Tilbake

Solenergi

NEK forventer at nordmenn vil få øynene opp for solenergi. På tross av at vi ligger langt nord gir solen rikelig med energi. Et solcelleanlegg kan være et bidrag til å holde strømregningen nede. Selv om elektrisk energi er rimelig hos oss sammenliknet med andre land, utgjør nettleien en betydelig andel av regningen.

Solcelleanlegg
Et titt inn i glasskulen tyder dessuten på at denne andelen vil bli høyere for private husholdninger. Det er forventet en langt mer aggressiv prising av effekt – eller topplast. Det kan gjøre solenergi, i kombinasjon med lokal lagring av energi attraktivt for nordmenn.

Mange faktorer påvirker

Det er mange faktorer som vil påvirke nordmenns interesse for solenergi:

  • Offentlige støtteordninger
  • Tilgjengelighet til kostnadseffektive løsninger
  • Kompleksitet med hensyn til montering
  • Driftsøkonomi

Alle de ovennevnte faktorer er dynamiske forhold som kan endres raskt. For eksempel så man i Storbritannia at salget økte raskt i det en større, landsdekkende kjede introduserte rimelige løsninger som kunne monteres av brukeren selv.

Den gode følelsen

Det gir en god følelse å være sin egen e-verkssjef. Selv om hovedleveransen fortsatt kommer fra strømnettet gir det forbrukeren en tilfredstillelse å spe på med egenprodusert, kortreist energi. Dette er en faktor som ikke skal undervurderes. Finregning på lønnsomhet er ikke nødvendigvis det eneste beslutningskriterium forbruker legger til grunn for sin beslutning om investering. Videre, faktumet at norske husstander får sin energi fra ren vannkraft er heller ikke nødvendigvis en avgjørende faktor: Selvgjort er velgjort skal man vite. Poenget er at det er neppe kun rasjonelle faktorer som vil påvirke Ola Nordmanns investeringsvilje.

Hvor mye produserer lokale solcelleanlegg?

Den maksimale innstrålte energi på vår breddegrad er rundt 1 kW/m2. Med dagens teknologi greier vi å utnytte 20-25% av energien. Man må dermed opp i et areal på 10-15 m2 om det virkelig skal ha noen betydning. Anlegg i en slik størrelse kan raskt komme opp i 2,5 – 3,0 kW.

Virkningsgraden må opp

Virkningsgraden for solcelleanlegg er et forhold det forskes intens på om dagen. Dersom forskerne greier å utnytte en større andel av lysspekteret kan virkningsgraden og dermed økonomien i slike prosjekter endres drastisk. Det forskes også på bruk av andre og langt rimeligere materialer til å produsere solceller. National Renewable Energy Laboratory (NREL) har allerede sertifisert de første solcellene som er basert på karbon nanoteknologi. Forskere har produsert slike solceller med en virkningsgrad på over 40%. Solceller av denne typen er mye lettere, mer fleksible og produseres til en langt lavere kostnad. Når solceller av slike materialer kommer i normal kommersiell handel, vil det revolusjonere industrien: Man får nesten dobbelt så mye energi til en betydelig lavere pris. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dette kan påvirke rammebetingelsene for solenergi.

Integrasjon i bygningsmaterialer

De tradisjonelle solcellepanelene kommer trolig til å bli erstattet av anlegg som integreres i bygningsmaterialene, enten det er som erstatning for takstein, i vindusruter eller veggpanel. I slike tilfeller vil solcelleanlegget ikke bare produsere strøm, men vil også ha funksjon som værbestandig materiale. Tenk deg takplater med et tynt lag energiproduserende karbon nanorør, beskyttet av en værbestandig keramisk glasur.  Det kan gi god totaløkonomi for forbrukeren.

Elsikkerhet

Solceller som produserer energi vil ha en potesialforskjell. Dersom potesialforskjellen blir tilstrekkelig høy, kan det oppstå farlige berøringsspenninger. Dette må håndteres på en betryggende måte. Videre må slike anlegg ha gode og vedvarende kontaktforbindelser slik at man ikke får varmegang i kontaktpunkter.

Integrasjon mot strømnettet

Forbrukere som i perioder produsere med energi enn de forbruker vil ønske å selge energien tilbake til nettet. Dette krever en forsvarlig integrasjon. Riktig spenningskvalitet må opprettholdes. IEC arbeider med standarder for integrasjon av lokale produksjonsanlegg ned i størrelsesorden som er aktuell for private husholdninger. Slike standarder regnes å være på markedet i 2015-2016.

Kilder:

  1. Physicsworld, 15. august 2014: http://physicsworld.com/cws/article/news/2014/aug/15/making-better-solar-cells-with-polychiral-carbon-nanotubes
  2. PhysOrg, 3. September 2014: http://phys.org/news/2014-09-breakthrough-carbon-nanotube-solar-cells.html
  3. Wikipedia.org, 16. januar 2015: http://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_nanotubes_in_photovoltaics

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hydrogen gjør skipene grønne

Dato
08.03.2022

Hvordan kan havvind bli en norsk suksess?

Dato
04.03.2022

Solceller på alle tak?

Dato
08.02.2022