Tilbake

Kravene til luftledninger skal oppdateres

Standarden for NEK 445 – Luftledninger over 1kV skal revideres. Endringer i teknologi og behovet for mer presis oversettelse av internasjonale standarder ligger bak denne beslutning. I første omgang er det de særnorske kravene som vil oppdateres.

Statnett

NEK 445 – Luftledninger over 1kV skal oppdateres

Standarden NEK 445 – Luftledninger over 1 kV er den ledende standarden for bygging av kraftlinjer i Norge. Den er også henvisningsgrunnlag i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF), og følger man kravene i standarden oppfyller man samtidig bestemmelsene i forskriften. Den eksisterende utgaven av standarden er fra 2016 og arbeidet med en revidert utgave er nå i gang.

-Det har skjedd mye i løpet av de seks årene som har gått siden forrige utgave. Standardiseringskomiteen NK 11 – Luftledninger har derfor startet det omfattende arbeidet med å revidere NEK 445. Etter planen vil en ny utgave bli lansert i 2023, forteller Kristin Fagerli, som er fagsjef for fornybar energi i NEK.

Samme krav til luftledninger i hele Europa

NEK 445 er en oversettelse av Europa-standarden EN 50341 som er gitt ut av Cenelec. Cenelec er ansvarlig for alle elektrotekniske standarder på europeisk nivå og NEK er det norske medlemmet i organisasjonen.  Gjennom Europa-standarden får man felles krav til luftledninger i hele Europa. Det har ikke blitt gitt ut noen oppdatert utgave av den europeiske standarden som danner del 1 i NEK 445. Del 2 er de norske særkravene for bygging, vedlikehold og drifting av luftledninger. Det er denne delen, altså de norske særkravene, som nå oppdateres.

Spesielle forhold i Norge

Del 2 av NEK 445 inneholder normative avvik fra for å ta hensyn til særnorske forhold. I Norge kommer eksempelvis snø og islast inn som et element for luftledninger. Dette er forhold som ikke er relevant for alle europeiske land.  Denne delen av standarden inneholder da også beregningsmetoder for dette.

Forbud krever ny teknologi

Siden utgivelsen av NEK 445 i 2016 har det skjedd endringer på teknologisiden. Et eksempel på dette kan være master. En stor andel av norske master er av tre og impregnert med kreosot. Kreosot er imidlertid kreftfremkallende, og master med kreosot er allerede forbudt i flere europeiske land. Vi kan forvente at tilsvarende også vil skje i Norge. Dette gjør at man bør ta i bruk nye mastetyper eksempelvis av komposittmaterialer. I den nye utgaven av NEK 445 vil en oppdatering av kravene til master være en naturlig endring.

Presis oversettelse

NEK 445 er i stor grad en oversettelse av EN 50341 fra engelsk til norsk. Det viser seg at oversettelsen har bydd på enkelte misforståelser av kravene. En gjennomgang av oversettelsen slik at kravene blir mer presise vil skje i revisjonen. Også oversettelsen av de norske særkravene til engelsk vil gjennomgås på nytt.

-At de europeiske kravene blir presist oversatt slik at vi unngår misforståelser er utrolig viktig. Det er fri flyt av arbeidskraft i Europa og anbudsinnbydelser går ut også til EU-landene. At det da kan være et misforhold mellom norske og europeiske krav på grunn av oversettelse er mildt sagt problematisk. Komiteen legger derfor stor vekt på å sørge for 100 % samsvar mellom europeisk og NEK standard, fortsetter Fagerli.

Andre endringer i NEK 445

Revisjonen vil også ta seg alle figurer og tabeller slik at de gjenspeiler både nye krav til teknologi og ny oversettelse. Det vil samme vil gjelde alle veiledninger, slik at standarden samsvarer med kravene i EN 50341 og de norske normative avvikene.

Det er standardiseringskomite NK 11 – Luftledninger som er ansvarlig for å ta fram en revidert utgave av NEK 445. Komiteen består av eksperter som representerer de sentrale aktørene i bransjen. Imidlertid ønsker NEK at flere skal melde sin interesse for å delta i dette arbeidet.

-Arbeidet med denne standarden er i høy grad av norsk interesse. Både kvalitet på nettene og samfunnsøkonomi vil påvirkes av kravene i NEK 445. Jeg vil derfor invitere alle interesserte til å melde seg inn standardiseringskomiteen. Jo flere som er med å gi sitt syn, jo flere vinkler vil vi kunne ta hensyn til. Resultatet er en standard som vil være bedre tilpasset det norske kraftnettet. Er du interessert er det bare å ta kontakt med meg for en prat, avslutter Kristin Fagerli.

Bli med i NEK 445 arbeidet!