NEK Årsrapport 2018

En trygg, fullelektrisk og digital fremtid!

889
Medlemskap

347
Int. medlemskap

74
Aktive komiteer

8%
Vekst i eksperter

 

NEK er viktig for norsk industri

Globalt er handel med elektriske produkter og systemer den største enkeltgruppe med rundt 20% av verdenshandelen. Årlig eksporterer Norge for i underkant av 50 milliarder kroner. Tilsvarende er importen i overkant av 100 milliarder kroner.

Vareflyt over landegrensene

Dette er varer som flyter over landegrensene. Verktøyet som gjør dette mulig er de elektrotekniske standardene som NEKs apparat er med på å forvalte. Standardene er helt avgjørende for at markedet skal fungere. Myndighetene fastsetter sikkerhetskrav som i økende grad lener seg på standarder. All form for nasjonale sikkerhetskrav vil oppfattes som tekniske handelshindre i de globale markedene. Standardene inngår ikke som myndighetskrav, men støtte industrien kan bruke for å leve opp til de generelle kravene myndighetene setter.

Vekst

Standardene danner også et fundament for vekst. De skaper et felles referansepunkt for tilbyder og bestiller. For leverandørindustrien gir kjennskap til standardene forutsigbarhet, hvor de kan basere egne leveranser på kjente konsepter. Dette begunstiger også bestiller ved at leverandørens forutsigbarhet ofte kan tas ut i lavere priser. Standardene er dermed en vinn-vinn situasjon for begge parter. Mange norske virksomheter tufter sin virksomhet på standarder. Dette gjelder spesielt innen det elektrotekniske området, hvor myndighetskrav innen HMS slår kraftig inn.

Industrien i førersetet

Det er industrien, sammen med bransjeforeningene, sertifiseringsorganene og myndighetene som styrer NEK og dets prioriteringer. Dette er slik det skal være. Det sikrer fokus på områder som har betydning for norsk næringsliv. Når vi gjør opp regnskap for 2018, ser styret at et godt grunnlag for kommende år er lagt. God lesing!

Tilbakeblikk på 2018

Aldri før har elektrisitet og elektronisk kommunikasjon vært på så manges lepper. Omtalen av teknologiene har ulike uttrykksformer, avhengig av hvem som snakker, men viktigheten for samfunnet ser alle ut til å forstå. Elektrisitetens fleksibilitet gjør den til en unik energibærer. Den kan brukes hvor som helst, mens elektronisk kommunikasjon er det som kobler oss alle sammen. Begge disse teknologiområdene fortsatte sin enorme utvikling i 2018.

Grønn bølge

Økt kapasitet til lagring av elektrisk energi gjør at bruksområdene øker. Folk flest skal etter hvert ha elbil, elektrisk motorsykkel, elektriske båter, elektrisk plenklipper, elektrisk motorsag, elektrisk drill – ja listen blir stadig lengre. Det går en grønn bølge over Norge og her stiller elektrisiteten i en særstilling. Ikke nok med at vi allerede bruker fornybar vannkraft, men flere ser også potensialet i sol- og vindenergi. Til og med boligeiere har sett potensialet til å bli strømprodusenter og gjør gladelig investeringer for å spare på strømregningen.

Elektrisk utstyr kjernen

Elektrisk utstyr er selve kjerne i tingenes Internett. Utviklingen krever at utstyr skal kunne kommunisere seg imellom og til tjenester på nettet. Det store revolusjonen er allerede i gang og vil bare forsterkes i årene som kommer. Det vil neppe være mulig å kjøpe elektrisk utstyr som ikke inneholder en kommunikasjonenhet i fremtiden – el og ekom flyter med det over i hverandre. Det kreves koordinasjon som ingen andre instrumenter enn standardene kan gi.

Standardene viktig

Etterspørselen etter en elektrisk og kommuniserende fremtid generer mange transaksjoner: Produktene kundene etterspør produseres sjeldent i Norge. Det krever produktstandarder som produsentene kan støtte seg på. Sammensetningen av produkter til et system forutsetter til sammenlikning lokale tilbydere av planlegging og installasjon for å sette det hele sammen til et system. Både produktene og systemene må settes sammen på en måte som er sikkerhetsmessing forsvarlig. Også her kommer standardene inn med sin styrke. De representerer fremforhandlede løsninger, både for fri markedsadgang og for design av sammensatte systemer. Bruk av internasjonale standarder innebærer også at myndighetene vil gi et anerkjennende nikk.

Norsk innflytelse

Nær 600 norske eksperter er med på å utvikle internasjonale standarder innen elektroteknisk område. Disse bidrar til utvikling av standarder for produkter, systemer og tjenester innen fagområdet. Disse har gjort en fremragende innsats – og de setter spor etter seg på den internasjonale arenaen. Av de 600 deltar rundt 165 i internasjonale grupper og til sammen fyller disse hele 364 engasjementer.
Standarder bidrar til å fjerne tekniske handelshindre, hvilket innebærer at de norske ekspertene er viktige bidragsytere til at de internasjonale markedene fungerer så godt som de gjør.

Tilstrømming til komitearbeidet

Tilstrømmingen til NEKs arbeid er et tydelig tegn på at arbeidet får en økende betydning for norske virksomheter, enten de driver innen eksport, import eller som nasjonal aktør. I 2018 kunne NEK skilte med en netto økning på hele 8 %. Deltakelse i standardiseringsarbeid gir virksomheten et fantastisk nettverk og innsikt i rammevilkår som er på gang. Dessuten kan de være med på å påvirke egne rammevilkår. Det er altså en vinn-vinn situasjon, både for markedene og for den enkelte virksomhet.

Et spennende år med mange hendelser

Mustads vei 1, Lilleaker

Mustads vei 1, Lilleaker

Året ble preget av at fire medarbeidere forlot virksomheten: Tre ble pensjonister og en sluttet. I en virksomhet med 12 ansatte merkes dette godt. I tillegg var det skifte av adm. direktør.

Ny direktør ble hentet fra egne rekker og førte til omrokering av arbeidsoppgaver. Det var dermed høy aktivitet på ansettelse av nye medarbeidere, tilhørende opplæring samt å få disse satt inn i sine respektive arbeidsoppgaver. Det var ambisjon om å forsterke staben med ytterlig en fagsjef, men dette ble skjøvet til 2019. En ny fagsjef, som vil få ansvar for NEKs satsing innen samferdsel startet 1. mai 2019.

Til tross for ovennevnte hadde NEK et av sine beste år:

  • Man lanserte fire viktige NEK-publikasjoner: NEK 399, NEK 400, NEK 405 og NEK 60204-1.
  • Alle salgskanalene leverte over budsjett.
  • Veksten i NEKs komiteer var tidenes høyeste på hele 8% (netto økning på 45 eksperter). Totalt antall eksperter i NEKs komiteer er nå nær 600.
  • Aktivitetene i NEKs komiteer har vært økende, spesielt i komiteer som har sekretariatsstøtte.
  • NEK hadde betydelig økt aktivitet innen samfunnsnyttige områder som f.eks. elektrifisering i skipsnæringen. NEKs Landstrømsforum ble bygd opp som nytt nettverk og teller nå i 2019 hele 140 medlemmer.
  • Sist, men ikke minst: De økonomiske resultatene er meget gode.

Styrets sammensetning

Styret bestod i rapporteringsåret av:

  • Tore Tomter Styreleder Norsk Industri
  •  Torbjørn Hoffstad Nestleder DSB
  • Ove Guttormsen Styremedlem NELFO
  • Kristin H. Lind Styremedlem Energi Norge
  • Sigrun K. Mindeberg Styremedlem NVE
  • Ivar Granheim Styremedlem Norsk Industri
  • Arild Røed Styremedlem Ansattes representant

Adm. direktør Birger Hestnes/Leif T. Aanensen har hatt møteplikt og talerett, uten stemmerett. Helge Refsum var 1. varamedlem, Bjørn Erik Eskedal var 2. varamedlem og Trond Sollie 3. varamedlem. Varamedlemmer møter normalt i styremøtene og har møte- og talerett. Øivind Christoffersen har vært oppnevnt som observatør fra Standard Norge med møte- og talerett.

NEKs styre hadde pr. 2018-12-31 syv faste medlemmer, fem menn og to kvinner.

Prosjekter

Landstrømsforum

Standardiseringen I Norge

Båter fra DFDS og Stena Line bruker det nye anlegget for landstrøm

Mot slutten av 2017 etablerte NEK og Enova Landstrømsforum for å fremskynde prosessen med å standardisere landstrømsforsyning til fartøy. Hovedmålsettingen var å bidra til nasjonal transportplans mål om landstrømsforsyning innen 2025. Målet er å samle de relevante aktørene og å oppnå god kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom partene på en nøytral arena. Videre å fokusere på standardisering som virkemiddel i arbeidet. I dette ligger å sørge for at norske aktører påvirkes til og tar i bruk internasjonale standarder.

Landstrømsforum ble etablert med en budsjettramme på 4,5 millioner over 3 år. Midlene skulle primært brukes til å etablere et forum for samhandling mellom eksperter fra ulike miljøer. Dette skulle danne et grunnlag for oppnåelse av konsensus i viktige spørsmål relatert til landstrømforsyning for fartøy.

Landstrømsforum har hatt stor suksess i forhold til målsettingene og fungerer per tidspunkt som et koordinerende organ mellom de ulike interessentene. Landstrømsforum teller i dag 140 medlemmer og har tre arbeidsgrupper med omtrent 60 medlemmer. Forumet har en prosjektleder, arbeidsgruppeledere, samt administrasjonstjenester fra NEK.

Forholdet til myndighetene

NEK har tradisjonelt hatt tettest kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Det har skjedd både ved disse myndighetenes deltakelse i NEKs styrende organer, men også med direkte kontakt ved konkrete behov. I 2018 startet en økt dialog med Statens vegvesen. Disse er, i tillegg til rollen som offentlig myndighet, også infrastrukturforvaltere.

Målet med kontakten har vært å styrke NEKs posisjon innen elektrifisering av transportsektoren. Dialogen har medført at SVV ønsker å flytte arbeid med veinormal for elektriske anlegg og ekom til NEK. De søker også om opptak som medlemspart i NEK. NEK har også regulær kontakt med Petroluemstilsynet, primært gjennom deres deltakelse i normkomite NK 18.

Styreleder og adm. direktør har hatt møte med Nærings- og fiskeridepartementet. Disse er en sentral nøkkelaktør som oppnevner av Norges offisielle medlem i CENELEC, jf. EU-forordning 1025/2012. Det er også gjennomført enkelte kontaktmøter med NEKs medlemsparter, men dessverre ikke i det omfanget som er ønskelig.

NEK fikk i 2018 et offentlig tilskudd på 4.181 MNOK fra DSB, som er underlagt Justis- og politidepartementet. Tilskuddet er også ment å delfinansiere NEKs arbeid med tilrettelegging også for Nkom og NVE. Til sammenligning kan nevnes at verdien av arbeidet komitemedlemmene nedlegger for myndighetene, antas å utgjøre minst tre ganger så stort beløp. Styret forventer at størrelsen på det offentlige tilskuddet fortsatt skal følge kostnadsutviklingen. DSBs støtte utgjorde i perioden 2006-09 ca. 20% av samlede inntekter, mens for de siste fire årene, 2014-18, har andelen vært rundt 16%. I 2018 isolert sett utgjorde tilskuddet kun 10% av driftsinntektene.

Standardisering innen det elektrotekniske området dreier seg i om å tilrettelegge for markedsadgang gjennom å fjerne tekniske handelshindre. I tillegg bidrar de til at industrien har en egnet metode for å oppfylle myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet i produkter og systemer.

NEK har også i 2018 blitt konsultert av Nærings- og fiskeridepartementet, NFD. NEK blir brukt som høringsinstans, særlig i saker vedrørende tekniske handelshindringer (TBT) innenfor standardiserings- og sertifiseringsområdet. Gjennom NEKs deltakelse i CENELEC Technical Board (BT) har vi også direkte kontakt med EFTA-sekretariatet og EU-kommisjonen. Normer er blitt et viktig henvisningsgrunnlag etter hvert som offentlige forskrifter i elektroteknisk sektor i EØS-landene, herunder Norge, er gjort mer overordnede og generelle. Denne prosessen og praksisen fortsetter.

Forholdet til andre

Forholdet til de øvrige norske standardiseringsorganisasjonene

NEK har hatt godt samarbeid med Standard Norge (SN) og Nasjonal kommunikasjons-myndighet (Nkom). I rapporteringsåret har det vært tett kontakt mellom styrelederne i SN og NEK. Begge styrelederne har hatt mandat fra sine respektive styrer om å utvikle relasjonene og samarbeidet mellom organisasjonene. Adm. direktører fra de to virksomhetene har også tatt del i samtalene. NEK opplever at denne prosessen har ledet til en positiv utvikling av relasjonene mellom virksomhetene.

SN og NEK har i fellesskap kommet frem til at invitasjoner fungerer bedre enn vedtektsfestede rettighet og fremmer derfor en koordinert justering av vedtektene på dette punktet. Det samme gjelder observatørrollene i de respektive styrer.

Nkom er for øvrig representert i NEKs styre.

Standard Online AS

NEKs aksjeeierpost i Standard Online AS (SO) er formelt registrert under NEKs Fond. NEK eier 20% av aksjene i selskapet. Selskapet hadde et godt resultat i 2018. Utviklingen i driftsinntektene, driftsresultat og royalties til NEK fremgår av tabellen under (alle tall er i MNOK):

2015 2016 2017 2018
Driftsinntekter 112,6 125,7 133,2 142,8
Driftsresultat 2,3 6,4 6,3 4,9
Driftsresultat etter finans 0,9 5,2 5,6 4,1
Royalties til NEK 8,8 9,7 11,6 14,8

Styret har i 2018 bestått av Jacob Mehus (SN), styreleder, Leif T. Aanensen (NEK) nestleder og Trine Tveter (SN), styremedlem.

Nordisk samarbeid

Det nordiske samarbeidet tok seg opp igjen i 2018, etter å ha vært stilt i bero i 2017. I rapporteringsåret ble det avhold møte i Finland og under IEC GM i Busan. Møtene avdekker et fortsatt behov for koordinering mellom de nordiske landene.

Strategisk plan 2018-22

Ny fireårig plan gjeldende fra 2018 ble vedtatt av styret i desember 2017. Planen, med hovedtittelen «Fremtiden er fullelektrisk og digital», bygger på langsiktige ideer fra forrige planperiode og tar inn over seg viktige internasjonale og teknologiske trender som også er godt tuftet på ideer fra IEC. Planen danner et viktig grunnlag for planlegging av NEKs daglig drift og følges opp i aktivitetsplaner.

Europeisk og internasjonalt samarbeid

Nettverk og internet

Nettverk og internet

EU-parlamentet vedtok ny europeisk standardiseringsforordning 11. september 2012, «1025/2012-forordningen». Det legges stor vekt på standardiseringens betydning hva gjelder å skape konkurransekraft for bedriftene gjennom å sikre fri flyt for produkter og tjenester. Forordningen anerkjenner de europeiske standardiseringsorganisasjonenes viktighet og betydning for at politiske mål skal oppnås.

Forordningen er også ment å bidra til å styrke relasjonen mellom teknologisk innovasjon og utvikling mellom akademia og industrien. Samtidig stilles det krav om oppfyllelse av grunnleggende prinsipper som åpenhet, transparens, uavhengighet og interessentstyrt. Forordningen ble implementert i norsk lov i 2014. I desember 2018 ble det gjennomført kontroll med NEKs etterlevelse av medlemskapskriteriene i CENELEC og «1025/2012-forordningen». NEK kom godt ut av denne kontrollen.

CENELECs 58. generalforsamling ble avholdt i på forsommeren i Bled i Slovenia. I tillegg til de lovbestemte sakene som valg av styre samt godkjenning av regnskap for 2017 og budsjett for 2018, ble også Brexit et tema. I utgangspunktet mister Storbritannia sitt medlemskap når de forlater EU, med mindre det ble foretatt justeringer i CEN/CENELECs vedtekter.

Saken ble siden tatt opp til formell behandling på en ekstra generalforsamling i november 2018. Storbritannia fikk innvilget en to års overgangsperiode. I mellomtiden vil CEN/CENELECs medlemmer vurdere problemstilling på generell basis. Saken er også relevant for Norge, gitt vår tilknytning gjennom EØS.

Kristin H. Lind fra NEKs styre sitter fortsatt som ordinært styremedlem i CENELEC. NEKs styre har ønske om at hun skal fortsette dette vervet for ytterlig en periode etter at dette går ut i 2020.

IEC holdt GM i Busan i Sør-Korea i oktober 2018. Fra Norge deltok rundt 20 norske eksperter. Nestleder i styret, Torbjørn Hoffstad og adm. direktør Leif T. Aanensen deltok i de administrative møtene. I tillegg til de lovbestemte sakene som valg av styre samt godkjenning av regnskap for 2017 og budsjett for 2018, var det valg på sentrale posisjoner i IEC systemet.

NEK har allerede posisjoner i IEC styre (styreleder Tore Tomter) og i CAB som styrer «Conformity Assessment”-regimet (Trond Sollie). IECs styre utpekte i 2017 Birger Hestnes som ett av fem medlemmer i en nyopprettet rådgivende komité for IECs Vice President Finance – Auditing Committee. Hestnes har dette vervet ut 2019. Dette er en av tre strategiske komiteer opprettet for å styrke medlemsinnflytelsen innen IECs viktige funksjonsområder. De to øvrige komiteene dekker finans- og salgsfunksjoner i IEC.

NEK holdt, som tidligere år, to sekretariater i IEC; TC 18 Electrical installations of ships and of mobile and fixed offshore units og TC 73 Short-circuit currents også i 2018. NEK har også ledervervet i IEC TC 3.

NEK deltar aktivt i IECs strategiske arbeid innen IKT. I gruppen drøftes krav til nye verktøy til felleskapets beste, både hva gjelder verktøy for samhandling, fremskaffelse av standarder og tilretteleggelse av moderne produkter for salg.

Geneve-alliansen (Geneva Alliance)

Dette er en uformell, men viktig samling av europeiske standardiseringsorganisasjoner som særlig vektlegger det internasjonale og industrielt drevne elektrotekniske standardiseringsarbeidet. Medlemmene er de ni selvstendige elektrotekniske organisasjoner fra Tyskland, Sveits, Østerrike, Italia, Nederland, Belgia, Finland, Sverige og Norge, samt sympatisører med felles synspunkter og interesser fra sammensluttede nasjoner som Polen og Frankrike. Norge deltar aktivt i alliansens arbeid.

NEKs publikasjoner

Utgitte NEK normer eller normsamlinger i rapporteringsåret:

Dok.nr Utgave Komite Norsk tittel
NEK 399:2018 2 NEK/NK301 Tilknytningspunkt for elanlegg og ekomnett
NEK 400:2018 6 NEK/NK64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner
NEK 405:2018 1 NEK/NK219 Samling av standarder innen elkontroll. Nyvinning i 2018 var standard for elkontroll i driftsbygninger i landbruket
NEK 320:2018 1 NEK/NK81 Lynvernanlegg – «Risikovurdering, planlegging og intallasjon»
NEK EN 60204-1:2018 2 NEK/NK44 Maskinsikkerhet – maskiners elektriske utrustning. Publikasjonen er knyttet direkte mot maskindirektivet.

NEK implementerte 650 publikasjoner inkludert 73 amendments fra IEC og 396 publikasjoner inkludert 74 amendments fra CENELEC i 2018. Totalt antall implementerte publikasjoner (inklusive amendments) ved årsskiftet 2018/2098 var fra IEC 8975 og fra CENELEC 7945 og fra NEK 149 (totalt 17 069 publikasjoner).

Ved utgangen av 2018 hadde NEK 124 normkomiteer (NK). Disse var totalt bemannet med 583 eksperter med til sammen 736 NK-engasjementer.

Økningen i antall komitemedlemmer var rekordhøy i 2018, i det den slo rekordåret 2017, både absolutt og i netto tilvekst. NEK har hatt en netto tilstrømming til de tekniske komiteene på mellom 5-8% de siste årene. Dette viser at arbeidet prioriteres og er viktig for næringslivet og forvaltningen.

Implementeringen av publikasjoner blir kunngjort under Meddelelser. Dette er en rasjonell og lite kostnadskrevende måte å informere på, samtidig som utgivelsesfrekvensen den senere tid er øket fra kvartalsvis til månedlig.

Administrasjonen

Arbeidsmiljø

I 2018 var det totale sykefraværet på 4,2%. 0,7% av disse var egenmeldinger og 3,5% fravær med sykemelding fra lege. Ingen fravær skyldes etter det styret er kjent med forhold på arbeidsplassen. Til sammenlikning var totalt sykefravær i 2017 på 1,1%, i 2016 på 4,2 % og i 2015 på 2,5 %. NEK har bedriftslegeordning og arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet.

Likestilling

NEK hadde pr. 2018-12-31 12 fast ansatte medarbeidere, tre kvinner og ni menn. Totalt har det i 2018 blitt utført 11,5 årsverk. Selskapets ledelse foretar en løpende vurdering av behovet for likestillingstiltak. Ledelsen har ikke funnet det nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

NEK har for tiden ingen pågående eksterne forsknings- eller utviklingsaktiviteter. NEK har imidlertid nedlagt betydelige ressurser og egeninnsats i utviklingen av et felles logistikksystem for dokumenthåndtering sammen med Standard Norge og Standard Online AS. Målet er primært å kunne levere standardiseringsprodukter i henhold til markedets behov for digitaliserte produkter. For øvrig nedlegger medlemmene i NEKs ca. 100 aktive normkomitéer et betydelig faglig utviklingsarbeid med både nasjonal og internasjonal nytteverdi.

Ytre miljø

NEK driver ingen virksomhet som negativt påvirker det ytre miljø, og har ingen andre utslipp enn det som følger av vanlig kontorvirksomhet. NEK bidrar derimot til miljøvern gjennom deltagelse i utvikling av relevante internasjonale standarder.

Personale

NEKs personale bestod av følgende fast ansatte personer ved utgangen av 2018:

  • Leif T. Aanensen, Daglig ledelse, administrasjon, eksterne relasjoner
  • Espen Masvik, Elektriske forsynings- og lavspenningsanlegg
  • Arild Røed, Maritime installasjoner og utstyr i eksplosjonsfarlige områder
  • Hans Habbestad, Fornybar energi og høyspenningsanlegg
  • Eirik Sollie, Elektromedisinsk utstyr, IEC EE, EMC og YP-programmet
  • Christer Varan, Ekom, IOT og velferdsteknologi
  • Trond Salater, Industriell elektro og automatisering
  • Lars Ihler, Energiforsyning
  • Arild Kjærnli, Salg, markedsføring og informasjon
  • Sidsel Holand, Økonomi og regnskap
  • Marianne Krosby, IT-ledelse
  • Paola Castro, IT-drift, kataloger og databaser

I tillegg har NEK leiet inn ekstra kapasitet til drift av enkelte komitéer og prosjekter.

 

Økonomi

Sum driftsinntekter er regnskapsført med 40,375 MNOK mot budsjett 39,049 MNOK. Tilsvarende ble driftskostnadene 25,945 MNOK mot budsjett 33,506 MNOK. Driftsresultatet ble 14,431 MNOK som er 8,887 MNOK høyere enn budsjett. NEKs styrende organer har besluttet at virksomhetens skal ha reserver til å kunne holde en stabil drift ved uforutsette hendelser på inntektssiden. Reservene er plassert i fond som ligger direkte under NEK og et eget fond «NEK Fond» som omtales senere. Netto finansresultat på virksomhetens plasseringer ble – 0,904 MNOK mot budsjett + 0,600 MNOK. Resultat etter finans ble 13,527 MNOK som er 7,383 MNOK høyere enn budsjett.

Driftsresultatet for 2018 ble sterkere enn budsjettert, inntektene var betydelig høyere og utgiftene lavere. Den eneste posten hvor pilene pekte i feil retning var finans, hvor virksomheten endte med urealiserte tap.

Plassering av NEKs midler er en kombinasjon av sikre plasseringer i rentebærende papirer og aksjer. Fordelingen er foretatt i tråd med føringer gitt fra Representantskapet. Svingningene på børsen slo dessverre ut i negativ retning rett før årsskiftet.

Lansering av fem viktige og populære publikasjoner, medvirket til det gode resultatet. Som vanlig gav NEK 400 et vesentlig pådrag og utgjorde alene rundt 16 millioner av salgsinntektene. NEKs strategi om å utvikle nye produkter gir imidlertid uttelling. Gradvis er man i ferd med å få flere ben å stå på. Utover det gir det generelle salget av øvrige standarder gjennom Standard Onlines abonnementsløsning en god og jevn kontantstrøm.

NEKs økonomi har tradisjonelt har fulgt en 4-års syklus med topper i 2002, 2006, 2010, 2014 og 2018, i takt med revisjon og utgivelse av NEK 400. Budsjett for 2019, indikerer til sammenlikning en negativ bunnlinje. Dette vil tære på reservene.

Nærmere om driftsinntektene

Salgsinntektene på 31,399 MNOK er 2,251 MNOK over budsjett. Både royalties fra Standard Online AS, IEC, Nelfo og Energi Norge var høyere enn forventet.

Inntekter 2018

Inntekter 2018

Nærmere om driftskostnader

Driftskostnadene på 25,945 MNOK er 7,561 MNOK lavere enn budsjett. Dette kan gi inntrykk av unormalt lave driftskostnader, men skyldes i hovedsak følgende forhold:

  • 4,195 MNOK er uttak fra pensjonspremiefondet, og
  • 1,016 er tilbakeføring av avsatt avløsningspensjon

Dersom man trekker ut disse – er driftskostnadene fortsatt 2,350 MNOK under budsjettert. Den resterende differansen skyldes i hovedsak:

  • At man hadde noe forsinkelse i ansettelser etter at fire medarbeidere ble pensjonister/sluttet, og
  • At det var mindre aktivitet enn planlagt på reise og kursvirksomhet

Innleide IT-tjenester fra Standard Norge/Standard Digital utgjør 1,671 MNOK mot budsjett 1,040 MNOK. Overskridelsen er relatert til IT-prosjektet Sarepta som NEK, Standard Norge og Standard Online har felles eierskap til.

Kostnader 2018

Kostnader 2018

Nærmere om resultat

Resultat etter finans er på 13,527 MNOK som overføres til egenkapitalen. Egenkapitalen ved utgangen av året er på 25,241 MNOK.

Revisor har gått gjennom regnskapet for 2018 og meddelt at de ikke har avdekket noen feil av betydning. Det fremkom imidlertid noen kommentarer fra revisor som NEKs administrasjon vil følge opp i inneværende år.

Hvor kommer inntektene fra?

Hvor kommer inntektene fra?

NEKs fond

Regnskapet for NEKs Fond for 2018 viste et resultat på – 0,045 MNOK. Resultatet for 2018 er en tilbakegang fra tilsvarende i 2017 på 0,36 MNOK.

Endringer i porteføljen

I perioden 28. mars 2018 til 5. april 2018 ble det foretatt en endring i porteføljen til NEK fond – man solgte seg ut av DNB Garantikonto og flyttet plasseringene over en kombinasjon av aksjefond og sikre plasseringer. Dette ble gjort for å harmonisere risikoprofilen mellom «NEK fond» og «NEK». Endringen ble iverksatt etter råd fra finansiell rådgiver og ble gjort for å være i tråd med retningslinjer fastsatt av representantskapet. Etter endringer er også NEK fond eksponert for risiko i aksjemarkedet, i motsetning til tidligere hvor alle midlene var plassert i sikre investeringer.

Hvordan kom man frem til resultatet?

Realisering av hele porteføljen i DNB Garantikonto i slutten av mars ga en gevinst på 0,219 MNOK – men porteføljen man kjøpte seg opp i begynnelsen av april akkumulerte et urealisert tap på – 0,186 MNOK ved årets utløp. Videre, NEK fondet har i 2018 bevilget NK-kontingenter til 26 personer. Dette utgjør til sammen 0,078 MNOK.

Utviklingen på børsene etter porteføljeendringen har vært turbulent. Ved utgangen av 2018 går man så vidt i pluss på selve plasseringene (knappe 30.000,-), men siden fondet belastes med ovennevnte komiteavgifter ender man opp på de nevnte -0,045 millionene.

Rapporteringsårets resultat på -0,045 MNOK føres mot egenkapitalen, som etter dette blir på 13,234 MNOK. I balansen har NEKs Fond gjeld til NEK på 1,230 MNOK ved utgangen av 2018.

Sign. Årsregnskap NEK 2018

NEK revisjonsberetning 2018

 

 

 

Årsrapport fra normkomiteene

Her kommer årsrapport fra følgende komiteer:

Elektriske forsynings- og lavspenningsanlegg

NK 3 – Dokumentasjon, symboler og klemmemerking

NK 8/123 – Elektriske overførings- og distribusjonssystemer

NK 9 – Elektriske jernbaneanlegg

NK 10 – Væsker og gasser for elektrotekniske anvendelser

NK 14 – Transformatorer

NK 64 – Bygningsinstallasjoner

NK121B Lavspennings fordelingsanlegg

NK 219 – Kompetanse og inspeksjonsorgan

NK 301 – Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett

Fornybar energi og høyspenningsanlegg

NK 4 – Vannturbiner

NK 11 – Luftledninger

NK 99/28 – Teknisk utførelse og sikkerhet i høyspenningsanlegg

NK 82 – Fotovoltaiske solenergisystemer

NK 88 – Vindkraftverk

Maritime installasjoner og utstyr i eksplosjonsfarlige områder

NK 2 – Roterende maskiner

NK 18A – Elektriske kabler for skip og flyttbare og faste offshoreinnretninger

NK 18 – Elektriske installasjoner om bord i skip og flyttbare og faste innretninger i petroleumsvirksomheten

NK 20 – Elektriske kabler

NK 27 – Industriell elektrovarme

NK 31 – Eksplosjonsfarlige områder

NK 69 – Elbiler for offentlig vei

NK 73 – Kortslutningsstrømmer

NK 80 – Navigasjonsinstrumenter

Elektromedisinsk utstyr, IEC EE, EMC og YP-programmet

NK 29 – Elektroakustikk

NK 62 – Elektrisk utstyr for medisinsk bruk

NK 108 – Elektroniske bruksapparaters sikkerhet

NK 210 – Elektromagnetisk Kompatibilitet (EMC)

NK Cert – Produktsertifisering

Ekom, IOT og velferdsteknologi

NK 25/205/215 – Sammenkobling av IT-utstyr

NK 46 – Kabler, ledninger og bølgeledere for telekommunikasjonsutstyr

NEK NK 79 – Alarmsystemer

NK 86 – Fiberoptikk

NK 100/209 – Kabelsystemer for lyd, bilde og multimedia signaler

NK JTC 1/SC 41 – Internet of Things

Industriell elektro og automatisering + Elektrisk utstyr

NK 34 – Lys, lamper og relatert utstyr

NK 44 – Maskinsikkerhet, elektrotekniske aspekter

NK 59 – Funksjonsprøving av elektriske apparater for hjemmebruk

NK 61 – Elektriske bruksapparaters sikkerhet (safety)

NK 65 – Industriell prosessinstrumentering, kontroll og – automatisering

NK 72 – Automatiske elektriske regulatorer og styreorgan

Energiforsyning

NK 13/38 – Elmålesystemer og måletransformatorer

NK 17 – Høyspenningsbrytere

NK 21/120 – Sekundærbatterier og energilagringssystemer

NK 56 – Driftssikkerhet

NK 57 – Informasjonsforvaltning for elkraftsystemet

NK 101 – Statisk elektrisitet

Landstrøm

Landstrømsforum