Blogg

Tilbake

Studenter og standardisering

Tekst: Simon Slethei Rustad, prosjektingeniør i NEK

Dagens studenter er fremtidens arbeidere og ledere. Det er de som kommer til å styre landet vårt, og sørge for samfunnets utvikling på lang sikt. Har studenter i dag nok kunnskap om standardiseringsarbeid til å være rustet mot utviklingen av samfunnet? 

NEK på stand

Standardiseringens rolle for fremtiden 

Verdensbildet i dag er preget av global oppvarming, konflikt og politiske usikkerheter. Samtidig øker behovet for standardisering og skalering i takt med behovet for handel, sikkerhet, klima- og miljøløsninger. Uavhengig av endringer i verdensbildet, er det grønne skiftet en nødvendig utvikling. På den måten vil samfunnet fremdeles være bærekraftig og levedyktig i flere generasjoner fremover. For å gjennomføre dette skiftet er det viktig å senke klimagassutslipp, og effektivisere energiproduksjon og infrastruktur. Standardiseringstiltak innen sikkerhet og beredskap påvirkes av internasjonale konflikter og usikkerheter, men er først og fremst et rasjonelt effektiviseringstiltak som er nødvendig uansett situasjon. 

«Felles nasjonale og internasjonale standarder er viktige for å gjøre handel og teknisk samarbeid enklere» skriver fagansvarlig for standardisering fra Store Norske Leksikon (SNL), Knut Hofstad. Dette innebærer at hvis fremtiden fortsatt er mer eller mindre globalisert, vil standarder spille en avgjørende rolle .

Standardisering i utdanningsplanen 

Standardiseringsarbeid og bruk av standarder er lite omtalt i dagens utdanningsplaner. Yrkesfaglige elever og studenter innen elektro- og teknologifag tar i noen grad i bruk standarder som NEK 400 eller NEK 700. Imidlertid anvender majoriteten av utdanningsløp standarder i svært liten grad. Manglende standardforståelse skaper kompetansegap og svekker overførbar kompetanse. I en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet pekes det på at kompetanse uten et standardisert rammeverk er vanskeligere å dokumentere, sammenligne og gjenbruke. Dette er noe som reduserer verdien av læring over tid og på tvers av sektorer.  

Studenter innen fagområder for blant annet teknologi, økonomi, jus, samfunnsvitenskap, vil kunne møte standarder som NEK, SN, EN, IEC eller ISO i arbeidslivet. Uten tidligere kjennskap til standarder gjennom utdanningsløpet, vil det svekke studentens forståelse for hvordan standarder påvirker beslutninger, avtaler, og forholdet mellom standard, forskrift og praksis. Eksempelvis beskriver kompetansemålet til VGS elever innenfor elenergi og ekom ingen direkte standard eller bruken av standarder i henhold til Utdanningsdirektoratet sine nettsider.  

Karrieredager og workshops 

NEK ønsker derfor å skape engasjement i studentmiljøer i tiden fremover. Organisasjonen ønsker å øke studenters kjennskap til standarder og hvilken betydning det har for fremtiden. Tirsdag 3. mars deltok NEK på Karrieredagen for USN i Kongsberg med standplass. Her var det åpent for dialog med studenter fra mange forskjellige fagområder. Interessen og engasjementet for standardisering fra studentene var høyt. Mange av studentene ønsket blant annet å ta i bruk standarder i sine særoppgaver. Det ble også uttrykt et behov for å implementere standarder i utdanningsplanen i større grad.  

Utover deltakelse på Karrieredagen, er det å arrangere workshops eller arrangementer om standardisering på universiteter rundt i landet et fremtidig ønske for NEK. Økt bevissthet og bruk av standarder innenfor alle fagområder, er bakgrunnen for NEK sin motivasjon for et større engasjement innen studentmiljøer.  

Velkommen til Nordic Young Proffesionals i Oslo 3. og 4. mai. Les mer her!
Tilbake

Samferdsel er mer enn veg

Tekst: Sigmund Eng, faglig ansvarlig i NEK

Samferdsel på veg består av mye mer enn asfalt og skilting. I en moderne vei er det et stort innslag av både elektriske installasjoner og kommunikasjonsløsninger. Dette stiller strenge krav til både veieier og veibygger. Bestemmelsene om dette finner man i Statens vegvesen sin vegnormal N601. Standarden NEK 600 har blitt utviklet i samarbeid med aktørene innenfor vei, og gir kravene for å prosjektere og bygge et veganlegg som tilfredsstiller N601

NEK 600 er et av entreprenørens viktigste verktøy

Når vi snakker om samferdsel, tenker mange først og fremst på asfalt, tunneler og broer. Men systemene som sikrer samferdsel er i praksis hele den tekniske infrastrukturen som sørger for at trafikken flyter trygt og effektivt, dag og natt, året rundt.

Det handler om veg- og tunnelbelysning, nødsystemer, styring og overvåkning, trafikksignaler, variable skilt, nødstrøm, ekomnettverk og andre integrerte sikkerhetssystemer.

Samferdsel er helt avhengig av at de elektrotekniske installasjonene fungerer.

I denne sammenhengen er NEK 600:2025 – Elektrotekniske anlegg i vegtrafikksystem, en sentral standard. Standarden gir det faglige og metodiske grunnlaget for hvordan slike anlegg skal prosjekteres og bygges for å oppfylle kravene i vegmyndighetenes Håndbok N601.

Hva betyr samferdsel i praksis?

For elektrotekniske entreprenører betyr samferdsel blant annet:

  • Installasjon av veg- og tunnelbelysning
  • Kraftforsyning og nødstrøm i tunneler
  • Jordings- og beskyttelsestiltak i krevende miljø
  • Ekominfrastruktur og kommunikasjonssystemer
  • Styring, overvåkning og integrasjon mot sentrale driftssystemer
  • Sikkerhetsinstallasjoner som nødstasjoner, kamera og deteksjonssystemer

Disse anleggene står ofte i røffe omgivelser og blir påvirket av fukt, salt, temperatursvingninger, vibrasjoner og kontinuerlig belastning. Samtidig er konsekvensene av feil potensielt store. Samferdsel handler derfor om robusthet, tilgjengelighet og dokumentert sikkerhet.

Hvorfor er NEK 600 viktig for entreprenøren?

NEK 600 er ikke bare en teoretisk standard – den er et praktisk verktøy i prosjektgjennomføringen.

Den gir:

  • Klare føringer for prosjektering og utførelse
  • Struktur for dokumentasjon og samsvarsvurdering
  • Tydelig kobling mellom funksjonskrav og teknisk løsning
  • Et felles språk mellom byggherre, rådgiver og entreprenør

For entreprenøren betyr dette færre tolkningstvister, mer forutsigbarhet i anbudsfasen og bedre grunnlag for kvalitetssikring.

Den nye 2025-utgaven har styrket koblingen mot gjeldende vegnormaler og oppdatert krav knyttet til blant annet belysning, dimensjonering og systemintegrasjon. For mange vil dette påvirke både prosjekteringsgrunnlag, valg av materiell og krav til dokumentasjon.

Risiko, ansvar og dokumentasjon

Samferdselsprosjekter er ofte komplekse totalentrepriser med mange grensesnitt. Ansvarsforholdene er tydelige, og kravene til dokumentasjon er omfattende. NEK 600 bidrar til å redusere risiko ved å gi et strukturert rammeverk for hvordan anlegget skal bygges og dokumenteres.

For elektrotekniske entreprenører handler dette om mer enn å «få strøm på anlegget». Det handler om:

  • Å sikre at installasjonen tåler 20–40 års drift
  • Å dokumentere at sikkerhetskravene er ivaretatt
  • Å levere et anlegg som fungerer sømløst sammen med øvrige systemer

Samferdselskonferansen 2026

På NEKs Samferdselskonferanse 24 og 25.mars 2026, settes nettopp disse problemstillingene på agendaen. Her møtes byggherre, rådgivere, entreprenører og leverandører for å diskutere hvordan kravene i NEK 600 skal forstås og praktiseres i kommende prosjekter.

For elektrotekniske entreprenører er dette en mulighet til å:

  • Få innsikt i hvordan byggherresiden tolker kravene
  • Diskutere praktiske utfordringer i utførelse
  • Styrke egen konkurransekraft gjennom oppdatert kompetanse

Samferdsel er kritisk infrastruktur. Når trafikken går trygt gjennom tunnelen, når belysningen fungerer i mørket og når sikkerhetssystemene responderer som de skal, da er det resultatet av godt elektrofaglig arbeid.

NEK 600 er verktøyet som bidrar til å sikre nettopp dette.

Les mer om Samferdselskonferansen og meld deg på!
Tilbake

Energibehov gir økte investeringer i strømnettet

Tekst: Lars Jakob Paulsen – fagansvarlig elektriske forsyningsanlegg

Det norske behovet for elektrisitet øker raskt og det er behov for en kapasitetsøkning i strømnettet. Dette innebærer store investeringer i mange milliardklasser. Kapasitetsøkningen i strømnettet baseres på utstrakt bruk av standarder. 

Energi er grunnlaget for samfunnet og elektrisk energi får en stadig større rolle i Norges og verdens energiforsyning. Det er planlagt store investeringer i størrelsesorden flere hundre milliarder kroner i det norske strømnettet i tiden fremover. Etterspørselen etter tilknytninger til strømnettet vokser, og det er et stort behov for standardisering.

Det skal investeres milliarder i strømnettet

Ifølge RME er verdien av strømnettet nesten 200 milliarder NOK i slutten av 2024. En rapport fra samme år anslår at det skal investeres for over 170 milliarder frem mot 2030 og behovet ser ut til å øke fremover mot 2040. Statnett alene planlegger investeringer frem mot 2035 for 100 – 160 milliarder kroner. Dette inkluderer både reinvesteringer og nye tilknytninger, men det er et stort press på nettselskapene fra industri og næring som ønsker mer strøm og fra kraftprodusenter som ønsker å koble produksjon til strømnettet.

Behov for mer strøm

For forbruk er det 8 000 MW reservert kapasitet, 12 000 MW i kø og ytterlige 19 600 MW som er i tidligfase. Det samme skjer for kraftproduksjon som har 7 400 MW reservert kapasitet, 7 910 MW i kø og ytterlige 14 325 MW som er i tidligfase. Til sammenlikning er historisk maks for Norge på 25 000 MW for forbruk og 28 000 MW for Produksjon.

Se figuren under som er hentet fra Statnett Statistikk om tilknytningssaker.

Figuren viser statistikk fra Statnett på kapasitet som er søkt om av effektuttak (til venstre) og produksjon (til høyre), tidsperiode 2015-01-01 til 2026-12-31

Utbygging av strømnettet er standardisert

Det investeres enorme summer i strømnett nå fremover og etterspørselen etter tilknytninger til strømnettet vokser. Derfor er det viktig med standardisering. NEK jobber aktivt med å være en arena der den norske nettbransjen blir involvert i både internasjonal standardisering og nasjonale standardiseringsprosjekter initiert av bransjen. De fleste elektrotekniske standarder kommer fra IEC og CENELEC, men det er mulig å forme nasjonale standarder. Et eksempel på dette er NEK 499 – tilknytning av anlegg over 1 kV , som vil bli lansert i løpet av sommeren 2026.

Utvikling av standarder

Hos NEK er det flere standardiseringskomiteer som jobber med strømnettet:

NK 8 – Elektriske overførings- og distribusjonssystemer

NK 8 speiler arbeidet i IEC og CENELEC i TC 8 og jobber med overordnet systemforhold i offentlige strømnett, nominelle spenninger, frekvens og strømmer, spenningskvalitet og integrering av nye distribuerte energikilder til strømnettet.

NK 11 – Luftledninger – NEK 445 – luftledninger over 1 kV

NK 11 speiler arbeid i IEC TC 11 og CENELEC TC 11 – I Europa benyttes hovedsakelig EN 50341-1 og tilhørende nasjonal «National Normative Aspects» (NNA). I Norge er det NEK 445 som brukes til å prosjektere luftledninger med hensyn på mekaniske krefter og klimatiske laster.

NK 99 – Høyspenningsanlegg – NEK 440:2022 – Elektriske kraftinstallasjoner

NK 99 speiler arbeidet i IEC TC 99 og CENELEC TC 99X – Norge er godt representert i det internasjonale miljøet og har lederrollen i TC99X. NK 99 jobber med Isolasjonskoordinering, Prosjektering av høyspenningsanlegg inkludert jording og stasjonsanlegg/hjelpeanlegg. NEK 440 er en viktig standard for prosjektering av høyspenningsanlegg som er en meningstro oversettelse av NEK EN IEC 61936-1 og NEK EN 50522.

NK 302- Tilknytning for anlegg over 1 kV – (standard under arbeid NEK 499)

NK 302 er en ren nasjonal komite som jobber med å standardisere tilknytninger i strømnettet over 1 kV. Standarden NEK 499 var på høring fra november 2025 til februar 2026. Formålet med standarden er å hjelpe nettselskaper, kraftprodusenter og industri og næring samt andre aktører i strømnettet å standardisere tilknytningsprosessen. Tekniske prinsipper og eiergrensesnitt mellom partene defineres samt hvilke forhold som må avtales mellom partene. Komiteen jobber seg igjennom nesten 300 høringskommentarer og jobber mot å publisere NEK 499 så fort som mulig i 2026.

Høyspenningskonferansen 2026

Hold av 29. april i kalenderen for å delta på NEK Høyspenningskonferanse 2026. Her vil du lære mer ny standard NEK 499 og dens tekniske krav og krav til eiergrensesnitt når aktører møtes i en tilknytningsprosess. Vi har også invitert relevante myndigheter til å gi sine perspektiver. Andre sentrale temaer er prosjektering av høyspenningsanlegg innfor Stasjonsanlegg, luftledning og bryteranlegg. Andre temaer som nevnes er Reference Designation System (RDS) og spenningskvalitet. Konferansen arrangerer NEK i samarbeid med REN.

Sjekk ut programmet og meld deg på!

Tilbake

RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Tekst: Kristoffer Gjertsen – Fagsjef forsvar og beredskap

Stadig flere norske virksomheter tar i bruk ISO/IEC 81346 – standardserien som gir et felles system for strukturering av tekniske anlegg, komponenter og informasjon. Fra kraftproduksjon og vegutbygging til bygg, industri og olje og gass ser vi nå et tydelig skifte: RDS (Reference Designation System) er i ferd med å bli den nye grunnmuren for datadrevet drift, bedre informasjonsflyt og tryggere beslutninger gjennom hele livsløpet til tekniske systemer. 

Hvorfor RDS nå? 

I løpet av de siste årene har norske aktører i både privat og offentlig sektor meldt tydelig tilbake: dagens praksis for systemstruktur og objektidentifikasjon begrenser digitalisering, automatisering og effektiv datadeling. ISO/IEC 81346 løser dette ved å gi: 

  • Struktureringsprinsipper som gjør det mulig å bygge sammenhengende informasjonsmodeller – fundamentet for digital tvilling, vedlikeholdssystemer, BIM, automasjon, RCM, drift og dokumentasjon. 
  • En standard, internasjonal metode som erstatter nasjonale eller selskapsinterne systemer som skaper siloer. 
  • En entydig logikk for identifikasjon av objekter, uansett teknologi eller bransje. 
  • Et felles språk for alle fag – elektro, mekanikk, prosess, bygg, infrastruktur m.m. 

Et taktskifte i innføringen 

Hvorfor vokser interessen i Norge akkurat nå? 

Energisektoren har fått et kraftig løft — og driver utviklingen. Norsk kraftindustri, inkludert vannkraft og vindkraft, har lenge etterspurt bedre standardisering. ISO/IEC 81346‑10 beskriver regler for strukturering av systemer for kraftforsyning som gir en felles metodikk. ISO/TS 81346-101 er nylig utgitt og gir ytterligere veiledning i hvordan RDS anvendes i kraftsektoren. 

Også innen havvind skjer det nå særlig mye. I RDS4X‑arenaen har DNV samlet ulike aktører som skal samarbeide for effektiv anvendelse av RDS i hele verdikjeden. Standardiserte digitale løsninger som er kompatible på tvers av selskaper vil medføre betydelig kostnadsreduksjon. 

Innen samferdsel viser fagmiljøer hvordan RDS gir konkrete fordeler i modellering og digital forvaltning. Store virksomheter som Bane NOR og Nye Veier er langt framme i arbeidet med RDS.

Meld deg på seminar om RDS her!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
NEK på stand

Studenter og standardisering

Dato
05.03.2026
Les mer

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.02.2026
Les mer

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

Dato
12.02.2026
Les mer

Tilbake

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Tekst: Arild Røed, leder Landstrømsforum

En løsning for lading av batterier i skip er Megawatt Charging System (MCS). Systemet ble opprinnelig utviklet for tungtransport på vei, men løsningen er også fordelaktig i havner. Spesielt gjelder dette båter som har begrenset plass og ønsker å spare vekt. Ved å bruke MCS er det ikke behov for transformator og ladeløsninger om bord.

Cavotec

Tungtransport og landstrøm

MCS er en ladeløsning som opprinnelig var tiltenkt elektrifisering av tungtransportsektoren. Initiativet er tatt av CharIN, og arbeidet er også støttet av SAE. Løsningen gir muligheter for lading opptil 3000 A og 1250 V. CharIN er også organisasjonen bak CCS2, som mange kjenner for lading av elbiler.

MCS bygger på flere IEC, ISO og UL standarder, inkludert enkelte som ikke er helt ferdige enda. Sentrale er ISO 15118-20 (utgitt 2022) inkludert amendement 1 (forventet utgitt Q1/2026)  og IEC 61851-23-3 (forventet utgitt høsten 2026). Det er også gitt ut et white paper som beskriver MCS.

Standardiseringsorganisasjonene går sammen

IEC, IEEE og ISO har en felles arbeidsgruppe – JWG28, organisert under den internasjonale komiteen IEC TC 18 som Norge ved NEK har sekretariatsansvar for. JWG 28 jobber med et utkast til en ny standard (IEC/IEEE 80005-4) for DC ladeløsninger til maritim sektor. Denne vil sannsynligvis baseres på MCS, men med tilpasninger for maritim sektor. Thomas Høven, som er leder for de fleste arbeidsgruppene i Landstrømsforum, er også møteleder for JWG 28. Undergruppen som jobber med IEC/IEEE 80005-4 teller om lag 60 eksperter.

CharIN har nettopp startet opp en arbeidsgruppe – Task Force Maritime, som skal tilpasse MCS til maritimt bruk. Thomas Høven deltar i denne gruppen og ivaretar koordinering mellom CharIN, IEC, IEEE og ISO.

Sparer vekt og plass

I maritim sammenheng er MCS på kort sikt ekstra relevant for fartøyer der vekt og plass er kritisk, og der det ikke er ønskelig med transformatorer og ladeløsninger i megawattstørrelse ombord. Hurtigbåter og andre lettbygde fartøy er eksempler på slike fartøy.

Kontaktsystemet for MCS er definert i IEC TS 63379 som ble publisert i januar 2026, og skal være tilgjengelig fra flere leverandører. For den væskekjølte varianten, er det klare begrensninger på kabellengde. Dette er et viktig poeng for maritimt bruk, men leverandører er allerede på banen og har vist løsninger som adresserer dette.

Kommunikasjonen

Kommunikasjonen for MCS skjer via ledere tilkoblet gjennom egne kontakter i MCS pluggløsningen. For MCS har man kommet fram til en annen kommunikasjonsløsning enn for CCS2, på grunn av støyproblemer i samband med de høyeste effektene i MCS. CharIN beskriver 10BASE-T1S Ethernet (IEEE802.3) i sitt whitepaper.

En utfordring er at enkelte av standardene som beskriver kommunikasjonsløsningen i MCS ikke er offisielt publisert enda. Produsenter av controllere har prototyper tilgjengelig som er laget i henhold til utkast til standardene. Prototyper kan leveres til integratorer for uttesting, men ikke kjøpes for vanlig salg til Charin arrangerer jevnlig «testivals» der produsenter av kjøretøyer og ladeinfrastruktur møtes for å teste at MCS systemene spiller sammen Neste Testival arrangement er i Nederland 5. – 7.  mai 2026 med fokus på nettopp MCS og «vehicle to grid».

MCS er ikke et myndighetskrav

La det også være sagt at det foreløpig ikke eksisterer et myndighetskrav som peker på MCS, og teknisk sett kan det være andre løsninger på markedet som er like gode. NEK generelt og Landstrømsforum, i dette tilfellet, kan ikke kreve eller forby bruk av ulike løsninger. NEK og Landstrømsforum bidrar til at det etableres gode standarder for relevante løsninger. Videre blir det opp til myndigheter og næringsliv å ta dem i bruk.

Tekniske løsninger som er beskyttet av patenter, hvor utviklerne ønsker å holde på proprietære løsninger, kan ikke standardiseres. Det er helt avgjørende at et åpent marked kan ta i bruk standardene. Så langt Landstrømsforum registrerer, er det per tidspunkt kun MCS løsningen som har blitt utviklet med sikte på å bli en internasjonal standard.

Eventuelle krav fra myndigheter kan også komme. EU har adressert noe av dette i Alternative Fuels Infrastructure Regulation (AFIR). Allerede nå refererer AFIR til IEC/IEEE 80005-1 for høyspenning. Vi tror også at IEC/IEEE 80005-3 for lavspenning og IEC/IEEE 80005-4 for MCS vil komme inn som referanser. Det vil si som Europastandarder, EN IEC/IEEE 80005.

Tilbake

Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo

I begynnelsen av juni 2026 samles unge ingeniører og fagpersoner fra hele Norden til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo, et viktig faglig og sosialt møtepunkt for unge i bransjen som vil påvirke morgendagens teknologi og standarder.

En workshop med mening

Nordic Young Professionals (NYP) er et initiativ startet av de nordiske elektrotekniske standardiseringsorganene gjennom NOREK (Nordisk elektroteknisk standardiseringssamarbeid), med mål om å engasjere flere unge fagpersoner i standardiseringsarbeid. Programmet har vokst i omfang og relevans de siste årene, og har blitt en sentral arena for nettverksbygging, faglig utvikling og tverrkulturelt samarbeid blant deltagere under 35 år.

For 2026 har Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) gleden av å være vertskap for workshopen, som så langt har tiltrukket stor interesse i bransjen. Arrangementet finner sted i Oslo 3.–4. juni, og totalt 25 deltakere fra de nordiske landene vil bli plukket ut til å delta. Deltagerne velges med tanke på motivasjon og interesse for standardisering, produktutvikling, sikkerhet og innovasjon – og fem deltakere kommer fra hvert nordisk land.

Hvem kan delta?

For å være kvalifisert til Nordic Young Professionals må man være:

  • en ung ingeniør eller fagperson ansatt i en nordisk bedrift (under 35 år),
  • eller en doktorgradsstudent med prosjekt tilknyttet en nordisk bedrift,
  • med interesse for standardisering og fagområder som sikkerhet, pålitelighet og innovasjon.

Interessen for standardisering blant unge har vært stigende de siste årene, og mange har erfart at det å bidra til utforming av standarder gir en unik innsikt i både teknologiske trender og internasjonalt samarbeid. Tidligere workshops har gitt deltakerne både faglig påfyll og verdifulle nettverksmuligheter, samtidig som det har åpnet dører inn i et felt mange ellers ikke ville oppsøkt tidlig i karrieren.

Programmet – læring og samarbeid

NYP 2026 byr på et tett og variert program, med både faglige sesjoner og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter med en middag 3. juni, hvor deltakerne kan bli kjent med hverandre i en avslappet setting i Oslo sentrum før selve workshopen starter dagen etter.

4. juni tar workshopen for alvor fart med:

  • Offisiell åpning av NEK
  • Presentasjon om hvilken rolle standarder spiller i global handel og verdiskaping
  • Vi introduserer deltakerne for NEKs Standardiseringsspill
  • Gruppearbeid der deltakerne jobber med konkrete utfordringer
  • Faglig innblikk i hvordan standarder kan være strategiske verktøy for innovasjon

Programmet kombinerer teori og praksis på en måte som oppmuntrer til refleksjon, dialog og problemløsning. Spesielt gruppearbeidet bidrar til å skape fellesskap på tvers av landegrenser – en av kjerneidéene bak initiativet.

Mer enn bare fag

Nordic Young Professionals handler ikke bare om læring – det handler om relasjoner. Gjennom sosiale aktiviteter, diskusjoner og felles måltider får deltakerne sjansen til å bygge et nordisk nettverk som kan vare langt utover selve arrangementet. For mange er dette et springbrett inn i både internasjonalt samarbeid og videre engasjement i faglige fora.

Deltakernes erfaringer fra tidligere år viser at workshopen gir både faglig inspirasjon og et bredere perspektiv på egen karrierevei. Ikke sjelden fører kontaktene man får her til nye samarbeid og jobbmuligheter – en verdifull bonus for unge talenter tidlig i karrieren.

Les mer om Nordic Young Professionals her!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
NEK på stand

Studenter og standardisering

Dato
05.03.2026
Les mer

RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Dato
02.03.2026
Les mer

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.02.2026
Les mer

Tilbake

NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur

Tekst: Tor Kristian Hjort-Sørensen, rådgiver 

NEK, gjennom Landstrømsforum, har startet et pilotprosjekt i samarbeid med Grønt Skipsfartsprogram (GSP). Formålet er å utvikle et nasjonalt veikart som vil støtte en helhetlig og standardisert utbygging av lade- og landstrømsinfrastruktur langs norskekysten. Arbeidet skal bidra til økt forutsigbarhet for næringen og styrke grunnlaget for videre elektrifisering av maritim sektor.

Utfordringer for elektrifisering 

Elektrifisering av skipsfarten er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp. Samtidig står sektoren overfor flere utfordringer. Blant annet manglende standardisering av ladeutstyr, begrenset nettkapasitet og varierende drifts- og eierskapsmodeller i havnene.  

Piloten har mål om å identifisere og systematisere utfordringer og peke på løsninger som legger til rette for sikre, funksjonelle og skalerbare systemer. 

Kunnskapsbasert veikart 

Landstrømsforum i NEK er piloteier og leder arbeidet i tett samarbeid med medlemmer i både Landstrømsforum og Grønt Skipsfartsprogram. Arbeidet er organisert i flere faglige arbeidspakker som dekker sentrale tema, som infrastruktur for ulike fartøysegmenter, vurdering av nettkapasitet, tekniske løsninger for AC- og DC lading, økonomiske rammebetingelser og behov for nasjonal og internasjonal standardisering. 

Piloten skal levere et kunnskapsbasert veikart som beskriver dagens situasjon, utviklingstrekk, anbefalinger og milepæler frem mot 2050. Prosjektet startet i januar 2026, med ambisjon om at arbeidspakker skal ferdigstilles i løpet av første halvår, første veikartutkast i september og endelig publisering i november. 

Arbeidspakker i pilot 

Gjennom pilotprosjektet styrker NEK sin rolle som faglig tilrettelegger for sikker og effektiv elektrifisering i maritim sektor, og bidrar til å sikre at infrastrukturen bygges på robuste og harmoniserte løsninger.

For mer informasjon og spørsmål om deltakelse i piloten, kontakt:
Prosjekteier, Arild Røed, NEK: arild.roed@nek.no
Prosjektleder, Thomas Høven: thomas.hoven@siemens-energy.com 

Landstrøm forklart – slik får skip strøm i havn:
YouTube: https://youtu.be/EnuJLqwDzdE?si=x0uMexDliS0e4MXd
Spotify: https://open.spotify.com/episode/1GAurFamdpfpgt8nOb8Kvf?si=d75ef781c1384dc8

Les mer om Landstrømsforum

Relaterte artikler

Se alle nyheter
NEK på stand

Studenter og standardisering

Dato
05.03.2026
Les mer

RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Dato
02.03.2026
Les mer

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.02.2026
Les mer

Tilbake

Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet

Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon

Simon Slethei Rustad flyttet fra Holmestrand til Ås for å studere miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU i 2020. Med en integrert mastergrad fullført i 2025, interesse for fysikk og engasjement for det grønne skiftet, er han nå klar for å sette sitt preg i vår standardiseringsenhet.

19. januar startet Simon som prosjektingeniør og er allerede involvert i revisjonen av NEK 410 A, engasjert i Nordic Young Professionals og jobber med hvordan NEK kan bli mer synlig i studentmiljøer.

Ambisjonen er klar: å bidra til at standardisering blir naturlig og synlig for studenter og en del av fremtidens utdanning.

– Jeg har lyst til å ha fokus på å synliggjøre NEK for studenter, og få inn NEKs standarder i utdanningsplaner. Det tror jeg er veldig viktig, sier Simon.

Bakgrunn og erfaring

Engasjementet for studenter er ikke nytt for Simon. Under studiene har Simon hatt en rekke verv. I fire år var han studentkontakt i Tekna, der han blant annet var arrangementsansvarlig og hadde ansvar for semesterplanlegging. Han deltok også i Ingeniører Uten Grenser i prosjektet «Master med Mening», hvor han hjalp masterstudenter med å skrive oppgaver med praktisk samfunnsnytte.

I tillegg har Simon vært hjelpelærer i laboratoriekurs i fysikk, jobbet som instruktør på studenttreningssenteret, samt vært frontfigur i sosiale medier og studentreporter.

Han brenner også for det grønne skiftet.

– For å komme dit trenger vi standarder. Det er viktig å ha standarder som følger med i tiden, slik at vi kan håndtere den elektriske og digitale utviklingen på en god måte, sier han.

Japan og VM i Bulgaria

Utenfor jobb er Simon like aktiv. Han konkurrerer i calisthenics, som er en treningsform hvor man bruker kroppsvekten i stedet for apparater og frie vekter. Her har Simon allerede markert seg sterkt med NM-gull første gang han deltok og 12. plass i VM i Bulgaria i 2025. I tillegg liker han å reise, gå på tur, lese bøker og game.

Simon har også en stor interesse for japansk språk og kultur. Han har gått på språkskole i Shibuya i Tokyo, reist alene i Japan og tar nettbaserte timer med japansk coach. I dag bor han i Ski sammen med samboeren og hunden Billie.

Velkommen til NEK, Simon!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
NEK på stand

Studenter og standardisering

Dato
05.03.2026
Les mer

RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Dato
02.03.2026
Les mer

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.02.2026
Les mer

Tilbake

Hvem setter egentlig standarden? 

Tekst: Thea Samer – Rådgiver – forretningsutvikling

Standarder besluttes gjennom konsensus. Det betyr at alle synspunkter er like viktig for å danne et bredt grunnlag for enighet. Imidlertid er andelen kvinner lav i standardiseringsarbeidet. Dette ønsker NEK å gjøre noe med og inviterer til «Kvinner som setter standarden» 5. mars – En samling for faglig påfyll og nettverksbygging. 

Elektro- og ekombransjen er ryggraden i det moderne samfunnet. Det er her vi legger føringene for sikkerhet, samhandling og fremtidige løsninger – gjennom teknologi, fagmiljøer og standardisering. Likevel er det en ting som fortsatt er i klar ubalanse: mangfoldet som faktisk er med og former disse rammene. 

Til tross for høy kompetanse og økende oppmerksomhet rundt mangfold, er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i elektro og teknisk standardiseringsarbeid. 

Tallene vi må forholde oss til 

Kvinneandelen i IT- og teknologiyrker i Norge ligger på rundt 22 prosent, mens andelen i teknisk standardisering er enda lavere. I de norske standardiseringskomiteene er mindre enn 10 prosent av deltakerne kvinner, og det store flertallet av lederrollene i elektrotekniske komiteer besettes fortsatt av menn. Derfor ønsker NEK å rette søkelyset på temaet.

Dette betyr ikke at målet alltid er 50/50. Standardisering handler ikke om å treffe et tall, men om å unngå at viktige perspektiver systematisk mangler. Når representasjonen over tid blir svært skjev, er det et signal om at tersklene inn er for høye. Resultatet er at vi går glipp av viktig kompetanse og perspektiv. 

Mangfold gir bedre løsninger 

Standarder påvirker hvordan teknologi utvikles, brukes og reguleres. De former alt fra sikkerhet og brukeropplevelse til bærekraft og interoperabilitet. Når menneskene rundt bordet har like bakgrunner og erfaringer, øker risikoen for områder som ikke blir tilstrekkelig belyst. Bredere mangfold betyr ikke «riktige svar», men flere perspektiver. Det gir mer robuste standarder, bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer for flere i praksis, ikke bare i teorien. 

Hvorfor deltar ikke flere kvinner? 

Kvinner er godt representert i høyere utdanning og i tilgrensende fagmiljøer. Likevel ser vi et tydelig fall før standardiseringsarenaene. Ofte handler dette ikke om manglende interesse eller kompetanse, men om: 

  • Høye terskler inn 
  • Lite synlige rollemodeller 
  • Manglende kjennskap til hva standardiseringsarbeid faktisk innebærer 

Mange vet rett og slett ikke at deres faglige erfaring er både relevant og etterspurt. 

Nettverk og synliggjøring senker terskelen 

Derfor er nettverk og møteplasser avgjørende. Når kvinner møter andre kvinner i tekniske roller, når erfaringer deles åpent, og når standardisering presenteres som en tilgjengelig og faglig relevant arena, da blir veien inn kortere. 

Standardiseringsarbeid gir: 

  • Faglig fordypning og påvirkningskraft 
  • Tidlig innsikt i teknologiutvikling 
  • Sterke, tverrfaglige nettverk 

Men først må man se seg selv som en naturlig del av rommet. 

Kvinner som setter standarden 

5.mars inviterer NEK til vår første kvinnesamling: Kvinner som setter standarden – for kvinner i elektro-, ekom- og standardiseringsmiljøet. Målet er ikke å definere et fasitsvar på kjønnsbalanse, men å bidra til bredere deltakelse enn i dag, flere stemmer rundt bordet og større bevissthet rundt hvem som faktisk former standardene vi alle bruker. 

Hvis vi skal lykkes med digitalisering, elektrifisering og sikker teknologiutvikling, trenger vi belysning fra flere perspektiver. Ikke nødvendigvis like mange – men flere enn i dag. 

👉 Les mer og meld deg på her: https://www.nek.no/event/kvinner-som-setter-standarden/ 

Meld deg på vår kvinnesamling!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
NEK på stand

Studenter og standardisering

Dato
05.03.2026
Les mer

RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer

Dato
02.03.2026
Les mer

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.02.2026
Les mer

Tilbake

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

28. januar 2026 lanserer Norsk Elektroteknisk Komite i samarbeid med Maritime CleanTech, Stillstrom A/S og Kongsberg Maritime – med støtte fra Ocean Charger-konsortiets partnere VARD Electro AS og Seaonics AS – et nytt whitepaper om High Voltage Offshore Connection (HVOC)-løsninger. Dokumentet markerer et viktig første steg mot å legge til rette for sikre og effektive høyspente krafttilkoblinger fra offshoreinstallasjoner til fartøy, og skal bidra til å drive den maritime næringen i retning av nullutslippsoperasjoner.

Et skip på et vann.

Whitepaperet beskriver hvordan standardiserte HVOC-løsninger kan muliggjøre sømløse nettilkoblinger mellom land- eller offshorebasert kraftinfrastruktur og fartøy som Service Operation Vessels (SOV) og Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Dette åpner for forsyning av strøm til fremdriftssystemer, hjelpeutstyr og batterilading direkte fra rene energikilder.

En sentral gevinst er økt interoperabilitet mellom ulike systemer og aktører, kombinert med høyere sikkerhet og effektivitet. Dette vil bidra til å redusere nedetid, forenkle operasjoner og legge grunnlaget for harmonisering mot internasjonale standarder.

Miljøeffektene er betydelige. Ved å gi fartøy tilgang til ren elektrisk kraft offshore, kan bruken av fossilt drivstoff reduseres kraftig, noe som igjen gir store kutt i CO₂-utslipp og andre klimagasser. Dette er særlig relevant i den raskt voksende havvindsektoren, der behovet for utslippsfrie støttefartøy er økende.

Whitepaperet er være gratis tilgjengelig for nedlasting her, og lanseres offisielt under NEKs maritime konferanse 3. februar 2026. Dokumentet retter seg mot aktører innen offshore vind, elektrifisering og maritim teknologi, og skal bidra til å stimulere innovasjon, samarbeid og investeringer på globalt nivå.

For mer informasjon, kontakt Jan Sølve Stømer i NEK. Detaljer finnes på www.nek.no.

Download Whitepaper HVOC from this page.