Talestyring av elektrisk utstyr

Små høytalere, med mikrofoner  er i ferd med å invadere de tusen hjem. I påvente av at de også støtte norsk språk, er det "the early adopters" som har fått dette på plass ved sofakroken. Disse "smarte høytalerne" gir direkte tilgang til Internettets samlede informasjon og gir muligheter for styring av IOT-enheter. Fremtidens TV, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, lysutstyr og varme vil snakkes til - ikke trykkes eller skrus på. Knappene vil bli for de spesielt interesserte....

"Talk to me..."

"Talk to me..."

Leif T. Aanensen

Internet of things (IOT) vil revolusjonere norske hjem i løpet av få år. Begrepet favner om alt elektrisk utstyr og dingser som hver og en vil ha en kommunikasjonsenhet. Det gjør at den kan dra veksler på ressurser i Internettet. Dette kan være skytjenester av ulikt slag, enten utviklet av utstyrsprodusenten, eller andre tjenestetilbydere. Felles for det elektriske utstyret eller dingsene er at de vil ha støtte mot Google Asistent, Alexa, Siri eller tilsvarende tjenester. Disse store plattformforvalterne kappes om å støtte flest produkter, mens produsentene på sin side kappes om å støtte flest mulig av plattformforvalterne. Dette er nødvendig for å være aktuell blant forbrukerne som forholder seg til de ulike verdikjedene.

CES 2018

På den årlige messen for forbrukerelektronikk CES 2018 som ble gjennomført ved årets begynnelse, bugnet det av produkter som støttet en eller flere av de nevnte plattformene. Her fant man lysutstyr, varmeovner, ventilasjonsutstyr, kjøleskap, stekeovner som alle kunne styres via en intergrert enhet, eller via en ekstern «smart høytaler». Produsentene kunne fortelle at det man så på årets messe, kun var en start og at de hadde langt større planer i ermet. Primært gikk dette på økt funksjonalitet, både ved at utstyret ville utvikles å forstå flere komandoer og ved at man kunne få råd fra appartatet om hva brukeren burde gjøre. For eksempel så produsentene for seg at man burde kunne ha dialog med «stekeovnen» om hva som er best kjernetemperatur for indrefileten. Det var selvsagt ikke tanken at stekeovnen svarer selv, men tjenesten den er koblet opp til. Bruker derimot oppfatter at dialogen er med produktet selv. Tilsvarende kan man tenke seg underholdningsapparater som holder greie på hvem som benytter apparatet og foreslår underholdning den tror brukeren liker.

Taledilalog med utstyr er «hot topics», rett og slett fordi det senker brukerterskelen. Utstyret vil være koblet opp mot tjenester som igjen støtter seg på kunstig intelligens. Det gjør at utstyret kan få et kompleks sett av kommandoer, basert på enkle muntlige instruksjoner. Talebeskjeder som «Lag steken best mulig», kan utløse omfattende aktivitet hos den elektroniske tjenestetilbyderen. Stekningen kan baseres på råd gitt av verdens fremste kokkeeksperter.

Alle elektriske apparater inngår

Det er ikke bare elektrisk utstyr i hjemmet som vil gjennomgå den kraftige endringen i «menneske-maskin»-grensesnittet. Samme trend vil man se på arbeidsplasser, hvor en økende andel utstyr vil understøtte servicefunksjoner som tidligere krevde manuell assistanse eller oppfølging. Dette føyer seg inn i trenden med automatisering av arbeidsoppgaver som lett kan erstattes med maskiner – alt fra å veilede publikum, registrere varer kunden kjøper, overvåke prosesser, ta notater i møter og liknende.