Tilbake

Nye bestemmelser for batterier

EU har vedtatt en ny batteriforordning. Denne vil også gjelde i Norge som en del av EØS-avtalen. Forordningen tar for seg hele livsløpet til batterier fra råvarer til kassering. En norsk forskrift som vil innføre forordningen ventes vedtatt rundt 1. juli 2024. 

En stor del av elektrifiseringen av samfunnet er avhengig av batterier. Spesielt innenfor samferdsel ser man at de vil få et stort innslag. Håndtering av batterier i hele livsløpet vil derfor være viktig for miljø, økonomi og tilgang av råvarer. 

Ny batteriforordning 

EU har vedtatt en ny forordning for batterier. Forordning tar for seg hele livsløpet fra produksjon av råvarer til kassering av batterier. Som EØS land må Norge også forholde seg til bestemmelsene i forordningen. Den nye forordningen skal erstatte dagens batteridirektiv fra 2006. Målsetningen med forordningen er å innføre krav i nye områder for bærekraft. Samtidig blir det nye krav til elsikkerhet og brannsikkerhet i batterier, batteridrevne produkter og systemer. 

-Det er en omfattende forordning som nå er vedtatt. Ved at hele livsløpet til batterier nå blir en del av EU-lovverket vil det være store endringer som vi skal forholde oss til, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK. 

Råvarer 

I mange av landene som produserer råvarer til batteriene tar man ikke samme hensyn til arbeidsforhold og miljø som i Europa. Forordningen tar opp dette og det vil bli et krav om at «de beste» standarder skal følges. Det vil være batteriprodusentene som må følge opp at EU-kravene er ivaretatt. Det blir derfor et krav om å gjennomføre aktsomhetsvurdering i leverandørkjeden. 

Produksjon 

En av de viktigste endringene er bestemmelsene om et større innslag av gjenvunnede råvarer i batterier. I dag importeres råvarer fra regimer som ikke alltid deler europeiske verdier og menneskeverd. Foruten å styrke bærekraft og sirkulærøkonomi vil man også ved bruk av gjenvunnede råmaterialer bli mindre avhengig av råvarer fra land utenfor Europa. 

Kravene til dokumentasjon fra produsentene blir strengere. For industri og batterier i el-biler må man allerede fra 1. juli 2024 ha et sertifikat som oppgir karbonfotavtrykk. Tre år senere skjerpes kravet ved at det blir innført et maksimumskrav.  

Batteriene skal også merkes med QR-kode som skal inneholde viktig informasjon, blant annet om levetid, ladekapasitet, gjenvinning, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og sikkerhetsrisiko. 

Ombruk og resirkulering 

Over tid vil et batteri miste deler av kapasiteten. I Norge ser vi at flere og flere el-bilbatterier må skiftes ut. Disse batteriene trenger imidlertid ikke kasseres, men kan komme til nytte i andre anvendelser. Eksempelvis kan de brukes som energilagring. Imidlertid kreves det en ombygging av batteriene, noe som må gjennomføres av fagfolk. 

Kassering 

Bestemmelsene om innhold av resirkulerte materialer er omtalt allerede. For å gjennomføre dette skal alle batterier som er egnet for kassering leveres inn til en godkjent bedrift for utskilling av råmaterialer som på ny kan inngå i produksjon av nye batterier.   

-Gjennom denne forordningen legger EU opp til en sirkulær økonomi slik at man blir mindre avhengig av å importere kritiske råvarer. Samtidig blir det tatt hensyn til miljøet ved at et minimum av batteriet vil kasseres, avslutter Lars ihler 

Miljødepartementet i samarbeid med DSB er i ferd med å ferdigstille et utkast til en norsk forskrift som skal gjennomføre Batteriforordningen. Det tas sikte på å innføre forskriften 1. juli 2024.   

Den nye batteriforordningen blir sentral under Batteri- og energilagringsseminaret NEK arranger 23. januar 2024.  

Les mer og meld deg på Batteri og energilagringsseminaret. 

Meld deg på seminaret!