Fra rådgiver til komitemedlem

Marthe Hove Bjørnæs er utdannet maskiningeniør fra NTNU med spesialisering i termisk energi og strømningsteknikk. Hun har jobbet i Norsk Energi i åtte år, og leder i dag avdelingen for Miljø og Sikkerhet. I tillegg til lederansvaret jobber hun tett på det faglige, spesielt med vekt på teknisk sikkerhet og eksplosjonsvern for kunder i landbasert industri.

Veien inn i komitearbeidet kom naturlig

– Jeg har jobbet med eksplosjonsvern i mange år og sett behovet for et kompetanseløft, både blant rådgivere og i industrien. Etter å ha møtt komitemedlemmer på konferanser og selv holdt innlegg, ble jeg oppfordret til å melde meg inn. Det virket som en spennende mulighet, og jeg kjente raskt at dette var riktig for meg,.

I dag er hun medlem av NK 31/204/2016 – eksplosjonsfarlige områder, komiteen som ligger nærmest hennes fagområde.

– Jeg har ikke elektrobakgrunn, men jeg jobber på brukersiden av standarden. Det gir meg muligheten til å påvirke hvordan den faktisk utformes og brukes i praksis.

Påvirkning i praksis

For Marthe handler motivasjonen først og fremst om å bidra til utviklingen.

– Det mest spennende er å kunne påvirke hvordan standardene brukes i praksis, og samtidig få diskutere erfaringer med andre i fagmiljøet. Det er ikke alltid konkrete oppgaver, men mye handler om å dele innspill fra virkeligheten ute i industrien.

Hun opplever at alle innspill blir tatt seriøst.

– Man kan ta opp saker i møter, sende innspill til sekretæren eller komiteleder, og alt blir fulgt opp. Kommentarene behandles systematisk, enten i plenum eller i arbeidsgrupper. Hvis man engasjerer seg, har man store muligheter til å påvirke.

Et bredere nettverk

Komitearbeidet har gitt Marthe både synlighet og nye kontakter.

– Gjennom komiteen har nettverket mitt vokst enormt. Man møter folk på en helt egen arena, og får tilgang til miljøer man ellers ikke hadde blitt kjent med. For meg som rådgiver er det gull verdt – både for min egen utvikling og for å kunne jobbe med spennende prosjekter i Norsk Energi.

Hun trekker også frem konferanser som viktige møteplasser.

– Ex-konferansen er et godt eksempel. Der får man møte både komitemedlemmer og mange andre i bransjen. Det å få holde innlegg og være synlig i et slikt miljø er både gøy og faglig givende.

Mangfold gjør komiteene sterkere

Marthe er tydelig på at mangfold i komiteene er viktig, både for kvaliteten på arbeidet og for rekrutteringen.

– I min komite er vi rundt 10 % kvinner. Det gjør at man skiller seg litt ut, og jeg opplever det som positivt. Det blir lettere å komme i kontakt med folk når de vet hvem du er. Jeg vil absolutt oppfordre flere kvinner til å melde seg inn.

Hun peker på at barrierene ofte er lavere enn mange tror.

– Mange tenker at man må være en mann på 50+ med elektrobakgrunn for å passe inn. Sånn er det ikke. Jeg er maskiningeniør, og har erfart at min bakgrunn er verdifull for komitearbeidet. Man trenger ikke kunne alt fra før, for man lærer mye underveis.

For henne er kjønnsbalanse én del av et større bilde.

– Utviklingen i komiteene har godt av mangfold, både når det gjelder kjønn, alder og bakgrunn. Når man kombinerer ulike erfaringer og perspektiver, blir løsningene bedre.

En investering i kompetanse

Også arbeidsgiveren Norsk Energi ser verdien av å ha ansatte i standardiseringskomiteer.

– De er veldig positive. Vi har flere medlemmer i ulike komiteer, og motivasjonen er å styrke fagkunnskapen vår. Det gjør at vi kan tilby enda bedre og mer kvalitetssikre tjenester innen teknisk sikkerhet og eksplosjonsvern.

Til andre som vurderer å melde seg inn, har Marthe et tydelig råd:

– Finn ut hvilke standarder du brenner for, og prøv! Man binder seg ikke for livet, og det er en enkel prosess å bli medlem. Jeg synes det er en kjempefin mulighet for både faglig utvikling, nettverk og synlighet.