Norsk skipsfart får klimakvote krav

25 april 2023 ble et forslag fra EU-kommisjonen om en endring i EUs klimakvotedirektiv formelt vedtatt. En av de sentrale endringene er at regelverket også skal omfatte skipsfart, som tidligere var unntatt bestemmelsene i direktivet. Denne endringen trer i kraft fra 1. januar 2024. Mange av de samme reglene som gjelder for kvotepliktige anlegg og luftfart i EU, vil også bli gjort gjeldende for skipsfart.

Maritime klimakvoter krever norsk lovendring

EUs klimakvotedirektiv er gjennomført i Norge gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. For at endringene også skal gjelde i Norge må den innlemmes i EØS avtalen og gjennomføres i norsk rett. Forslaget til endringer er nå ute på høring med en høringsfrist 16. august 2023. Det arbeides for at den norske skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotesystem samtidig med EU. Imidlertid må klimakvoteloven endres slik at den også gjelder for skipsfart.

-Selv om det nå foregår en formell prosess, ligger det i kortene at Norge vil følge EU i denne saken. Dette vil få stor betydning for norsk skipsfart og verftsindustri, forteller Jan Sølve Stømer, som er prosjektleder maritim i NEK.

Grønn skipsfart kan gi muligheter

De ambisiøse målene fra EU og den norske regjeringen i arbeidet med grønn omstilling for maritim næring kan gi en rekke ringvirkninger. Grønn skipsfart har i lengre tid hatt høy oppmerksomhet i Norge. Dette har ikke minst blitt synliggjort gjennom Enovas støtte til landstrømanlegg langs hele kysten. Støtteordningene omfatter nå også ombygging av skip for batteridrift og elektrifisering av sentrale funksjoner. Dette er oppdrag som kan gi både økt verdiskapning og sysselsetning.

I lys av de nye  bestemmelsene forventes det  at omstillingstakten  i den norske skipsflåten øker. En større del av funksjoner  vil elektrifiseres og avansert utslippsbesparendeteknologi  vil installeres. Dette må kombineres med en økt grad av automatisering og digitale styrings- og rapporteringssystemer. Dette krever investeringer fra rederienes side både i nye skip og eksisterende fartøyer.

-Dette kan bety ett oppsving for norske verft og norske utstyrsleverandører. Et stort antall skip vil måtte bygges om med avanserte løsninger. Gjennom elektrifiseringen av norske skip, som har foregått i en periode allerede, har man fått verdifull erfaring. Denne erfaringen må nå brukes for å posisjonere seg kommersielt også internasjonalt, fortsetter Jan Sølve Stømer.

Standarder må danne grunnlaget

For at norske bedrifter skal kunne ta markedsandeler internasjonalt må man operere med metoder og løsninger som er transparente. Dersom en norsk eller internasjonal aktør skal plassere en ordre i Norge må man være sikker på at løsningen fungerer på tvers av landegrenser. NEK har vært en pådriver for at elektrifiseringen av skipsfarten skal være basert på standarder. Ikke minst gjennom Landstrømsforum, hvor man finner løsninger på  problemstillinger som per i dag ikke er løftet fram i internasjonal standardisering. Gjennom sine internasjonale verv i IECs maritime komite og arbeidsgrupper har norske aktører også stor påvirkningskraft på de internasjonale standardene.

–  Bygging og ombygging av fartøy må baseres på internasjonale standarder. Standardene vil bidra til sikre og pålitelige installasjoner med en finansiell oppside. Skipsfartens innlemmelse i EUs klimakvoteregime understreker dette. For både verft, redere og leverandører representere standardene også en måte å tilfredsstille krav på tvers av landegrenser avslutter Jan Sølve Stømer.

Maritim konferanse 7. september

Under Maritim konferanse 7.september vil NEK belyse den siste utviklingen innen elektroteknisk og digitalt standardiseringsarbeid relatert til maritim næring. Energibesparende teknologi, digital sikkerhet og autonomi er noen av temaene på agendaen. Målsetning for konferansen er at deltakerne skal få økt innsikt i hvilke standarder som danner grunnlag for den raske og spennende utviklingen som skjer i maritime næring.

Les mer om Maritim konferanse og meld deg på.