Nye trender innen wearables
Wearables kan deles inn i tre produktgrupper: Personlig assistent, helse og velvære og tjenester. Innenfor hvert av disse segmentene finner man et utall av nye produkter.
CES 2018, Las Vegas: “Wearables”-produktene blir mindre og gir brukeren økende antall funksjoner. Man kunne også observere en utvidelse i bruksområdene for denne type produkter. Et eksempel på dette var wearables som er myntet på bruk i arbeidslivet. I slike sammenhenger er det gjerne helse, miljø og sikkerhet – enten for egne arbeidstakere eller for kundene som står i fokus.
HMS-området genererer et stort behov for systematisk oppfølging og dokumentasjon. I en slik sammenheng kan wearables integrert opp mot virksomhetens datasystemer være et viktig bidrag. Det kan systematisere og dokumentere arbeidgivers innsats for å forebygge yrkesskade og for å opprettholde tilfredstillende sikkerhet på arbeidsplassen. Innen segmentet finner man for eksempel armbånd som håndterer adgangskontroll, systempålogging og identifisering. Man finner sko, arbeidstøy og personlig verneutstyr som er utstyrt med et stort antall sensorer som detekterer arbeidsstilling, bevegelse og belastning. Disse kan for eksempel brukes til å redusere sannsynligheten for yrkesrelaterte skader på arbeidsplassen.
Oppkoblet
Det var langt mellom produkter som ikke er oppkoblet mot internett en tjenestestruktur på nettet, enten direkte eller via en hub. Det gjør det mulig å analysere de store mengdene med data som sensorene i produktene generere. I skyen ligger det kraftige tjenesteplattformer som evner å returnere aggregerte og nyttige data. Data kan sammenliknes med andre brukere, mot historiske data eller mot “idealmål”.
Enklere å passe på de små
Wearables kryper også sakte men sikkert inn i klærne våre. Foreløpig kjenner man dem igjen som små klumper på klærne – men de blir gradvis mindre synlige. Flere produsenter har lansert wearables integrert i tøy. Et eksempel på det er samarbeidet mellom Levis og Google som har skapt produktet Jacquard – en dongerijakke med elektronikken vevd inn i stoffet.
Babyklær proppet med sensorer er også på vei inn på markedet. Her måles alt fra kroppstemperatur, åndedrett, fukt i bleien til lydnivå. Hvis man tillater at podens data aggregeres på en tjenesteplattform, kan man til og med drive benchmark mot andre foreldre på hvor pliktoppfyllende man er som foreldre. Man kan ha idealmål for søvn, bleieskift, aktivitet og tid man dedikerer til avkommet. Det er bare fantasien som setter begrensning.
Talekommunikasjon
Produsentene opplever en økende utfordring med å få brukerne til å akseptere flere grensesnitt. Folk flest er lei av og måtte bruke produsentens propritære brukergrensesnitt. De forventer en integrering av de ulik systeme de bruker. En måte å få det til på er å dra veksler på globale tilbydere av plattformer for talekommunikasjon, som f.eks. Google og Amazon. Det gjør at brukeren kan kommunisere med utstyret gjennom talekommandoer – gjennom et kjent grensesnitt. Systemet sørger så for at kommandoene kommer frem til riktig utstyr og at brukeren holdes oppdatert. Man kan f.eks. spørre: “Sover lille Fredrik?” og systemet svarer: “Han sover dypt nå, men du kan forvente at han våkner om en halv time – med tom mage og full bleie”. Selv om dette i seg selv ikke er banebrytende informasjon, er det jo litt tøft?
Det er størrelsen det komme an på
Presset for å gjøre elektronikken stadig mindre og redusere energiforbruket har pågått i mange år. Produsentene av hardware kappes om å være beste på området, samt å kombinere produktet med programvare som understøttes av kunstig intelligens. På messen viste Bosch frem en ny sensor for måling av bevegelse – knappe 2 x 2 millimeter stor. Denne “sensorpakken” er spesielt tilpasset tingenes internett – liten og strømgjerrig. Den bruker så lite strøm at bevegelse i seg selv er tilstrekkelig til å generere nok energi til å drive enheten – med andre ord – glem batteriet.