Eltransport 
Havvind 
Landstrøm 
Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet
Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon
Simon Slethei Rustad flyttet fra Holmestrand til Ås for å studere miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU i 2020. Med en integrert mastergrad fullført i 2025, interesse for fysikk og engasjement for det grønne skiftet, er han nå klar for å sette sitt preg i vår standardiseringsenhet.
19. januar startet Simon som prosjektingeniør og er allerede involvert i revisjonen av NEK 410 A, engasjert i Nordic Young Professionals og jobber med hvordan NEK kan bli mer synlig i studentmiljøer.
Ambisjonen er klar: å bidra til at standardisering blir naturlig og synlig for studenter og en del av fremtidens utdanning.
– Jeg har lyst til å ha fokus på å synliggjøre NEK for studenter, og få inn NEKs standarder i utdanningsplaner. Det tror jeg er veldig viktig, sier Simon.
Bakgrunn og erfaring
Engasjementet for studenter er ikke nytt for Simon. Under studiene har Simon hatt en rekke verv. I fire år var han studentkontakt i Tekna, der han blant annet var arrangementsansvarlig og hadde ansvar for semesterplanlegging. Han deltok også i Ingeniører Uten Grenser i prosjektet «Master med Mening», hvor han hjalp masterstudenter med å skrive oppgaver med praktisk samfunnsnytte.
I tillegg har Simon vært hjelpelærer i laboratoriekurs i fysikk, jobbet som instruktør på studenttreningssenteret, samt vært frontfigur i sosiale medier og studentreporter.
Han brenner også for det grønne skiftet.
– For å komme dit trenger vi standarder. Det er viktig å ha standarder som følger med i tiden, slik at vi kan håndtere den elektriske og digitale utviklingen på en god måte, sier han.
Japan og VM i Bulgaria
Utenfor jobb er Simon like aktiv. Han konkurrerer i calisthenics, som er en treningsform hvor man bruker kroppsvekten i stedet for apparater og frie vekter. Her har Simon allerede markert seg sterkt med NM-gull første gang han deltok og 12. plass i VM i Bulgaria i 2025. I tillegg liker han å reise, gå på tur, lese bøker og game.
Simon har også en stor interesse for japansk språk og kultur. Han har gått på språkskole i Shibuya i Tokyo, reist alene i Japan og tar nettbaserte timer med japansk coach. I dag bor han i Ski sammen med samboeren og hunden Billie.
Velkommen til NEK, Simon!
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 10. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.16:25 10. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Hvem setter egentlig standarden?
Tekst: Thea Samer – Rådgiver – forretningsutvikling
Standarder besluttes gjennom konsensus. Det betyr at alle synspunkter er like viktig for å danne et bredt grunnlag for enighet. Imidlertid er andelen kvinner lav i standardiseringsarbeidet. Dette ønsker NEK å gjøre noe med og inviterer til «Kvinner som setter standarden» 5. mars – En samling for faglig påfyll og nettverksbygging.
Elektro- og ekombransjen er ryggraden i det moderne samfunnet. Det er her vi legger føringene for sikkerhet, samhandling og fremtidige løsninger – gjennom teknologi, fagmiljøer og standardisering. Likevel er det en ting som fortsatt er i klar ubalanse: mangfoldet som faktisk er med og former disse rammene.
Til tross for høy kompetanse og økende oppmerksomhet rundt mangfold, er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i elektro og teknisk standardiseringsarbeid.
Tallene vi må forholde oss til
Kvinneandelen i IT- og teknologiyrker i Norge ligger på rundt 22 prosent, mens andelen i teknisk standardisering er enda lavere. I de norske standardiseringskomiteene er mindre enn 10 prosent av deltakerne kvinner, og det store flertallet av lederrollene i elektrotekniske komiteer besettes fortsatt av menn. Derfor ønsker NEK å rette søkelyset på temaet.
Dette betyr ikke at målet alltid er 50/50. Standardisering handler ikke om å treffe et tall, men om å unngå at viktige perspektiver systematisk mangler. Når representasjonen over tid blir svært skjev, er det et signal om at tersklene inn er for høye. Resultatet er at vi går glipp av viktig kompetanse og perspektiv.
Mangfold gir bedre løsninger
Standarder påvirker hvordan teknologi utvikles, brukes og reguleres. De former alt fra sikkerhet og brukeropplevelse til bærekraft og interoperabilitet. Når menneskene rundt bordet har like bakgrunner og erfaringer, øker risikoen for områder som ikke blir tilstrekkelig belyst. Bredere mangfold betyr ikke «riktige svar», men flere perspektiver. Det gir mer robuste standarder, bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer for flere i praksis, ikke bare i teorien.
Hvorfor deltar ikke flere kvinner?
Kvinner er godt representert i høyere utdanning og i tilgrensende fagmiljøer. Likevel ser vi et tydelig fall før standardiseringsarenaene. Ofte handler dette ikke om manglende interesse eller kompetanse, men om:
- Høye terskler inn
- Lite synlige rollemodeller
- Manglende kjennskap til hva standardiseringsarbeid faktisk innebærer
Mange vet rett og slett ikke at deres faglige erfaring er både relevant og etterspurt.
Nettverk og synliggjøring senker terskelen
Derfor er nettverk og møteplasser avgjørende. Når kvinner møter andre kvinner i tekniske roller, når erfaringer deles åpent, og når standardisering presenteres som en tilgjengelig og faglig relevant arena, da blir veien inn kortere.
Standardiseringsarbeid gir:
- Faglig fordypning og påvirkningskraft
- Tidlig innsikt i teknologiutvikling
- Sterke, tverrfaglige nettverk
Men først må man se seg selv som en naturlig del av rommet.
Kvinner som setter standarden
5.mars inviterer NEK til vår første kvinnesamling: Kvinner som setter standarden – for kvinner i elektro-, ekom- og standardiseringsmiljøet. Målet er ikke å definere et fasitsvar på kjønnsbalanse, men å bidra til bredere deltakelse enn i dag, flere stemmer rundt bordet og større bevissthet rundt hvem som faktisk former standardene vi alle bruker.
Hvis vi skal lykkes med digitalisering, elektrifisering og sikker teknologiutvikling, trenger vi belysning fra flere perspektiver. Ikke nødvendigvis like mange – men flere enn i dag.
👉 Les mer og meld deg på her: https://www.nek.no/event/kvinner-som-setter-standarden/
Meld deg på vår kvinnesamling!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 6. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.13:56 10. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore
28. januar 2026 lanserer Norsk Elektroteknisk Komite i samarbeid med Maritime CleanTech, Stillstrom A/S og Kongsberg Maritime – med støtte fra Ocean Charger-konsortiets partnere VARD Electro AS og Seaonics AS – et nytt whitepaper om High Voltage Offshore Connection (HVOC)-løsninger. Dokumentet markerer et viktig første steg mot å legge til rette for sikre og effektive høyspente krafttilkoblinger fra offshoreinstallasjoner til fartøy, og skal bidra til å drive den maritime næringen i retning av nullutslippsoperasjoner.
Whitepaperet beskriver hvordan standardiserte HVOC-løsninger kan muliggjøre sømløse nettilkoblinger mellom land- eller offshorebasert kraftinfrastruktur og fartøy som Service Operation Vessels (SOV) og Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Dette åpner for forsyning av strøm til fremdriftssystemer, hjelpeutstyr og batterilading direkte fra rene energikilder.
En sentral gevinst er økt interoperabilitet mellom ulike systemer og aktører, kombinert med høyere sikkerhet og effektivitet. Dette vil bidra til å redusere nedetid, forenkle operasjoner og legge grunnlaget for harmonisering mot internasjonale standarder.
Miljøeffektene er betydelige. Ved å gi fartøy tilgang til ren elektrisk kraft offshore, kan bruken av fossilt drivstoff reduseres kraftig, noe som igjen gir store kutt i CO₂-utslipp og andre klimagasser. Dette er særlig relevant i den raskt voksende havvindsektoren, der behovet for utslippsfrie støttefartøy er økende.
Whitepaperet er være gratis tilgjengelig for nedlasting her, og lanseres offisielt under NEKs maritime konferanse 3. februar 2026. Dokumentet retter seg mot aktører innen offshore vind, elektrifisering og maritim teknologi, og skal bidra til å stimulere innovasjon, samarbeid og investeringer på globalt nivå.
For mer informasjon, kontakt Jan Sølve Stømer i NEK. Detaljer finnes på www.nek.no.
Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur
Tekst: Sigmund Eng – fagansvarlig ekom
Optisk fiber er i dag et av fundamentene for det digitale samfunnet. Når det handler om bredbånd til hjem og bedrifter, mobilnett eller datasentre, så er fiberoptisk kommunikasjon en av forutsetningene for høy kapasitet, lav forsinkelse og stabil drift. Samtidig stilles det stadig strengere krav til robusthet, sikkerhet og kvalitet. Disse kravene kan vanskelig ivaretas uten bruk av standarder.
Fra fysikk til samfunnskritisk infrastruktur
Fiberoptisk kommunikasjon bygger på en relativt enkel fysisk ide. Signaloverføringen skjer ved hjelp av lys som forplanter seg i en glassfiber med svært lav demping. I praksis er teknologien langt mer kompleks. Valg mellom singlemodus og multimodus, kabeloppbygging, produksjonsprosesser, bøyesensitivitet og terminering har stor betydning for både ytelse og levetid.
Bruken av optisk fiber har beveget seg fra å være en spesialisert telekomløsning til å bli en samfunnskritisk infrastruktur. Digitale tjenester er i dag tett integrert i helsetjenester, transport, energi, finans og offentlig forvaltning. Feil eller svakheter i infrastrukturen kan få store konsekvenser.
Faktorer som kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon er avgjørende for at infrastrukturen skal fungere som tiltenkt.
Standardisering av fiberoptisk teknologi
Uten standarder er det vanskelig å sikre nødvendig kvalitet og pålitelighet.
NK 86 – Fiberoptikk er NEKs standardiseringskomite for fiberoptisk teknologi, og bidrar det internasjonale arbeidet i IEC TC 86 og det europeiske arbeidet i CENELEC TC 86. Komiteens ansvarsområde omfatter standarder for optiske fibre, kabler, komponenter, målemetoder og komplette systemer. Dette inkluderer både aktive og passive optiske komponenter.
Standardene som utvikles i IEC og CENELEC danner et felles teknisk rammeverk som sikrer interoperabilitet, kvalitet og pålitelighet på tvers av leverandører, teknologier og markeder. De legger til rette for at fiberoptiske installasjoner kan prosjekteres, bygges, testes og driftes på en ensartet og forutsigbar måte, samtidig som de gir et solid grunnlag for videre teknologisk utvikling.
I norsk sammenheng er også veiledningen NEK TR 750 sentral. Denne gir praktiske anbefalinger for etablering av FTTx-nett og dekker hele livsløpet – fra planlegging og prosjektering, via installasjon og testing, til dokumentasjon og drift.
Gjennom arbeidet i NK 86 sikres det at norske behov, erfaringer og rammebetingelser blir ivaretatt i både internasjonalt og europeisk standardiseringsarbeid, samtidig som relevante IEC- og CENELEC-standarder gjøres tilgjengelige og anvendelige for norske aktører.
Helhetlig infrastruktur
Fiberoptikk er sjelden en isolert løsning. Den inngår ofte i et større økosystem av informasjonsteknologi og kommunikasjonsinfrastruktur i bygg.
Standardiseringskomiteen NK 215 – Sammenkobling av IT-utstyr har en viktig rolle når det gjelder infrastruktur, blant annet gjennom forvaltningen av NEK 700-serien.
NEK 700 stiller krav til strukturert kabling, installasjon, dokumentasjon og testing, inkludert fiberoptisk kabling, enten det gjelder boliger, næringsbygg eller datasentre.
NK 86 og NK 215 utgjør til sammen et fagmiljø som dekker standardisering for hele verdikjeden, fra det fysiske transmisjonslaget, til infrastruktur som danner grunnlaget for leveranse av tjenester.
Webinar 12. februar 2026
NEK vil i tiden fremover sette et økt fokus på fiberoptiske kommunikasjonsnett, spesielt med tanke på at dette oftere og oftere sees på som en del av samfunnskritisk infrastruktur.
Vi starter initiativet med et gratis webinar 12.februar 2026, som blant annet vil gi en kort innføring i noe av den grunnleggende teorien. Webinaret vil også ta for seg nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.
Nirun Vigneswaran er ny fagansvarlig for fornybar energi
Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon
I januar startet Nirun Vigneswaran som ny fagansvarlig i vår standardiseringsenhet. Med faglig bakgrunn og erfaring fra både organisasjonsliv og fornybarnæringen, skal han nå bidra til å styrke vårt arbeid innen fornybar energi.
Nirun har vokst opp i Drammen, hvor han også bor i dag. I 2022 fullførte han sin mastergrad i materialvitenskap for energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Studiene ga ham en teoretisk forankring innen energiteknologi, og masteroppgaven var spesielt rettet mot solcelleteknologi – et fagområde han i dag har spisskompetanse innen, både teoretisk og praktisk.
Etter endte studier startet Nirun i Tekna, hvor han jobbet som prosjektleder for kurs og konferanser. Der hadde han ansvar for porteføljen innen ledelse og fornybar energi, og fikk erfaring med fagutvikling, formidling og samarbeid med eksterne aktører.
De tre siste årene har Nirun jobbet som prosjektleder i Solcellespesialisten, der han hadde ansvar for industriprosjekter innen solenergi. I løpet av denne perioden var han involvert i rundt 20 industriprosjekter, både for private kunder, næringsliv og kommuner
– Jeg er veldig glad for å være her i NEK og for å få jobbe med standardisering sammen med kolleger og eksterne aktører. Gode standarder bidrar til økt kvalitet og sikkerhet, og gir tydelige rammer og roller som gjør at både teknisk utvikling og økonomiske gevinster kan realiseres mer smidig, sier Nirun.
Nirun vil jobbe i Standardiseringsavdelingen (ST), og samarbeide med Gunnar, Martin og Jan Sølve. Arbeidsområdet hans vil omfatte fornybar energi innen sol, hav og vind, der han vil bruke sin kompetanse innen solcelleteknologi til å bidra i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.
– Jeg gleder meg til å jobbe som fagansvarlig og være en del av laget. Å få bidra til standarder som legger til rette for både nasjonale og internasjonale endringer er veldig motiverende, sier han.
Reiser og aktiviteter
På fritiden er Nirun aktiv og engasjert. Han trener på Sats, følger med på utviklingen innen kunstig intelligens og er interessert i boligmarkedet for både kjøp og utleie. Han bruker tid med familie og venner, og er glad i å reise – gjerne til steder som Dubai og Singapore – hvor han liker å utforske kultur og mat.
Velkommen til NEK, Nirun!
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 27. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.07:25 27. jan. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Komiteleder i NK 29 | Daniela Toledo Helboe
Tekst: Iselin Dahl – Prosjektleder kommunikasjon
Daniela Toledo Helboe kom til Norge fra Argentina med en utdanning som arkitekt og akustiker, og har siden utviklet karrieren sin innen måling av lyd og vibrasjoner. I dag jobber hun som laboratorieleder i Norsonic – en bedrift som utvikler avansert teknologi for akustikkmålinger – samtidig leder hun NK 29 – Elektroakustikk.
Veien inn i komitearbeid
Det var et komitemedlem som skulle gå av med pensjon som først spurte Daniela om hun ønsket å delta i NK 29. Hun ble nysgjerrig og ønsket å forstå mer av hva arbeidet gikk ut på. Det ble starten på et engasjement hun beskriver som både spennende og utviklende.
Som leder for NK 29 forklarer Daniela at det norske komitearbeidet i stor grad speiler prosessene som skjer internasjonalt. Den norske komiteens oppgaver handler blant annet om å behandle dokumenter som sendes ut på høring, gi innspill og sikre at norske fagmiljøer blir representert i internasjonal standardisering.
En av de viktigste delene av prosessen er å komme til konsensus i komiteen.
– Det er avgjørende at vi står samlet bak kommentarene før de sendes videre, sier hun. Dette sikrer kvalitet og faglig tyngde i innspillene.
Personlig og faglig utvikling
For Daniela har komitearbeidet hatt stor betydning:
– Det har hatt en stor effekt på min egen utvikling, forteller hun.
Arbeidet gir henne både nye perspektiver faglig og et nettverk, noe hun setter stor pris på. Komitearbeidet er også viktig for Norsonic. Mange av standardene som NK 29 arbeider med danner grunnlaget for produktene selskapet utvikler.
– Det er viktig for oss at standardene åpner for innovasjon og bruk av ny teknologi. På den måten blir det en toveis påvirkning mellom komitearbeidet og selskapet, forklarer Daniela.
Kvinner i tekniske fag – og i komiteer
Daniela er i dag den eneste kvinnen i NK 29, men opplever ikke dette som et hinder:
– Vi er alle fagpersoner. Vi er der for å snakke om fag, og samarbeidet fungerer veldig godt.
Likevel mener hun det er viktig å arbeide for bedre kjønnsbalanse.
– Kvinner er underrepresentert i tekniske fag, og vi må inspirere jenter tidlig – gjerne allerede i barnehagen – og vise hvor gøy dette kan være.
Hun ser også en nedgang i antall som søker seg mot tekniske disipliner og mener oppmuntring og synliggjøring av mulighetene er viktig. Daniela mener at arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle:
– Alle som sitter i komiteene, jobber i organisasjoner som støtter dette arbeidet. Jeg er veldig heldig, fordi min arbeidsgiver gir meg den støtten jeg trenger.
Hun tror også at mange av egenskapene som trengs i komitearbeid – som struktur, samarbeid og evne til å skape konsensus – er kvaliteter mange kvinner har.
Mangfold gir bedre resultater
På spørsmål om hvordan økt kjønnsbalanse vil påvirke komiteene, svarer hun:
– Jeg har aldri vært i en situasjon der det har vært 50/50, men det hadde vært veldig fint å se. Men, det er ingen tvil om at mangfold gir bedre resultater.
Daniela avslutter med en klar oppmuntring:
– Tro på deg selv. Dette går bra – det er gøy, og du kommer ikke til å angre!
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Daniela
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 20. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.09:26 20. jan. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Solcelleanlegg krever vedlikehold!
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
Antallet installasjoner i 2025 var på et minimumsnivå og markedet er i en skikkelig motbakke. Imidlertid er det et stort antall anlegg som allerede er installert. Disse solcelleanleggene har behov for vedlikehold og oppgraderinger. NEK lanserer derfor NEK 446 – 2 Nettilkoblede systemer, Vedlikehold av solcellesystemer. Standarden kommer på norsk og gir en metode for systematisk kontroll og vedlikehold av nettilkoblede solcelleanlegg.
Muligheter for solcelleanlegg i et labert marked
I Norge finnes det i dag ca 32.000 solcelleanlegg knyttet til det offentlige nettet. Selvstendige solcelleanlegg, som gjerne er knyttet til eiendom uten tilgang til nett, kommer i tillegg til dette. I 2025 har det imidlertid vært lite installasjon av nye anlegg med dramatiske konsekvenser for enkelte leverandører. Selv om markedet for installering av nye anlegg er nede i en dyp bølgedal er det fortsatt et marked i de gamle anleggene. Disse krever kontroll, vedlikehold og oppgradering.
-Det er lett å se seg blind på den negative utviklingen installasjon av solcelleanlegg har hatt det siste året. Imidlertid har det blitt foretatt store investeringer opp gjennom årene og disse anleggene må bli tatt vare på, sier Gunnar Gjesdal, fagsjef i NEK.
Metode for vedlikehold av solcelleanlegg
Standarden NEK 446 – Krav til testing, dokumentasjon og vedlikehold av solcelleanlegg ble gitt i 2022 i engelsk språkdrakt. NEK 446 består av de tre viktigste delene for etablering av solcellesystemer.
Del 2 i denne standarden gir en metode for vedlikehold av solcellesystemer og systemkomponenter. I tillegg omhandler også standarden montørenes sikkerhet. Denne standarden, NEK 446-2 vil nå gis ut separat på norsk.
-Vi har sett til det store antallet solcelleanlegg, som i tiden vil framover vil ha behov for vedlikehold. NEK 446-2 stiller krav til slikt arbeid for å sikre riktig god elsikkerhet og personalsikkerhet. Vi har derfor sett det som en fordel at standarden eksisterer i egen utgave. Vi har også tatt hensyn til at mange ønsker standarden på norsk, fortsetter Gjesdal. De andre delene av tidligere publiserte NEK 446 vil bli oversatt og publisert når de er ferdig oppdatert av IEC og Cenelec.
Fordeler med å bruke NEK 446-2 ved vedlikehold av solcelleanlegg
Hensikten med NEK 446-2 er å gi en god framgangsmåte for vedlikehold av solcelleanlegg. Standarden vil god hjelp for å:
-Fastsette grunnleggende vedlikeholdskrav som kan variere med systemtype (bolig, næring, storskala), eierforhold og finansieringsmodell
-Identifisere supplerende vedlikeholdstiltak som anbefales eller kan velges etter behov
-Angi faktorer som benyttes for å fastsette hensiktsmessige vedlikeholdsintervaller
-Legge til rette for bruk av fjerndiagnostikk som metode for periodisk verifisering, feilidentifikasjon og tidlig feildeteksjon
-Sikre at alternative metoder for å oppfylle vedlikeholdskrav tillates, og samtidig åpne for innovasjon, produsentspesifikke løsninger og endrede kundekrav.
NEK 446-2 lanseres med gratis webinar
NEK 446- lanseres med et gratis webinar 22. januar. I løpet av webinaret vil man gå igjennom hva som kreves ved vedlikeholdsarbeid, hvordan inspisere anlegget og hva som vil bli vektlagt ved en kontroll. Alle som melder seg på, vil få tilgang til webinaret.
-Jeg anbefaler alle som arbeider med elektriske lavspenningsanlegg å melde seg på webinaret. Det er gratis, og alle får opptak slik at man også kan se det i ettertid om 22. januar ikke passer. Det er allerede mer enn 900 som har meldt seg på, og det vitner om at det fortsatt er stor interesse for solcelleanlegg, avslutter Gunnar Gjesdal.
Les mer og meld deg på gratis webinaret!
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 15. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.10:13 26. jan. 2026
Del artikkelen på:
NEKs Maritime konferanse 2026: Standardene som skal drive frem det grønne skiftet i maritim og offshore næring
Tekst: Jan Sølve Stømer– Prosjektleder maritime elinstallasjoner, bølge-, tidevann-, og havinstallasjoner
NEKs Maritime konferanse 3. februar 2026 samler nøkkelaktører fra maritim og offshore næring til en intensiv fagdag om sikker elektrifisering, nye standarder og erfaringer som vil forme bransjen de neste årene.
Om konferansen
Konferansen arrangeres 3. februar 2026 på Oslo Kongressenter. Dagen er lagt opp som en faglig møteplass for myndigheter, rederier, operatører, verft, leverandører og rådgivere som trenger oppdatert kunnskap om regelverk, standarder og teknologi innen maritime elektriske anlegg.
Deltakerne får en konsentrert gjennomgang av de viktigste endringene innen standardisering, kombinert med praktiske erfaringer fra tilsyn og implementering i pågående prosjekter. Konferansen gir også rike muligheter for nettverksbygging på tvers av verdikjeden, med pauser og minglearenaer gjennom dagen.
Faglig hovedinnhold
Programmet er bygget rundt den raske utviklingen innen elektrifisering og digitalisering av maritime og offshore installasjoner. Sentrale temaer i programmet inkluderer:
- Nyheter, arbeid og tilsyn fra myndighetene – DSB og Havtil.
- Nytt innen «skipsserien» NEK IEC 60092 og NEK 410 for elektriske anlegg om bord.
- Nytt innen standardisering av utstyr og systemer for navigasjon og radiokommunikasjon.
- Nytt innen «offshoreserien» NEK IEC 61892 for offshoreinstallasjoner.
- Ny nasjonal spesifikasjon for jording i maritime anlegg, NEK 412 Earthing in maritime installations.
- Nyheter innen landstrøm, inkludert NEK VL 80-serien og NEK IEC 80005-serien.
- Presentasjon av nytt dokument for offshore ladesystemer, High voltage offshore connection (HVOC) systems.
Et av høydepunktene blir Lars Aas Lahtis innlegg som møteleder for IEC Technical Committee (TC) 18 Maintenance Team (MT) 29, med ansvar for NEK IEC 61363-1 Procedures for calculating short-circuit currents in marine electrical installations. Dette innlegget vil gi innsikt standarden for beregning kortslutning, og samtidig ta opp lysbueenergi og spenningskvalitet, som er avgjørende for sikker design av elektriske systemer om bord i skip.
Hvorfor konferansen er viktig for næringen
Elektrifisering av maritime operasjoner er en nøkkelfaktor for å nå nasjonale og internasjonale klimamål, og standardene som presenteres på konferansen er avgjørende for å lykkes på en sikker og kostnadseffektiv måte. I tillegg legger standardene grunnlaget for markedstilgang, noe som er viktig for norsk eksportnæring. Krav til dokumentasjon, design, drift og vedlikehold blir stadig mer komplekse, og NEKs Maritime konferanse gjør det mulig å orientere seg effektivt i dette landskapet.
For rederier, operatører, nettselskaper og tilbydere av kraft vil konferansen gi et bedre grunnlag for strategiske investeringsbeslutninger, særlig knyttet til elektriske anlegg, landstrøm og lading til havs. For leverandører, verft og rådgivere er dette en arena for å forstå hvilke tekniske løsninger og standardreferanser som vil etterspørres i prosjekter fremover.
Praktisk informasjon og oppfordring til påmelding
Konferansen gjennomføres 3. februar 2026 kl. 09:00–17:00 på Oslo Kongressenter, Youngs gate 21 i Oslo. Det tilbys også opptak i en periode etter arrangementet, slik at deltakerne kan gå tilbake til presentasjonene ved behov.
NEK har egen rabattordning for lærere og studenter etter nærmere avtale. Ta kontakt med fagansvarlig Jan Sølve Stømer for mer informasjon.
Meld deg på her!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 14. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.08:43 16. jan. 2026
Del artikkelen på:
Jan Sølve Stømer
Prosjektleder maritime elinstallasjoner, bølge-, tidevann-, og havinstallasjoner
+47 948 72 699Send e-post
Relaterte artikler
Nye krav til universell utforming av IKT
Tekst: Sigmund Eng – fagansvarlig ekom og Per Lyder Pedersen – fagansvarlig velferdsteknologi
Fremtidens digitale løsninger skal være tilgjengelige for alle. Nå revideres EN 301 549 – selve grunnmuren for universell utforming av IKT i Europa. Standarden har stor betydning for utvikling, anskaffelse og dokumentasjon av IKT-løsninger i Norge og Europa. Endringene vil få direkte konsekvenser for norske virksomheter og leverandører. Nå har du muligheten til å si din mening.
En nøkkelstandard for tilgjengelige IKT-løsninger
EN 301 549 er en harmonisert europeisk standard som stiller krav til Universell utforming av IKT produkter og -tjenester. Den dekker blant annet nettsteder, mobilapper og automater. Standarden er utviklet i fellesskap av de europeiske standardiseringsorganene ETSI, CEN og CENELEC. Når offentlige nettsteder utformes etter standarden, så vil det si at innholdet er mulig å oppfatte, mulig å betjene, er forståelig og robust for alle brukere.
Standarden setter krav til offentlige organers nettsider og mobilapplikasjoner, og er tett knyttet til EUs direktiv:
- Dokumentasjon av samsvar med EUs direktiv for universell utforming av offentlige nettsteder og apper (EU 2016/2102)
I mai 2025 ble et nytt regelverk, EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA, EU 2019/882) gjeldende i hele EU regionen. Direktivet setter nye tilgjengelighetskrav til tjenester og produkter i det indre markedet. Dette vil gjelde, blant annet, banktjenester, e-bøker, e-handel, og elektroniske billetter. I tillegg, også produkter som betalingsterminaler, lesebrett, smarttelefoner og bærbare datamaskiner.
Ny versjon på høring
Den nye versjonen som er på høring, tar hensyn til det nye EEA regelverket. Alle leverandører som skal lage løsninger for bruk i Europa må derfor, når standarden blir godkjent og harmonisert, følge denne for å kunne erklære samsvar med regelverkene. Løsninger som følger neste versjon av EN 301 549, anses da å oppfylle sentrale krav i EUs regelverk for universell utforming og tilgjengelighet.
EØS landene, inkludert Norge jobber med å tilpasse regelverket, men det er ikke innført i Norge pr januar 2026. For status på utviklingen se informasjon om EUs tilgjengeleghetsdirektiv (EAA) | Tilsynet for universell utforming av ikt.
Hva er nytt i høringsutkastet?
Høringsutkastet til ETSI EN 301 549 V4.1.0 representerer en omfattende revisjon av dagens standard. Blant de viktigste endringene er:
- Styrkede krav til sanntidskommunikasjon: Kravene til Real-Time Text (RTT) er betydelig utvidet, med relevans for nødkommunikasjon og tale- og hørselshemmede brukere. Dette gjelder blant annet teksting til nødnummer som 112.
- Oppdatering til WCAG 2.2 (Web Content Accessibility Guidelines): Kravene til web, dokumenter og programvare er tilpasset anbefalinger i tråd med WCAG 2.2, inkludert bedre støtte for kognitive utfordringer og mer robust håndtering av brukerfeil. Dette kan gjelde for eksempel enklere innlogging og hjelp ved utfylling av skjemaer.
- Tydeligere samsvar mot EAA – Nye vedlegg viser direkte sammenheng mellom standardens krav og de essensielle kravene i tilgjengelighetsdirektivet, noe som forenkler samsvarsvurdering for leverandører og myndigheter.
- Bedre struktur for samsvarsvurdering – Standarden gir klarere veiledning for hvordan samsvar skal vurderes for ulike typer IKT-produkter og -tjenester, blant annet gjennom egne tabeller for web, programvare, maskinvare og tjenester.
Det er forventet at standarden kan bli endelig vedtatt i løpet av 2026, med norsk oversettelse senere samme år.
Norsk deltakelse og ansvar
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansvar for innlemming av ETSI-standarder i Norge. NEK bistår Nkom gjennom etablering og drift av den nasjonale speilkomiteen NK eAcc (electronic accessibility), som følger arbeidet med EN 301 549.
Digitaliseringsdirektoratet ved tilsynet for universell utforming av IKT (uutilsynet.no), leder komiteen og bidrar med myndighets- og tilsynsperspektiv.
Slik kan du bidra
Alle interesserte aktører kan delta i høringen og påvirke standardens endelige innhold. Norske innspill samles gjennom NK eAcc.
Du kan starte med å laste ned høringsutkastet fra ETSIs portal – etsi.org. Innspill og kommentarer sendes skriftlig til den norske speilkomiteen via fagansvarlig i NEK.
ETSI har satt nasjonal høringsfrist til 28. januar 2026. Derfor er det viktig at kommentarer sendes inn så snart som mulig.
Du kan bli komitemedlem og delta i NK eAcc-komitemøter. Her vil du bli en del av et faglig nettverk, og du vil få tilgang til tidlig informasjon. Dette er også en inngangsport for å bidra til fremtidig utvikling av standarder innenfor fagområdet.
Innspill fra både offentlige virksomheter, leverandører og fagmiljøer er viktige for å sikre en tydelig, anvendbar og teknologinøytral standard.
Hvorfor dette er viktig?
EN 301 549 vil være et sentralt verktøy for å sikre tilgjengelige digitale løsninger i årene som kommer. Tidlig involvering i høringen gir bedre forutsigbarhet, reduserer risiko i både utvikling og anskaffelser – og bidrar til et mer inkluderende digitalt samfunn.
Etterlevelse av standarden handler ikke bare om oppfyllelse av lovkrav, men vil være en forutsetning for å kunne selge IKT-produkter og tjenester i hele EU/EØS-området.
Komitemedlem i NK 31 | Eva Kristin Tvedt
Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon
Eva Kristin Tvedt fra Bergen, har vært komitemedlem i NK 31 – Eksplosjonsfarlige områder siden 2015. Til daglig jobber hun med teknisk sikkerhet i Aker Solutions, der standarder og tekniske krav er en sentral del av arbeidshverdagen. Engasjementet hennes for komitearbeid springer ut av et ønske å bidra til økt sikkerhet og effektive løsninger i olje- og gassindustrien.
Motivasjon for komitearbeidet
Eva ble spurt av arbeidsgiveren om å bli med i NK 31, og motivasjonen var klar: å få solid kunnskap om standardene hun trenger daglig i jobben. Gjennom komitearbeidet har hun fått nettopp dette – og mer til.
– Det var spesielt fagfeltet og det å kunne jobbe mer effektivt i hverdagen som trigget interessen min i starten, men også at lederen min var positiv til arbeidet som kreves. Det er spennende å virkelig bli god på standardene, forstå intensjonen med dem og hvorfor de skal brukes, og hvordan de skal anvendes for god sikkerhet og det å forebygge storulykker, sier Eva.
En av de største fordelene ved å delta i komitearbeid er den dype innsikten man får i standardene. For Eva er dette avgjørende i hennes arbeidshverdag.
– Jeg må ha god kjennskap til standardene i jobben min, og man får veldig god innsikt i faget ved å være med i komitearbeid. Men, det beste med komitearbeidet, er å dele kunnskap og erfaringer, støtte kolleger for å heve kompetanse og få kjennskap til hvordan standardene skal brukes i praksis, forteller hun.
Eva opplever at det er stor takhøyde i komiteen og god kultur for å dele kunnskap. Respekt for ulike perspektiver står sterkt, og målet er alltid å komme frem til gode enigheter og kompromisser.
– Det er absolutt rom for egne meninger. Det viktigste er at vi deler kunnskap og finner gode løsninger for industrien i Norge, sier hun.
Arbeidet i komiteen har også en tydelig positiv effekt på arbeidsgiveren hennes. Aker Solutions er opptatt av å levere markedets mest effektive og sikreste tekniske løsninger, når store prosjekter eller modifikasjoner skal leveres til både norsk sokkel og internasjonalt. Komitearbeidet bidrar til å gjøre selskapet mer effektivt i flere prosesser.
Kjønnsbalanse i bransjen
Når det gjelder kjønnsbalanse i teknologibransjen, er Eva tydelig: kvinner er fortsatt underrepresentert, men ikke fordi kompetansen mangler.
– Kanskje handler det om at mange tenker at de ikke har nok erfaring til å jobbe med å utvikle standardene. Men, resultater innen olje-og gassindustrien viser at det finnes utrolig mange dyktige kvinner. Og jo større mangfold vi får med, desto bedre blir komiteene, sier hun.
Hun oppfordrer sterkt flere kvinner til å delta i komitearbeid – uavhengig av alder og erfaringsnivå.
– Man må ikke være ekspert. Man utvikler seg underveis, og vi trenger erfaring fra flere bransjer. Jeg vil absolutt være med på å senke terskelen for å delta, sier Eva.
Hun er overbevist om at økt kjønnsbalanse og mangfold vil styrke komiteenes arbeid.
– Det vil gjøre arbeidet bedre og føre til større utvikling for norsk industri. Med større mangfold, flere som har høy kompetanse, så kan vi jobbe mer effektivt i norsk industri!
Å være kvinne i komiteer opplever Eva som uproblematisk, men hun skulle gjerne sett flere kvinnelige deltakere. I olje- og gassindustrien, der hun selv jobber, er det relativt god likestilling. Men i komiteene mener hun det fortsatt er rom for forbedring.
– Vi har en liten vei å gå, men jeg er helt sikker på at komitearbeidet blir enda bedre med større mangfold.
Til slutt har Eva en klar oppfordring til alle som er nysgjerrige på komitearbeid:
– Kom og bli med. Meld deg inn og prøv det ut. Du vil uansett lære veldig mye, og det vil være nyttig både i jobbsammenheng og for deg selv.
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Eva
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 8. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.07:34 15. jan. 2026
Del artikkelen på:
