Digitaliseringens store strategiske utfordring: Leverandørlås 

En industribedrift kan gjennom levetiden til et anlegg benytte en rekke forskjellige systemer for blant annet engineering, produksjon, vedlikehold, automasjon, dokumentasjon og virksomhetsstyring. Systemene kommer fra forskjellige leverandører, er utviklet for forskjellige formål og organiserer informasjon på forskjellige måter. Utfordringen er når de ikke kan forstås og brukes på samme måte av andre systemer. Virksomheten har i slike tilfeller blitt avhengig av én leverandør eller ett system fordi kostnaden, kompleksiteten eller risikoen ved å bytte til andre løsninger blir for høy. 

Det gjør leverandørlås til et strategisk spørsmål om virksomhetens fremtidige handlingsrom og kontroll over egen data, og ikke bare et IT-problem.  

Skreddersydde løsninger blir et samfunnsøkonomisk problem 

En rapport utarbeidet av Oslo Economics og Capto på oppdrag fra KS viser hvordan leverandørlåsing allerede skaper utfordringer i offentlig sektor, og på forskjellige måter.  

I tilfeller når man skal utvikle en spesifikk tjeneste, opplever man et marked med et fåtall tilbydere, og disse konkurrerer heller ikke i det samme segmentet. Det gir en reell lav konkurranse i markedet med middelmådige systemer med lav funksjonalitet som er dyre å kjøpe inn og dyre å bytte ut som resultat.  

For markedet på domenenivå, som velferdstjenester, er det derimot mange tilbydere og høy grad av innovasjon. Men på grunn av at innkjøper har behov for en totalløsning så retter han seg mot totalentreprenører. Og da er det igjen få tilbydere, og samme problem: Under halvparten av kommunene er tilfredse med det de har fått levert og viser blant annet til utfordringer knyttet til implementering, integrasjoner og manglende kompetanse til å ta i bruk teknologien. I tillegg er de låst til samme leverandør fordi byttekostnaden er for stor.  

– Jeg synes rapporten fra Oslo Economics og Capto er interessant fordi den synliggjør hvilke markedskrefter som er i sving, og hvordan de alle trekker i leverandørenes favør, sier forretningsutvikler i NEK, Håkon Nergård.

Kunden har en svak forhandlingsposisjon

Nergård påpeker at det i begge markedssegmentene i praksis er veldig få tilbydere, ingen substitutter og med skreddersydde og proprietære løsninger så skapes det inngangsbarrierer som hindrer nye aktører fra å entre dette markedet.

– Det betyr også mindre rivalisering blant eksisterende aktører på leverandørsiden, ettersom leverandørene vil slite med å entre hverandres kundebaser. Summen er en markedstilstand hvor kunden har en veldig svak forhandlingsposisjon, mens de etablerte leverandører har betydelig makt, både når det gjelder i forhold til pris og i utvikling av kravspesifikasjoner til funksjonalitet og support i avtaler, fortsetter Nergård.  

Interoperabilitet til å motvirke leverandørlås 

Med all digitalisering som gjøres både i offentlig og privat sektor så er vi helt nødt til å adressere problemet, av samfunnsøkonomiske årsaker. Og her kan Norsk Elektroteknisk Komite komme til å spille en nøkkelrolle som Norges medlem av den europeiske og globale standardiseringsorganisasjonen CENELEC og IEC, og som forvalter av alle standarder innen el og ekom i Norge. Det inkluderer standarden IEC 63278-1:2023 Asset Administration Shell for industrial applications. 

IEC 63278 (AAS) kan dempe leverandørlås ved å gjøre informasjonen mindre avhengig av den enkelte leverandørens system. Standarden etablerer en felles struktur for digitale representasjoner av industrielle objekter, slik at ulike systemer og applikasjoner kan utveksle og bruke informasjon på en standardisert måte. Det gjør det enklere å koble sammen, kombinere og bytte løsninger fra ulike leverandører. 

Også relevant for EUs digitale produktpass

Et viktig poeng er at AAS er utviklet for å kunne følge et industrielt objekt gjennom hele livsløpet – fra idé og konsept, via design, engineering, produksjon og installasjon, til drift, vedlikehold, oppgraderinger og til slutt avvikling eller resirkulering. Informasjonen kan dermed struktureres etter et felles rammeverk selv om systemene, aktørene og leverandørene endres gjennom livsløpet. 

Dette er også relevant for EUs digitale produktpass. EU krever at informasjonen i digitale produktpass skal baseres på åpne standarder, være strukturert og maskinlesbar og kunne overføres gjennom et interoperabelt datautvekslingsnettverk uten leverandørlåsing. AAS er ikke et krav for å oppfylle dette, men representerer et standardisert rammeverk som kan understøtte flere av de samme prinsippene.

 

NEK ønsker fremover å rette økt oppmerksomhet mot leverandøruavhengighet og standardenes rolle i industriell digitalisering og vi søker derfor en tettere dialog med interessenter.  

Har du interesse for temaet, arbeider med tilsvarende problemstillinger kan du ta kontakt med forretningsutvikler Håkon Nergård eller fagansvarlig for industri og automatisering, Trond Salater.