Robusthet handler også om å få forbindelsen tilbake 

Et fiberbrudd kan sette viktige tjenester ut av spill på sekunder. Årsaken kan være en gravemaskin, en brann eller en skade på et teknisk anlegg. Uansett årsak oppstår det raskt noen helt praktiske spørsmål: Hvor er feilen? Hvem kan rykke ut? Finnes nødvendig materiell tilgjengelig? Og hvor lang tid tar det før forbindelsen er tilbake? 

Vi snakker ofte om redundans, fysisk sikring og alternative føringsveier når vi diskuterer robusthet. Dette er viktige tiltak. Men de gir ikke hele bildet. 

Et sikkert nett må kunne gjenopprettes 

Oktober er nasjonal sikkerhetsmåned, og mye av oppmerksomheten rettes naturlig nok mot forebygging av digitale angrep og andre sikkerhetstrusler. Men tilgjengelighet er også en grunnleggende del av informasjonssikkerheten. 

Et nett kan være godt beskyttet mot en type hendelse, men likevel være sårbart når noe uventet skjer. En alternativ forbindelse hjelper lite dersom den følger samme trase og blir rammet av den samme hendelsen. Og selv der redundansen fungerer, må den skadede forbindelsen før eller siden repareres. 

Da blir gjenopprettingsevnen avgjørende. 

Det handler ikke bare om å ha montører i beredskap. De må ha informasjonen, kompetansen, utstyret og tilgangen som kreves for å utføre arbeidet. En fiberkabel som er vanskelig tilgjengelig, mangelfullt dokumentert eller bygget med lite rom for endringer, kan gjøre en ellers håndterbar feil både tidkrevende og kostbar.

Evnen til raskt å gjenopprette en forbindelse er derfor ikke bare et spørsmål om drift og vedlikehold. Det er også en viktig del av sikkerhetsarbeidet. 

Reparerbarhet må inn i prosjekteringen 

Vi ser økende oppmerksomhet rundt beredskap og etablering av responsteam som raskt kan rykke ut ved alvorlige hendelser. Det er positivt, men slike ordninger må understøttes av hvordan infrastrukturen faktisk er bygget. 

Vi bør blant annet stille spørsmål om hvor skjøtepunkter og fordelere plasseres, om det er tilstrekkelig kapasitet for omkobling, og om føringsveiene gir trygg og rask tilgang. Like viktig er oppdatert dokumentasjon som gjør det mulig å identifisere forbindelser uten unødvendig tidsbruk. 

Det er også verdt å diskutere hvilken gjenopprettingstid som faktisk er akseptabel. En forbindelse til en kritisk samfunnsfunksjon kan ha helt andre behov enn en mindre viktig installasjon. 

Fysisk sikring og redundans kan være kostbart. Nettopp derfor er det viktig å vurdere både beskyttelse og  reparerbarhet tidlig, mens det fortsatt er mulig å påvirke utformingen uten store merkostnader.

Standardisering som en del av løsningen 

Her spiller standardisering en viktig rolle. Standarder gir et felles faglig grunnlag for planlegging, prosjektering, installasjon og drift av digital infrastruktur. 

Gjennom standardiserte prinsipper for blant annet dokumentasjon, kablingsstruktur og installasjonspraksis legges det til rette for løsninger som er enklere å forstå, vedlikeholde og reparere. 

Standarder kan ikke forhindre alle feil, og de erstatter heller ikke virksomhetenes egne risiko- og beredskapsvurderinger. Men de bidrar til at viktige forhold blir vurdert systematisk, og at infrastrukturen bygges med tanke på hele levetiden. 

Det har verdi både i den daglige driften og når noe må repareres under tidspress. 

Den virkelige testen på robusthet 

Vi kommer aldri til å bygge bort alle feil. Spørsmålet er derfor ikke bare hvor godt infrastrukturen motstår en hendelse, men også hvor raskt vi klarer å begrense konsekvensene og gjenopprette normal drift. 

Når vi diskuterer sikkerhet og beredskap, bør reparerbarhet og gjenoppretting få en tydeligere plass.

Kanskje bør vi spørre allerede ved prosjekteringsbordet hvor raskt vi kan få tilbake forbindelsen, hvis den ryker?