Tilbake

Elektrifiseringen handler om mer enn kjøretøyene 

Elektriske lastebiler, toveislading og nye kompetansebehov sto på agendaen da NEK arrangerte sitt første Eltransportseminar. Felles for flere av utfordringene er behovet for infrastruktur, kompetanse og løsninger som fungerer sammen. 

12.november samlet NEK aktører fra transportbransjen, myndigheter og fagmiljøer til Eltransportseminaret 2026 på Oslo Kongressenter.

Jan Tore Gjøby og Gunnar Gjesdal fra NEK innledet seminaret, som tok for seg både mulighetene og utfordringene ved elektrifiseringen av transportsektoren. Gjennom dagen ble det blant annet satt søkelys på ladeinfrastruktur, toveislading, kompetanse og behovet for standardisering. 

For selv om stadig flere elektriske kjøretøy kommer på veiene, er det mye som må på plass for at teknologien skal fungere i praksis. 

Lastebilene finnes – men systemene må også fungere 

Det understreket Jens Aardalsbakke fra Moss Transportforum, som delte erfaringer fra overgangen til elektriske lastebiler. 

Han fortalte blant annet om en elektrisk lastebil på en rute mellom Norge og Sverige, der tungbilladerne plutselig var ute av drift. Med lite strøm igjen på batteriet måtte sjåføren finne alternative lademuligheter. 

Erfaringene har fått Moss Transportforum til å bygge opp et eget energisystem med hurtigladere, batterilagring og solceller. Målet er å sikre forutsigbar lading og en økonomi som gjør det mulig for også små transportbedrifter å investere i elektriske kjøretøy. 

– Det er systemet rundt og infrastrukturen som er det som skal til for å lykkes, understreket Aardalsbakke. 

Han påpekte samtidig at forutsetningene varierer mellom ulike transportoppdrag. Mens distribusjonsbiler kan lade på terminalen, er det langt vanskeligere å planlegge ladestopp for asfalt- og brøytebiler blant annet. 

Nye kjøretøy krever ny kompetanse 

Elektrifiseringen stiller også nye krav til kompetanse og sikkerhet. Martin Algarheim fra NAF fortalte om hvordan den raske veksten i elbilmarkedet førte til at mekanikerne måtte lære samtidig som de nye kjøretøyene kom inn på verkstedene. 

– Vi er vant til at ting bråker, ting endrer turtall, du lukter eksos, men nå kan det stå 800 volt i en kontakt og det er ikke en lyd, fortalte Algarheim. 

NAF har nå gitt rundt 200 ansatte opplæring i arbeid på elektriske kjøretøy. Basert på erfaringene etterlyser Algarheim felles minstekrav til opplæring og et personlig kompetansebevis for høyvoltsarbeid, med både teori, praksis og jevnlig oppdatering. 

Målet er å sikre at mekanikerne har nødvendig kompetanse, også når teknologien og arbeidsmetodene endrer seg. 

Stort potensial for toveislading 

Et annet sentralt tema var toveislading, der batteriene i elektriske kjøretøy også kan brukes til å levere strøm tilbake til bygninger eller strømnettet. 

Åsmund Møll Frengstad fra CURRENT viste at teknologien fortsatt er på pilotstadiet. Selv om biler, ladere og tekniske løsninger finnes, gjenstår det utfordringer knyttet til samspill mellom systemene, regelverk og økonomi før toveislading kan tas i bruk i større skala. 

Seminaret tok også for seg elektrifisering av luftfarten, utbygging av ladeinfrastruktur og nye europeiske krav gjennom AFIR-forordningen.

Standardisering blir stadig viktigere 

Felles for mange av temaene er behovet for løsninger som fungerer på tvers av kjøretøy, ladeutstyr, strømnett og ulike aktører. 

Gjennom NEKs Eltransportforum samles relevante fagmiljøer for å diskutere utfordringer og behovet for standardisering innen elektrisk transport. 

– Seminaret viste at den videre elektrifiseringen ikke bare avhenger av nye kjøretøy, men også av infrastrukturen, kompetansen og systemene som skal få teknologien til å fungere i praksis, avslutter fagsjef samferdsel i NEK, Gunnar Gjesdal.