Ekstremvær og klimatilpasning av det norske kraftnettet

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Klimaendringene har nå begynt å gjøre seg gjeldende og vi har fått mer ekstremvær. Konsekvensene ser vi i form av oversvømmelser, jordskred, knekte trær og rotvelter. Hva med kraftnettet? Er dette dimensjonert for den nye værsituasjonen?

Klimaendringer i Norge

Verden står overfor dramatiske endringer i klimaet i årene fremover med urovekkende følger. I Norge spår man at en konsekvens av klimaendringene er mer regn og høyere temperaturer. Samtidig kan klimaendringene medføre en økt hyppighet av ekstremvær. Vi kan tenke oss at ekstremværet vil medføre flere stormer, unormalt kraftig nedbør, jordskred, oversvømmelser og nedblåste trær. Disse værforholdene utgjør en betydelig risiko elsikkerheten, og kan føre til strømbrudd, skade på elektrisk infrastruktur og fare for elektrisk sjokk for å nevne noen eksempler. For å møte disse utfordringene er klimatilpasning av kraftnettet essensielt for å sikre en stabil energiforsyning og beskytte både mennesker og eiendom.

Ekstremvær krever robust kraftnett

Norges kraftproduksjon foregår ofte langt unna forbruksstedene, noe som krever omfattende overføringssystemer gjennom variert terreng. Dette gjør kraftnettet sårbart for ytre påvirkninger som ekstremvær. Med økende alder på deler av nettet og hyppigere ekstremvær, blir risikoanalyser nødvendige for å utvikle mer robuste linjekonstruksjoner for å redusere utkoblinger og havari. Ekstremværet Hans, som vi stiftet bekjentskap med i 2023 ga oss en forsmak på det som kan bli normalen i Norge. Hans medførte omfattende skader på strømnettet og mange tusen mennesker mistet strømmen i perioder.

Risikoanalyse er nødvendig

Antall lynnedslag har alltid variert avhengig av temperatur, luftfuktighet og atmosfæriske forhold. Nettopp værforholdene forskerne ser for seg som en følge av klimaendringene. Med klimaendringene kan vi derfor tenke oss at antall lyn vil øke. I et normalår har vi ca 100.000 lynnedslag i Norge, men i mai 2024 opplevde vi 30.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Om dette er et forvarsel om en ny normal er vanskelig å si, men det er lett å gjøre seg noen tanker.

Lynnedslag i elanlegg representerer en økt risiko for skader på kraftnettet. Overspenninger kan medføre ødelagte ledninger, transformatorer og annet utstyr i nettet. Samtidig kan også overspenninger medføre skader på ømtålig elektronikk som TV, PC og elbiler. Ved nedslag direkte i kraftlinjene kan skader på stolper og ledninger medføre strømbrudd. I verste fall kan ledningene falle ned med betydelig fare for mennesker og dyr i umiddelbar nærhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin risikoanalyse gir en helhetlig vurdering av risiko knyttet til naturgitte forhold, og understreker behovet for lokal ekspertise og analyseteknikker for å dimensjonere kraftledninger riktig. Standarden NEK 320 gir en god metode for risikoanalyse for lynnedslag.

Strømkrise

Norge har også vurdert scenarioer med langvarig strømrasjonering. Dette ble diskutert under «strømkrisen» i 2022, med fokus på å sikre strøm til essensielle tjenester. Norske myndigheter har innført et nytt nødvarselssystem på mobil for bedre krisekommunikasjon, som kan spille en viktig rolle under slike kriser.

Tilpasning til klimaendringer

For å tilpasse seg klimaendringene, må Norge sikre at elektriske anlegg er egnet for fremtidens klima og opprettholde elsikkerheten i ekstremvær. Det er nødvendig å velge utstyr som er tilpasset norske forhold, og kompetent personell er avgjørende for å vedlikeholde, bygge og raskt gjenopprette elsikkerheten etter hendelser. Det innebærer også robuste konstruksjoner, avanserte risikoanalyser, effektiv krisekommunikasjon og en integrert tilnærming der miljøhensyn er med i alle beregninger. I den norske utgaven av standarden for kraftlinjer, NEK 445, finnes det en egen del som tar hensyn til Norges spesielle værsituasjon.