I 2016 ble det registrert over 400 større branner i landbruket. 223 av disse var driftsbygninger og det totale verditapet lå på over 511 millioner kroner. I tillegg til de økonomiske tapene forårsaker brannene også lidelse for mennesker og dyr. Landbruksbranner er derfor en viktig problemstilling å ta fatt i. Mange av disse brannene skyldes feil eller nedbrytning av komponenter i de elektriske installasjonene. Sistnevnte skyldes det krevende driftsmiljøet i driftsbygninger.

NEK 400 Landbruk er en teknisk spesifikasjon som skal brukes sammen med NEK 400. Summen av disse gir strengere krav til de elektriske installasjonene. Målet er å øke sikkerheten for el-installasjoner i driftsbygninger. Kostnadene vil øke noe når NEK 400 Landbruk blir tatt i bruk, men det vil samtidig resultere i et el-anlegg med lavere risiko for brann, høyere kvalitet, mindre vedlikeholdskostnader og en lenger forventet levetid.

Studenter som tar en bachelor i elkraft ved NTNU skal med fordypningen i faget TELE2005 – Elektriske Lavspenningsinstallasjoner, «forstå grunnleggende sammenhenger innen prosjektering, drift og beregninger av lavspent installasjoner»[1].

Det er i denne sammenhengen at studentene fikk i oppgave å prosjektere elsystem og brannvern i en driftsbygning i henhold til NEK 400 Landbruk. Prosjektet er en obligatorisk del av faget som elevene må gjennomføre for å kunne gå opp til eksamen. Ola Furuhaug, høyskolelærer ved NTNU, mener at prosjektet har gitt viktig samfunnsakutuell kunnskap til studentene, samtidig som det knytter studentene nærmere industrien. Prosjektet krever at studentene tar hensyn til alle NEK 400 Landbruks veiledninger ved design av elsystemet til driftsbygningen. Eksperter og fagfolk har bidratt med gjesteforelesninger og veiledning, men ellers har studentene stått fritt i gjennomføring av prosjektet.

Samarbeid med industrien viktig

Ola Furuhaug er høgskolelærer ved instituttet for elkraftteknikk

Målet med prosjektet var å gi studentene samfunnsnyttig og praktisk erfaring, samtidig som studentene fikk viktige innblikk fra mange bransjer. Studentene fikk gjennom prosjektet tilegne seg kunnskap som er direkte relevant til arbeidslivet de skal ut i senere. De har hatt kontakt med Norsk Landbruksrådgivning, NELFO, lokale brannvarslingfirmaer, installatører og mange forskjellige gjesteforelesere. Furuhaug synes samarbeid med eksterne aktører som veiledning, eksursjoner og gjesteforelesninger har hjulpet studentene til å knytte nye bånd med industrien. Ved bruk av gjesteforelesere med ulike bakgrunner har studentene fått innsikt i mange aspekter av bransjen.

Ønsker tettere samarbeid med NEK

Furuhaug ønsker seg gjerne enda tettere samarbeid med NEK i fremtidige utgaver av prosjektet.

Furuhaug ser for seg å kunne utnytte ekspertisen og kunnskapen NEK og normkomiteene sitter på. Furuhaug trekker frem brannvern og solcelleanlegg som ekspertisefelt han gjerne kunne ha sett for seg å hørt om fra NEK, enten gjennom gjesteforelesninger på NTNU eller som fjernforedrag via video. Et dypere samarbeid med NEK ville også vært en viktig industritilknytning for studentene.

Fornøyde studenter

Foredrag på Skjetlein «Det grønne skiftet og effektivisering i landbruket» «Brann i landbruket».
I forgrunnen fra venstre; Per Olav Skjølberg (Norsk Landbruksrådgivning), Gunnar Tøndel (installatør), Pål Arne Oulie (Norges Bondelag/styreleder i Landbrukets brannvernkomite)

Studentene var godt fornøyd med prosjektet og så mye potensiale for videre utvikling. Flere elever ville at prosjektet skulle telle som en del av karakteren i fremtiden. Furuhaug er også godt fornøyd med studentenes arbeid, og legger til at han gjerne vil fortsette med lignende prosjekter i fremtiden.

Furuhaug er alt i alt godt fornøyd med første gjennomføring av prosjektet, og har gjort seg flere tanker om hvordan han vil videreutvikle det. Han kunne tenke seg å knytte inn forsikringsbransjen slik at studentene skal få med seg forsikringspriser, risikovurderinger, statistikk og det økonomiske perspektivet. I denne sammenhengen vil han gjerne også ha kontakt med bønder som skal sette opp nye driftsbygninger. Det er de som skal dra nytte av, og betale for den økte sikkerheten. I fremtiden håper han også å få til flere ekskusjoner, og at studentene skal kunne knyttes til personer i industrien som kan gi veiledning underveis. Studentene etterlyste også at mer veiledning for at prosjektet skal kunne nå sitt fulle potensiale. Flere milepæler og oppfølging underveis er forbedringer Furuhaug vil gjennomføre for å oppnå dette. Furuhaug legger igjen stor vekt på viktigheten av eksterne eksperter. Håpet er at prosjektet skal bli enda bedre neste gang.

[1] Kilde: https://www.ntnu.no/studier/emner/TELE2005#tab=omEmnet