Sand har vært aktiv i internasjonalt standardiseringsarbeid i flere tiår – og understreker ved enhver anledning viktigheten av dette for elektrobransjen.

Har du noen stikkord om TC 8s arbeide?

TC 8 arbeider med systemaspekter for elektriske kraftsystem. Vi så en endring i komiteens arbeidsområde i 2003-2004. Før det arbeidet man i hovedsak med standard spenningsnivå og frekvens samt annen karakteristikk med nettet. Etter endringen fikk komiteen en langt viktigere rolle: Overordnede systemaspekt. Det innebærer at komiteen inntar en ledende rolle blant annet i å utforme systempålitelighet og stabilitet, praksis rundt tilkobling av ulike systemkomponenter, balansering av produksjon og forbruk. Komiteen fastsetter også fortsatt internasjonal standard for spenning og spenningskvalitet, forteller Sand.

Sand legger til at komiteen er sentral i forhold til et fenomen som brer om seg for tiden: Smart Grid. Videre arbeider komiteen aktiv med utfordringene ved introduksjon av distribuert produksjon fra vindmøller og solcelleanlegg.

Det er et bredt arbeidsfelt i komiteen?

Ja, og det er mye på gang for tiden. Vi ser spesielt at Smart Grid aspekter gjør seg mer og mer gjeldende i standardene. Ting skal henge sammen og kommunisere med hverandre. Det krever at noe går opp løypen, sier Sand.

Sand sitter selv i en av arbeidsgruppene til TC 8. De arbeider med en standardserie som skal strukturere global innsamling og strukturering av såkalt «user cases», hvilket er innsamling av informasjon om og erfaringer med ulike prosjekter relatert til Smart Grid. Sand var den som redegjorde på vegne av gruppen under møtet.

Spennende arbeid – hvorfor ble du med i denne gruppen?

Motivasjonen var todelt: For det første kunne vi påvirke slik at dette blir et verktøy vi faktisk kan ha nytte av selv. Sintef Energi er som du vet sentral i det norske Smart Grid miljøet. Det andre er at jeg så overføringsverdi til hjemlige prosjekter. Jeg kan avsløre at vi allerede har benyttet maler fra arbeidsgruppen i DeVID prosjektet, fortsetter Sand.

Standardisering handler om at fagfolk møtes for å finne gode løsninger alle kan leve med. Den underliggende faktor er å lette internasjonal handel med systemer og produkter – vi må rett og slett bli enig om hva som er akseptabelt nivå. Spørsmålet er om vi skal sitte ved forhandlingsbordet eller ikke. Jeg savner en forståelse om hvor viktig dette er for det norske samfunnet og for næringslivet. Et paradokset er at det finnes offentlige midler til mange andre gode formål, men ikke til dette. Det kan gjøre det vanskelig å få norske representanter til å delta internasjonalt, siden mange næringslivsledere ikke ser den langsiktige gevinsten som ligger i dette. Også fra forskningsmiljøene kan mangel på midler gjøre øket deltakelse vanskelig. Jeg kan bekrefte at deltakelse er utviklende, man kommer i kontakt med verdens fremste eksperter innen området, kan bryne seg på andres synspunkter og få oversikt over hva som blir spillereglene innen eget område innen kort tid, slår Sand fast.

Du nevnte også det offentliges bidrag, kan du utdype det?

Det jeg mener er at man må ha en samfunnsøkonomisk betraktning på dette. Mange av gevinstene ligger faktisk på det samfunnsmessig plan. Slike gevinster realiseres sjelden fullt ut på bunnlinjen i virksomhetene. I slike tilfeller er det viktig å få et samspill mellom det offentlige og private, hvor det offentlige også bidrar rent økonomisk. De henter senere inn sine gevinster gjennom beskatningen av verdiskapningen som kommer i kjølevannet av standardisering. Da bør de også være med på spleiselaget, fortsetter Sand.

Hva er ditt viktigste personlige utbytte av å delta i standardiseringsarbeid?

Deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid gir deg et fantastisk nettverk. Man blir kjent med mange nøkkelpersoner og har lav terskel for å kontakte dem også utenom møtene. De som sitter i komiteene har felles arbeidsområde og ofte sammenfallende interesser – da kan man oppnå viktige sideeffekter utover standardiseringsarbeidet. Her sitter eksperter fra operatører for de sentrale kraftsystemene, forskningsmiljøene, konsulentselskapene og fra leverandørsegmentet. Dette er samlet sett den viktigste «payback» faktorene ved deltakelse, forteller Sand.

Du er ikke akkurat «førstereisgutt» i dette «gamet»?

Nei, jeg har vært med i slik internasjonalt arbeid i en årrekke. Jeg startet på europeisk nivå i arbeidet med europeisk standard for spenningskvalitet. Denne har senere dannet basis for den norske reguleringen på området, fortsetter Sand.

Noen sluttkommentar?

Om jeg skal komme med en sluttappell er det vel at flere bør smake på dette. En start kan være deltakelse nasjonalt i første omgang. NK 8 som er den norske speilkomiteen for TC 8, har årlig 4-6 møter, noe som bør være overkommelig for de fleste. Komiteen har fortsatt plass til fagfolk som brenner for de gode løsningene, avslutter Sand.

Rett etter komitemøtet drar Sand videre til Kyoto for å holde innlegg på en internasjonal konferanse om kraftsystemer. På denne konferansen skal han blant annet redegjøre for sentrale arbeider i TC 8.