Enten flyvende, sammenkoblet, elektrisk, hydrogendrevet eller selvkjørende, synes den nærmeste fremtiden for biler å være stavet ut i noen korte slagord som er på alles lepper. Når man har lagt til side de store forventningene, og ser nærmere på teknologitrender og investeringer, skjønner man at store selskaper har utarbeidet klare planer og pumper store mengder penger inn i ny teknologi. De fleste planlegger at disse nye kjøretøyene skal produseres rundt 2020.

I fremtiden er det forventet at folk eier færre biler, ettersom de i større grad vil dele, leie eller bruke firmaeide selvkjørende kjøretøy, særlig i byer. Som Volvo Car Groups direktør for regjeringssaker, Anders Eugensson, innrømmet på en felles ITU-UNECE-konferanse om fremtiden for den nettverksbaserte bilen under Genève Motor Show i år: “Å eie en bil i storbyer blir stadig vanskeligere og folk vil i økende grad kjøpe eller leie mobilitetstjenester i stedet for å anskaffe seg fysiske enheter. Vi mener at bileierskap vil synke i løpet av et tiår eller så. Vi forbereder oss derfor på en fremtid hvor biler vil tilhøre byspesifikke flåter og vil bli fornyet, men hvor færre mennesker vil kjøpe biler”.

Det svenske selskapet, som har et uovertruffent rykte for å bygge trygge biler, har satt selvkjøring som strategifokus, ettersom det antas av mange at disse vil være tryggere enn førerstyrte kjøretøy: Ingen sovner ved rattet, og det finnes ingen følelsesmessige reaksjoner til uforutsette hendelser.

Elektrisk og rask!

Tesla har posisjonert seg som en fremtidsrettet, visjonær bedrift med store prosjekter underveis, hvorav noen forventes lansert i 2017. På bilfronten omfatter det den etterlengtede Model 3 som skal gå til produksjon i år, etter å ha blitt avduket som prototype i 2016 av selskapets konsernsjef Elon Musk. Bilen er i stor grad forventet å bygge videre på fremskrittene som er oppnådd av den elektriske Model S. Model 3 vil være billigere enn model S, så vel som mindre, men den forventes å være like rask.

På samme måte som model S vil den bli utstyrt med selskapets autopilot-programvarepakke, som Tesla hevder å ha perfeksjonert. For at autopiloten skal virke, må bilen være utstyrt med ultralydssensorer plassert rundt støtfangerne og på sidene av bilen, samt et kamera, en radar og digitalt styrte bremser. Disse kombineres for å tillate at bilen tar over og stopper før krasj oppstår.

Tanken er å få bilen til å være semi-autonom, selv om sjåføren fortsatt har stor kontroll. Tesla hevder å være svært nær å lansere helt autonome biler, som de sier skal være klare om et par år fra nå. Standardsutvikling oppfordret av IEC innen EK-området er omfattende og overvåkes av IEC Technical Committee (TC) 69: Elektriske kjøretøyer og industrielle lastebiler.

Autonom og selvkjørende

Ford har annonsert at de vil produsere en helt autonom selvkjørende bil uten ratt innen 2021. Den amerikanske bedriften presenterer seg i økende grad som et teknologiselskap snarere enn bare en bilprodusent. I motsetning til Tesla, velger ikke Ford det som kalles en “stepping stone approach”.

IEC er sterkt involvert i standardiseringsarbeidet bak sensorteknologi, en uunnværlig funksjon ved autonom kjøring. Gjennom IEC TC 47: Halvlederenheter produserer de internasjonale standarder for bruk og gjenbruk av sensorer, samt testutstyr.

Daimler-Benz har avduket planer for en helt selvkjørende lastebil kalt Actros. Lastebilen med 430 hestekrefter har allerede blitt kjørt på en motorvei i Sør-Tyskland, etter å ha fått en spesiell tillatelse fra de lokale myndighetene til å gjøre det. Den ble styrt av et system som kalles Highway Pilot, som inkluderer sensorer, radarer, kameraer og aktive hastighetsregulatorer. Daimler/Benz viste at trucken kunne drives helt autonomt, men målet er at den skal hjelpe sjåføren, i stedet for å erstatte ham.

Selskapet utvikler også det de kaller en Future Bus, som de også har testet fra Amsterdams Schiphol flyplass til Haarlem. Basert på samme teknologi som lastebilen, brukte bussen Citypilot, en selvkjørerpakke hentet fra Highway Pilot. Bussen er i stand til å kommunisere med trafikklys og har et automatisk bremsesystem som gjenkjenner hindringer. Den stopper automatisk ved bussholdeplasser og åpner og lukker dørene.

Lastebiler vil diskuterbart vise seg å være det raskest voksende markedet for autonome kjøretøy, da mangelen på sjåfører i USA representerer et stort problem for godstransport. Selv om en rekke hindringer fortsatt må overvinnes, særlig av den juridiske typen, er store planer avgjørende.

Europa ønsker ikke å sitte på sidelinjen: EU har lansert den europeiske lastebilutfordringen i april 2016. Konkurransen resulterte i at seks forskjellige autonome lastebilkonvoier som forlot forskjellige nord-europeiske land møttes i Rotterdam.

Smarte biler i smarte byer

Renault-Nissan og arkitektfirmaet Foster and Partners viste frem deres visjon av smart bil som en energilagringsenhet på fjorårets Geneva Motor Show. Tanken er å forvandle bilen til en slags elektrisk bensinstasjon. Ved hjelp av Nissans fullt elektriske LEAF-kjøretøy viste firmaene hvordan biler kunne lagre og distribuere fornybar energi langs en gate utstyrt med en underjordisk Smart Grid. Energien leveres av en kombinasjon av sol-, vind- og bølgekilder.

Smart Grids og Smart Cities er kjernen av IEC-arbeidet. Det er blitt enighet om en hel rekke standarder som omhandler disse teknologiene i henhold til IEC TC 57, styring av strømsystemer og tilhørende informasjonsutveksling. De involverte standardene inkluderer IEC 61968: Common Information Model (CIM) / Distribution Management, og IEC 61970: CIM / Energy Management.

Fornybar energi er et annet nøkkelområde for IEC, med et stort antall involverte TCer, som strekker seg fra IEC TC 4: Hydrauliske turbiner og IEC TC 82: Solenergisystemer til IEC TC 88: Vindkraftgenereringssystemer og TC 114: Marin bølge-, tidevann- og andre vannenergisystemer, samt  IEC TC 117: Solvarme elektriske anlegg.

En nyhet ved bilutstillingen i Genève i 2017 var Dragonfly-konseptet som ble presentert av det sveitsiske selskapet Catecar Group. Bilen er et forurensingsfjernende bil, med et solcelletak utviklet av EPFLs fotovoltaiske laboratorium i Neuchâtel. Den er utstyrt med et fint partikkelfilter som renser luft døgnet rundt. Selskapet er ute etter investorer og bilselskaper som selskapet kan bygge fellesforetak med. “Vi snakker med flere selskaper i Afrika og i Asia,” sa selskapets leder Henri-Philippe Sambuc.

Er svaret å fly?

Mens Tesla ser ut til å ha satt til side sitt prosjekt om å skape en flygende bil, er målet i andre deler av verden å begynne med svevedrosjer. Dubais statlige transportmyndighet har angivelig som mål å få disse drosjene i drift i juli i år, slik at passasjerer kan komme seg rundt i en høyde på 300 meter med hastigheter på opptil 100 km/t. Kjøretøyet som brukes heter Ehang 184, bygget av den kinesiske droneprodusenten Ehang. Det autonome luftfartøyet kombinerer sveve/drone og selvkjøringsteknologi. Den drives av åtte propeller og veier ca. 200 kg, og vil kunne transportere en person om gangen. Et sikkerhetssystem vil automatisk lande bilen hvis den registrerer at en komponent ikke fungerer som den skal.

Airbus er et annet selskap som har kastet seg ut i teknologiløpet: på årets Geneva Car Show imponerte de besøkende med Pop.Up, et konsept for en flyvende autonom bil, som ble utviklet i sammarbeid med Italdesign. Den er avhengig av en AI-plattform som behandler all reiseinformasjon, mens flymodulen er utstyrt med åtte forskjellige rotorer.

IEC, gjennom TC 107: Prosessstyring for avionikk, er involvert i å overvåke standardarbeid på elektronikk som brukes i luftfartsindustrien, men utviklet i andre næringer.

Hydrogen eller batterier

Brenselcellebiler drevet av hydrogen er en annen viktig teknologi i vår miljøbevisste verden. Kjøretøyene er like rene som elektriske kjøretøy og er drevet av å sette hydrogen under trykk med oksygen, som skaper en kjemisk reaksjon som genererer elektrisitet for å drive bilen. En av de store fordelene ved teknologien er at det ikke tapes tid ved å lade batteriene. Bilen kan enkelt fylles på en bensinstasjon utstyrt med en hydrogenpumpe.

Japanske og koreanske produsenter som Toyota, Hyundai eller Honda leder veien i dette området. Det er også noen store oljeselskaper. Shell er en del av et offentlig/privat konsortium med Total som har til hensikt å åpne opp 400 bensinstasjoner i Tyskland innen 2023. Det engelsk-nederlandske selskapet har åpnet en hydrogenstasjon i Storbritannia nær Cobham i februar i år.

IEC baner vei for brenselcelleteknologi. Ved hjelp av TC 105: Brenselcelleteknologi, blir standarder på dette området avtalt. De fleste av dem faller under paraplyen i IEC 62282-standarden.

Original artikkel: http://iecetech.org/Industry-Spotlight/2017-03/Brave-new-car-world