Trenger vi egentlig standarder?

Er egentlig standarder nødvendig? Det enkle svaret på dette er et høyt og tydelig JA. Uten standarder er det vanskelig å se for seg det samfunnet vi lever i dag.

Standarder i historisk perspektiv

Allerede 3.000 år før Kristi fødsel ble den første standarden for lengde utviklet i Egypt. Byggingen av de store pyramidene krevde stor grad av nøyaktighet for steinblokker og byggematerialer. Måleenheten ble kalt «cubiten», og var basert på lengden av faraoens underarm. For å sikre at byggematerialene tilfredsstilte måleenheten ble det laget målestaver av stein som ble oppbevart i templene. Disse var en forløper til vår tommestokk.

Andre eksempler på tidlig standardisering er babylonske vektsystemer og den «romerske milen», som var ca 1.480 meter og er for lengst glemt som standard.

 

Revolusjon for måleenheter

Standardisering var lenge en øvelse man gjorde innenfor landegrenser og imperier. Hvert enkelt geografisk område brukte sin egen standard for vekt og avstand. Dette var en ulempe når man skulle drive handel utenfor de geografiske grensene. Hvilke måleenheter skulle man bruke?  Selv i små geografiske områder som Skandinavia fantes det både ett dansk og ett svensk system for vekt.

En av de viktigste endringene i kjølvannet av den franske revolusjon var utviklingen av det metriske systemet. Før dette hadde Frankrike et komplekst og uoversiktlig system hvor det fantes hundrevis av lokale måleenheter. Dette ga store utfordringer for handel, administrasjon og vitenskap. Med det metriske systemet fikk man en enhetlig definisjon uten rom for tolkninger og diskusjon. Dette var kanskje den viktigste endringen man opplever i ettertid som konsekvens av den franske revolusjon.

Standardene og internasjonal handel

I dag flyter varer og tjenester på tvers av landegrenser. En viktig årsak er at man har enheter som er preakseptert over hele verden. Et tonn er ett tonn uansett om man er i Kina, Norge eller Colombia. Dette gjør det enkelt å selge råvarer. For andre, mer teknisk avansert produkter enn råvarer, er ikke vekt den viktigste standarden. Da er det andre standarder som må til, som eksempelvis gir krav til kompatibilitet, sikkerhet, funksjon og varighet.

For å skape trygghet for forbruker har man også merkeordninger. En av disse er CE-merkingen. CE står for «Conformité Europeéenne», som betyr i samsvar med EU-regelverk. Det er produsenten selv som står for merkingen, og er ansvarlig for at CE-merkede produkter oppfyller bestemmelsene i relevante EU-direktiver eller -forordninger.  Produsentene kan også velge å sertifisere produktet, som er en frivillig ordning for de aller fleste produkter. For elektriske produkter har IEC utviklet en sertifiseringsordning, IECEE, som er tatt i bruk i store deler av den industrialiserte verden. Når man har fått et slikt produktsertifikat skal produktet godkjennes i alle markeder hvor merkingen er akseptert. På denne måten kan en produsent tilby ett produkt for et globalt marked i stedet for ett per land, som hadde vært tilfelle uten standarder.

Standarder som handelshindringer

Lokale standarder kan brukes til å skape handelsbarrierer. Et eksempel er bilindustrien hvor Japan, Europa og USA har forskjellige krav til utslipp, lys og sikkerhet. Dette medfører at man må lage egne versjoner til de ulike markedene, som er kostnadsdrivende og medfører en høyere pris til forbruker. På denne måten gir man lokal industri en fordel sammenlignet med importerte produkter, men på forbrukers regning.

Standardene bryter ned handelsbarrierer

Selv om det er mulig å misbruke standarder for å lage handelshindringer forringer ikke dette standardenes unike rolle til å åpne grenser og fremme fri vareflyt til gode for forbruker.

Standardene vil også gi transparens i andre prosesser. Om man inviterer til å levere anbud på installasjon av ett lavspenning el-anlegg legges standarden NEK 400 til grunn for anleggets kvalitet. Alle som vil være med i prosessen vet hvilke krav som blir laget til grunn for el-anlegget, og mulighetene for tolkning er minimale. På den måten stiller alle på lik linje og det er opp til hver enkelt tilbyder å bestemme sin pris.

Slik er det også med en rekke andre produkter og tjenester. Dette effektiviserer innkjøpsprosesser, minimerer administrasjon og gir lavere priser for innkjøpere.