomiske utfordringer 

Rapportserien tar for seg de teknologiske kravene til solenergi, samt de økonomiske og regulatoriske utfordringene som må håndteres. Solkraftproduksjonen varierer betydelig gjennom året, med lav produksjon om vinteren og høyere produksjon om sommeren. Det kreves løsninger for å håndtere sesongvariasjoner og tilpasse produksjonen til etterspørselen. 

Integrering med vannkraft 

En av de unike mulighetene Norge har, er å integrere solkraft med vannkraft. Ved å spare vann i magasinene når solkraftproduksjonen er høy, og øke vannkraftproduksjonen når solinnstrålingen er lav, kan Norge balansere kraftsystemet og sikre en stabil energiforsyning. 

Prognoser og fremtidige scenarier 

Rapportene inneholder også prognoser for solkraftens utvikling frem mot 2050. Disse prognosene gir et kvalifisert anslag på forventet utvikling i energibruk, produksjon og priser, og viser ulike nivåer av usikkerhet. 

Fleksibilitet og energibærere 

For å håndtere økt solkraftproduksjon, kreves det mer fleksibilitet i nettet. Energilagring kan bidra til å lagre overskuddsenergi og sikre bedre utnyttelse av kraft fra solcelleanlegg. Videre må digitale og fleksible løsninger utvikles for å håndtere en mer distribuert kraftproduksjon og økt variasjon i strømflyten. 

De 3 ulike rapportene

Del 1: Solkraftens rolle i det norske kraftsystemet 

Den første rapporten, «Solkraftens rolle i det norske kraftsystemet», gir en overordnet oversikt over solkraftens plass i Norges energimiks.  

Rapporten fremhever at selv om vannkraft fortsatt dominerer, har solkraftproduksjon potensial til å bli et viktig supplement.  

Rapporten peker på at solenergi kan bidra til økt forsyningssikkerhet og fleksibilitet, spesielt i perioder med lav magasinfylling.  

Videre diskuteres teknologiske fremskritt, økonomiske insentiver og regulatoriske utfordringer. 

Her kan du se en film om den første rapporten: Solkraftens rolle i det norske samfunnet 

Del 2: Småskala solkraftprodusenter 

Den andre rapporten, «Småskala solkraftprodusenter», fokuserer på mindre aktører som eier eller forvalter næringsbygg, boligbygg i sameier, offentlige bygg og driftsbygninger i landbruket. 

Rapporten fremhever at småskala solkraftanlegg har en unik fleksibilitet og kan etableres nær sagt hvor som helst. Den peker også på viktigheten av energilagring og smart styring for å optimalisere utnyttelsen av solkraft .  

Videre anbefales det å stimulere til utbygging av solkraftanlegg på bygg og grå arealer, samt å kombinere solkraft med energilagring og smart styring for best mulig samfunnsnytte. 

Her kan du se en film om den andre rapporten: Småskala solkraftsprodusenter

Del 3: Solkraft i husholdninger 

Den tredje og siste rapporten, «Solkraft, energilagring og smarte systemer i husholdninger», tar for seg bruk av solenergi i husholdninger og private hjem. Rapporten viser at solkraft kan bidra til lavere strømregninger, økt kontroll over eget energiforbruk og styrket energisikkerhet .  

Den fremhever også viktigheten av smarte styringssystemer og energilagring for å maksimere nytten av solkraft.  

Videre diskuteres økonomiske og tekniske utfordringer, samt behovet for bedre beslutningsstøtte for boligeiere som vurderer å investere i solanlegg. 

NEK håper at rapportserien vil bidra til økt innsikt og forståelse for solkraftens potensial i Norge. 

Les rapportene om solkraftens rolle i Norge.

Mer informasjon om NEKs rapporter og innsikt
Tilbake

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Elsikkerheten i Norge kan komme under press i årene som kommer. Nye løsninger krever andre tilnærminger til trygge installasjoner. Tilbudet av smarte løsninger stiger kraftig, både nasjonalt og gjennom internasjonale nettbutikker. Energilagring vil ta en større plass i fremtidens elanlegg. Utfordringene kan bli mange og tiltak blir nødvendig for høy grad av elsikkerhet.

Det skjer en stor utvikling innenfor elektroteknisk bransje. De elektriske anleggene blir mer avanserte, og vi ser et behov for stadig mer effekt. Mye av dette skyldes en generell elektrifisering av det norske samfunnet drevet fram av klimaendringene. Samtidig gjør stabil energiforsyning og gunstig klima Norge til et attraktivt land for internasjonale aktører som ønsker å etablere datasentre. Vil dette gi utfordringer for elsikkerhet i Norge?

Trygg drift av elanlegg

Anleggsdrift vil bli et område som blir viktig i årene som kommer. Anleggene blir flere og mer komplekse. Noen kommer til å være ambulerende, som utslippsfrie byggeplasser. Andre kommer til å ha store effektbehov. Et eksempel på dette kan være ladestasjoner for tungtransport. Anleggene representerer ulike bruksområder og utfordringer, men har de samme kravene til drift for å ivareta god elsikkerhet. En viktig oppgave for DSB vil være å få fram informasjon som gjør det lettere å følge regelverket og oppfylle bestemmelsene i forskriftene.

Smarte løsninger kan presse elsikkerhet

De norske husstandene blir dag for dag mer smarte. Tilbudet av løsninger er stort, ikke minst fra store internasjonale aktører. Ulempen er at man ikke har kontroll på kvalitet og sikkerhet. Mange av disse løsningene kommer også som «plug and play» hvor man kobler seg på elanlegget med støpsel. Såkalte balkongpaneler er et av produktene som utfordrer lovverket. I prinsippet er selve koblingen enkel og krever ingen fagkunnskap. Utfordringen er at tilkobling ikke er i samsvar med lovverket, som er tydelige på at man ikke kan levere elektrisitet til en kurs som er beregnet på forbruk.

Energilagring for alle

Energilagring er spådd å skulle bli en naturlig del av et elanlegg, både som lager for egen produksjon, beredskap og smart energistyring. Dette vil bli ytterligere aktualisert når tusenvis av elbiler blir kondemnert i årene som kommer, men fortsatt har et batteri med god kapasitet. Mange av disse batteriene kan få et nytt liv som energilagring i private husholdninger og næringsvirksomhet. Batteriene har høy tetthet av energi og kan ved brann i en eller flere celler forårsake dramatiske skader på eiendom, utstyr og liv. Dette gjelder ikke bare større installasjoner, men er også i aller høyeste grad til stede for el-sparkesykler og el-sykler. Mange lader disse innendørs. Dette er absolutt ikke å anbefale grunnet fare for brann. I tillegg oppstår det skader på batteriet på grunn av ublidt møte med fortauskanter og velt, som forsterker mulighetene for brann.

God elsikkerhet avhengig av kompetanse

I Norge foregår det storstilt utbygging av samferdsel, datasentre og andre konstruksjoner med store elanlegg. Dette kan betinge bruk av underleverandører og underleverandørs underleverandør. Gjerne med opprinnelse utenfor Norge. Dette kan bety udokumentert kompetanse, bruk av metoder som ikke er i samsvar med forskrift eller manglende kjennskap til norsk regelverk.

Vår elektriske fremtid

DSB og NEK har i samarbeid utgitt rapporten Vår elektriske fremtid. I rapporten tar man opp trender mot 2030 og hvilken utvikling vi kan forvente oss. En viktig del av dette fremtidens elsikkerhet. Vår elektriske fremtid kan lastes ned gratis.

Problemstillinger knyttet til nye løsninger og elsikkerhet vil bli behandlet gjennom flere foredrag på Elsikkerhetskonferansen 2025.

 

Les mer om Elsikkerhetskonferansen 2025 og meld deg på!