Tilbake

Nordic Young Professional Workshop 2022

NEK arrangerte 27. april en workshop for unge innenfor elektroteknikk i samarbeid med de andre nordiske standardiseringsorganisasjonene. Under workshopen ble deltakerne delt i grupper og arbeidet med løsninger for bærekraftig transport. I presentasjonene av løsninger ble spesielt sirkularitet, løsninger tilgjengelig for alle og tilrettelegging for u-land trukket fram.

Nordisk digital workshop

27 april arrangerte de nordiske standardiseringsorganisasjonene en digital workshop for unge under 35 år innenfor elektrotekniske miljøer. Under temaet «bærekraftig transport for bærekraftig samfunn» skulle de 37 deltakerne fordeles i 5 ulike grupper med medlemmer på tvers av landegrensene. I forkant av arrangementet hadde alle deltakerne fått tilsendt ett omfattende materiale som forberedelse til samlingen.

-Ikke alle de nordiske landene har kommet like langt innenfor elektriske transport som Norge. Vi hadde derfor med presentasjoner fra styreformann i NEK, Tore Tomter, og leder av elbilkomiteen, Jan Tore Gjøby. På den måten fikk deltakerne et bilde av hva som har blitt gjort i Norge for å elektrifisere privat bilismen, som er helt unikt i verdens sammenheng, forteller Kristin Fagerli, Young Professional ansvarlig i Norge.

FNs bærekraftsmål

Hoveddelen av Nordic Young Professional 2022 var gruppearbeidet. Deltakerne skulle fokusere på FNs bærekraftsmål, og ble bedt om å rette spesiell oppmerksomhet mot:

Mål 7 – Ren energi for alle

Mål 9 – Innovasjon og infrastruktur

Mål 11 – Bærekraftige byer og samfunn

-FNs bærekraftsmål er retningsgivende for hvordan vi skal klare klimamålene og samtidig skape bærekraftige samfunn globalt. Vi valgte å fokusere på de målene som ligger tettest opp mot elektroteknisk kompetanse og elektrifisering. Hver for seg er disse 3 målene viktige, men i bærekraftig transport danner de sammen en solid bærebjelke, fortsetter Kristin Fagerli.

Resultat av workshop

Gruppene fikk tildelt hvert sitt bærekraftsmål, som skulle danne innfallsvinkel i diskusjonene. Hver enkelt gruppe presenterte sine løsninger for plenum. De viktigste løsningene til gruppene var:

Sirkularitet

Gruppene mente at sirkularitet var en viktig dimensjon på veien mot et bærekraftig samfunn. Spesielt ble gjenbruk av batterier i elbiler trukket fram. Dersom et batteri fortsatt er trygt å bruke kan man bruke dette i andre sammenhenger enn i bil. Eksempelvis kan det bli brukt til energilagring i forbindelse med solcelleanlegg.

Gjennom å legge til rette for reparasjon snarere enn kassering kan man spare miljø. En forutsetning er at det ikke kan være proprietære løsninger for reparasjon. Mulighetene for å reparere må være åpne slik at «alle» kan gjøre det på en enkel og trygg måte. Gruppene mente at dette bare kunne oppnås gjennom standardiserte løsninger hvor fremgangsmåte er lik fra produsent til produsent.

Utviklingsland en del av løsningen

Utviklingsland henger ofte teknologisk etter i-landene. Dette medfører at utslipp ligger på et høyere nivå enn det man ser i de mer industrialiserte samfunnene. Ved å gjøre teknologi tilgjengelig for utviklingslandene kan man hoppe over flere generasjoner av teknologisk utvikling. På den måten kan man sørge for at bærekraft ikke bare er de rike landenes bidrag i klimakampen.

Ladeløsninger tilgjengelig for alle

Tilgjengelighet til grønn energi er ett viktig parameter for å skifte til bærekraftige løsninger. Ikke minst ser man at dette er tilfelle med lading av transportmidler. Uten forutsigbarhet og god tilgang til energi vil man ikke foreta et bytte til bærekraftig energi. Ladeløsninger må derfor være tilgjengelig for alle. Dette kan bare løses gjennom standardiserte løsninger.

-Det var morsomt å se at resultatet fra de ulike gruppenes arbeid inneholdt mange av de samme elementene. Sirkularitet blir spesielt trukket fram. Det fordrer standardiserte løsninger både for å kunne gjenbruke og for å reparere. Samtidig vil standardiserte løsninger også spille en rolle i å la u-landene ta i bruk ny teknologi. Med en standardisert løsning vil kompetanseoverføring bli langt lettere og det vil ikke være noen forskjell på hvordan man reparerer solcelleanlegg i Australia eller Tanzania, avslutter Kristin Fagerli.

Les mer om Young Professionals.