Elektroteknisk standardisering da og nå

Elektrisitet er en ung vitenskap i historisk sammenheng, og det var først på 1800-tallet at utviklingen begynte for alvor. Selv en så universell oppdagelse som Ohms lov ble ikke publisert før 1827, og da med stor skepsis.

Norge tidlig ute med elektrisitet

På begynnelsen av 1800-tallet ble batteriet oppfunnet og de neste 70-80 årene var det batterier som var kilden til elektriske innretninger. Først i 1882 ble verdens første kraftverk åpnet i Pearl Street i New York og produsert 110V likestrøm til belysning. Det hadde riktignok vært noen tidligere forsøk, men dette var det første kommersielle kraftverket. I Norge var man tidlig på ballen og allerede i 1877 produserte et kraftverk på Notodden elektrisitet til belysningen av fabrikken Tinfos 1. I starten av den norske elektrifiseringen gikk diskusjonene om man skulle satse på vann eller damp. Som vi alle vet ble vinneren vann. Det første vannkraftverket, Laugstol Bruk i Skien, åpnet i 1885 og produserte cirka 9 kW likestrøm for belysning av Skien.

Likestrøm eller vekselstrøm?

I de første årene var elektrisitet dyrt, og noe som var forbeholdt de rikeste i samfunnet. Med utviklingen av vekselstrøm endret dette seg og gjorde det mulig å produsere og overføre elektrisitet med lavere kostnader. På den måten ble elektrisitet tilgjengelig for massene. Nå er det ikke slik at overlegen teknologi umiddelbart blir omfavnet, og pionerer som Thomas Edison kjempet hardt for likestrøm. Resultatet var at disse teknologiene måtte eksistere side ved side i flere år. I USA ser vi fortsatt spor etter Edisons første kraftverk, hvor man har fortsatt med 110 volt i motsetning til 230 volt som de fleste andre land har valgt.

Elektrisk standardiserings fødsel

I 1904 var det verdensutstilling i St Louis i USA. Dette var et utstillingsvindu for hele verden og produsentene av elektriske produkter grep anledningen til å vise elektrisitetens fullkommenhet. Når man kom inn i lokalene var de opplyst av tusenvis av lyspærer, du kunne kjøre rundt på området i elektriske trikk og den ene nyvinningene etter den andre stod utstilt. Folk stod rett og slett og gispet. Det var bare en liten hake. Virvaret var komplett med likestrøm, vekselstrøm, 110V, 230 V og forskjellige frekvenser. Standardiseringen var rett og slett utelatt, og man kunne ikke bruke produktene sammen. Dette viste virkelig behovet for elektroteknisk standardisering.

Slik ble IEC til

Den første internasjonale elektrisitetskonferansen ble arrangert i 1900 i Paris. En av deltakerne under denne konferansen var bautaen i britisk vitenskap, Lord Kelvin, som var en av forkjemperne for elektroteknisk standardiseringen. Denne konferansen ga spiren til opprettelsen av IEC, og i 1906 ble IEC stiftet med Lord Kelvin som organisasjonens første president.

Man innså tidlig at terminologi, symboler og definisjoner måtte standardiseres først slik at man fikk samme forståelse.  Det som er morsomt er at standardiseringskomiteene fra IECs spede barndom er fortsatt i full vigør. Teknologisk utvikling krever fortsatt standardiserte betegnelser slik at man fortsatt har et felles begrepsapparat og ståsted.

Globalt arbeid

Norge ble raskt medlem i IEC og kunne begynne arbeidet med standardiseringen i 1912. Medlemskapet i IEC har hatt enorm betydning, ikke bare for NEK, men Norge. Gjennom standardiseringen har man etablert krav både til personell, installasjoner, kraftproduksjon og industri. I de aller fleste tilfellene er norske elektrotekniske standarder basert på internasjonale eller europeiske. Dette er et bevisst valg da det elektrotekniske markedet er globalt. Andre land har valgt samme strategi slik at elektrotekniske produkter og tjenester i stor grad er bygd over samme lest.

Elektroteknisk handel

Elektroteknisk produkter er den nest største kategorien av varer på verdensbasis, bare overgått av petroleums produkter som råolje og diesel. Dette er bare mulig på grunn av de internasjonale standardene som gir de samme kravene til et produkt fra Sør-Korea som et fra Frankrike. En asiatisk TV-produsent kan derfor tilby det samme produktet over hele verden i stedet for å lage et spesielt for hvert land. Slik holder man kostnadene nede, og sikrer samtidig transparens overfor forbruker.

Watt skjer? - NEKs podkast - episoden om standardens historie