Lynbeskyttelse – ny utgave av NEK 320

Det finnes ingen egnede metoder for å forhindre lynnedslag, men konsekvensene av slike nedslag kan reduseres. Et lynnedslag kan utgjøre en fare for menneskeliv, bygninger, innholdet i bygning og ledninger koblet til bygninger. Derfor er det avgjørende å iverksette tiltak for beskyttelse mot konsekvensene av et lynnedslag i eller i nærheten av bygninger. Samtidig må man også beskytte mot følgene av et lynnedslag i eller i nærheten av ledningsnettet. Det gjøres gjennom installasjon av overspenningsvern, jf. kravene i NEK 400.

NEK 320 gir metoder for lynbeskyttelse

NEK 400 er standarden som setter kravene til elektriske lavspenningsanlegg i Norge. Standarden dekker alle generelle sider ved et elanlegg, men henviser til andre spesialiserte standarder for spesielle situasjoner. For beskyttelse mot lynnedslag er det standardsamlingen NEK 320 man henviser til.

NEK 320 ble gitt ut for første gang i 2018, og bygger på den internasjonale standardserien NEK EN IEC 62305 – Protection against lightning. Standardserien har nylig vært igjennom en lang revisjonsprosess. Nå foreligger en oppdatert utgave basert på beste praksis fra globale erfaringer med lynbeskyttelse. NEK 320 består av 4 deler, som tar for seg både risikostyring og tiltak for beskyttelse. De ulike delene i standarden danner en metode for faglig vurdering av behovet for lynbeskyttelse og samsvarende tiltak.

Hvilke farer kan lynnedslag medføre?

I NEK 320 konsentrer man seg om faren for:

• Elektrisk støt til mennesker som følge av resistiv og induktiv kobling
• Elektrisk støt til mennesker som følge av direkte lynnedslag i personen
• Farlig dannelse av kortvarige lysbuer inne i strukturen
• Overspenninger fra alle typer skader som forårsaker feil i interne systemer

Det er basert på sannsynligheten for disse skadene man bygger beslutningene om omfanget av lynbeskyttelse.

Risikostyring

I alle byggprosjekter er det viktig å foreta en risikovurdering for å kartlegge faren for lynnedslag. Behovet for beskyttelse, de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak og valg av egnede tiltak bør fastsettes gjennom risikostyring. Ikke alle bygninger må ha beskyttelse mot lynnedslag, men risiko bør kartlegges for å foreta en kvalifisert beslutning.

Gjennom metoden for risikovurdering i NEK 320 kartlegges behovet for beskyttelse og de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak. I arbeidet med risikovurdering etableres det en øvre akseptabel grense for konsekvensene ved lynnedslag. Valg av egnede tiltak for lynbeskyttelse blir tatt for å holde seg på eller under dette akseptansenivået.

System for lynbeskyttelse

Dersom man ser at det er behov for beskyttelse mot lynnedslag må man etablere et system for lynbeskyttelse. Et slikt system kan bestå av både ekstern og intern beskyttelse.

Ekstern lynbeskyttelse

Hensikten med ekstern beskyttelse er:

1. a) Fange opp et lynnedslag mot bygningen (ved hjelp av et luftavledersystem)
2. b) Lede lynstrømmen trygt ned mot bakken (ved hjelp av et nedledernett)
3. c) Spre lynstrømmen ut i bakken (ved hjelp av et jordingssystem)

Dimensjoneringen av et slikt system må ses i sammenheng med resultat i risikostyringsfasen. Målet med den eksterne delen av systemet for lynbeskyttelse er å redusere risiko slik at den holder seg på eller under akseptansenivået for skader på bygget.

Intern lynbeskyttelse

Ved intern beskyttelse mot lynnedslag vil det primært være å sikre at det ikke oppstår farlige potensialforskjeller, for eksempel ved egnede utjevningsforbindelser. I det interne systemet for lynbeskyttelse er det hensynet til mennesker og husdyr i bygget man konsentrer seg om. Selv om bygningsstrukturen er beskyttet kan det være nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere faren for mennesker og husdyr.

Ved å bruke metoden i NEK 320 får man en helhetlig tilnærming til lynbeskyttelse.

Les mer og kjøp NEK 320!