NEK 420

Forside NEK 420A:2016 og NEK 420B:2017

NEK 420A - Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder
NEK 420B - Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder

NEK 420 er en norsk elektroteknisk normserie som gis ut i fire deler: NEK 420A, NEK 420B, NEK 420C og NEK 420D. Normserien gir veiledning og setter krav til elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. De ulike delene beskriver blant annet prosjektering, valg av utstyr, utførelse, vedlikehold, reparasjon, områdeklassifisering og krav til gruver.

Denne normsamlingen er en delvis oppdatering av NEK 420:2010. Visuelt er den største forskjellen at teknisk innhold kan leses både på engelsk og norsk i to kolonner. Kolonneformatet gir leseren anledning til å lese den originale IEC-teksten i venstre kolonne og den norske oversettelsen i høyre. Dette gir lesere med ulike språkpreferanser anledning til å benytte samme publikasjon. I tolkningsspørsmål kan det også være til hjelp å kunne lese teksten på originalspråket.

 

NEK 420A:2016
Pris: ,-  eks. mva.
NEK 420B:2017
Pris: ,-  eks. mva.

Om produktene

NEK 420A:2016

NEK 420A er en normsamling som omhandler prosjektering, valg av utstyr og utførelse, og kan leses på engelsk og norsk i et kolonneformat.

Følgende normer inngår i NEK 420A

  • EN/IEC 60079-14:           Elektriske installasjoner – Prosjektering, valg og utførelse
  • EN/IEC 60079-17:           Elektriske installasjoner – Inspeksjon og vedlikehold
  • EN/IEC 60079-19:           Utstyr – Reparasjon, overhaling og utbedring av utstyr
  • IEC/EEE 60079-30-2:    Varmekabelanlegg – Veiledning for prosjektering, installasjon og vedlikehold

Verdien for deg,

NEK 420 er utarbeidet med sikte på å være henvisningsgrunnlag for nasjonale forskrifter utarbeidet av aktuelle myndigheter, DSB, DAT og Ptil.

Tospråklig oversettelse slik at et flerspråklig arbeidsliv kan benytte normen.

Tilleggsmateriale om norske forhold, lover og regler som IEC-normene ikke har!

Henvisningsgrunnlag i nasjonal forskrift

NEK 400 er det sentrale henvisningsgrunnlag i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL). For eksplosjonsfarlige områder kommer NEK 420 i tillegg til NEK 400. FHOSEX og FUSEX-forskriftene viser til NEK 420 som en måte å oppfylle forskriften på. Forskrift, veiledning til forskrift og norm angir som regelverk samlet minimums sikkerhetsnivå. Veiledning til forskrift og norm er frivillig og ikke juridisk bindende, men gir føring for det sikkerhetsnivået som kreves av norske myndigheter.

NEK 420B:2017

NEK 420B er en normsamling som omhandler klassifisering av eksplosjonsfarlige områder, og kan leses på engelsk og norsk i et kolonneformat.

Følgende normer inngår i NEK 420B

  • EN/IEC 60079-10-1:                 Områdeklassifisering – eksplosive gassatmosfærer
  • EN/IEC 60079-10-2:                 Områdeklassifisering – eksplosive støvatmosfærer

Regelverk på Ex-installasjoner

Eksplosjonsfarlige områder finnes svært mange steder. I Norge finner vi dem eksempelvis i oljeindustrien, gruveindustrien, prosessindustrien, distribusjonsleddene for petroleums-produkter, næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, metallindustri, avfallsdeponier, landbruk, treforedling etc.

Eksplosjonsfarlige områder er regulert i flere ulike lover med underliggende regelverk og involverer derfor flere norske myndigheter. Myndighetene forventer bruk av standarder som virkemiddel for å oppfylle forskriftenes sikkerhetskrav. Myndighetene refererer derfor ofte til NEK-publikasjoner i sine veiledninger. For eksempel viser DSB til NEK 420 i veiledning til Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, samt Elsikkerhet nr. 64, 68 og 72.

NEK 420 er utarbeidet med sikte på å være henvisningsgrunnlag for nasjonale forskrifter forvaltet av følgende myndigheter:

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB
  • Direktoratet for arbeidstilsynet, DAT
  • Petroleumstilsynet, Ptil

Et viktig prinsipp i regelverket er at funksjonskrav angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Dermed er den enkelte aktør nødt til å bestemme hvordan virksomheten konkret skal møte myndighetskravene. I veiledningen til de enkelte forskriftskravene refereres ofte til anerkjente normer som en mulig måte å oppfylle forskriftskravene på. Normene er imidlertid ikke juridisk bindende på samme måte som forskriftene. Dersom disse normene ikke benyttes, kreves det dokumentasjon for en alternativ løsning som er minst like god, eller bedre enn den refererte.