Tilbake

Framtida for norsk elektrisitet

Norge har behov for mer elektrisitet for å bli et grønt samfunn. Økt kraftproduksjon kan ikke komme fra vannkraft alene. Vindkraft vil bli en enda viktigere energikilde i framtiden, og spesielt havvind i tiden som kommer. Kan dette bli industriens nye olje?

Norge trenger mer elektrisitet

For å oppnå målsetningene Norge har for et grønnere samfunn er vi avhengig av mer elektrisk kraft. Selv om vi i dag har et kraftoverskudd i et normalår på ca 10 TWh vil ikke dette være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Fram mot 2040 anslår NVE at forbruket på årsbasis vil øke med 26 TWh, som vil gi et kraftunderskudd på 16 TWh. Dette er energi som må utbygges. Vannkraft, som har vært primærkilden til elektrisitet siden forrige århundreskifte, har ikke mange vekstmuligheter.

Hva skjer med vannkraft?

Å bygge ut verneverdige vassdrag er å anse som siste utvei og det finnes ikke vilje til det i dag. Den veksten man kan forvente i produksjon vil derfor komme fra oppgradering og effektivisering av eksisterende anlegg. I tillegg forventer man at klimaendringene vil føre med seg økt tilsig til magasinene. Samlet vil denne utviklingen medføre at vannkraft vil kunne ta en tredjedel av det økte elektrisitetsbehovet.

Landbasert vindkraft

Vindkraft på land har gjennom de siste årene vokst betydelig og står i dag for ca 7 TWh i årlig produksjon. Fram mot 2030 vil dette øke med nærmere 60 % til 11 TWh. Imidlertid støter man i dag på kraftig motstand mot ytterligere utbygging av hensyn til miljø og dyreliv. Allikevel kan vi forvente noe utbygging av landbasert vindkraft også etter 2030, men ikke i samme grad som vi ser nå. I dag ønsker man i stedet å rette oppmerksomheten mot havvind.

Havvind

Havvind vil bli viktig for å dekke det norske energibehovet. Man skiller i dag mellom bunnfast og flytende produksjonsplattformer.  Vindparker med bunnfast plattform er installert i store deler av verden, men kan bare installeres på dybder mindre enn 70 meter. Det betyr at flytende plattformer er eneste alternativ for 80% av fremtidens havvindparker.

Flytende havvind

Den norske kompetansen innenfor offshorevirksomhet og klimatiske forhold med mye og jevn vind gjør flytende havvind spesielt attraktivt. Allerede i 2009 ble verdens første flytende plattform, Hywind Demo, tatt i bruk utenfor Karmøy. Dette forskningsprosjektet dannet grunnlaget for Hywind Scotland, som ble den første flytende havvindparken i verden. Det er Equinor som har bygd og drifter Hywind Scotland. I år skal Hywind Tampen settes i produksjon og blir verdens største flytende havvindpark med en kapasitet på 88 MW. Produksjonen fra Hywind Tampen skal forsyne Snorre og Gullfaksfeltene med elektrisitet og vil redusere utslippet av COmed 200.000 tonn per år.

Fremtiden for havvind

I juni 2020 åpnet daværende olje og energiminister Tina Bru opp Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindparker. Beslutningen krevde grundige konsekvensutredninger. Både hensyn til fiskeri, forsvar, olje og gassutvinning, skipsfart samt biologisk produksjon og mangfold ble analysert. Disse feltene har til sammen potensiale for en utbygging på 4.500 MW. Dette tilsvarer en produksjon på ca 20 TWh, som nær kan dekke veksten i energiforbruk.

Potensialet for flytende havvind er stort. Imidlertid er det fortsatt behov for diskusjoner og beslutninger før man har funnet de optimale løsningen.

  • Hvordan skal man føre tilsyn med denne industrien?
  • Hvem skal ha ansvaret for de ulike delene av dette kraftsystemet?
  • Hvor og hvordan skal kraft føres i land?
  • Hvem skal ha systemansvar?
  • Hvordan skal Norsk Industri utnytte mulighetene?
  • Hvilken rolle skal standardene spille?

NEK arrangerer et webinar om havvind 24. mars 2022. Her vil du møte representanter fra de sentrale aktørene, som kan sørge for at flytende havvind blir et nytt, norsk, industrieventyr.

Les mer om havvind-webinaret og meld deg på!