Den nye ekomloven skjerper kravene: Hva betyr det for prosjekterende og eiere av ekomanlegg? 

Den gamle ekomlovens § 2-14 regulerte først og fremst installatører, og fokuserte på tillatelse og kvalifikasjoner for selve utføringen. Den nye lovens § 2-7 introduserer et vesentlig utvidet ansvarsperspektiv.  

På samme måte som den gamle loven, så stiller den nye loven krav om at utførende virksomhet må være kvalifisert, og ha tillatelse fra myndighetene. I praksis så er forvaltningen av denne ordningen delegert til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 

Den nye loven krever at eier av et ekomanlegg benytter godkjente virksomheter – og dokumenterer at nettet er bygget på en faglig forsvarlig måte, og med tilfredsstillende kvalitet. 

Ekomloven gir prosjekterende et skjerpet ansvar 

Et nytt momenti ekomloven er at prosjektering nå eksplisitt omfattes av autorisasjonsplikten. Det betyr at rådgivende ingeniører, konsulenter og prosjekterende virksomheter må være forberedt på nye krav til både tillatelse, kompetanse og dokumentasjonsrutiner. 

For mange rådgivere kan dette innebære behov for: 

• Tilpasning av kvalitetssystemer og kontrollrutiner. 

• Ny eller oppdatert opplæring innen relevante standarder (f.eks. NEK 700-serien, NEK EN 50174, EN 50600). 

• Formell søknad om tillatelse dersom virksomheten faller inn under virkeområdet. 

Dette betyr også at samspill med utførende entreprenører og byggherre vil kreve tydeligere rolleforståelse, og at prosjekterende virksomhet i økende grad må kunne dokumentere at prosjektene er utformet i tråd med krav til kvalitet og faglig forsvarlighet. 

Hva med eiere og oppdragsgivere? 

Eiere og byggherrer får et mer aktivt ansvar. Det er ett eksplitt krav om å benytte virksomheter som har gyldig tillatelse – og kunne dokumentere at kravene i § 2-7 er ivaretatt. 

I praksis betyr dette at: 

• Anskaffelser og kontrakter må tilpasses de nye kravene. 

• Det må etableres systemer for kontroll og etterprøving av leverandørens tillatelser og dokumentasjon. 

• Risikoen ved å bruke ikke-godkjente aktører øker, både juridisk og driftsmessig. 

For eiendomsselskaper, kommuner og større byggherrer vil dette kunne kreve justering av interne rutiner, og kanskje ett behov for veiledning i hvordan man skal oppfylle dokumentasjonsplikten. 

Ekomloven går mot et mer helhetlig systemansvar 

Endringen i lovverket reflekterer en tydelig trend: Myndighetene ønsker å sikre høyere kvalitet, bedre sikkerhet og mer sporbarhet i ekom-infrastruktur – som i stadig større grad utgjør en kritisk del av nasjonal infrastruktur. 

Ved å la ekomloven inkludere prosjektering og legge større ansvar på både virksomheter og eiere, etablerer loven et helhetlig systemansvar for ekomnett – fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold. 

Hva skjer videre? 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har fått fullmakt til å gi forskrifter som konkretiserer kravene i lovteksten.   

Den nye ekomforskriften kom samtidig med den nye loven, og konkretiserer en del forhold. Blant annet § 1.1 som stiller kvalitetsmessige krav til bygging og dokumentasjon av ekomnett, med henvisning til at kravene er oppfylt dersom relevante standarder eller tilsvarende benyttes.   

Teksten i ekomforskriftens § 1-1 nevner ikke eksplitt standardsamlingen NEK 700, men Nkom henviser til NEK 700 på sine nettsider og i informasjonsblad, som en etablert måte man kan tilfredsstille myndighetenes kvalitetskrav til ekomnett.  

I skrivende stund (mai 2025) er ikke den nye autorisasjonsforskriften klar.  Det er derfor ikke mulig å uttale seg sikkert om innholdet i denne, og hvordan kvalifikasjonskravene utformes.   

I vårt gratis webinar den 6.juni, vil Nkom fortelle om myndighetskravene til prosjekterende – og veien videre for autorisasjonsforskriften.   

 

 

Les mer og meld deg på gratis webinar!