Bygningsplater blir kraftverk
Solcelleanlegg er den energiproduksjonen som vokser raskest i Norge. Tradisjonelt har dette vært solcellepaneler som monteres på tak. Nå integrer man i stadig større grad solceller i tradisjonelle bygningsmaterialer for å utnytte bygningsflatene til energi produksjon.
Norske bygg vil stadig bli mer bærekraftige og som bakteppe ligger Stortingets ambisjon om at alle nye bygg i Norge skal holde nesten nullenerginivå. I praksis betyr det at byggene skal produsere nesten like mye energi som de forbruker. Solcelleanlegg (PV) er en god løsning for dette og er den energiformen som vokser raskest i Norge. Ofte forbinder vi solcelleanlegg (PV) med solceller i panel som er montert på tak. Disse er i stor grad ettermontert og tar lite hensyn til bygningens arkitektur eller uttrykk.
I et land som Norge er ikke alltid takmonterte paneler optimalt. Snø og korte dager vil påvirke energiproduksjonen negativt gjennom de årstidene hvor vi forbruker mest energi. På et høyt bygg vil takets flateinnhold også utgjøre en liten del av bygnings totale flate. Resultatet er en energiproduksjon som ikke gir god nok effekt.
I ett nytt bygg har man derimot andre muligheter. En av disse er bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV).
Bygningsintegrerte solcelleanlegg
I dag finnes det solcelle-paneler som også har andre bygningsmessige egenskaper. De kan derfor erstatte mange av de tradisjonelle materialene som eksempelvis brukes til fasade, taktekking, støyskjerming eller lysskjerming. Ved å utnytte alle flatene med kraftpotensiale i et bygg kan man øke energiproduksjonen dramatisk. Dette gir nye muligheter for arkitektene til å integrere energiproduksjon i byggets design og kreative uttrykk. Byggematerialene vil derfor fylle flere roller enn det de gjør nå.
Et eksempel på BIPV er Oslo Solar som er tegnet av Code Arkitekter på oppdrag fra Entra. Dette bygget blir et såkalt plussbygg, som betyr at det vil produsere mer energi enn det forbruker. Det er beregnet at Oslo Solar vil produsere 1.420.000 kW i året, og det er 250.000 kW mer enn bygget forbruker. Bygget er tegnet slik at det skal fange opp mest mulig sollys. For å produsere energien vil man installere 8.300 kvm med bygningsintegrerte solcellepaneler.
Både for liten og stor
Ofte er det banebrytende signalbygg som Oslo Solar eller Powerhouse Brattørkaia i Trondheim man forbinder med nye innovative løsninger. Slik er det også med BIPV, men det utelukker ikke at mindre bygg også kan nyte godt av disse løsningen. Norgesgruppen har for eksempel utnyttet BIPV teknologien i frittstående Kiwi og Spar butikker.
På webinaret Sol, lagring og installasjon 2. september vil Helene Tømmerbakke fra Solcellespesialisten fortelle mer om BIPV.
Her kan du lese mer om programmet til Sol, lagring og installasjon.