Vi gratulerer transistoren med 70-års jubileum!

Lille julaften i 1947 er en merkedag i teknologiens historie. Da gjennomførte medarbeidere i At&Ts Bell Labs et vellykket eksperiment som danner grunnlaget for transistoren og med det en revolusjon for produksjon av elektroteknisk utstyr.

Transistoren feirer 70-års jubileum

Transistoren feirer 70-års jubileum

Rett etter krigen fikk William Shockley laboratorieplass og finansiering hos Bell Labs for å starte opp arbeidet med å lage et «radiorør» basert på halvleder teknologi. Han fikk med seg blant annet John Bardeen og Walter Brattain, og i de nærmeste årene ble det gjennomført en rekke avanserte eksperimenter. Det viste seg at oppgaven var alt annet enn enkel og det tok tid før man fant en løsning. Et av eksperimentene som ble gjennomført av Barden og Brattain viste at når man kobler to gullkontakter til et germaniumkrystall (halvleder) med svært liten avstand vil det inngående signalet bli forsterket og utgående signal blir sterkere. Disse funnene ble presentert for ledelsen i Bell Labs 23. desember 1947. Dette regnes da også som datoen for transistorens fødsel, som inntil da ble kalt en «triode-like semiconductor device». Dette navnet var ikke egnet for daglig tale og det var store diskusjoner om hva man skulle kalle den nye oppfinnelsen. Til slutt ble det en avstemning mellom flere forslag hos Bell Labs, hvor transistor ble kåret til vinneren. Transistor er satt sammen av ordene transconductance og varistor. I 1956 fikk Shockley, Bardeen og Brattain den største utmerkelsen av alle da de mottok Nobel-prisen i fysikk for sitt arbeid med transistoren.

På begynnelsen av 50-tallet begynte de første produktene basert på transistorer å komme på markedet og det var først og fremst radioer som var kommersielt tilgjengelig. Virkelig fart i sakene ble det da man på sekstitallet begynte å sette sammen flere transistorer til integrerte kretser på databrikker. De første integrerte kretsene hadde noen få transistorer, mens man i dag har integrerte kretser på flere hundre millioner transistorer. Det er i dag vanskelig å tenke seg en tilværelse uten transistorer. Nær sagt alle elektrotekniske produkter har teknologi som i en eller annen forstand bruker transistorer. Mange produkter ville av praktiske årsaker ikke sett dagens lys. Det er vanskelig å tenke seg en mobiltelefon basert på radiorør. Dagens datamaskiner består av flere hundre milliarder transistorer. Verdens første elektroniske datamaskin dekket en grunnflate på 180 kvm og hadde 19.000 radiorør hvor hvert kan oversettes til èn transistor. Fritt omregnet betyr det at PCen du bruker i dag ville dekket et areal på 1.800 kvadratkilometer, som tilsvarer 4 ganger arealet av Oslo inkludert marka.

Når vi nå kan gratulere transistoren med 70 års jubileum er det ikke bare en oppfinnelse vi kan feire, men en revolusjon for hvordan vi lever livene våre.