Tilbake

EU forordning vil påvirke norsk utbygging av bredbånd

Den raske digitaliseringen av samfunnet krever raskere bredbåndsnett. For å sette fart i den europeiske utbyggingen av gigabitnett har det blitt lansert en ny forordning kalt Gigabit Infrastructure Act (GIA). GIA vil fjerne noen av barrierene for en rask utbygging av nettverket og Norge vil bli påvirket av denne gjennom EØS avtalen.

EU lanserte 25. mai 2024 GIA, som er retningslinjer for tilgang til fysisk infrastruktur i for bredbåndsnett. GIA erstatter det gamle 100 Mbit direktivet som bredbåndsutbyggingsloven er basert på.  Hensikten er at det nye direktivet skal bidra til å sikre utbredelsen av gigabitnettverk over hele Europa. Et gigabitnettverk skal kunne levere hastigheter i gigabit per sekund. Dette vil sannsynligvis også påvirke den norske bredbåndsloven, som er basert på det gamle direktivet. Det forventes at GIA kommer inn i norsk rett (EØS-avtalen) – trolig i form av revidert BbUL i løpet av neste år.

Bakgrunnen for GIA

I dagens digitaliserte verden er tilgang til høyhastighets internett en essensiell forutsetning for samfunnets utvikling. Strømming, IoT, skytjenester, digitale kontor og andre avanserte tekniske løsninger er høy kapasitet i nettet allerede i dag og utviklingen vil ikke stoppe i morgen. Det stiller krav til en rask utbygging av gigabitnettverk. EU har derfor vedtatt GIA som skal fjerne noen av de største barrierene for en akselererende utbygging.

Hovedmålsettinger i Gigabit Infrastructure Act

Forenkling av tillatelsesprosesser

En av de største hindringene for rask utrulling av utbyggingsprosjekter er myndighetenes saksbehandling. Gjennom GIA vil man forsøke å standardisere og forenkle prosessene slik at man kan få raskere behandling av de ulike søknadene.

Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur

GIA legger opp til at man skal bruke eksisterende infrastruktur ved ombygging til gigabitnettverk. Dette kan inkludere rørnettverk, strømnett og andre fysiske nettverk som kan støtte utrulling av høyhastighetsnettverk.

Fremme konkurranse og innovasjon

GIA legger også til rette for økt konkurranse mellom aktørene i telekombransjen. Ved å åpne opp markedet for flere tilbydere av gigabitnettverk, ønsker EU å sikre at forbrukerne får tilgang til bedre tjenester til lavere priser.

Dekke avsidesliggende områder

En viktig del av GIA er å sørge for at gigabitnettverk ikke bare er tilgjengelig i tettbefolkede byområder, men også i rurale og avsidesliggende områder.

Fordeler med Gigabit Infrastructure Act

Gigabit Infrastructure Act gir mange potensielle fordeler for både enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet. Noen av de viktigste fordelene inkluderer:

Økt økonomisk vekst

Raskere og mer pålitelig internett vil være en viktig driver for økonomisk vekst i Europa. Gigabitnettverk gjør det mulig for bedrifter å innovere, samarbeide globalt og dra nytte av avanserte teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring og big data.

Forbedret tilgang til digitale tjenester

Forbrukerne vil oppleve bedre tilgang og kvalitet til tjenester som streaming av videoer, videokonferanser, og skybaserte løsninger. Dette vil bidra til økt effektivitet i både arbeidslivet og privatlivet.

Styrket offentlig sektor

Gigabitnettverk vil også ha stor betydning for offentlig sektor, spesielt innen helsevesen og utdanning. Med raskere nettverk kan fjernkonsultasjoner med leger, fjernundervisning og digital forvaltning bli mer utbredt og tilgjengelig for alle.

Klimafordeler

Bruk av eksisterende infrastruktur og mer effektiv bruk av digitale løsninger kan også bidra til en reduksjon i karbonutslipp, noe som passer godt med EUs mål om å bli karbonnøytrale innen 2050.

Hva betyr GIA for Norge?

Gjennom EØS avtalen er Norge er bundet til å innføre EUs direktiver. Det forventes at GIA kommer inn i norsk rett (EØS-avtalen) – trolig i form av revidert BbUL i løpet av neste år. Nkom er norsk myndighet og deltaker i dette arbeidet, og vil gi tilsvar på høringen som er nå. De har bedt om innspill fra norske aktører i markedet.

En av konsekvensene for norske aktører kan være tiltakshaver får ansvaret for at det etableres fiberinfrastruktur (ekomnett) og ikke bare passive føringsveier i bygninger (flermannsboliger).  Det kan i så fall bety at NEK 700 vil få enda større oppmerksomhet i markedet.

Under Ekomkonferansen 2024, som går av stabelen 25. september, vil Nkom gå igjennom hvilke endringer i lover og regler som vil påvirke arbeidet med ekom i tiden framover.

Les mer om Ekomkonferansen 2024 og meld deg på!